Redigerer Helleristningene på Leirfall

{{Infoboks geografi
| zoom =10
}}
'''Helleristningene på Leirfall''' er en lokalitet med helleristninger av typen jordbruksristninger fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] i [[Hegra]], [[Stjørdal]], [[Trøndelag]]. Lokaliteten ble oppdaget fra 1910 til 1961. Den er en av de største bergkunstlokalitetene i Norden. Det er gitt ulike tall for antall enkeltfigurer her: 947<ref name=kulturminne/>, 899<ref name=s90/> eller så mye som 1200.<ref name=s99/>

Helleristningene på Leirfall inngår i en større struktur av helleristninger i [[Stjørdalen|Stjørdalsdalføret]]. Leirfall er bemerkelsesverdig både på grunn av det store antallet figurer, og på grunn av variasjon i motivene.<ref name=s99/> De mest framtredende trekkene ved Leirfall-feltene er prosesjonen med 13 menneskefigurer i hovedfeltet, og det store antallet fotsåler. Begge deler har blitt tolket som uttrykk for rituelle praksiser. Feltet inneholder også sol-, heste- og båt-figurer. 

== Stedet og funnet ==
Leirfall-feltene ligger på sør- og sørøst-vendte svaberg langs Solemsbekken, på nordsiden av [[Stjørdalselva]], ca 500 meter nord for [[Europavei 14|E14]]. Disse svabergene utgjør en skråning mellom to terrassenivå på elvesletta, slik at høyden over havet varierer fra 35 til 50 meter.<ref name=s90/> Ristningene finnes på isskurte flater av [[grønnstein]].<ref name=m99/>

Det første og lavest beliggende av de fem feltene på Leirfall ble funnet i forbindelse med steinbryting ca 1905-1910, og gjort allment kjent av lokalhistorikeren [[Einar Hermstad]] i 1923.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1923 | tittel = Dagsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_19230619_47_138_1 | side =6 }}</ref> Det ble undersøkt av [[Theodor Petersen]] fra [[Vitenskapsmuseet]] i 1923.<ref name=tp26/> Et nytt felt, ''Leirfall 2'', ble oppdaget i 1947 av Brynhild Nielsen og undersøkt i 1949.<ref name=kulturminne/><ref name=m99/> Disse to nederste feltene ligger slik at Solemsbekken flommer over dem når den er flomstor, og dette har ført til at disse ristningene er mer nedslitt enn området forøvrig.<ref name=s10/> 

Det tredje feltet, hovedfeltet, ble oppdaget i 1951 av familien Nielsen.<ref name=kb/><ref name=m99/> Dette feltet ble avdekket på dugnad 1957–1959.<ref name=l58/><ref name=l70/><ref name=m99/><ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1957/FMAA57004157/avspiller Filmavisen, 10.10.1957]; nrk.no</ref> Dugnaden ble ledet av [[Jon Leirfall]] og Nils Trøyte.<ref name=m99/> To mindre felt ble oppdaget av Odd Ertsås i 1961.<ref name=n05/> Det ene av disse to siste ligger oppe på det øverste terassenivået.

Leirfall-feltene ble utforsket og kartlagt av professor [[Sverre Marstrander]] fra Vitenskapsmuseet i årene 1965–67.<ref name=s90/> Den samlede dokumentasjonen ble ferdigstilt og publisert etter Marstranders død av professor [[Kalle Sognnes]], i utgivelsen ''Trøndelags jordbruksristninger''.<ref name=m99/> Feltet nevnes ofte i oversiktsverk om arkeologi, på grunn av størrelsen, fordi det inngår i den større strukturen av helleristninger i Stjørdalen, og på grunn av den kjente prosesjonsgruppa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mandt, Gro | utgivelsesår = 2005 | tittel = Bergkunst : helleristningar i Noreg | isbn = 8252162274 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050307070 | side =102-104 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =18, 122-124 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Øystein Kock | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bronse og makt : bronsealderen i Norge | isbn = 8276940390 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071007099 | side =231 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Magnus, Bente | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges historie. Bind 1: Forhistorien : fra jegergrupper til høvdingsamfunn | isbn = 8202153336 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120208110 | side = 182}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østmo, Einar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norske helleristninger | isbn = 8299312604 | forlag = E. Østmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006004 | side =54 }}</ref>

