Redigerer Helhest

<!--[[File:Ekeberg, Sjømannsskolen (Oslo).jpg|thumb|Den tidligere [[Sjømannsskolen|Sjømannsskolen i Oslo]] med [[Gunnar Utsond]]s skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890. Verket forestiller [[Nanna]] og [[Balder]] som styrter ned til dødsriket [[Hel (underverdenen)|Hel]] på ryggen av helhesten.<ref name="nbl Utsond">[https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond ''Norsk biografisk leksikon'' om Gunnar Utsond]</ref> Helhesten er i dansk folketro også et slags «heste-gjenferd» som kan opptre som dødsvarsel.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]-->
[[File:132. Ekeberg. «Helhesten» - no-nb digifoto 20150608 00036 bldsa PK02428.jpg|thumb|[[Gunnar Utsond]]s skulptur «Helfærd», opprinnelig fra 1890, foran den tidligere [[Sjømannsskolen|Sjømannsskolen i Oslo]]. Verket forestiller [[Nanna]] og [[Balder]] som styrter ned til dødsriket [[Hel (underverdenen)|Hel]] på ryggen av helhesten.<ref name="nbl Utsond">[https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond ''Norsk biografisk leksikon'' om Gunnar Utsond]</ref> Helhesten er i dansk folketro også et slags «heste-gjenferd» som kan opptre som dødsvarsel.{{Byline|Anders Beer Wilse|ca. 1920}}]]
'''Helhest''', på [[dansk]] også kalt '''kirkehest''' og '''lighest''',<ref name="historie-online.dk">[http://www.historie-online.dk/special/gys/helhest.htm Danske historisk fællesråd om helhesten]</ref> er i dansk [[folketro]] en [[vette]] i skikkelse av en [[hest]], gjerne beskrevet som et svart dyr med tre bein og ofte uten hode. Den var tenkt som en [[gjenganger]] etter en hest som var gravd ned levende på nye [[kirkegård]]er, før noe menneske ble begravd der.<ref name="helhest snl" /> Synet av helhesten varslet [[pest]] og [[død]].<ref name="helhest snl">[https://snl.no/helhest Oppslagsordet «helhest» i ''Store norske leksikon'']</ref>

Den første kjente omtalen av en helhest stammer fra 1673,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=helhest Oppslagsordet «helhest» i ''Ordbog over det danske sprog'']</ref> da Jens Hansen Odense nevner den på linje med [[overnaturlige vesener|overnaturlige]] [[fabelvesener]] som «gårdpuen»,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=puge Oppslagsordet «puge» i ''Ordbog over det danske sprog'']</ref> [[nøkken]] og andre [[spøkelser]].<ref name="historie-online.dk" />

I [[norrøn mytologi]] er Helhesten, på [[norrønt]] kalt '''helhestr''', knyttet til forestillingene om [[Hel (underverdenen)|Hel]], underverdenen. De døde skulle ha ridd dit på et slikt dyr.<ref name="helhest snl" /> Den norske billedhoggeren [[Gunnar Utsond]] har framstilt dette helrittet i det store skulpturverket «Helfærd» fra 1900, oppstilt ved den tidligere [[Sjømannsskolen]] i [[Ekebergskråningen]] i Oslo. Skulpturen forestiller [[Nanna]] og [[Balder]] som styrter ned til dødsriket på ryggen av helhesten<ref name="nbl Utsond" />

Den tyske eventyrsamleren [[Jacob Grimm]] (1785–1863) foreslår at Helhesten opprinnelig var [[Hel (underverdenens herskerinne)|gudinnen Hel]]s gangar. Det skal ikke være belegg for dette i sagalitteraturen.

== Se også ==
* [[Valravn]], [[fabeldyr]] i form av en mann som er blitt omskapt til ravn
* [[Sleipner]], guden [[Tor]]s åttebeinte hest
* [[Hesteoffer]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20160304215329/http://www.litteraturlink.dk/Litteraturfakta/Tssfakta/Helhesten/Default.aspx Tegninger av trebeint helhest i det danske kunsttidsskriftet ''Helhesten'' 1941–1944]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Dyr i norrøn mytologi]]