Redigerer Helenos

{{Infoboks gud
|navn= Helenos
|bilde= Aeneas Helenus sacrifice Louvre OA7557.jpg
|bildetekst= [[Aineias]] og Helenos ofrer, [[Louvre]], ca. 1530
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἕλενος
|foreldre= [[Priamos]] og [[Hekabe]]
|søsken= [[Hektor]], [[Paris (mytologi)|Paris]], [[Deifobos]], [[Kassandra]] og andre
|make= [[Andromakhe]]
|barn= [[Kestrinos]]
|aspekt= Spådom
|bosted= [[Troja]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br/>[[Vergil]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= Helenus ([[romersk mytologi]])
}}
'''Helenos''' ([[gresk]]: Ἕλενος) var i henhold til [[gresk mytologi]] en [[Legende|legendarisk]] [[helt]] fra [[Troja]]. Han var sønn av kong [[Priamos]] og [[Hekabe]], og bror av blant annet [[Hektor]] og [[Paris (mytologi)|Paris]]. Han var tvillingbror av den synske [[Kassandra]], som etter at hun hadde fått evnene av guden [[Apollon]], lærte opp sin bror. Som Kassandra var hans varsler alltid riktig, men i motsetningen til henne, ble han alltid trodd av andre.<ref>Homer: ''Illiaden'', sjette sang, 76; sjuende sang 44</ref><ref>Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] 3. 12. 5. iii. 12. § 5</ref>

== Trojakrigen ==
Helenos var en del av de trojanske styrkene under [[Trojakrigen]] som ble ledet av Hektor. Han ga råd til Hektor, men deltok også i kamphandlingene. I henhold til [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' klarte de å slå grekerne tilbake fra sletten vest for Troja og Helenos ledet sammen med broren Deifobos den ene av de fem trojanske hærene i angrepet på grekernes leir ved skipene.<ref>Homer: ''Illiaden'', tolvte sang, 94 ff.</ref> Etter at han hadde drept Deipyros, angrep [[Menelaos]] ham. Helenos skjøt en pil mot ham, men pilen ble slått av. Menelaos stakk ham med spydet i hånden, hvorpå Helenos flyktet.<ref>Homer: ''Illiaden'', trettende sang, 577 ff.</ref>

Da [[Akilles]], den største greske helten, ledet [[Myrmidonere|myrmidonerne]], snudde krigslykken for trojanerne og Hektor ble drept, fulgt deretter av Trojas umiddelbare fall og ødeleggelse.

I det siste året av Trojakrigen, som [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' i hovedsak beskriver, tevlet Helenos med sin bror Deifobos om hånden til [[Helena]], årsaken til krigen, etter at deres bror Paris var død. Helena ble isteden gitt til Deifobos. Misfornøyd med dette nederlaget trakk Helenos seg tilbake til Idafjellet hvor [[Odyssevs]] senere tok ham til fange.<ref name="Helenus">[http://www.mythindex.com/greek-mythology/H/Helenus.html «Helenus»], ''Greek Myth Index''</ref>

== Helenos' spådommer ==
Han fortalte grekerne at han ikke hadde forlatt Troja av frykt for å dø, men grunnet den helligbrøde som hans bror Paris hadde gjort ved å drepe Akilles i tempelet. Han fortalte dem deretter når og hvordan Troja kunne ødeleggelses.<ref name="Helenus"/><ref>Dictys Cretensis: ''Ephemeris belli Troiani'', iv. 18</ref> Han fortalte dem at grekerne ville vinne krigen om de stjal den trojanske [[Palladium (mytologi)|palladium]] (et religiøst idolbilde gjort av tre som antagelig forestilte [[Pallas (datter av Triton)|Pallas]]), fraktet beinlevningene av [[Pelops]] til Troja, og overtalte [[Neoptolemos]] (Akilles' sønn med den [[Skytia|skytiske]] prinsesse [[Deidamia (mytologi)|Deidamia]]) og [[Filoktetes]] (som eide [[Herakles]]' bue og piler) til å delta i krigen. Neoptolemos hadde skjult seg for krigen i [[Skytia]], men grekerne fikk tak i ham.

