Redigerer Helligtrekongersaften (skuespill)

{{infoboks drama}}
[[Fil:Orsino and viola Frederick Richard Pickersgill.jpg|thumb|Orsino og Viola, av [[Frederick Richard Pickersgill]].]]
[[Fil:Viola and the Countess - Frederick Richard Pickersgill.jpg|thumb|Viola og Olivia, av Pickersgill.]]
'''''Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil''''' ([[engelsk]] ''Twelfth Night or What You Will'') er en [[komedie]] skrevet av [[William Shakespeare]], antagelig 1600–01. Den første kjente framføringen skjedde i [[1602]]. Stykket skal ha vært et bestillingsverk. 

Stykket regnes blant Shakespeares mest populære komedier.<ref name="WW">Francis Griffin Stokes. ''Who's Who in Shakespeare''. [1924] London, 1996. ISBN 0-09-185144-0.</ref> Den er en av flere Shakespearekomedier hvor kjønnsforvirringer er en sentral del av stykkets uttalte og uuttalte tema:<ref>Sammen med ''[[As you like it]]'' og ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'', jfr [http://www.sparknotes.com/shakespeare/twelfthnight/context.html Twelfth Night, Context]</ref> Hovedpersonen Viola er en kvinne som kler seg ut som en mann. Som kvinne forelsker hun seg i hertug Orsino, men utkledd som mann blir hun gjenstand for grevinne Olivias kjærlighet. At alle skuespillerne på Shakespeares tid var menn, er en forsterkende forviklingsfaktor: Viola ble spilt av en mann, utkledd som en kvinne som maskerte seg som en mann.

== Kontekst, tid og tittel ==

=== Tilblivelse ===
Stykket er sannsynligvis skrevet mellom 1600 og 1601 og ble utgitt for første gang i [[William Shakespeare]]s ''[[First Folio]]'' i 1623. Den første kjente framføringen skjedde [[2. februar]] [[1602]].<ref>Datoen er kjent fra den engelske jusstudenten John Manninghams dagbok, han hadde sett stykket samme dag, men sier ikke noe som kan fastslå at det var snakk om en premiere.</ref>

=== Elementer i handlingen ===
Stykket inneholder de fleste av de faste elementene i en [[komedie]] i [[engelsk renessanseteater]] i [[elisabethansk tid|elisabetansk tid]]. Disse elementene er blant annet
* adskillelse og gjenforening
* identitetsforvirring, personforveksling 
* ubesvart kjærlighet eller andre prøvelser for de elskende
* en handlekraftig tjenestepike

Shakespeare for sin del forsynte ofte sine stykker med små [[ordspill]], blødmer og vittigheter som sparker i flere retninger, både på og utenfor scenen. Dertil kom også innslag av grov [[farse (teater)|farse]], karakterkomikk eller lavkomikk, beregnet på den folkelige delen av publikum.<ref>[[Kristian Smidt]]. «Innledning» I: William Shakespeare. ''Skuespill''. Gyldendal, 1974. I serien ''[[Mesterverk fra verdenslitteraturen]]''. ISBN 82-05-05645-5.</ref>

=== Tittelen ===
Tittelen er etter [[helligtrekongersaften]] i den kristne [[juletiden|julehøytiden]]. Det er ingen ting i handlingen som knyttet an til årstiden eller den kirkelige høytiden. Denne helligdagen hadde imidlertid i Shakespeares tid forandret seg til en maskeradefestaften hvor tjenere kledde seg ut som herskapet, menn som kvinner og videre. Det er kjent at man hver år framførte et nyskrevet skuespill for dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] på denne dagen,<ref name="WW" /> og enkelte litteraturhistorikere antyder at stykket kan blitt vist første gang under en fest på slottet [[Whitehall]] i London på helligtrekongersaften 1601.<ref>Den amerikanske litteraturhistorikeren Leslie Hotson i boka ''The first night of Twelfth Night'' (1954), her sitert etter Olav Lausunds etterord til 1997-utgaven på Aschehoug forlag.</ref> Blant de forhold som taler for dette er at det er kjent at Shakespeare og hans teaterkompani opptrådte på den aktuelle festen, uten at man vet hvilket stykke de framførte. En av prominente gjestene ved denne festen var til overmål en navnebror av hovedpersonen, den italienske hertugen Virginio Orsino av Bracchiano (1572–1615). 