== Beskrivelse av figurene ==
[[Fil:Leirfall rock art types Sognnes1988.jpg|miniatyr|En typeoversikt over figurer på de fem feltene på Leirfall; tegnet av Kalle Sognnes.<ref name=s90/>]]
[[Fil:Leirfall rock art Da62245 001 Kalle Sognnes.tif|miniatyr|upright|Noen av figurene på Leirfall, slik som denne fra felt 3, har motiv som ellers bare er funnet i graver.<ref name=s99/>{{byline|[[Kalle Sognnes]].}}]]
* ''Leirfall 1'' består av rundt 80 figurer, flest fotspor.<ref name=s90/><ref name=s10/> 
* ''Leirfall 2'' er et langsmalt felt på 7x2,5 meter med 74 figurer, nesten bare fotspor.<ref name=s90/><ref name=s10/> 
* ''Leirfall 3'' er hovedfeltet på Leirfall. Det ble i 1980 omtalt av Marstrander som «det viktigste helleristningsfunn som er gjort i Norge etter siste krig.»,<ref name=m80/> og av Sognnes i 1999 som «det største som hittil er kjent i Trøndelag.»<ref name=s99hell/> Bergflaten som har 20 meters bredde og 5-6 meters høyde inneholder mer enn 650 figurer, fordelt i fem grupper. Tallmessig er det flest fotsåle-figurer – i alt 77 % av figurene,<ref name=s90/> men også mer enn 50 båtfigurer og 40 hestefigurer. I tillegg kommer prosesjonsgruppa.
* ''Leirfall 4'' er et lite felt med 35 figurer, 12-15 meter nedenfor hovedfeltet. Det er mest fotsålefigurer her.<ref name=s90/><ref name=m99/>
* ''Leirfall 5'' er et lite felt med bare 12 kjente figurer. Det ligger på terrasen ovenfor hovedfeltet, 50 meter unna. Mange av figurer er erodert, og de mest synlige figurer er to tekstilaktige ornamentmønster.<ref name=s90/><ref name=m99/>

Sognnes har registert 13 ulike båtformer blant ristningene på Leirfall.<ref name=s90/> Menneskene ombord i båtene er i hovedsak markert som ''mannskapsstreker'', men det finnes noen tilfeller av mer utviklede menneskefigurer. Flere av båtfigurene har framspring som ender i dyrehoder.<ref name=s99/> Dette regnes for å være hestehoder, og kan gjenspeile en skikk med å pynte båtstavnene i seremonielle situasjoner.<ref name=s99/> Noen av båtfigurene er tilsynelatende bevisst plassert på bergflaten i forhold til sprekker som finnes i bergflaten. Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken har skrevet at «sprekkesystemet ved de store båtfigurene nederst på hovedfeltet fungerer som små bekker ved mye regn. Dette bidrar til å skape en illusjon av at båtene ligger som en flåte i eller ved vannet.»<ref name="hs16"/>

De tretten menneskefigurene oppfattes av alle som en bevisst komposisjon, og vanligvis som en prosesjonsgruppe.<ref name=s99/> Flere har nevnt at den forreste figuren er dobbelt så høy som de andre, og at han er den eneste som bærer sverd. Sognnes pekte på at alle menneskene er uten armer, og mente at dette måtte ha en bevisst betydning. Kanskje betød de manglende armene at de avbildede personene var døde.<ref name=s99/> Han lanserte den tanken at denne prosesjonsgruppen kan ha vært målet og endepunktet for faktiske prosesjonsvandringer.<ref name=s99/> Blant andre menneskefigurer er det påpekt to ryttere, som begge ser ut til å stå på hesteryggen.<ref name=s99/>

Noen av figurene på Leirfall, og på nabolokaliteten Bjørnstad, er serier av bølgelinjer som Sognnes har tolket som bilder av [[fosfen]]er, og som spor etter en [[sjaman]]istisk praksis.<ref name=s99/>

