Redigerer Heller

[[Fil:Heller sep-95.jpg|thumb|En heller ved Harbakk i [[Åfjord]].]]
[[Fil:Vistehola.jpg|thumb|[[Vistehola]] i [[Randaberg]] har bosetningsspor fra [[steinalder]]en. {{Byline|Jarle Vines}}]]
En '''heller''' er en fjell- eller steinformasjon som danner et tørt område, der det er mulig å hvile, overnatte eller oppbevare ting, beskyttet for vær og vind.  En heller kan være et overhengende berg eller være dannet av steinblokker som lager et tak eller halvtak. En «blokkheller» er en heller dannet av steinblokker. Hellere skiller seg fra [[grotte]]r og huler ved at de er grunnere, slik at dagslyset når inn, men skillet er ikke skarpt. [[Kirkhelleren]] på [[Træna]] er en stor grotte.   

Sannsynligvis har hellere vært benyttet som overnattingssteder overalt i verden, så lenge det har vært mennesker. I Norge har hellere vært brukt som [[boplass]]er, til [[støl]]ing, til overnatting for [[gjeter]]e og ferdafolk og til oppbevaring. Flere hellere er undersøkt [[arkeologi]]sk. Sau og geiter søker gjerne inn under en heller i dårlig vær.  

Lokal dialekt har mange varianter av ordet «heller»: ''hidler'' (Nord-Rogaland og [[Sunnhordland]]), ''hedlar'' (Sør-[[Rogaland]]), ''hedder'', ''heddar'' eller ''heddir'' ([[Setesdal]] og [[Telemark]]), ''hillar'' (Sogn) og ''hallar'' (Namdalen).<ref name=IA>{{Kilde bok| forfatter=Ivar Aasen| utgivelsesår=2003| tittel=Norsk Ordbog| utgave=Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset| utgivelsessted=Oslo| forlag=Det Norske Samlaget| isbn=82-521-5928-1}}</ref><ref name=TNHB12>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.12 </ref>  

Aktiv bruk av hellere i Norge reflekteres i at svært mange av dem er gitt egennavn. Navnet har ofte opphav i beliggenheten eller en historie knyttet til helleren. Blåfjellshidleren er et eksempel på den første typen. Navnet Tretthedder har antagelig opphav i trette om bruken av helleren.  

== Danning og utforming ==
[[Fil:Helleren jossingfjord fra sorvest id 34551.jpg|thumb|Helleren i Jøssingfjord.]]
Skillet mellom en heller og en grotte er ikke skarpt, men begrepet «heller» brukes gjerne om et grunnere hulrom.   

En heller kan være dannet i fast fjell som et overhengende berg. Overhenget kan være dannet ved skråstilte bergartslag, men er ofte dannet ved at lag med svakere bergarter ved foten av et fjell er utsatt for [[erosjon]]. Påvirkning fra [[havvann]], [[isbre]]er og elver kan danne svært store hellere. I Norge er [[helleren i Jøssingfjord]] et kjent eksempel på en stor heller.  [[Frostforvitring|Frostsprengning]] kan også være en viktig årsak til mange overheng.  

Bånd[[gneis]] er vanlig i [[grunnfjell]]et i Norge, og denne bergarten kan inneholde vekslende lag av mykere mineraler, blant annet [[amfibolitt]].<ref name=TNHB12/> Helleren i Jøssingfjord er dannet i en fjellside av [[anortositt]]. Mange [[sandstein]]er er lett eroderbare og kan være kilde til både hellere og grotter. [[Mohidleren|Mohedlar]] i Sirdal er en sandsteinsgrotte, der «Mo» i navnet betyr «sandjord». En annen lett [[erosjon|eroderbar]] [[bergart]] er [[fyllitt]].

Noen få hellere i fast fjell er utvidet som følge av mineralutvinning. I Stefansstoga i [[Nissedal]] har en tatt ut [[kvarts]] i stein- og bronsealder, i Tjovehedderen i Bygland [[flusspat]], i Urdalshola i [[Oddernes]] [[kalkspat]], og i Nykkhedlaren i Sirdal tok en ut [[kleberstein]].<ref name=TNHB12/>

En blokkheller er dannet av store steinblokker. Steinblokkene kan være [[flyttblokk]]er lagt igjen av isen, og mange hellere er dannet i bunn[[morene]].  Også i rasmasser og i [[ur]]er er det vanlig å finne blokkhellere.  I Sørvest-Norge er de fleste hellerne blokkhellere.<ref name=TNHB12/> Både i fast fjell og i blokkhellere kan størrelsen måles ut fra «dråpefallet», linjen der vanndrypp fra hellertaket treffer bakken. 