=== Undertittelen ===
Undertittelen antas å være en replikk til [[John Marston]]s skuespill ''What You Will'', som hadde premiere mens Shakespeare arbeidet med sitt stykke. Undertittelen kan også innebære en uhøytidelig, leken tilnærming til dialogen med publikum og dets møte med stykket: «dere får det som dere vil ha det».<ref name="OL" /> Undertitler var forøvrig på moten på denne tiden.

=== Forelegg/inspirasjonskilder ===
Skuespillet er inspirert av [[novelle]]n ''Apolonius og Silla'' av [[Barnabe Rich]], utgitt i samlingen ''Riche his farewell to the military profession'' (1581), både med hensyn til forliset, tvillingforveksling og en kvinne kledd som mann. Riche hadde for sin del lånt historie av den italienske forfatteren [[Matteo Bandello]] romantiske fortelling ''Niculo'' (1554). Bandello var forøvrig også opphavsmann til den første kimen til historien om ''[[Romeo og Julie]]''. Bandello bygget for sin del på det italienske skuespillet ''Gl’Ingannati'' (1530-årene), som Shakespeare også kan ha kjent og lånt direkte fra. Her forekommer både tvillingforveksling og trekantforviklinger, og flere av karakterene har samme navn som i Shakespeares stykke. Et annet teaterstykke, ''Laelia'', som hadde mye av den samme intrigen, ble framført på [[latin]] i Cambridge i 1590 og 1598.<ref name="WW" /> Det er karakteristisk for Shakespeares tidlige forfatterskap at han låner intriger og motiv fra andre forfattere, og forståelsen av «opphavsrett» var heller ikke utviklet i den grad at slike lån ble oppfattet som uetiske. Karakteren Malvolios person og skjebne finnes ikke i noen av de ovenfor nevnte tekstene som har vært Shakespeares inspirasjon til stykket. Malvolio er således Shakespeare egen idé. Flere har pekt på at karakteren kan inneholde hentydninger til faktiske personer ved hoffet og annetsteds i Shakespeares egen tid.<ref name="OL">Olav Lausund «Etterord» I: ''Helligtrekongersaften''. Aschehoug, 1997/2002. ISBN 82-03-20688-3.</ref>

== Rolleliste og handling ==
[[Fil:Edmund Blair Leighton - Olivia.jpg|thumb|right|''Olivia'' (1888) av [[Edmund Blair Leighton]]]]
[[Fil:R Staines Malvolio Shakespeare Twelfth Night.jpg|thumb|Malvolio gjør seg til for grevinnen.<br />Daniel Maclise (1806-1870)]]

=== Rolleliste ===
* '''Viola''', ''Sebastians tvillingsøster. Forkledd som mann går hun under navnet Cesario''.
* '''Orsino''', ''hertug av Illyria''.
* '''Olivia''', ''en rik grevinne''.
* '''Sebastian''', ''Violas tvillingbror''.
* '''Maria''', ''en av Olivias kammerpiker''.
* '''Tobias Hupp''' [Sir Toby Belch], ''Olivias onkel''.
* '''Andreas Bleknebb''' [Sir Andrew Aguecheek], ''en av Tobias Hupps venner''.
* '''Malvolio''', ''Olivias selvhøytidelige hovmester.''
* '''Fest''', ''Olivias narr.''
* '''Fabian''', ''tilknyttet Olivias hus.''
* '''Antonio''', ''skipskaptein, en venn av Sebastian.''

