Redigerer Hellig bryllup

[[Fil:Crono e Rea assistita da Iride.jpg|thumb|Hieros gamos med [[Hera]] (vist med Iris) og [[Zevs]], fresko fra [[Pompeii]], 100-tallet e.Kr.]]
'''Hellig bryllup''' eller '''Hieros Gamos''' ([[gresk]]: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», ''hierogami'') refererer til et [[Seksualitet|seksuelt]] og/eller [[symbol]]sk ritual som framførte en [[ekteskap]]sforening mellom [[gud]] og [[gudinne]], utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene. Hieros gamos var det hellige bryllup eller kroningsritualer som hadde til hensikt å legitimere herskerens makt ved å knytte hans forbindelse med det hellige og det guddommelige.

Forestillingen om ''hieros gamos'' forutsetter ikke nødvendigvis faktisk seksuell utøvelse av ritualet, men er også benyttet i en ren symbolsk eller mytologisk kontekst, kjent innenfor [[alkymi]] og herav også i [[Analytisk psykologi|jungiansk psykologi]]. Hellig bryllup er en religiøs verdensforståelse som forklarer det guddommelige i en verdslig verden.

== Herskerkult ==
[[Fil:Knossos fresco women.jpg|thumb|Minoisk fresko med tre kvinner, muligens dronninger.]]
[[Fil:Auroch animal.svg|thumb|Kretisk okse fra minoisk fresko.]]
[[Religion]] og maktstrukturer har i alle tider og i alle kulturer dannet et gjensidig parforhold ved at myter og religiøse ritualer har bidratt til å legitimere og opprettholde maktforholdene i samfunnet.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'', Oslo, s. 393</ref> I mytologien hevdes det gjerne at kongen er gudens sønn eller at han nedstammer fra en guddom. Det er gjennomgående et tema som strekker seg gjennom religionshistorien fra Midtøstens gamle religioner, til de antikke greske og romerske religioner og mytologier, den førkristne norrøne mytologi, og til [[kristendommen]]. Den babylonske kongen var sønn av himmelguden på den måten at han selv representerte guddommen i den statlige og religiøse kulten. I [[oldtidens Egypt]] var den regjerende [[farao]] sønn av himmelguden i den forstand at farao ble en gud i seg selv. I [[Romerriket]] utviklet keiserkulten, keiseren ble [[Sol Invictus]], «Den uovervinnelige Sol», en guddom alle romerske borgere var underlagt. I kristendommen ble «Guds sønn» et fast tilnavn på [[Jesus Kristus]].<ref name="Steinsland394">Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', s. 394</ref>

Et aspekt og funksjon av myter og mytologi er å gi maktforhold skinn av gudgitte ordninger, nedfelt i selv skaperordningen. Mytologi er også politisk ideologi hvor myter og ritualer legitimerer og opprettholder maktforholdene i samfunnet, og kongen bekrefter sin rett til å herske ved å knytte seg selv og sin ætt tilbake til gudenes verden.<ref name="Steinsland394" /> Mange historiske kulturer har ''tronstigningsritualer'' med overføring av verdighetstegn på herskerens makt, symbolske reiser til de dødes rike for å mestre død og kaoskrefter, og hellige bryllup som symbolske innvielser av herskeren som guddommelig.<ref name="Steinsland394" />

Myter oppsto gjerne for å forklare ritualer, men med tiden har mytene blitt bearbeidet i sådan grad at det er vanskelig å se deres opprinnelse. Et slikt eksempel er myten kong [[Minos]] på [[Kreta]] og [[Minotauros]] som skjulte seg i [[labyrint]]en. Hvert niende år krevde uhyret med oksehode sju athenske unge menn og kvinner som offer. Det vedvarte inntil helten [[Thesevs]] hogde hodet av Minotauros ved hjelp av Minos' datter [[Ariadne]]. I myten inngår også Minotauros' opphav. Minos hadde lurt [[Poseidon]] for hans offer, en prektig okse, og guden hevnet seg ved å la Minos' hustru [[Pasifaë]] bli fylt av en unaturlig seksuell lidenskap for oksen, noe som førte til at hun fødte Minotauros. Kong Minos skjulte denne skammen i en kunstferdig labyrint.