I mange hellere er det bygget levegger av stein og tre. Også taket i flere heller har vært bygget ut og forlenget. Noen steder er helleren så stor at en har kunne bygge hus under, slik som i Jøssingfjord. I Stovedalshidleren i [[Ryfylkeheiene]] er en jakthytte plassert under helleren. Sellandsstølen i [[Suldal]] står plassert under en heller.  
[[Fil:Stangelandshelleren.jpg|thumb|Stangelandshidleren.]]
== Bruk i Norge i tidlige tider ==
Det er langt flere hellere med spor av [[jernalder]]bruk enn bruk i [[steinalderen]],<ref>Kristian Jansen: «Grønehelleren, en boplass i Solund» (s. 74), ''Årbok for Sogn'' 1998, Historielaget for Sogn</ref> men de var benyttet som boplasser både i steinalder, [[bronsealder]] og jernalder.

Den mest kjente helleren i Norge med spor etter steinalderkultur er [[Vistehola]] eller Svarthola i Randaberg.<ref name=TO20>{{Kilde bok| forfatter=Tor Obrestad| utgivelsesår=2004| tittel=Den lengste historia.  Rogaland 10000 f.Kr - 1350 e.Kr.| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Wigestand forlag| side=20| isbn=82-91370-88-5}}</ref> Her har en funnet spor etter mennesker fra [[Mesolitikum|eldre steinalder]], og helleren har vært i bruk siden 6000 f.Kr. I og ved helleren er det funnet mange typer gjenstander som vitner om bosetning gjennom lang tid.  Denne helleren har ogaå vært benyttet i bronse- og jernalderen.

I [[Stangelandshelleren|Stangelandshidleren]] (Hedleberget) rett sør for Stavanger har en gjort det eldste funnet i Norge av et bein av husdyr, en rest av en tamokse datert til 3255-2915 f.Kr.<ref name=TO32>{{Kilde bok| forfatter=Tor Obrestad| utgivelsesår=2004| tittel=Den lengste historia. Rogaland 10000 f.Kr - 1350 e.Kr.| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Wigestand forlag| side=32| isbn=82-91370-88-5}}</ref>
 
Vistehola var den første helleren som ble undersøkt av fagfolk, men etter dette er det gjort funn fra steinalderen i tilknytning til mange hellere.<ref name=TNHB14>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.14 </ref><ref name=KSOK>{{kilde www| url=https://kulturminnesok.no/ |tittel=Kulturminnesøk |utgiver=Riksantikvaren |besøksdato=2020-12-26}}</ref>  
* [[Solund#Grønehelleren|Grønehelleren]] i Solund. Spor etter bosetning fra yngre steinalder.
* Håhedler ved Lysefjorden i Forsand. Spor etter fiske, [[selfangst]], skjell, [[hasselnøtt]]er og planter.
* [[Kirkhelleren]] på Træna. Bosetningsspor fra alle perioder, også eldre steinalder.
* Lonelegå i Forsand. Funn fra rundt 3000 f.Kr. Denne helleren ligger nå under vann i Svartevann.
* Simonshedler i Ørsdalen i Bjerkreim. Bosetning og gravhauger fra steinalderen. (Øysteinsneset gravfelt).
* [[Skipshelleren]] ved Straume i Hordaland. Funn fra eldre steinalder.
* Svabergs Storhidler i Årdal i Ryfylke. Funn fra rundt 6000 f.Kr.
* Trodlakonaholå ved Fadnes i Skudenes. Funn av redskaper i flint, [[grønnstein]] og ryolitt.