=== Handling ===
Handlingen foregår i det fiktive landet ''Illyria'', som ikke direkte anses ha noen forbindelse av betydning til oldtidens [[Illyria]] i [[Balkan]]. Navnet Illyria er muligens valgt på grunn av ordets assosiasjoner henimot ''illusjon'' og ''lyrisk''.<ref name="OL" /> Handlingen utvikler seg gjennom tre handlingstråder, som bare delvis griper inn i hverandre. Hovedpersonen Viola skylles i land etter et skipbrudd. Hun tror at hennes tvillingbror Sebastian er død, og forkler seg som ham. Under navnet Cesario, får hun arbeid hos hertugen Orsino. Hertugen er forelsket i grevinnen Olivia, som avviser ham, og i utgangspunktet forsåvidt avviser romantikk i det hele tatt, fordi hun bærer langvarig sorg over sin brors død. Viola/Cesario blir hertugens budbringer overfor Olivia, og vikles inn i en trekant av umulige romantiske interesser. 

Hovedintrigen er trekantforholdet mellom Viola, Orsino og Olivia. Viola er, som mann, ansatt hos hertugen for å framføre hans kjærlighetsbudskap til Olivia. Olivia avviser hertugen, men interesserer seg for hans sendebud Viola/Cesario. Viola blir ved dette nødt til å friste, lokke og resonnere med Olivia på hertugens vegne, mens hun samtidig må være avvisende imøtekommende overfor henne på egne vegne. 

I tillegg til hovedhandlingen utspiller det seg to parallelle handlinger: Violas bror Sebastian, som antas å være skipbrudden, reddes ut av vraket av kapteinen Antonio. De to tilbringer tid med hverandre i Illyria og utvikler et forhold, med tidvise homoerotiske undertoner. Ved en tilfeldighet møter Antonio på den forkledde Viola, som tar henne for å være Sebastian. Når det han tror er hans beste venn ikke kjenner han igjen, bryter Antonio ut i en av skuespillets største følelsesutbrudd. 

I Olivias hus utsettes den strenge, selvhøytidelige hovmesteren Malvolio for en ondsinnet spøk som iscenesettes av Tobias, Andreas og Marie. De sender ham et anonymt brev som angivelig skal være fra grevinnen og som gir Malvolio grunn til å tro at grevinnen elsker ham og ønsker å «opphøye» ham gjennom ekteskap. Forledet av dette opptrer han narraktig utspjåket overfor Olivia. Spøken når sitt høydepunkt da Olivia tror han har blitt gal og overlater ham til tjenerne Maria, Tobias og Andreas som låser ham inn i en mørk kjeller. I kjelleren blir han utsatt for narren Fest, utkledd som prest. Ytterligere en bimotiv er det intrigespillet som Tobias og Fabian iverksetter for å egge den sjalu Andreas opp mot Viola/Cesario og inn i en fektekamp.

[[Fil:Theatre in shakespeares time interior view.png|thumb|left|Interiør av et teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596.]]
Stykket slutter, sjangerriktig, med at forviklingene løses opp og forkledningene avsløres før det inngås dobbeltbryllup. Hertugen, som allerede har uttrykt sin beundring for «Cesario», tar imot Violas kjærlighet. Olivia, som var forelsket i Viola/Cesario, inngår med glede ekteskap med Violas alter ego, tvillingbroren Sebastian. Spilloppmakerne tilstår sine streker overfor Malvolio og frikjennes av grevninnen. Aktørene i de to parallelle handlingene faller imidlertid utenfor sluttscenens lykke: Verken Malvolio eller Antonio blir del av den allmenne harmoni, Malvolio går endog ut av scenen mens han truer med hevn.