I [[Sofokles]]' drama ''Filoktetes'' (409 f.Kr.) forutsier Helenos til Pyrros (et annet navn for Neoptolemos), Akilles' sønn, at Troja vil kun falle via Pyrros' og Filoktetes' deltagelse i krigen.<ref name="Helenus"/> Etter at Troja er blitt ødelagt avslørte Helenos for Pyrros om de lidelser som venter grekerne som reiser via havet, og rådet ham å reise til lands og bosette seg i [[Epirus|Ιpiros]] ([[Epirus]] i nordvestlige Hellas).<ref name="Helenus"/><ref>Serv. ad Aen. ii. 166.</ref>

== Etter Trojas ødeleggelse ==
Pyrros eller Neoptolemos hadde tatt Hektors enke [[Andromakhe]] som slave og frille, og med henne avlet han Molossos, Pielos og [[Pergamos (mytologi)|Pergamos]]. Etter Trojas ødeleggelse ble Helenos en form for vasall eller fange av Neoptolemos. I henhold til [[Vergil]]s [[latin]]ske [[epos]] ''[[Æneiden]]'' reiste han sammen med Neoptolemos, Andromakhe og deres barn til Ιpiros hvor Neoptolemos tillot ham å grunnlegge byen [[Butrint|Bouthroton]] (latin: Buthrotum; tilsvarer dagens [[Albania|albanske]] by [[Butrint]]).

Da Neoptolemos forlot Ιpiros, etterlot han ansvaret for Andromakhe og sønnene til Helenos. Neoptolemos ble drept av [[Orestes (mytologi)|Orestes]], sønnen til [[Agamemnon]] og [[Klytaimnestra]], i en strid om [[Hermione]], datteren til [[Menelaos]] og [[Helena]], som var blitt lovet bort til Orestes, men som Neoptolemos hadde tatt. Neoptolemos' kongerike ble delt, Helenos fikk en del av landet og ble konge i Bouthroton. I henhold til Vergil: «Helenos, en sønn av Priamos, ble konge over disse greske byene i Epirus, etter å ha etterfulgt på tronen og sengen til Neoptolemos.»<ref>Virgil (1990): ''The Aeneid''. Penguin Books, David West. s. 65, linje 292.</ref> Helenos ble gift med Andromakhe, Hektors og Neoptolemos' enke. Med henne fikk han sønnen [[Kestrinos]], hans eneste avkom.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', ii. 23. § 6.</ref> Den delen av Ιpiros som ikke tilfalt Helenos gikk til Molossos, sønnen til Neoptolemos.<ref>Vergil: ''Æneiden'', iii. 245, 374</ref><ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', xv. 438</ref><ref>En del mytografer, som Pseudo-Apollodorus' ''Bibliotheca'' 6.12f. hevdet at Helenos foruten Andromakhe også giftet seg med Deidamia, mor til Neoptolemos, for å forsterke sitt krav på Neoptolemos' kongerike.</ref>

I henhold til en tradisjon i [[Argos]] ble Helenos gravlagt der.<ref name="Helenus"/><ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', ii. 23. § 5</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Antikke kilder

* [[Homer]]: ''[[Illiaden]]''
* [[Vergil]]: ''[[Æneiden]]''
* Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']]
* [[Quintus Smyrnaeus]]: ''Posthomerica''
* [[Dictys Cretensis]]: ''Ephemeris belli Troiani''
* [[Dares Phrygius]]: ''Acta diurna belli Troiani''
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Helládos Periēgēsis'' (''Beskrivelse av Hellas'')
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ''

;Sekundære kilder:
* Engelmann, R. (1890): «Helenos 1)» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): ''Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie''. Bind 1,2, Leipzig, s. 1979–1981 ([http://www.archive.org/stream/ausfhrlicheslexi12rosc#page/n277/mode/1up digitalisert]).

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Greske sagnhelter]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]