I steinalderen var det kanskje like vanlig og mer vanlig å bruke telt enn hellere og huler. Nomadetilværelsen gjorde at telt var praktisk og ga stor mobilitet. I bronsealderen ble folk gradvis mer fastboende, og hellere var attraktive boplasser.<ref name=AH208>{{ Kilde bok | forfatter = Anders Hagen | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norges oldtid | isbn = 82-02-03703-4 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072504042 | side =208 }}</ref>

I jernalderen ble klimaet kaldere, og det ble mer vanlig å bygge hus. Det vokste fram et større [[klasseskiller]], der noen bodde i hus, mens andre fortsatte å bo i hellere. I [[Eidanger]] i Telemark har en funnet spor etter bosetninger i fire hellere datert til mellom 300 og 500. Hellerne ligger bare 300 meter fra tunet til Lerstang, som alt den gang har vært en storgård.<ref name=BM368>{{ Kilde bok | forfatter = Bente Magnus | utgivelsesår = 1976 | tittel = Forhistorien | isbn = 82-02-03451-5 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072501025 | side = 368}}</ref>  Noen arkeologer argumenterer for en kulturdualisme, der jordbrukere i jernalderen har bygget hus, men jegere og fangstfolk har benyttet hellere.<ref name=LS>{{kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/romertid/0504-hvem-bodde-i-huler-og-hellere.html |tittel=Hvem bodde i huler og hellere |utgiver= Universitetet i Oslo |besøksdato=2020-12-26}}</ref> Funnmengden indikerer at de fleste hellerne ikke har vært permanente bosteder, men har vært benyttet i perioder av året.  

Under Skutesteinen i [[Bykle]] er det innrisninger fra 1100-tallet.<ref name=TNHB15/> Her er tegnet blant annet sju hester, sju reinsdyr, to elger, to rever og to andre dyr, en femtakket stjerne og et [[hakekors]].<ref name=KSOK/> [[Rune|Runetekster]] forteller også at «Vivil bodde her«», «For deg er hvilen hard» og «Jeg vil velge meg den møy som er fagrest i verden». I Storhedder like ved er det risset inn et reinsdyr i taket.

== Bruk i Norge i nyere tid ==
=== Til bolig ===
Hellere har også i nyere tid vært benyttet som bolig, i kortere eller lengre perioder. Nød og [[fattigdom]] har ofte tvunget fram bruken, men hellere har også vært benyttet mens en har bygget mer permanent bolig.

Rydningsmannen til gården [[Bakken gard|Bakken]] i Lysefjorden bodde under Smiehedlaren med familien mens han bygde hus på gården, omkring 1788. På hjemvei fra Viglesdalen en gang i 1790-årene fødte gårdkona et barn i Skaffardalshedlaren.<ref name=TNHB16/> Ved Ørsdalsvannet i Bjerkreim bodde en [[husmann]]sfamilie fra 1855 under en heller. Først etter ni år, i 1863, flyttet familien inn i et hus like nedenfor.<ref name=TNHB16/> En familie brukte Larsheller i [[Lyngdal]] til bolig i seks år i 1860-årene.<ref name=TNHB16/> I [[Baneheia]] i [[Kristiansand]] bodde et ektepar i Madam Lones heller i 1880-1890-årene. Mannen døde under helleren, og enken bodde der alene i mange år etterpå.<ref name=TNHB16>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.16 </ref> 
[[Fil:Heller Buarekvelven.jpg|thumb|Blokkheller i Buarekvelven i Suldal. Driftelege for gjetere fra 1840-årene til 1890-årene.]]

=== Til støling ===
En [[støl]] er opprinnelig en plass benyttet til melking av kyr, og ikke alle støler hadde hus. Mange steder ble også hellere benyttet til støling, både til overnatting og til oppbevaring av melk og ost. Etter hvert ble det bygget stølshus, og mange stølshus som finnes i dag ligger nær en heller.  

På Gravros i [[Eiken]] ble det benyttet en stølsheller helt til 1930-årene, og det ble aldri bygget noe stølshus.<ref name=TNHB21>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.21-22 </ref>    

Buhidler i Åbødalen i [[Sauda]] ble benyttet som fjøs til [[bufe]]. Et stølshus står like ved. 

=== Til legegjeting ===
[[Gjeter|Legegjeting]] var en form for gjeting av store dyreflokker, der gjeterne måtte overnatte i utmarka.  Denne gjeteformen var vanlig fra midten av 1700-tallet og fram til om lag 1910, for å utnytte mer avsidesliggende fjellområdet. Gjeterne hadde en del faste plasser, kalt ''drifteleger'', der de overnattet.  Mange steder ble hellere brukt som drifteleger.<ref name=TNHB21/>  

Hellere brukt til driftelege er ofte fint tilbygde med le-murer, også kalt ''livdemurer''. Dette var til beskyttelse for vær og vind, men også for at dyrene ikke skulle komme inn og skitne til eller spise opp maten.  