Forskeren [[Britt-Mari Näsström]] har konstatert at det er ikke lett å finne meningen bak myten. Den er farget av [[Athen]] og det greske fastlandets oppfatning av [[Kreta]] på 400-tallet f.Kr. mens [[minoisk kultur|den minoiske kulturen]] hadde gått under tusen år tidligere. Labyrinten (som betyr «Dobbeløksens hus») var ikke noe annet enn palasset på [[Knossos]].<ref> Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Oslo. ISBN 82-530-2146-1, s. 96</ref> Fortellingen om Pasifaës underlige lyster var uforståelig allerede i antikken, og ble forsøkt forklart med at hun hadde en elsker ved navn Tauros, og fødte tvillingene Minos og Tauros, mens [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr. opplyste at Pasifaë ble dyrket som en månegudinne (hennes navn betyr «den som skinner over alt»), og [[Hesiod]] ga henne på 600-tallet f.Kr. en plass i ''Theogonien'' som en datter av solkongen [[Helios]].<ref name="Näsström"> Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', s. 97</ref>

Näsström mener at myten er gammel og antagelig knyttet til indoeuropeiske kulturer. I gammelindisk mytologi finnes en parallell, solgudinnen [[Saranyu]] som giftet seg med solguden [[Vivasvant]], etter å ha født urtvillingene Tama og Yami, som igjen fødte det første menneske, Manu, et navn som minner om Minos. Deretter flyktet Saranyu i form av en hoppe og Vivasvant følger etter i form av en hvit hest. Selv om mytene er forskjellige har de likheter. Også myten om Minotauros involverer dyreofringer.<ref name="Näsström" /> Poseidon opptrer som en hestegud sammen med modergudinnen [[Demeter]], og avkommet er også en hest. Deres forening er et hellig bryllup der de i likhet med de indiske guddommene opptrer i dyreskikkelse. Dyreskikkelsen kan spille på guddommenes egenskaper. Når Poseidon opptrer som hest og [[Zevs]] som en okse for å forplante seg, kan det tolkes som at de innehar dyrenes styrke og kraft, men også at de samme dyrene er viktige offermaterie. Guddommen opptrer både som offer og som mottaker for ofringen.<ref> Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', s. 98</ref>

Ofringer av okser og hester, som kommer til uttrykk i rituelt drama og hellig bryllup, danner et tydelig mønster i de tidlige indoeuropeiske religionene, særlig blant folk som levde av kvegdrift. Guden eller gudinnen går inn i offerdyret og gir offerhandlingen en seksuell aspekt, noe som kommer til uttrykk i et symbolsk samleie mellom menneske og dyr, noe dronningen eller kongen representerer. De kongelige blir identisk med guden, og deres makt eller ære økes. «Bak mytenes beskrivelser av lystne dronninger og skammelige gjerninger skjuler det seg eldgamle ritualer som virkelig har til hensikt å løfte herskeren til å bli en guds like under et offerritual og bekrefte makten hans. Minos' skam er i virkelighetens Minos' ære, når myten ikke lenger får skygge for riten,» skrev Näsström.<ref> Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', s. 105</ref>

== Hinduisme ==
[[Fil:Khajuraho10.jpg|thumb|[[Maithuna]] ved Khajuraho]]
I [[hinduisme]], [[devadasisk tradisjon|devadasi]]<!-- engelsk artikkel Devadasi --> (देवदासी / ದೇವದಾಸಿ; «Guds tjener») er en [[India|indisk]] religiøs tradisjon hvor en pike ble «giftet» og dedikert til en guddom (deva eller devi) eller til et hindutempel. Det besto av aspekter av framføring tilsvarende til de som skjedde i tempelet foruten også i hoffet og verdslige sammenhenger. Opprinnelig, i tillegg til denne og ved å ta vare på tempelet og utføre ritualer, lærte og praktiserte disse kvinnene ''sadir'', ''[[odissi]]'' og andre klassiske indiske kunstneriske tradisjoner og fikk en høy sosial status. Selv om de tradisjonelt utførte danser for å lovprise guddommen, var de også involvert inn i et hellig ekteskap over tid. Den moderne baksiden av denne gamle tradisjonen er at ''devadasis'', i henhold til menneskerettsorganisasjonen [[Human Rights Watch]], er tvunget til i det minste i en del tilfeller til å tjenestegjøre som verdslige [[Prostitusjon|prostituerte]] for medlemmer av orden som er av høykaste.<ref>Human Rights Watch: [https://web.archive.org/web/20030423143405/http://hrw.org/campaigns/caste/presskit.htm Caste: Asia's Hidden Apartheid]</ref> Ulike statlige myndigheter i India har fremmet lover som skal forby denne praksisen.<ref>United Nations Committee on the Elimination of Discrimination against Women: [http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/cedaw37/responses/cedaw.c.ind.q.3.add.1%20single.pdf Thirty-seventh session: 15. januar – 2. februar 2007]</ref>

== Midtøsten i oldtiden ==
* Se hovedartikkel, ''[[Tempelprostitusjon]]''