Rektangel-figurene forekommer i grupper og system som har blitt tolket som kart over åkersystemene i nærheten.<ref name=s99/>

== Overblikk og tolkninger ==
[[Fil:Leirfall Tb187 Kalkering 1B Petersen 1923.jpg|miniatyr|upright|Sognnes skrev at én mulig tolkning av fotsporene er at de gjenspeiler rituelle vandringer til og over ristningsflatene.<ref name=s14/> ]]
[[Fil:Leirfall rock art LVKirkhus 2020.jpg|miniatyr|upright|Sognnes pekte på at ristningsflatene kan oppfattes som et ''teater'' hvor et større publikum var tilskuere til framføringa av ritualer.<ref name=s14/> {{byline|Lene V. Kirkhus, 2020}}]]
Marstrander daterte figurene på Leirfall til å «spenne over hele [[bronsealderen i Norge|bronsealderens]] tidsrom» (1700–500 f.Kr.), basert på en stilhistorisk vurdering av de ulike ristningene. Han mente at de eldste båttypene er fra en tidlig del av eldre jernalder, mens noen rytterfigurer «vanskelig kan være stort eldre enn bronsealderens slutningsavsnitt.»<ref name=m80/> Dette betyr, ifølge Marstrander, at stedet har hatt kultisk betydning og sosial funksjoner gjennom generasjoner.<ref name=m99/><ref name=m80/> Sognnes var enig i at ristningsbergene på Leirfall kan ha vært i bruk i 2000-2500 år.<ref name=s00/>

I Stjørdalens bergkunst fra bronsealder og jernalder er det mulig å se et mønster, som helleristningene på Leirfall inngår i. Bergkunstfeltene ligger i grupper på 2-8 felter. Mellom midten av disse gruppene er det er ganske jevn avstand på halvannen til to kilometer. Dette kan tolkes som en struktur som er formet av at bronsealderens jordbruksristninger og helligsteder var knyttet til hver enkelt bosetting.<ref name=kb/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Aschehougs norgeshistorie. Bind 1: Fra jeger til bonde : inntil 800 e.Kr | isbn = 8203220282| forfatter = Lillehammer, Arnvid | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089 | side = 108}}</ref><ref>Sognnes 1983</ref><ref name=s05/><ref>Grønnesby 1998</ref> Sognnes skrev at «Det kan synes som om hver bosetningsenhet hadde sine ristninger – sine hellige bergflater»,<ref name=s00/> og at «hver av gruppene hadde sine berg med helleristninger, der de kunne utgjøre nødvendige ritualer.»<ref name=s99hell/> Han mente også at disse helleristningsfeltene som var knyttet til hver sin bosetting, kunne sees som paralleller til jernalderens gårdsgravfelt, og at det kunne være snakk om en «anekult» og om «ritualer eller religiøs dyrkelse på gårds- eller familienivå.»<ref name=s00/>

Petersen mente at feltene lå langs de gamle ferdselsveiene gjennom dalen, og Sognnes bekrefter at dette kan være en del av et mønster.<ref name=tp26/><ref name=s05/> Feltene ligger for en stor del i sørvendte skråninger, i overgangen mellom skråningen og elvesletta, på steder hvor snøen smelter tidlig om våren.<ref name=s05/><ref name=s00/>

Båtfigurene i bronsesalderens helleristninger blir tolket på flere måter: som referanser til faktisk sjøfart, og som et uttrykk for begravelsesritualer hvor den den døde, eller den dødes sjel, måtte reise med båt til dødsriket. En tredje forståelse er at båten er en farkost som frakter sola gjennom dagen og natta.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/0309-havgaende-bater-og-oversjoske-nettverk.html Lene Melheim:  Havgående båter og oversjøiske nettverk]; norgeshistorie.no</ref><ref>[https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/0315-tro-og-makt-i-graven.html Lene Melheim: Tro og makt i graven]; norgeshistorie.no</ref>