=== Til omstreifere og rømlinger ===
På 1800-tallet var det boligmangel, og mange ble omstreifere som livnærte seg og fant bosted som best de kunne. Hellere kunne bli flittig brukt. Omstreiferne gikk under navn som «fanter» og «[[tater]]e», og flere hellere har fått navn etter dette. Navnet Fantaheller er kjent fra både Suldal og [[Hardangervidda]].<ref name=KSOK/>

Mange [[sagn ]]og fortellinger beskriver hvordan lovbrytere og rømlinger slår seg ned i en heller. På 1600-tallet ble «Barbro i Poddeloptet» dømt for hekseri, og sagnet forteller at hun en stund greidde å gjemme seg i Kålveneshelleren og i Poddelopthola i [[Herad (Farsund)|Herad]], før hun ble henrettet. Svært mange hellere heter Tjuvheller, Røverheller eller lignende.<ref name=TNHB17>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.17 </ref>     
[[Fil:Blaafjellshidleren.jpg|thumb|Blåfjellshidleren i Ryfylkeheiene ligger i tusen meters høyde og har antagelig vært brukt av jegere og ferdafolk og ikke som driftelege.]]
=== Til ferdsel ===
I en tid der beina var viktige framkomstmidler, kunne avstanden mellom bygder ofte være mer enn én dagsreise. Mange hellere i fjellet ble benyttet som overnattingssteder under reise.    

Fra [[Hellandsbygda]] regnet en to dagsreiser, når et lik skulle til kirken i Sauda. Mellom disse stedene ligger Likhidler, der liket ble oppbevart under overnatting. Også mellom Staddeland og kirken i [[Kvinesdal]] ligger Lighedder.

=== Til oppbevaring ===
Mange hellere har vært benyttet til oppbevaring i forbindelse med gårdsdrift og veiarbeid, noe som kan reflekteres i navnet: 
* Buheller, brukt som fjøs for bufe
* Høyheller
* Lauvheller
* Smieheller, brukt fordi en heller ikke kunne ta fyr
* Staurheller, til oppbevaring av hesjestaur
* Takheller, til oppbevaring av never (tak).  Navnet Takheller har også vært brukt for å vise til taket som helleren tilbyr.<ref name=TB26/>
* Torvheller

=== Til bruk i krig ===
I perioder med krig og uro har hellere mange ganger vært benyttet som tilfluktssted. [[Slaget om København (1807)|Bombarderingen av København]] i 1807 gjorde at mange langs sørkysten var redde for at engelskmennene skulle gå i landet også i Norge. Mange rømte og gjemte seg i hellere, blant annet i den store [[jettegryte]]n Krigsholla ved [[Lyngør]], i Løyningshedlaren i Sokndal, i Kjelleraskensura på [[Flekkerøy]]<ref>[https://www.flekkeroy.no/histo.htm Kjelleraskesura,] [[Flekkerøy]]]</ref> og i Eikelandsholla i [[Flosta]].<ref name=TNHB21/>    

Også i 1940 rømte mange bort fra hjemmet i frykt for flybombing og tok dekning i hellere. Kjent for dette er [[Uburhedlaren]] i Oltedal og Muffehedlaren i Dirdal. Mange hellere er knyttet til historier om nordmenn som gikk i skjul for fienden under [[andre verdenskrig]]. Også våpen og [[radio]]er ble gjemt under hellere.  

Fra en fangearbeidsleir ved [[Knaben|Knaben gruver]] rømte en [[krigsfange]] fra [[Hviterussland|Belarus]] og gjemte seg i noen måneder i Tjoveheddaren i Eiken. Han fikk mat fra folk på nærmeste gård.  

=== Til dyr ===
Både sauer, geiter og kyr kan trekke inn under hellere i dårlig vær. Navn som Geitahelleren og Kalvahelleren er ikke uvanlige.