== Tema og motiver ==
{{Sitat|If music be the food of love, play on|Hertug Orsino, stykkets åpningsreplikk|right}}
'''Den romantiske kjærligheten''' er et hovedmotiv i forholdet mellom hertugen og grevinnen. Begge elsker, eller ønsker å elske, høyt og intenst. Hertugen virker likevel mest betatt av sin egen forelskelse, og det er betegnende at han ikke selv søker Olivias selskap, men sitter hjemme og dyrker sitt følelsesliv i ensomhet, mens Viola må gjøre det faktiske, oppsøkende kjærlighetsarbeidet.<ref name="OL" /> Tilsvarende kan man spørre seg om grevinne Olivia egentlig er i sorg, slik hun sier at hun er og har tenkt å være i sju år framover, eller om hun er betatt av følelsen av å være sørgende. «Kanskje skal vi forstå det slik at de begge dyrker sine følelser fordi de tror det er de rette følelser å ha – moteriktig romantiske og temmelig uforpliktende» (Lausund).<ref name="OL" /><ref name="WW" /> Den ulykkelig forelskede utleveres også til tilskuerens latter: «Orsino som sukker ekstravagant etter sin utilgjengelige grevinne Olivia er et fullkomment eksemplar av den henførte ridder i amour courtois-tradisjonen; men stykket får ham til å se tåpelig forblindet ut, ikke heroisk».<ref>Keith Brown. ''Shakespeare. Mannen, tiden, verket''. Aschehoug, 1998. S 258. ISBN 82-03-18048-5.</ref>

Violas '''kjønnsidentitet''' er fra en side sett entydig: Hun er en kvinne som er utkledd som mann for å overleve. Samtidig går hun inn i et svært tvetydig spill overfor hertug Orsino. «Orsino dras åpenbart mot Cesario lenge før han vet at det skjuler seg en kvinne bak forkledningen» (Lausund),<ref name="OL" /> han kommenterer Cesarios skjønnhet, og han fortsetter å tiltale Viola med mannsnavn etter at hun har avslørt sin forkledning. Tilsvarende er det hos grevinnen en ambivalent tiltrekning overfor Viola/Cesario: Olivia faller for en kvinne og forhandler med henne om hva det vil si å elske. 
{{Sitat|Olivia: Vent litt! Si først: Hva tenker du om meg?<br />Viola: De tror De er en annen enn De er<br />Olivia: I så fall tror jeg også dét om Dem<br />Viola: Sant nok: jeg er en annen enn jeg er<br />Olivia: Gid De var den jeg vil at De skal være!|Fra tredje akt, Scene 1|right}}
Orsino elsker Olivia som elsker Viola/Cesario som elsker Orsino, som igjen har følelser for Cesario. Men Viola kan verken gi eller motta kjærlighet i sin dobbelte rolle som tvetydig mann og kvinne. Den løsningen som tilbys i stykket er å la Olivia elske en tvillingbror som ligner på kvinnen hun først falt for. Dette kan virke påfallende målt med vår tids oppfatning av romantikk og tiltrekning, men kan sees som et tegn på at forholdet mellom uttrykk og identitet ikke var like utviklet i forfatterens samtid som i vår tid. [[Homofili|Homofil]] dragning er som nevnt også forholdsvis eksplisitt i relasjonen mellom Sebastin og Andreas.<ref>[http://www.sparknotes.com/shakespeare/twelfthnight/section4.rhtml Summary: Act II, scene i]. Sitat: «It seems safe to say here that if Antonio were a woman, we would read her speech and actions as an unambiguous expression of her love for Sebastian and hope that he would return this love.»</ref> Det å leve ut slik homofili var likevel ikke en legitim løsning på intrigene i Shakespeares tid.

Stykket drøfter også raushet kontra '''[[puritanisme]]''' gjennom karakteristikkene av de ulike personene.<ref name="OL" /> De ulike personene har ulike roller: Tobias tildels skamløst «livsglad», Malvolio overdrevent nøysom, og Viola optimistisk handlekraftig, mens hertugen og grevinnen er tvetydig livsfjerne og opphøyde. I verkets samtid var forholdet mellom aristokratisk rundhåndethet og puritansk nøysomhet et vesentlig skisma. Gitt at verket opprinnelig ble framført i en aristokratisk kontekst var det naturlig for forfatteren å utlevere puritanske idealer, personifisert av Malvolio, til tilskuerens latter. 

