Redigerer Helena

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Helena
|bilde= Gaston Brussiere21.jpg
|bildetekst= Helena, maleri av Gaston Bussière, 1895
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἑλένη
|foreldre= Leda (mor) og [[Zevs]] (far)
|søsken= [[Klytaimnestra]], [[Dioskurene|Kastor]], [[Dioskurene|Polydevkes]]
|make= [[Menelaos]], [[Paris (mytologi)|Paris]]
|barn= [[Hermione]]
|aspekt= Skjønnhet
|bosted= [[Sparta]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Aiskylos]]<br />[[Evripides]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= 
}}
'''Helena''' ([[gresk]]: Ἑλένη, ''Helénē''), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til [[gresk mytologi]] en datter av [[Zevs]] og [[Leda]]. I greske [[myte]]r ble hun betraktet som den vakreste kvinnen i verden. Ved ekteskap var hun dronning av [[Lakonia]], en provins innenfor [[Homer]]s [[Antikkens Hellas|Hellas]], som hustru av kong [[Menelaos]]. Da hun ble røvet av [[Paris (mytologi)|Paris]], prins av [[Troja]], førte det til utbruddet av [[Trojakrigen|den trojanske krig]].

Som med alle [[Legende|legendariske]] figurer i den heroiske tidsalder, tilskrev legendene et guddommelig opphav for henne. I henhold til myten hadde guden [[Zevs]] kommet til hennes mor [[Leda]] i form av en [[svane]], forført henne og gjort henne gravid. Leda frambrakte fire barn fra to egg: [[Dioskurene|Kastor]] og [[Klytaimnestra]] i det ene egget, og [[Dioskurene|Polydevkes]] og Helena i det andre. Således hadde Kastor og Klytaimnestra [[Tyndareos]] som far, mens Helena og Polydevkes hadde Zevs som far.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Tyndareus.html «Tyndareus»], ''Greek Myth Index''</ref>

== Sammendrag av legendene ==
[[Fil:Helen Etex cour Carree Louvre.jpg|thumb|left|upright|Statue av Helena, av Antoine Étex, 1859, [[Louvre]].]]
På den tiden da hun var klar for å bli gift var hun fortsatt svært ung, og betraktet som den vakreste kvinnen i verden. Hun hadde mange friere før hun giftet seg med [[Menelaos]]. Legendene er uklare om hennes påfølgende engasjement med Paris var kvinnerov eller forførelse. Populære myter tenderte å bli utbrodert og gitt ytterligere og ofte gjentakende detaljer: det ble sagt at hun allerede hadde blitt bortført av helten [[Thesevs]] og født ham et barn.<ref>[[Skolia]] på ''[[Iliaden]]'', iii.144 og fragment 227 hos [[Pindar]]os, sitert etter [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Mythology of the Greeks'', s. 237, note 588.</ref> Frierne konkurrerte om henne og Menelaos ble den seirende, og det ble sverget en hellig ed blant de øvrige frierne, kjent som [[Tyndareos|Tyndareos' ed]], og da Paris bortførte henne, påberopte Menelaos eden og krevde militær støtte for å få henne tilbake; en ed som endte i [[Trojakrigen]].

[[Fil:Helen_of_Troy.jpg|thumb|right|upright|''Helena av Troja'', maleri av [[Evelyn de Morgan]], [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittisk]] maler, 1898]]
Legendene har motstridende fortellinger om Helenas skjebne i Troja. Den fremste poeten [[Homer]] har i ''[[Iliaden]]'' framstilt henne som en tenksom og selv sorgfylt figur som kom til angre på sitt valg og som ønsket å bli gjenforent med Menelaos. Helena er beskrevet som ensom og hjelpeløs, og søkte å finne trygghet mens Troja sto i brann. På den annen side er det motstridende redegjørelser av en forræderirsk kvinne som simulerer [[Dionysos|dionysiske ritualer]] og fryder seg i krigens blodbad. Til sist ble hennes valg tatt av [[skjebne]]n da Paris ble drept i kamphandlingene. Homers [[epos]] lar hennes endelige skjebne å bli forent med Menelaos, men andre versjoner etter Homer lar henne stige opp til gudene i [[Olympos]].

