Redigerer Helga Eng

{{Infoboks biografi}}
'''Helga Kristine Eng''' (født 31. mai [[1875]] i [[Rakkestad]], død 25. mai [[1966]]) var en norsk [[psykolog]] og [[pedagog]], og er omtalt som en [[Pionér (uttrykk)|pioner]] innen [[Psykologi|barnepsykologi]]. 

== Liv og virke ==
Helga Eng vokste opp i Rakkestad som nummer fire i en søskenflokk på åtte. Faren Hans Andersen Kirkeng var lærer, [[kirkesanger]] og småbruker, og alle hennes søsken ble også lærere.<ref>https://nbl.snl.no/Helga_Eng</ref> En av hennes brødre var døvelæreren [[Hans Eng (skolemann)|Hans Eng]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Simonsen, Eva (1946–) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Vitenskap og profesjonskamp: opplæring av døve og åndssvake i Norge 1881–1963 | isbn = 8274770285 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Unipub forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005020 | side =164 }}</ref>

Hun tok eksamen ved [[Asker seminar]] i [[1895]], og arbeidet deretter som lærer i [[folkeskolen]], og var lærerinne i [[Kristiania]] fra høsten [[1900]]. I [[1903]] tok hun [[artium]] som [[privatist]] og begynte deretter på studier innen barnepsykologi. Eng var blitt «fengslet av barnesjelen», som hun selv sa det. Det fantes ikke noe miljø for barnepsykologi i Norge, men Eng ble lagt merke til og mottok stipend. Hun fikk mulighet til studieopphold i [[Tyskland]], og hadde opphold ved kjente læresteder som [[Leipzig]], [[München]] og [[Hamburg]].

I 1913 disputerte Helga Eng til [[doktorgrad]] på avhandlingen «Abstrakte begreper i barnets tanke og tale». Eng ble den tredje norske kvinne med doktorgrad, og samtidig Norges første barnepsykolog.{{Tr}}

Som doktor gav Eng ut mange sentrale arbeider innen barnepsykologi. «Kunstpædagogik. Nutidspædagogik», fra [[1918]] var basert på hennes første forelesningsserie ved universitetet. Med publikasjonen av "Barnetegning", i [[1926]] ble Eng internasjonalt kjent. I dette arbeidet satte hun utviklingen av barns framstillingsevne i sammenheng med deres generelle begrepsutvikling, og viser hvordan abstrakte språklige ferdigheter og tegneferdighet henger sammen. Boken var en studie av Engs nieses tegninger fra hun var 10 måneder gammel til hun var 8 år. En ny, revidert utgave kom ut i [[1959]]. Den ble oversatt til flere språk. «Margrethes tegning, fra det 9. til det 24.», var en oppfølgingsstudie som ble publisert i [[1944]]. Originaltegningene til «Margrethe» ble gitt i gave til [[Universitetet i Oslo]] fra Helga Engs familie.

Helga Eng ble i 1938 utnevnt til professor i pedagogikk. Hun ble da første kvinnelige professor ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun var med å starte, og ble bestyrer for «Pedagogisk forskningsinstitutt» ved universitetet. Instituttet ble et allsidig miljø omkring faget pedagogikk under Engs ledelse.

Til sin 70-årsdag fikk Helga Engs festskriftet «Fra pedagogikkens arbeidsfelt», hvor hennes pionerånd blir framhevet. Eng ble oppfordret til å fortsette som vikarierende [[professor]] etter «pensjonsalder» i [[1945]], og fortsatte til [[1948]]. 

=== Helga Engs hus ===
[[Bilde:Helga Engs hus - 2009-07-15 at 12-05-06.jpg|thumb|Helga Engs hus på campus Blindern ved [[Universitetet i Oslo]]]]

Institutt og fakultet ved Universitetet i Oslo støttet et forslaget fra [[Akademisk|Det akademiske kollegium]] om at lavblokken ved [[Eilert Sundt]]s hus på [[Blindern]], som i sin tid ble bygd for psykologi og pedagogikk skulle få navn etter Helga Eng. Det var en verdig hedring for kvinnen som bygde opp Pedagogisk forskningsinstitutt. [[Eva Nordland]] holdt talen ved navnesettingen av Helga Engs hus den [[8. mars]] [[1983]]: «Hun bygde opp et nytt studium, skapte nye forskningsområder og førte inn metoder og strømninger utenfra. Men først og fremst gjorde hun sin gjerning ved å være et mønster for dem som skulle følge etter». Helga Eng døde i 1966. I dag er det en annen og større bygning som bærer hennes navn – huset til [[Det_utdanningsvitenskapelige_fakultet_(UiO)|Det utdanningsvitenskapelige fakultet]], på nedsiden av [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]].

== Biografier ==
[[Elisabeth Lønnå]]: ''Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre'', 2002.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24002 Elisabeth Lønnå om Helga Eng] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24002 |date=20130606230650 }}
* [http://www.uv.uio.no/forsk/helga-eng-forelesninger/OmHelgaEng.html UiO om Eng]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:eng,helga Digitaliserte bøker av Eng] og [[om Eng]] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eng, Helga}}
[[Kategori:Norske psykologer]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Rakkestad kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]