Stykket viser flere '''fristillinger av sosial rang'''. Skuespillets tittel henspiller som nevnt på en [[karneval]]saktig [[maskerade]]fest hvor roller og verdier slippes fri, høy blir lav og lavt blir høyt. I grevinnen Olivias hus skjer det to forsøk på brudd med [[klasse (sosiologi)|sosial klasse]]: Malvolio går på limpinnen og mislykkes når han slipper fri sine ambisjoner og søker å bli sin husfrues likemann. Tjenestepiken Maria lykkes imidlertid med på vinne Herr Tobias' gunst, så stykkets moral er ikke entydig i sin karakteristikk av sosiale ambisjoner.<ref name="OL" /><ref>[http://www.sparknotes.com/shakespeare/twelfthnight/themes.html Themes, Motifs & Symbols]</ref> 

'''Narrens rolle''' i selve handlingen er av liten betydning, men narren har flere kommenterende og oppsummerende sanger. Fest har blitt karakterisert som en av Shakespeares mest kompetente narrer, med en trygghet i sin rolle som «ekte» narr, kontra de mange som ufrivillig blir gjort til narrer.<ref name="WW" /> I noen scener henvender narren seg også til publikum med replikker og meta-replikker som kan tyde på narren er forfatterens representant og stemme i handlingen.<ref name="OL" /> Også andre aktørers replikker har et meta-preg som inviterer tilskueren til en ironisk distanse til handlingen: i fjerde akt sier Fabian «var dette spilt på scene nu, ville jeg kalt det et usannsynlig påfunn av dikteren».

== Filmatiseringer og andre adapsjoner ==
Stykket ble først filmatisert i 1910 og senere i Sovjetunionen 1955. Stykket er produsert for fjernsyn flere ganger: i 1969, 1980, 1988 (regissert av [[Kenneth Branagh]]) og 2003. Den siste utmerket seg ved en multietnisk besetning og ved å gjøre skipsforliset om til [[asylsøker]]es situasjon. I serien ''[[The Animated Shakespeare]]'' (1992) ga blant annet [[Hugh Grant]] stemme til stykket.<ref>For en mer detaljert oversikt, se [http://www.imdb.com/find?s=all&q=twelfth+night IMDb] </ref>

I [[Trevor Nunn]]s versjon ''[[Twelfth Night (1996 film)|Twelfth Night]]'' (1996) omfattet rollelisten [[Helena Bonham Carter]], [[Mel Smith]], [[Nigel Hawthorne]] og [[Ben Kingsley]]. I denne versjonen er mye av komikken nedtonet. 

Highschool-komedien ''[[She's the Man]]'' (2006) er en modernisert versjon av stykkets intrige, hvor den unge, [[fotball]]gale Viola utkledd som broren sniker seg inn på guttenes fotballag. I filmen ''[[Shakespeare in Love]]'' (1998) er det flere referanser til stykket: både dette at dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] bestiller et nytt teaterstykke av Shakespeare til oppføring på helligtrekongersaften, og at Shakespeares romantisk mål i filmen er en ung kvinne ved navn Viola som kler seg ut som gutt for å spille teater. I filmens sluttscene presenteres denne Viola som hovedinspirasjon til Shakespeares nye stykke, nemlig dette. 
 
Rockemusikalen ''[[Your Own Thing]]'', som hadde premiere [[Off-Broadway]] i 1968, er en nåtidig adapsjon av stykket. Musikalen ''[[All Shook Up (musikal)|All Shook Up]]'', som hadde premiere på [[Broadway]] i 2005, forener Shakespares intrige med [[Elvis Presley|Elvis]]' musikk og med handlingen lagt til [[Midtvesten]] anno 1955. En politisk variant ble iscenesatt av [[Theatre Grotesco]], med synsvinkelen lagt hos tjenerne til de adelige aktørene. Den japanske teatergruppen [[Takarazuka Revue]] satte i 1999 opp en versjon med kvinner i alle rollene.