Ville dyr foretrekker som regel hi med trangere inngang, og dyrehi er vanligvis for små og for trange til bruk for mennesker. I Egersund finner en Svinsokshelleren, der «svinsoks» er et gammelt navn for «[[grevling]]»,<ref name=SAER/> jfr [[dialekt]]ordet «svintoks» for «grevling».<ref>[https://naob.no/ordbok/svintoks «svintoks», ''NAOB.no]</ref>

== Hellere som fredete kulturminner ==
Hellere i Norge der det er gjort funn av gjenstander eldre enn fra 1536, er automatisk [[Fredning (kulturminnevern)|fredet som kulturminne]].  
Også automatisk fredet etter kulturminneloven er «hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der».<ref name=LOV>{{kilde www| url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50 |tittel=Kulturminneloven, paragraf 4 |utgiver=Lovdata |besøksdato=2020-12-26}}</ref> På [[økonomisk kartverk]] er slike kulturminner avmerket med en [[runer|runebokstav]] R.
De fleste funnene er gjort på vollen like utenfor helleren, og rundt en fredet heller er det definert en vernesone på fem meter, regnet fra ytterkanten av helleren.<ref name=TNHB15>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s. 15</ref>  

Mange hellere er registrert i nettstedet ''Kulturminnesøk'', en tjeneste fra [[Riksantikvaren]].<ref name=KSOK/>

== Hellernavn og stedsnavn ==
Mange hellere er gitt egennavn. Mange navn knytter helleren til en lokalitet, som Blåfjellshidleren, Geiterygghelleren og Skavighedderen. Andre navn viser til bruken av helleren, som Likhidler og Smieheller. Skipsheller kan ha fått navnet fordi en oppbevarte båter under helleren. Hamnehelleren i [[Egersund]] ble brukt til overnatting av hummerfiskere.<ref name=SAER/>

Hellernavn kan også ha opphav i personer som har bodd eller benyttet helleren, som Larsaheller og Persheller.  

Mange hellernavn reflekterer et sagn eller en fortelling knyttet til helleren. Lensmannshidleren i Årdal i Ryfylke skal ha fått navnet fordi en lensmann på 1600-tallet måtte gjemme seg her, etter å ha fått folket i mot seg.<ref name=TNHB14/> Ifølge et sagn fikk Hitahidleren i Ryfylke navnet etter at tre Bykle-karer på vei over fjellet ble liggende værfaste, og måtte koke og spise ei tom ''hit'' for å overleve. Ei ''hit'' var et helflådd saueskinn brukt til å bære mel i, men neppe med mye næring i. Tretthedder, kalt Tretthidler i vest, skal ha fått navnet sitt etter at en ryfylking og en setesdøl kranglet om jaktrettigheter i fjellet, en krangel som endte med [[drap]].<ref name=TB26>{{Kilde bok| forfatter=Tryggve Bakka| utgivelsesår=1997| tittel=Stadnamn. vegar og verksemd i Dyraheia| bind=AmS Varia 16| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Arkeologisk museum i Stavanger| side=26ff| isbn=82-7760-000-3}}</ref>

Mange hellere har fått navn med «kirke», ofte på grunn av utseende eller utforming.<ref name=TNHB14>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.14 </ref> Dette gjelder for eksempel Helleråskjerka i Holt, Trolldalskjerka i Landvik og Kyrkjelega i Bygland. Noen kirke-navn er knyttet til sagn om at det ble holdt skjulte [[katolsk]]e messer etter [[reformasjonen]], slik som Lindåskjerka og Gjervoldstadkjerka i Greipstad.

Påfallende mange hellere har navn som inneholder «Tor».<ref name=TNHB14/> Det kan ha opphav i guden [[Tor]], som har fått fjellet til å sprekke med lyn og torden. Torsheller og varianter av dette navnet finnes en rekke plasser.  

Navn som Tjuvhedder og Røverheller er så vanlige at det har vært hevdet at det må ha vært flere hellere med slike navn enn tyver og røvere.<ref name=TNHB17/>

Det gammelnorske ordet ''[[herberge|herbergi]]'' ble brukt om et hus til midlertidig opphold.<ref name=IA/> Hitahilleren ble også kalt Hitaherberget.<ref name=TB26/> Et natteleie ble også kalt ''lege'' eller ''læger'', ofte knyttet til legegjeting, og denne endelsen finnes i navn som Dyrdalslega og Midtlæger. [[Ivar Aasen]] definerer også «skut» som «''en fremragende Klippe, en Bjergvæg som skyder noget frem eller hælder ut over en Hule''».<ref name=IA/>. Dette ordet finner en igjen hellernavnet Skutesteinen.  