===Fotspor-figurene===
Fotspor-figurer er samlet sett ikke veldig vanlig i nordisk bergkunst, men er godt representert i Stjørdalen, hvor de utgjør 20 % av figurene.<ref name=s99/> Leirfall er et av feltene med flest fotspor-figurer.<ref name=s99/><ref name=n09/> Fotsporfigurene har ofte en tverrstrek som markerer skillet mellom hælen og fotbladet, noe som man antar at gjenspeiler en skobruk hvor snorer ble surret rundt foten og ankelen for å feste skinnskoen til foten.<ref name=s99/><ref name=s99hell/> Både professor Sognnes og hans elev, arkeologen Turid Box Nilsen, har pekt på at forspor-figurer har blitt tolket på ulike måter gjennom arkeologiens historie: som en representasjon av guder, avdøde, eierskap eller makt/seierherrer,<ref name=s99/><ref name=n09/> men Sognnes skrev samtidig at det er vanskelig å opprettholde tolkninger om guder eller makt når man står overfor de mange hundre fotsporene på Leirfall eller de sammenkjedede figurene på Ingstad.<ref name=s99/> 

Nilsen skrev at fotsporene skal oppfattes som ''individuelle signaturer'' fra enkeltpersoner.<ref name="n09" /> Sognnes skrev i 2014, i sin siste artikkel om Leirfall, at «hovedfeltet på Leirfall kan sees som en samling av flere motivmessig ulike felt, som hver for seg kan ha vært knyttet til ulike sider ved samfunnets eller enkeltmenneskers liv.»<ref name="s14" /> Sognnes foreslo samtidig at én forståelse av fotspor-figurene på Leirfall kunne være en rituell vandringsrute forbi ulike tema.<ref name="s14" /> Han så for seg at en slik rituell vandring kunne ha hatt et stoppunkt ved en samleie-scene i felt 2, som han tolket som spor etter et «[[hellig bryllup]]», et rituale innenfor en [[fruktbarhetsreligion]].<ref name="s14" /> Andre mulige stopppunkter under en rituell vandring er knyttet til motiver som er kjent fra graver, slik at ritualene også kan være knyttet til død og begravelse, og til initiering av nye generasjoner som ledere.<ref name="s14" />

Sognnes oppfattet Leirfall-feltene som en samlet og komponert struktur, hvor de mindre feltene peker inn mot hovedfeltet, blant annet ved fotsåle-figurenes retning.<ref name=s10/><ref name=s14/> Sognnes har i en artikkel i fagtidsskriftet ''[[Viking (tidsskrift)|Viking]]'' drøftet om Leirfall-lokaliteten var brukt i forbindelse med fruktbarhetsritualer eller begravelsesritualer.<ref name=s00/> Han pekte på at lokaliteten ble brukt over lang tid, og at det trolig gikk mange år mellom hver gang det ble hugget inn nye figurer i ristningsberget. Dette taler for at feltene heller ble brukt til begravelser enn til de årlige fruktsbarhetsritualene.<ref name=s00/><ref name=s14/> 

Sognnes mente at ristningsberget kan oppfattes et ''teater'' eller en scene hvor et større publikum var tilskuere til framføringa av ritualer på eller ved ristningsberget.<ref name=s14/> Dette forsterker og bygger opp under tanken om at fgurene reflekterer faktiske prosesjoner og ritualer som ble utført her.

== Området i dag ==
Grunnen hvor helleristningene ligger har siden 1972 vært eid av staten.<ref name=m99/><ref name=s10/> Stedet er tilrettelagt med skilting og parkering.

