Redigerer Helgeseter kloster

[[Fil:Klostergata Helgeseter kloster Trondheim 01.jpg|thumb|300px|Dagens Klostergata og plassen hvor Helgeseter kloster tidligere lå. Klosteret var plassert i dagens [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] nr. 47 fra venstre side av gaten mot nr. 60 og 62 til høyre. {{byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
'''Helgeseter kloster''', '''Elgeseter kloster''' eller bare '''Helgeseter''' var et [[Augustinerkorherrene|augustinerkloster]] som lå der bydelen [[Elgeseter]] i [[Trondheim]] er idag. Ingen synlige spor av klosteret er tilbake, men restene finnes i grunnen mellom eiendommene [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60–62.

== Navnet ==
Både navnene Elgeseter og Helgeseter blir brukt. Elgeseter er det opprinnelige, fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Elgisetr''. Første ledd er elg eller elgi-, noe bl.a. [[Filologi|filologen]] [[Magnus Olsen]] mener betyr helligdom ([[Gotisk (språk)|gotisk]] alhs), et sted for gammel [[kultus]]. Da gården i [[Strinda]] ble plass for kloster og kirke, fikk navnet ofte skriftformen ''Helgasetr'', men det fortrengte ikke den gamle formen.<ref>Elgeseter Kloster. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. september 2016 fra https://snl.no/Elgeseter_kloster.</ref>

== Historie ==
Klosteret ble grunnlagt senest av [[erkebiskop]] [[Øystein Erlendsson|Øystein]] i [[1183]]. [[Kloster]]et var anlagt nær [[Nidarosdomen]] (på skrå på den annen siden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]], og ved en bro som førte over elven), noe som gjorde det lettere for augustinerne å oppfylle den oppgave som flere av dem hadde: å utgjøre en stor del av [[korherre]]ne ved [[domkirke]]n.

Kong [[Harald Hardråde]] er begravet på Elgeseter. Kongen ble først begravet i Mariakirken i [[Trondheim]], men da denne ble revet på slutten av 1100-tallet, ble levningene hans ført til Elgeseter, og han ligger fortsatt i bakken under Klostergata 47.<ref>Om Harald Hardrådes grav i Klostergata, https://www.nrk.no/trondelag/hardrade-far-ligge-i-fred-1.1210808</ref>

Den første skriftlige kilden som omtaler klosteret er ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles først om at [[kong Sverre]] var innom klosteret i [[1183]] i forbindelse med kampene mot kong [[Magnus Erlingsson]]. Før et slag mot Magnus gav Sverre gaver til flere kirkelige institusjoner i [[Trondheim]] for å få hell, blant annet til Elgeseter.<ref>Sverres saga, kap. 83</ref> Klosteret omtales igjen rundt 1200, i forbindelse med kampene mellom Sverre og [[birkebeinerne]] mot [[baglerne]]. Her fortelles det at biskop [[Nikolas Arnesson]], baglerhøvding og motstander av Sverre, tvang [[prior|prioren]] og [[Kannik|kannikene]] på Elgeseter til å kjempe på baglernes side mot Sverre, ellers ville Nikolas brenne klosteret.<ref>Sverres saga, kap. 156</ref>

[[Hertug Skule]] ble i mai [[1240]] drept utenfor dette klosteret. Han ble først angrepet i Nidaros av [[Birkebeiner]]ne, under ledelse av [[Åsulv Eiriksson]] fra [[Austrått]] i [[Ørland]], men rømte, og etter et par dager dro han til klosteret. Birkebeinerne satte fyr på klosteret, Skule måtte rømme ut, og ble så hogd til døde. Skules sønn, Peter, ble også drept her.<ref>Håkon Håkonssons saga (1914), kap. 241</ref>

[[Kong Hans]] stadfestet i 1510 klosterets gamle status som gridsted (Fristed/Asyl, kilde:Norges gamle love bind. ).{{tr}} 

Klosteret ble nedlagt ved [[reformasjonen]] ([[1537]]), og bygningene brant ned i [[1564]]. Den gamle prior bodde i klosteret frem til [[1546]], da [[superintendent]]en (daværende ord for en luthersk [[biskop]]) for bispedømmet Nidaros flyttet inn. 

Etter 1606 ble klosteret benyttet som steinbrudd for [[Erkebispegården i Trondheim|erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. Det finnes i dag ingen synlige levninger etter klosteret, skjønt fundamenter er lokalisert i grunnen. 

==Utgravning og lokalisering ==
[[File:212 of 'Det gamle Throndhjem. Byens Historie fra dens Anlæg til Erkestolens Oprettelse 997 til 1152. Med Karter, etc' (11296951155).jpg|mini|Plantegning av Helgeseter kloster.]]
Klosteret ble først undersøkt [[1820]] av [[Lorentz Diderik Klüwer]]. Han kunne konstatere at alle bygningsrester fortsatt lå under bakken. I [[1866]]-67 ble det gravet i ruinene, men først under arbeidene i [[1892]] ble restene dokumentert av [[W. Bergstrøm]]. I [[1915]], [[1925]], [[1928]] og i [[1952]] ble det påtruffet rester under bygningsarbeider som ble forholdsvis dårlig dokumentet. Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Utfra tegningen og det lille som er dokumentert fra utgravinger, kan man slutte følgende: Kirkegården har som vanlig ligget nord og øst for klosterkirken. De øvrige klosterbygningene ser ut til å ha ligget på sydsiden, det vil si under bygningen og gårdsplassen til Klostergata 47.<ref>Norges klostre, hos katolsk.no. http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_25</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*''Håkon Håkonssons saga'', oversatt av Alexander Bugge. I.M. Stenersens Forlag, Kristiania 1914
*''Sverres saga'', oversatt av Alexander Bugge. I.M. Stenersens Forlag, Kristiania 1914

== Eksterne lenker ==
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_25.htm Katolsk.no – Norges klostre i middelalderen] Nettside med informasjon om Elgeseter kloster i Trondheim.
*[https://snl.no/Elgeseter_kloster Elgeseter kloster] hos [[Store norske leksikon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Augustinerkorherrenes klostre]]
[[Kategori:Religion i Trøndelag]]
[[Kategori:Elgeseter]]
[[Kategori:Øya (Trondheim)]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Trondheim]]