Flere [[gårdsnavn]] og [[stedsnavn]] kan ha opphav i hellere, for eksempel Hellerdal, Helleland og Hellemork.<ref name=SAER>{{kilde bok|forfatter=Inge Særheim |tittel=Stadnamn i Rogaland |forlag=Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke |utgivelsesår=2007 |utgivelsessted=Bergen |isbn= 978-82-7674-879-6}}</ref><ref name=ET1>{{Kilde bok|forfatter=Olav Veka| utgivelsesår=2000|tittel =  Norsk etternamnleksikon|isbn =82-521-5432-8|utgivelsessted = Oslo|forlag=Det Norske Samlaget }}</ref> Stavelsen «helle» kan imidlertid også vise til flate steiner, til hellende terreng eller et hellig sted.

== Sagn knyttet til hellere ==
Mange [[sagn]] og fortellinger er forbundet med hellere. I Gråmannshidleren i Sauda bodde angivelig en liten grå mann, en [[nisse]]. I Blåfjellshidleren kunne overnaturlige hender komme og kaste en ut av helleren. I [[Åmli]] bar en ut øl til en heller under Trogfjell i juletiden til de underjordiske. Også i [[Sirdal]] ga en øl og julegrøt til de [[underjordiske]], i Kvidehedlaren.<ref name=TNHB12/>

Et [[vandresagn]] kjent fra mange steder er fortellingen om et husdyr som forsvant i en heller eller hule, for senere å dukke opp igjen kilometervis borte, etter å ha gått gjennom fjellet. Ofte er det en hund eller en katt som har tatt turen, og noen forteller at hunden kan høres gjøende under jorda. En hund forsvant under Styggehelleren i [[Øvrebø]] og kom ikke opp igjen før i Hægeland, to mil unna.  

Flere sagn knytter kongelige og adelige personers overnatting under hellere. [[Sigurd Jarlsson|Sigurd Erlingsson]] skal ha overnattet i Sigurdshedlar og [[Øystein Magnusson]] i Øysteinshedlaren, begge i Sirdal.<ref name=TNHB15/> Sigurd Slembe-hola innerst i Øksfjorden har fått navnet fordi [[Sigurd Slembe]] skal ha sovet her.<ref name=KSOK/> [[Olav den hellige]] har gitt navn til Olavshelleren i [[Fjord kommune]].<ref name=FJORD>{{kilde www| url=https://www.fjord.kommune.no/_f/p51/i78a4444b-78f9-4cb9-9694-02077476e7aa/olav-den-heilage.pdf |tittel=Olav Haraldsson |utgiver=Fjord kommune |besøksdato=2020-12-26}}</ref>

== Se også ==
* [[:Kategori:Hellere i Norge]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=TNHA
| forfatter=Torfinn Normann Hageland
| utgivelsesår=1998
| tittel=Murar og hellerar i heiane.  Drifteheiane i Rogaland og på Agder.
| utgivelsessted=Kristiansand
| forlag=Fylkeskonservatoren i Vest-Agder
| isbn=82-993-799-1-1}}
*{{Kilde bok
| ref=TNHB
| forfatter=Torfinn Normann Hageland
| utgivelsesår=2008
| tittel=Den store hellerboka for Agder og Rogaland
| utgivelsessted=Kristiansand
| forlag=Vest-Agder fylkeskommune
| isbn=978-82-91869-15-5}}
*{{Kilde bok 
| ref=STF
| utgivelsesår = 1955 
| tittel = Stavanger Turistforenings årbok 1954: De gamle hidlerne 
| utgivelsessted = Stavanger 
| forlag = Aktietrykkeriet i Stavanger 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120905018 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.uib.no/ahkr/22249/det-vestnorske-hellerprosjektet Det vestnorske hellerprosjektet]  Be.søkt 26. desember 2020
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/hus-og-hjem/0504-hvem-bodde-i-huler-og-hellere.html ''Hvem bodde i huler og hellere?''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]].  Besøkt 26. desember 2020
* [https://kulturminnesok.no/ Kulturminnesøk.] Riksantikvaren.  Besøkt 26. desember 2020

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kulturminner]]
[[Kategori:Grotter]]
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Bronsealderen]]
[[Kategori:Jernalderen]]

[[bg:Колиба]]
[[cs:Koliba]]