Feltet inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt [[Bergkunstreisen]].<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="hs16">Heidrun Stebergløkken. ''Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv.'' Doktoravhandling NTNU, 2016. ([https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2379501 pdf])</ref>

<ref name=kb>[https://digitaltmuseum.no/011085440472/helleristningene-pa-leirfall Kjell Brevik: Helleristningene på Leirfall]; fortelling, Digitalt museum. 2014</ref>

<ref name=kulturminne>{{Kulturminne|26665|Leirfall, Bergkunst}}</ref>

<ref name=l58>Leirfall 1958</ref>

<ref name=l70>Leirfall 1970</ref>

<ref name=m80>Marstrander 1980</ref>

<ref name=m99>Marstrander 1999</ref>

<ref name=n05>Nilsen 2005</ref>
<ref name=n09>Nilsen 2009</ref>

<ref name=s00>Sognnes 2000</ref>
<ref name=s05>Sognnes 2005</ref>

<ref name=s10>Sognnes 2010</ref>
<ref name=s14>Sognnes 2014</ref>
<ref name=s90>Sognnes 1990</ref>

<ref name=s99>Sognnes ''Det levende berget'' 1999</ref>

<ref name=s99hell>Sognnes ''Helleristninger i Stjørdal'' 1999</ref>

<ref name=tp26>Petersen 1926</ref>

</references>

== Litteratur ==
[[Fil:Leirfall rock art Da62244 010 Kalle Sognnes.tif|miniatyr|upright|Det er registrert 13 ulike typer båtfigurer på Leirfall. {{byline|Kalle Sognnes}}]]
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Finska Fornminnesföreningens Tidskrift | utgivelsessted = Helsingfors | side = 23-44| forfatter =[[Theodor Petersen]] | artikkel = Nye fund fra det nordenfjellske Norges helleristningsområde | url = http://urn.fi/URN:NBN:fi-fe201707247768}} Gjenutgitt i antologien {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Hundre års bergkunstforskning i Midt-Norge | isbn = 9788275460361 | forlag = NTNU | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105037 | side = 79-94}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Sverre Marstrander]]| utgivelsesår = 1955 | tittel = Trøndelag i forhistorisk tid | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120208029 | side = 51}}. Særtrykk fra fylkesbindet av ''Norges bebyggelse''.
* {{ Kilde bok| forfatter = [[Jon Leirfall]] | artikkel = Dei nye helleristningane i Hegra | utgivelsesår = 1958 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781030_001 | side = 8-12}}
* {{ Kilde bok| forfatter = Jon Leirfall | artikkel = Helleristningene i Hegra | utgivelsesår = 1962 | tittel = Trondhjems turistforenings årbok | url = https://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090716_144134.pdf | side = 48-55}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander| utgivelsesår = 1966 | tittel = Årbok | forlag = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | artikkel = Nye resultater i utforskningen av bronsealderens helleristninger (jordbruksristningene) | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander| utgivelsesår = 1970 | tittel = Valcamonica Symposium. Acts of the international symposium on prehistoric art. 1968 | url = https://www.ccsp.it/web/INFOCCSP/VCS%20storico/VCS1968.html | forlag = Centro Camuno di Studi Preistorici | artikkel = A new discovered rock-carving of Bronze Age type in Central Norway | side =261-268 }} Gjenutgitt i antologien {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Hundre års bergkunstforskning i Midt-Norge | isbn = 9788275460361 | forlag = NTNU | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105037 | side = 145-151}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Jon Leirfall]] | utgivelsesår = 1970 | tittel = Stjørdalsboka. Bind 1: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Del 1 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009 | side = 193-207 | artikkel = Helleristningene i Stjørdalen}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander| utgivelsesår = 1974 | tittel = Årbok 1973 | forlag = Det Norske Videnskaps-Akademi | artikkel = Nye helleristningsfunn i Trøndelag | side = 46-50}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander| utgivelsesår = 1980 | tittel = Broncealderbebyggelse i Norden : beretning fra det andet nordiske symposium for broncealderforskning : Odense 9.-11. april 1980 | forlag = Odense universitet | artikkel = Nye helleristningsfunn i Trøndelag | side = 4-8}} [https://sdu.azureedge.net/-/media/files/om_sdu/institutter/ihks/kdc/symposieberetninger/shi_28_1980.pdf pdf] {{Wayback|url=https://sdu.azureedge.net/-/media/files/om_sdu/institutter/ihks/kdc/symposieberetninger/shi_28_1980.pdf |date=20220819095143 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kalle Sognnes]] | artikkel = Kulturlandskap, bergkunst og bosetning i Trøndelag i bronsealderen | utgivelsesår = 1983 | tittel = Viking | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781652_001 | side =136-148 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Rock art and settlement pattern in the Bronze age. Example from Stjørdal, Trøndelag, Norway | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norwegian