En [[kult]] knyttet til henne utviklet seg [[Lakonia]], både ved [[Sparta]] og andre steder. I [[Therapnes]] delte hun en helligdom med Menelaos. Hun ble også dyrket i [[Attika]] og på [[Rhodos]]. Både Helena som Menelaos ble enten dyrket som guder, eller som guddommeliggjorte helter.<ref name="Blondell">Blondell, Ruby (2013): [https://books.google.no/books?id=6uEC_Uh-MBIC&pg=PA43&lpg=PA43&dq=Helen+of+Troy+%2B+cult&source=bl&ots=shC2wp_FOU&sig=_Svha69sJUlchFcos_rOzlsx-Tk&hl=no&sa=X&ei=f8icVNvoFcT-ywOmgYHYCg&ved=0CEkQ6AEwDA#v=onepage&q=Helen%20of%20Troy%20%2B%20cult&f=false ''Helen of Troy: Beauty, Myth, Devastation''], Oxford University Press, s. 43. Sitat: «Despite this lack of a defining death story, however, Helen does pass from human life, reappearing as an immortal recipient of hero cult. Cult heros and heroines were, typically significant mortals who exercised supernatural powers from beyond the grave. As such they were a species of divinity, albeit with less power and status than the gods proper.»</ref>

Om hennes skjønnhet skrev den engelske dramatikeren [[Christopher Marlowe]] i [[1592]] i dramaet ''[[Doktor Faustus]]'' de udødelige linjer i britisk litteratur:
:''Was this the face that launch'd a thousand ships''
:''And burnt the topless towers of Ilium ... ?''<ref>[[Troja|Ilium]] er det navn som Troja var vanligvis kjent som på 1500-tallet.</ref>

Inspirert av legenden om hennes skjønnhet, som «kunne sjøsette tusen skip», inneholder billedkunsten i [[klassisk tid]], [[middelalderen]], [[renessansen]] og moderne tid svært mange representasjoner av Helena, og de avbilder personifiseringen av en idealskjønnhet, typisk for hver epoke. Hun ble først avbildet på stein, leire og bronse fra 600-tallet f.Kr. I [[antikkens Hellas]] var hennes bortføring av Paris et populært motiv. I middelalderens illustrasjoner var denne hendelsen jevnlig framstilt som forførelse, mens renessansens maleri forestilte seg henne som [[Voldtekt|voldtatt]] av Paris. Et populært tema på slutten av [[1800-tallet]] var Helena på Trojas festningsvoll.

En del avarter av legenden nekter for at Helena i det hele tatt dro til Troja, og flere greske dramaer lar henne oppholde seg i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under Trojakrigen mens trojanerne fortalte grekerne at Helena ikke er i deres by og grekerne mistror dem. De fremste litterære kildene for legendene om Trojakrigen og Helena er først og fremst Homers to epos, ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', men også [[Aristofanes]], [[Evripides]] og [[Cicero]] har skrevet om henne.

== Forhistorisk og mytologisk kontekst ==
[[Fil:Edward Burne-Jones Helen's Tears (Flower Book).png|thumb|''Helenas tårer'', maleri av Edward Burne-Jones, 1882-98.]]
Opprinnelsen til myten om Helena går tilbake til [[Mykensk kultur|mykensk tid]].<ref>Nilsson, Martin Persson (1932): ''The Mycenaean Origin'', s. 41</ref> De første nedtegnelser av hennes navn som er bevart, opptrer i diktene til Homer, men forskere forutsetter at slike myter ble funnet på og innlemmet av mykenske grekere før de fikk sin form hos Homer. Hennes mytologiske fødested var i [[Sparta]] i heroisk tid. I senere minne i antikkens Hellas ble den mykenske bronsealderen tidsalderen for greske helter, det vil si tiden rundt den trojanske krig, kanskje på 1200-tallet f.Kr. Kongene, dronningene og heltene i den litterære [[Den episke syklus|trojanske syklus]] er ofte knyttet til den greske gudeverden ettersom guddommelig opphav ga sosial status til de greske etterkommerne som skrev slektstavler som beviste at de nedstammet fra en gresk helt som igjen nedstammet fra et guddommelig opphav. Fallet og ødeleggelsen av Troja kom til å representere et fall fra en glansfull heltetid, minnet i århundrer etter i [[Muntlig litteratur|den muntlige tradisjonen]] før den ble skrevet ned og fant sin endelige form en gang mellom 700- og 500-tallet f.Kr.<ref>Meagher, Robert E. (2002): ''The Meaning of Helen'', s. 14–15; Thompson, Diane P. (2004): ''The Trojan War'', s. 20</ref>