== Stykket i Norge ==
Stykket ble oversatt til dansk under tittelen ''Viola'' i 1850. Den første oversettelsen til norsk var ved [[Rolf Hiorth-Schøyen|Rolf Hiorth Schøyen]] og utkom i 1930 som en del av ''Dramatiske verker'' i 8 bind, utgitt av Somes forlag / Aschehoug. [[Henrik Rytter]]s gjendiktning ''Trettandag jol'' utkom i 1933 som en del av ''Skodespel'' i 10 bind, utgitt av [[Det Norske Samlaget|Samlaget]]. [[André Bjerke|Andre Bjerkes]] gjendiktning ble først utgitt i 1964 og er senere gjenutgitt flere ganger. [[Sigrun Anny Røssbø]]s gjendiktning ''Trettandags-kvelden, eller Kva du vil'' utkom i 1988.

Stykket har blitt oppført ved [[Nationaltheatret]] 1899, 1930 (med [[Gerd Grieg]] som Viola), 1956 (med [[Wenche Foss]] som Viola), 1976 (med [[Anne Marit Jacobsen]] som Viola), og 2002 (med [[Mellika Melanie]] som Viola), ved [[Det norske teatret]] sesongen 1940/41, av [[Statens teaterhøgskole|Statens teaterskoles]] elever våren 1980, på [[Den nationale scene]] og [[Rogaland Teater]] 1995, [[Haugesund Teater]] 2005, [[Nordland Teater]] 2008.<ref>Hovedkilde for avsnittet «stykket i Norge» er [http://nt.xmodus.no/default.aspx Nationaltheatrets forestillingsdatabase] {{Wayback|url=http://nt.xmodus.no/default.aspx |date=20070521023732 }} og [http://nabo.nb.no/bok?_h=sambok2&_B=SAMBOK&-I=F&-V=shakespeare&-B=AND&-I=TI&-V=helligtrekonger%3F&-B=AND&-I=D&-V=&-B=AND&-I=I&-V=&_lang=&_aar1=&_aar2=&_q=25 Norsk samkatalog]. Den siste gir indirekte oversikt over norske oppsetninger, ved at den i stor grad registrerer manusversjoner og programhefter.</ref> [[Hans Magnus Ystgaard]] har gjendiktet stykke til [[sparbu]]mål, en lokal variant av [[trøndersk]], med tittelen ''Trættandagskvell’n''. Hans versjon hadde premiere 30. desember 2023 i Sparbu teaterlag, i regi av [[Øyvind Brandtzæg]].<ref>[https://sparbu-teaterlag.no/ sparbu-teaterlag.no]</ref><ref>[https://www.t-a.no/leken-shakespeare-pa-hjemmebane/s/5-116-1872489  Leken Shakespeare på «hjemmebane»]; Trønder-avisa, 31.12.23 </ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|Twelfth Night, or What You Will}}
* {{Wikiquote|en:Twelfth Night|Twelfth Night}}
* [http://www.gutenberg.net/etext/2247 Hele ''Twelfth Night''] – på [[Prosjekt Gutenberg|Project Gutenberg]]
* [http://william-shakespeare.classic-literature.co.uk/twelfe-night/ Hele ''Twelfth Night''] – HTML-version 
* [http://www.bbc.co.uk/drama/shakespeare/60secondshakespeare/themes_twelfthnight.shtml BBC Drama: 60 second Shakespeare], leken journalistisk oppsummering av personer og plot
* [https://web.archive.org/web/20071124035249/http://www.webenglishteacher.com/12night.html webenglishteacher.com] 
* [https://web.archive.org/web/20090619091623/http://www.shmoop.com/intro/literature/william-shakespeare/twelfth-night.html shmoop.com], undervisningsressurs 
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}
[[Kategori:Komedier]]
[[Kategori:William Shakespeares skuespill]]
[[Kategori:Skuespill fra 1602]]