Former for [[Tempelprostitusjon|hellig prostitusjon]] var utbredt over hele [[Midtøsten]] i oldtiden,<ref>Se eksempelvis, Frazer, James (1922): ''The Golden Bough'', 3e, Kapittel 31: [http://en.wikisource.org/wiki/The_Golden_Bough/Adonis_in_Cyprus ''«Adonis in Cyprus»'']</ref> og som kanskje hadde sin opprinnelse i [[Babylon]] med [[sumer]]ne i en etterligning av ritualet hellig bryllup eller ''hieros gamos'' og hvor kongen i bystaten ble assosiert med yppersteprestinnen som representerte gudinnen Inanna, enten symbolsk eller direkte i seksuell omgang, for å symbolisere unionen mellom [[Dumuzi]] med [[Inanna]] (senere kalt for [[Ishtar]]). Inanna var den sumerske gudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krigføring. I regionen mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]] var det mange helligdommer og templer dedikert til Inanna. Tempelet Eanna, i betydningen «himmelens hus»<ref> ''é-an-na'' = helligdom ('hus' + 'Himmel'[='An'] + genitiv), jf. Halloran, John: ''Sumerian Lexicon'' v. 3.0</ref> i [[Uruk]] var det fremste av disse. Tempelet huset ''[[nadītu]]'', gudinnens prestinner. Yppersteprestinnen ville velg til sin seng en ung mann som representerte hyrden Dumuzid, Inannas make, i et hellig bryllup, feiret i løpet av den årlige feiringen av ''akitu'' (nyttår) om våren ved [[jevndøgn]].

I en del tilfeller, om det tjente en praktisk hensikt: ettersom vanlige folk grep denne anledningen til ha sex med sine egne maker, koordinerte det barnefødsler slik at de ble født om vinteren da det var bedre anledning til å ta seg av dem. Barn født på midtvinteren grunnet disse foreningene ble kalt for «sønner av» eller «døtre av guden».<ref name="Day_2004"> Day, John (2004): «Does the Old Testament Refer to Sacred Prostitution and Did it Actually Exist in Ancient Israel?» i McCarthy, Carmel & Healey, John F. (red.): ''Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart''. Continuum International Publishing Group. s. 2-21</ref>

== Gresk mytologi ==
I [[gresk mytologi]] ble bryllupet mellom [[Zevs]] og [[Hera]] feiret ved Heraion på Samos,<ref> Walter Burkert advarer at «Herafestivalen er langt mer komplisert enn å bli forstått som ganske enkelt som Heras bryllup». Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 "Sacred Marriage", s. 108.</ref> og uten tvil i dens arkitektoniske og kulturelle forløpere. En del forskere<ref> Eksempelvis H. Sauer, i ''Der Kleine Pauly'', oppslagsord «Hieros gamos»</ref> vil begrense begrepet til rekonstruksjoner, men de fleste har akseptert forlengelsen som en virkelig eller simulert forening for å fremme fruktbarhet. En slik antikk forening var den mellom [[Demeter]] og [[Iasion]], oppført i en åker pløyd tre ganger, et primitivt aspekt av den seksuelt aktive [[Demeter]], som fortalt av [[Hesiod]].<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'' 969f.</ref> Lokalisering for kulten var [[Kreta]], opprinnelse mye av de eldste greske myter. I faktisk kultpraksis har dog myteforskeren [[Walter Burkert]] funnet bevis i Hellas som «knappe og uklare»: «I hvilken grad som et hellig bryllup ikke var mer enn en måte å betrakte naturen, men en handling uttrykt eller hentydet til i et ritual er vanskelig å si.»<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 «Sacred Marriage», s. 108.</ref> Det best kjente eksempelet som overlevde til klassiske Hellas er ''hieros gamos'' som ble framført ved ''[[Anthesteria]]'', den ene av fire festivaler i [[Athen]]. Ektefellen til ''[[basileus|arkon basileus]]'', Athens arkonkonge, og opprinnelig derfor dronning av Athen, gikk sammen med [[Dionysos]], som antatt representert ved hans prest eller ved arkonkongen selv, i Boukoleion i [[Agora]].<ref> Kramer, S.M. (1969): ''The Sacred Marriage Rite'', Bloomington: Indiana University Press; [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1972): ''Zeus und Hera. Urbild des Vaters des Gatten und der Frau'', Leiden: Brill, s. 83-90.</ref> 

Athenerne i [[klassisk tid]] var kjent med at festivalen hadde opprinnelse i gammel tid, og Walter Burkert har pekt på den mytiske refleksjonen av dette er dette er den attiske grunnleggerkonge [[Thesevs]]' løslatelse av [[Ariadne]] til [[Dionysos]]<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 «Sacred Marriage», s. 109.</ref> Den kortvarige mystiske fruktbarhetsforeningen avlet Dionysos, og fordoblete foreninger mellom en gud og en dødelig mann, resulterte<ref>Skapelse via telegoni er en gammel, men diskreditert arvelighetsteori som mente at avkommet kan arve karaktertrekkene til en tidligere partner av den kvinnelige foreldre, således at barnet av en enke eller kvinne som har giftet seg på mytt, kan få trekkene til den forrige ektefellen. I antikken i Hellas mente man at det var mulig at en kvinne som hadde seksuell omgang med to menn kunne føde et barn arvet trekk fra begge menn. </ref> i halvguder som de greske [[helt]]er, som eksempelvis [[Thesevs]], [[Herakles]] og andre.