Nyere [[arkeologi]]ske utgravninger og undersøkelser i Hellas synes å antyde at dagens Lakonia var et særskilt område i [[Egeisk kultur|den senere bronsealder]], men mens poetene framstilte det som et rikt og blomstrende kongerike, har arkeologien ikke funnet et mykensk palasskompleks under jorden i dagens Sparta.<ref>Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 29</ref> Et betydningsfullt mykensk sted lå ved [[Menelaion]] og et [[heroon]] (kultbygning for gresk helt) for Helena og Menelaos.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sparta.net/listingview.php?listingID=18 |tittel=The Menelaion |besøksdato=2014-12-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141228232623/http://www.sparta.net/listingview.php?listingID=18 |arkivdato=2014-12-28 |url-status=død }}</ref> Det ble ødelagt en gang rundt 1200 f.Kr. og de fleste andre mykenske steder i Lakonia har også forsvunnet. Det er sammenskrumping og svinn fra rundt femti steder til femten tidlig på 1100-tallet f.Kr. og deretter enda færre på 1000-tallet.<ref>Whitby, Michael (2002): ''Sparta'', s. 7</ref>

== Livet til Helena ==
[[Fil:Leda and the Swan 1505-1510.jpg|thumb|''Leda og svanen'', maleri av [[Cesare da Sesto]] (ca.&nbsp;1506&ndash;1510). Kunstneren har blitt pirret av ideen om Helenas ukonvensjonelle fødsel; hun og Klytaimnestra vist klekket fra ett egg mens Kastor og Polydevkes fra et annet.]]
=== Fødsel ===
De fleste kilder, inkludert ''Iliaden'' og ''Odysseen'', nevner Helena som datter av [[Zevs]] og [[Leda]], og som hustru av [[Menelaos]], konge av Sparta.<ref>Homer: ''Iliaden'', III, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D191 199], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D381 418], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D421 426]; ''Odysseen'', IV, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D183 184], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D219 219]; XXIII, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D23%3Acard%3D181 218]. (engelske oversettelser)</ref> I [[Evripides]]' drama ''Helena'', skrevet på slutten av 400-tallet f.Kr., er den eldste kilde som nevner den mest kjente redegjørelse av Helenas fødsel; at selv om hennes antatte far var [[Tyndareos]], var hun faktisk datter av Zevs. I form av en svane ble gudenes konge jaget av en ørn og søkte tilflukt hos Leda. Svanen fikk hennes hengivenhet, og de to lå med hverandre. Leda frambrakte deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>Euripides: ''Helena'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 16–21] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 |date=20160410015050 }}, [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 257–259] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 |date=20160410015052 }}</ref> Første vatikanmytograf (de anonyme forfattere av tre tekster i et middelaldermanuskript) innførte forestillingen om at det var to egg som kom fra denne foreningen: det ene inneholdt [[Dioskurene|Kastor]] og [[Dioskurene|Polydevkes]] og det andre med Helena og [[Klytaimnestra]]. Uansett, den samme forfatteren uttrykte senere at Helena, Kastor og Polydevkes ble frambrakt fra et enkelt egg.<ref>First Vatican Mythographer, VM I 204, jf. Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 320–321; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 350; Moser, Thomas C. (2004): ''A Cosmos of Desire'', s. 443–444</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forklarte senere at Leda hadde samleie med både Zevs og Tyndareos den natten hun ble gravid med Helena.<ref name="III, 10.7">Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 III, 10.7] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 |date=20160410015055 }}</ref>

På den annen side, i ''Kypria'', en av tekstene i ''[[Den episke syklus]]'', var Helena datteren til Zevs og gudinnen [[Nemesis]].<ref>''Kypria'', fragment 9 PEG.</ref> Dateringen av ''Kypria'' er usikker, men det er generelt antatt å bevare tradisjoner tilbake til minst 600-tallet f.Kr. I ''Kypria'' ville ikke Nemesis gå til sengs med Zevs, og hun forvandlet derfor form til ulike dyr i sine forsøk på å unnslippe Zevs, før hun til sist tok form som en gås. Zevs forvandlet seg til samme type [[Fugler|fugl]] og besteg henne i denne formen. Nemesis la deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>[[Athenaios]] 8.334b-d, siterer ''Kypria''; ''Kypria'', fragment 10 PEG.</ref> Formodentlig ble det beskrevet i ''Kypria'', tekst som ikke er bevart, at dette egget ble gitt til Leda.<ref>I komedien ''Nemesis'' fra 400-tallet f.Kr. av [[Kratinos]], ble Leda bedt om å sitte på et egg slik at det skulle hekkes, og det er ingen tvil om at egget var frambrakt av Nemesis; jf. Kratinos, fragment 115 PCG; Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref> Senere kilder uttalte enten at egget ble fraktet til Leda av en gjeter som oppdaget det i en lund i [[Attika]], eller at det sluppet i fanget hennes av [[Hermes]].<ref name="III, 10.7" />