Archaeological Review | url = https://doi.org/10.1080/00293652.1987.9965457 | side =110-119 }} Gjenutgitt i antologien {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Hundre års bergkunstforskning i Midt-Norge | isbn = 9788275460361 | forlag = NTNU | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105037 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Helleristningsmuseum i Trøndelag? | utgivelsesår = 1988 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681207_001 | side =13-20 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes| utgivelsesår = 1990 | tittel = Bergkunsten i Stjørdal. Bind 3: Hegraristningane | isbn = 8271264532 | forlag = Vitenskapsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011204086 | side =38-46 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Rock Art Museum in Trøndelag : a plan for Displaying and Protecting Rock Art | utgivelsesår = 1992 | tittel = Conservation, preservation and presentation of rock art | utgivelsessted = Bergen | forlag = Historisk museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110806143 | side =81-90 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Geir Grønnesby | utgivelsesår = 1998 | tittel = Helleristningene på Skatval: ritualer og sosial struktur | isbn = 8271265601 | utgivelsessted = Trondheim | forlag =Vitenskapsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010010804030#16 | side = 16 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander; redigert av Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Trøndelags jordbruksristninger | isbn = 8251915163 | forlag = Vitenskapsmuseet, NTNU | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101948100 | side = 66–118}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side =84-85}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Helleristninger i Stjørdal | isbn = 8299517508 | forlag = Stjørdal museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021104018 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Det hellige landskapet : religiøse og rituelle landskapselementer i et langtidsperspektiv | utgivelsesår = 2000 | tittel = Viking | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181006_001 | side =87–121 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 2001 | tittel = Prehistoric Imagery and Landscapes : Rock art in Stjørdal, Trøndelag, Norway | isbn =9781841712796 | forlag = BAR publishing }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350 | isbn = 8251920019 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121948039 | side = 83-105 | artikkel = Bronsealderen | forfatter = Kalle Sognnes | redaktør = Ida Bull }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Turid Brox Nilsen | utgivelsesår = 2005 | tittel = Vedrørende en bergkunstlokalitet i Stjørdalen : en kasusstudie av Leirfallristningene, med fokus på kronologi og tolkning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062608032}} Hovedoppgave i arkeologi NTNU 2005
* {{ Kilde bok | forfatter = Turid Brox Nilsen | artikkel = Fotnoter : om fotspor-ristninger i Stjørdalen | utgivelsesår = 2009 | tittel = Viking | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781690_001 | side =39–48}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = Se Trøndelag! : kunst og visuell kultur i midten av Norge. Bind 1: Kunsten før kunsten | isbn = 9788251923002 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082548177 | side = 73–108 | artikkel = Bilder på berget | forfatter = Kalle Sognnes}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = These rocks were made for walking : rock art at Leirfall, Trøndelag, Norway | utgivelsesår = 2011 | tittel = Oxford journal of archaeology | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-0092.2011.00364.x | side =185–205 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Vandringer på berget | utgivelsesår = 2014 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681109_001 | side =181–190}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Ingrid Athena Flatland | utgivelsesår = 2021 | tittel = Bronsealderens lerret : En studie i bruken av mikrotopografiske elementer i bergkunst | url = https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2775690 }} Bacheloroppgave i arkeologi, NTNU

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|26665|Leirfall, Bergkunst}}
* [https://digitaltmuseum.no/011085440472/helleristningene-pa-leirfall Kjell Brevik: Helleristningene på Leirfall]; fortelling, Digitalt museum
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Stj%C3%B8rdal Billeder fra Stjørdal]; heimskringla.no
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/leirfall/leirfall.html Leirfall]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net

{{Bergkunstreisen}}{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergkunst i Trøndelag|Leirfall]]
[[Kategori:Hegra]]
[[Kategori:Kulturminner i Stjørdal]]
{{anbefalt}}