== Tantisk buddhisme ==
[[Fil:Rosarium 11 fermentatio.jpg|thumb|Avbildning av stadiet ''fermentatio'' som hieros gamos, tresnitt fra 1500-tallet ''Rosarium philosophorum sive pretiosissimum donum Dei''.]]
I [[Vajrayana|tantisk buddhisme]] i [[India]], [[Bhutan]], [[Nepal]] og [[Tibet]], er ''yab-yum'' (bokstavelig «far-mor») et ritual for den mannlige guddommen i en forening med sin kvinnelige make. Symbolismen er assosiert med ''anuttarayoga tantra'' hvor den mannlige figuren er vanligvis knyttet til medlidenhet ''(karuṇā)'' og dyktige midler ''([[Upaya|upāya-kauśalya]])'', og den kvinnelige partneren til innsikt ''(prajñā)''.<ref>Keown, Damien. (2003): ''A Dictionary of Buddhism'', Oxford University Press. ISBN 0-19-860560-9. s. 338</ref><ref> «Yab Yum Iconography and the Role of Women in Tibetan Tantric Buddhism» i: ''The Tibet Journal''. Vol. XXII, No. 1. Våren 1997, s. 12-34.</ref> Yab-yum er generelt forstått som å representere den opphavlige (eller mystiske) foreningen av visdom og medlidenhet.<ref> Pallis, Marco: [http://www.seriousseekers.com/News%20and%20Articles/pallis_marriagewisdommethod.pdf ''The Marriage of Wisdom and Method'']  {{Wayback|url=http://www.seriousseekers.com/News%20and%20Articles/pallis_marriagewisdommethod.pdf |date=20110617051023 }} (PDF)</ref>

== Jungs psykologi ==

''Hieros gamos'' er ett av temaene som psykologen [[Carl Jung]] (1875–1961) behandlet i sin bok ''Symbols of Transformation'', og forfatteren [[Lia Cacciari]], inspirert av Jungs tematiske undersøkelse av ''hieros gamos'' som en alkymistisk forening av motsetninger, utga romanen ''Hieros Gamos (Sacred Union) - A Confession'' (2013). Den fortalte om feiden mellom to søsken i middelalderen som kulminerte i en incestuøs forening.<ref>[http://catholicfiction.net/book-review/hieros-gamos-sacred-union-a-confession/ Hieros Gamos: (Sacred Union) A Confession] {{Wayback|url=http://catholicfiction.net/book-review/hieros-gamos-sacred-union-a-confession/ |date=20131224184745 }}, Catholicfiction.net</ref>

== Wicca ==
I [[wicca]], den moderne [[Hedendom|hedenske]] heksereligion, er det store ritual basert på ''hieros gamos''. Det er generelt en framføring ved symbolisert av en [[dolk]] som blir plassert pekende først mot et beger, symboliserende foreningen av den mannlige og kvinnelige guddommen i det hellige bryllup. I britisk tradisjonell wicca er det store ritual tidvis faktisk utført ved ypperstepresten og yppersteprestinnen, en form for sexmagi benyttet i åndelig hensikt. Premissen for sexmagi er konseptet at seksuell energi er en potent kraft som kan bli utnyttet til å transcendere oppfattede virkelighet.<ref>Urban, Hugh B. (2006): ''Magia Sexualis: sex, magic, and liberation in modern Western esotericism''. Berkeley: University of California Press</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press
* Frazer, James (1922): ''The Golden Bough''
* Kramer, S.M. (1969): ''The Sacred Marriage Rite'', Bloomington: Indiana University Press
* Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Oslo
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'', Oslo

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://paulijungunusmundus.eu/hknw/holy_wedding_alchemy_modern_man_contents.htm The Archetype of the Holy Wedding in Alchemy and in the Unconscious of Modern Man], av Remo F. Roth
* [http://www.istanbul-yes-istanbul.co.uk/alchemy/Rosariumfinal.htm The Hierosgamos Theme in the Images of the Rosarium Philosophorum] {{Wayback|url=http://www.istanbul-yes-istanbul.co.uk/alchemy/Rosariumfinal.htm |date=20220130182741 }}, av Karen-Claire Voss
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekteskap]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Seksualitet]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Gresk mytologi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*