Asklepiades fra Tragilos og [[Katasterismoi|Pseudo-Eratosthenes]] har kommet med en lignende fortelling, bortsett fra at Zevs og Nemesis ble svaner istedenfor gjess.<ref>Asklepiades, 12F11, Pseudo-Eratosthenes: ''Katasterismoi'', 25.</ref> Timothy Gantz har foreslått tradisjonen med at Zevs kom til Leda i form av svane som avledet fra versjonen hvor Zevs og Nemesis ble forvandlet til fugler.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref>

[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] uttalte at på midten av [[100-tallet]] e.Kr. var levningene av eggeskall, knyttet opp i sløyfer, fortsatt hengende fra taket i tempelet på [[akropolis]] i Sparta. Folk mente at dette var «det berømte egget som legenden sier Leda brakte fram». Pausanias reiste til Sparta for å besøke helligdommen, dedisert til prestinnene [[Hilaeira]] og hennes søster Foebe, for å kunne se relikvien med egne øyne.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=chapter%3D%2398;layout=;loc=3.15.1 III, 16.1]; jf. Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', 26–27</ref>

=== Thesevs' bortførelse ===
[[Fil:Theseus pursuit Louvre G423.jpg|thumb|[[Thesevs]] forfølger en kvinne, antagelig Helena. Side A fra en attisk rødfigur-[[kratér]], ca.&nbsp;440&ndash;430&nbsp;f.Kr. ([[Louvre]], Paris).]]
To athenere, [[Thesevs]] og [[Peirithoos]], mente at siden de begge var sønner av guder, burde de begge ha guddommelige hustruer. De lovte hverandre dyrt og hellig å hjelpe hverandre røve til seg de to døtrene til Zevs. Thesevs valgte seg Helena mens Peirithoos akte å gifte seg med [[Persefone]], hustru av [[Hades]]. Thesevs stakk av gårde med Helena og etterlot henne hos sin mor [[Aithra]] eller hos sin medarbeider Afidnos ved Afidnae eller [[Athen]]. Thesevs og Peirithoos reiste deretter til underverden, Hades' rike, for å røve til seg Persefone. Hades lot som om han var gjestemild og holdt en fest for dem, men snart som de to satte seg ned, kom det [[Slange (symbol)|slanger]] tytende fram og krøllet seg om føttene deres og holdt dem fast. Kvinnerovet av Helena førte til at hennes brødre Kastor og Polydevkes angrep Athen, befridde Helena, og tok med seg søsteren tilbake til Sparta og dessuten Aithra som hevn.<ref>Den mest komplette redegjørelse av denne fortellingen er gitt av Pseudo-Apollodorus, [[Diodorus Siculus]] 4.63.1-3, og av [[Plutark]]: ''Thesevs'', 31-34. For en samling av antikke kilder som forteller om Thesevs' kvinnerov, se Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 357; Mills, Sophie (1997): ''Theseus'', s. 7–8</ref>

I de fleste utgaver av denne fortellinger var Helena ganske ung; [[Hellanikos av Lesbos]] sa at hun var sju år gammel mens [[Diodorus Siculus]] mente at hun var ti år gammel.<ref>Hellanikos, 4F134; Diodorus Siculus 4.63.1-3.</ref> På den annen side uttalte poeten [[Stesikhoros]] at [[Ifigeneia]] var datteren til Thesevs og Helena, noe som opplagt antyder at Helena var i alder hvor hun kunne føde barn.<ref>Stesikhoros, fragment 191 PMG.</ref> I de aller fleste kilder er Ifigeneia datteren til [[Agamemnon]] og Helenas søster [[Klytaimnestra]], men [[Duris fra Samos]] og noen andre skribenter fulgte Stesikhoros' redegjørelse.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 289, 291.</ref>

