Redigerer Helge Krog

{{Infoboks biografi}}
'''Helge Krog''' ([[1889]]–[[1962]]) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og oversetter.

== Familie ==
Helge Krog var sønn av kvinnesaksforkjemperen [[Cecilie Thoresen]] (1858–1911), som også var Venstrepolitiker og Norges første kvinnelige student, og juristen [[Fredrik Arentz Krog]] (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren [[Gina Krog]].

Helge Krog var gift med oversetteren [[Eli Krog]] (1891–1970) fra 1912 til 1947. Fra 1949 til han døde i 1962 var han samboer med og ektefelle av [[Tordis Maurstad]] (1901–1997). Tordis Maurstad hadde sønnen [[Toralv Maurstad]] fra sitt første ekteskap, da hun var gift med [[Alfred Maurstad]].

Krog hadde [[økonom|økonomiutdannelse]], men arbeidet aldri som økonom.

== Kritiker og forfatter ==
Fra [[1911]] var han teater- og litteraturanmelder i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]].'' Senere jobbet han også i ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]].'' Han kom i denne tiden i kontakt med [[Gunnar Heiberg]] og [[Olaf Bull]], som han ble sterkt påvirket av. 

Han debuterte som dramatiker i [[1919]]. Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og [[Henrik Ibsen]]. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som [[Oskar Braaten]] og [[Rudolf Nilsen]]. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø.

== Mot Dag-bevegelsen ==
Rundt [[1924]] kom Krog med i kretsen rundt [[Mot Dag]], og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med [[Arnulf Øverland]] og [[Sigurd Hoel]] ble han beskrevet som en del av ''den røde troika''. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død.

På [[1930-tallet]], etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til [[Det norske Arbeiderparti]], ble Krog en del av det lille miljøet rundt det [[trotskisme|trotskistiske]] tidsskriftet [[Oktober (tidsskrift)|Oktober]]. Inspirert av [[Roma]]s «snakkende [[statue]]r», skrev han infame epistler i ''Dagbladet'' under [[pseudonym]]et «Pasquino».<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 89), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref>

== Under og etter krigen ==
Krog tilbragte store deler av [[annen verdenskrig]] i landflyktighet i [[Sverige]]. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen ''[[Håndslag]]'', en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en [[illegale aviser|illegal avis]] i det okkuperte Norge.<ref>Side 179. Hans Luihn: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)</ref>

Han ga i [[1944]] anonymt ut pamfletten ''6-te kolonne'', et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av [[Hjemmefronten]], som ifølge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske [[quisling]]ene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at [[Milorg]] ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i [[1946]] inkluderte han også en kritikk av [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp altfor lett unna. I 2015 ble 6-te kolonne kåret til [[De ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig|en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig]]. 

Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i [[NATO]], og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa ''[[Orientering (avis)|Orientering]].'' Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som ''[[Aktuell]]'' og ''[[Fossegrimen (tidsskrift)|Fossegrimen]]''. I [[1964]] ga ''Fossegrimen'' ut et spesialnummer om Krog, i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag.

== Verker ==
* ''Det store vi'', [[Aschehoug]], 1919. Skuespill.
* 60 Bridge-opgaver med løsninger, samlet og utgitt 1922, J.W Cappelens forlag
* ''Jarlshus'', [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], 1923. Skuespill.
* ''[[Paa solsiden]]:Lystspil'', Gyldendal, 1927. Skuespill. (filmatisert to ganger)
* ''Blåpapiret: En liten komedie'', Gyldendal, 1928. Skuespill.
* ''Meninger om bøker og forfattere'', Aschehoug, 1929
* ''Konkylien'', 1929. Skuespill.
* ''Don Juan'', Gyldendal, 1930. Skuespill skrevet sammen med [[Sigurd Hoel]].
* ''Underveis'', Aschehoug, 1931. Skuespill.
* ''Meninger om mange ting'', Aschehoug, 1932.
* ''Treklang: Små komedier om erotikk'', Gyldendal, 1933. Skuespill.
* ''Opbrudd: Skuespill'', Gyldendal, 1936. Skuespill.
* ''Broen i junglen'', [[Tiden Norsk Forlag]], 1937.
* [[I paradis ...|I paradis...]]'': Filmkomedie''.
* ''Levnde og døde: To små skuespill'', Aschehoug, 1945.
* ''Kranes konditori'', 1946. Skuespill basert på [[Cora Sandel]]s roman.
* ''6. kolonne?'', [[Radikalt Forlag]], 1946.
* ''Meninger: Litteratur, kristendom, politikk'', Aschehoug, 1947.
* ''Kjærlighetens farse'', Aschehoug, 1948. Skuespill.
* ''Tankeleken'', Aschehoug, 1953.
* ''Rent ut sagt'', Aschehoug, 1954.
* ''Sant å si: Artikler'', Aschehoug, 1956.
* ''Pasquino'', Aschehoug, 1963.
* ''Meninger om religion og politikk'', Aschehoug, 1971.
* ''Utvalgte skuespill'', Aschehoug, 1980.

=== Oversettelser ===
* [[Robert Louis Stevenson]], ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde'', Gyldendal Forlag, 1927.
* [[D.H. Lawrence]], ''Mannen som elsket øer'', Aschehoug, 1936.
* [[B. Traven]], ''Skatten i Sierra Madre'', Tiden Norsk Forlag, 1953
* [[Mikhail Lermontov]], «Fyrstinde Mary». — Kr.a, Helge Erichsen,  1915, 8°, 112 s.
* [[Vsevolod Garsjin]], «Den røde blomst og andre noveller». — Kr.a, Helge Erichsen, 1916, 8°, 126 s.

== Litteratur ==

* [[Helge Vold]], ''Helge Krog 1889 – 1962'', Z forlag (2011) ISBN 9788293187035

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.dagbladet.no/2011/10/10/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturanmeldelser/bok/18523291/ «Helge Krog er i ferd med å bli glemt»], artikkel om Krog fra ''Dagbladet'', 10. oktober 2011
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Krog,Helge%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Helge Krog] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krog, Helge}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]