[[Ovid]]s ''Heroider'' gir en forestilling om hvor gammel og i særdeleshet hvordan romerske forfattere tenkte seg Helena var i sin ungdom: hun er presentert som en ung prinsesse som bryter naken i ''[[palaestra]]'' (sted for brytning og boksing); en bilde som henspiller delvis til pikes fysiske utdannelse i Sparta i [[klassisk tid]] (og ikke mykensk). [[Sextus Propertius]] tenker seg Helena som en pike som praktiserer våpenbruk og jakter i skogene med sine brødre:<ref>Ovid: ''Heroides'', [http://www.thelatinlibrary.com/ovid/ovid.her16.shtml 16.149–152]; Sextus Propertius, [http://www.poetryintranslation.com/PITBR/Latin/PropertiusBkThree.htm#_Toc201112469 3.14]</ref><ref>Cairns, Francis (2006): ''Sextus Propertius'', s. 421–422; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 60; Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 28: «In the Roman period, because Sparta was a destination for tourists, the characteristics that made Sparta distinctive were emphasized. The athleticism of women was exaggerated.»</ref>

:''«[...] eller som Helena, som på sandstranden til Eurotas, mellom Kastor og Pollux [=Polydevkes], en som seiret i boksing, den andre med hester: med nakne bryst bar hun våpen, sa de, og rødmet ikke med sine guddommelige brødre der.»''

=== Helenas friere ===
[[Fil:Maerten van Heemskerck - Panorama with the Abduction of Helen Amidst the Wonders of the Ancient World - Walters 37656.jpg|thumb|400px|''Helena bortføres av Paris'', maleri av [[Maarten van Heemskerck]], 1535.]]
Da det ble tide for Helena å bli gift var det mange konger og fyrster rundt om i verden som kom for hennes hånd, brakte med seg rike gaver, eller sende utsendinger for å snakke for seg. I løpet av tevlingen hadde Kastor og Polydevkes framtredende roller i forhandlingene med frierne, skjønt den endelige beslutningen lå hos [[Tyndareos]].<ref>Hesoid: ''Kvinnekatelogen'', fragment 198.7–8, og 199.0–1, de er mottakere av brudegavene. For ytterligere detaljer, se Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 133–135</ref> [[Menelaos]], hennes framtidige ektemann, deltok ikke, men sendte sin bror [[Agamemnon]] for å representere seg.

Det finnes tre tilgjengelige og helt konsekvente lister med friere, satt sammen av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] (31 friere), [[Hesiod]] (11 friere), og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] (36 friere), til sammen 45 særskilte navn. Det er kun fragmenter igjen fra Hesiods dikt, slik at hans liste kan ha vært lengre. [[Akilles]]' fravær fra listene er merkelig, men Hesiod forklarer at han var for ung til å delta i tevlingen.<ref>Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 196–204; Hyginus: ''Fabulæ'', [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#81 81]; Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' II, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D10%3Asection%3D8 10.8]; Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 124; Clader, Linda Lee (1976): ''Helen'', s. 10</ref> Sett i sammenheng utgjør listen med friere omtrent den samme listen med kapteiner i skipskatalogen i ''Iliaden''; imidlertid synes det som at en del av navnene kan ha bli plassert i listen av friere kun for at de seilte til Troja. Det er ikke usannsynlig at slektninger av en frier har deltatt i krigen.

;Seks friere listet i alle tre kilder<ref>Parada, Carlos: [http://www.maicar.com/GML/index.html «Greek Mythology»]. ''Maicar.com''</ref>

* [[Ajax (mytologi)|Ajax]], sønn av [[Telamon]]. Ledet 12 skip fra Salamis til Troja. Begikk [[selvmord]] der.
* [[Elefenor]], sønn av Khalkodon. Ledet 50 skip til Troja og døde der.
* [[Menelaos]], sønn av [[Atrevs]]. Ledet 60 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen.
* [[Menestheus]], sønn av Peteos. Ledet 50 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen.
* [[Odyssevs]], sønn av [[Laertes]]. Ledet 12 skip fra [[Ithaka]] til Troja. Han vendte først hjem til sin øy etter ti år virrende rundt på havene (fortalt om i ''[[Odysseen]]'')
* [[Protesilaos]], sønn av [[Ifikles]]. Ledet 40 skip fra [[Fylake]] i Magnesia til Troja. Han var den første grekeren som døde i slag for Hektors våpen.

=== Tyndareos' ed ===
Tyndareos fryktet å velge en ektemann for sin datter, eller å avvise noen av frierne i frykt for å fornærme noen og således gi grunnlag for strid. [[Odyssevs]] var en av frierne, men han kom ikke med noen gaver da han ikke trodde han hadde større sjanser for å vinne tevlingen. Han lovte derfor å løse problemet om Tyndareos til gjengjeld ville gi ham sin støtte i frieriet til [[Penelope]] (Penelopeia), datteren til [[Ikaros]]. Tyndareos ga ivrig sitt samtykke, og Odyssevs foreslo deretter at før noen beslutning om valg av frier, skulle alle frierne sverge det mest høytidelige ed om forsvare den valgte ektefellen mot hvem det var som yppet til strid mot ham. Etter at frierne hadde sverget på å ikke ta hevn, ble Menelaos valgt som Helenas ektefelle. Som et tegn på paktens viktighet ofret Tyndareos en hest.<ref>Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 204; Hyginus: ''Fabulæ'', [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#78 78]; Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+3.20.9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 3.20.9]; Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D10%3Asection%3D9 3.10.9]; Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 128; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 76</ref> Helena og Menelaos ble herskere av Sparta etter at Tyndareos og Leda hadde abdiserte. De hersket i Sparta for minst ti år; de fikk en datter, [[Hermione]]. I henhold til en del myter fikk de også tre sønner: Aethiolas, Maraphios og [[Pleisthenes]] (andre myter oppgir et annet opphav for disse).

Ekteskapet til Helena og Menelaos markerer begynnelsen på slutten på heltenes tidsalder. I konklusjonen av katalogen over Helenas friere, fortalte Hesiod om Zevs plan om å utrydde den menneskelige rase og heltene i særdeleshet. Trojakrigen, utløst av Helenas flukt med [[Paris (mytologi)|Paris]] ble hans virkemiddel for å oppnådde dette.<ref>''Kypria'', fragment 1; Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 204.96–101; Edmunds, Lowell (May 2007): ''Helen's Divine Origins'', s. 7–8</ref>

=== Forført av Paris ===
[[Fil:Enrique Simonet - El Juicio de Paris - 1904.jpg|thumb|[[Paris' dom]], maleri av [[Enrique Simonet]], 1904.]]
[[Fil:Helene Paris David.jpg|thumb|«Paris og Helena», [[Klassisismen|klassisistisk]] maleri av [[Jacques-Louis David]] fra 1788, viser figurene Helena og [[Paris (mytologi)|Paris]] (med [[frygisk lue]] og [[lyre]])]]
[[Paris (mytologi)|Paris]], en trojansk prins, kom til Sparta for å kreve Helena under dekke av å være diplomatisk reise. Før denne reisen hadde Paris blitt utpekt av Zevs til å dømme om hvem som var den aller vakreste gudinnen; [[Hera]], [[Athene]] eller [[Afrodite]]. For å få hans gunst bestakk Afrodite ham med løftet om at han skulle få den vakreste kvinnen i verden. Fristet av Afrodites tilbud valgte Paris henne som den vakreste blant gudinner, men fikk samtidig raseriet til både Athene og Hera.

Selv om Helena er tidvis framstilt som voldtatt av Paris, er antikkens greske kilder ofte tåkete og selvmotsigende. [[Herodot]]os uttalte at Helena ble bortført, men ''Kypria'' nevner ganske enkelt at etter å ha gitt Helena gaver, «Afrodite førte den spartanske dronning sammen med prinsen av Troja.»<ref>''Kypria'', fragment 1; Herodotos: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+2.113&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126 113–119]</ref> Poeten [[Sapfo]] argumenterte at Helena frivillig etterlot Menelaos og deres ni år gamle datter i Sparta for å bli med Paris til Troja.

:Noen sier en skare av ryttere, andre infanteri og andre
::av skip, er det aller vakreste på den mørke jord
::men jeg sier, det er hva du elsker
:Helt enkelt er det å gjøre dette forstått for den ene og alle:
::for hun som overgikk alle dødelige i skjønnhet, Helena
::hennes meget høyverdige ektefelle
:Etterlatt, og seilte til Troja, uten en tanke 
::for hennes datter eller kjære foreldre.<ref>Sapfo, fragment 16. Oversatt fra engelsk: ''Some say a host of horsemen, others of infantry and others / of ships, is the most beautiful thing on the dark earth / but I say, it is what you love / Full easy it is to make this understood of one and all: for / she that far surpassed all mortals in beauty, Helen her / most noble husband / Deserted, and went sailing to Troy, with never a thought for / her daughter and dear parents.'' For en analyse av diktet, se Gumpert, Matthew (2001): ''Grafting Helen'', s. 92</ref>

[[Dion Khrysostomos]] på 100-tallet e.Kr. har gitt en fullstendig annerledes versjon av fortellingen og tviler på Homers troverdighet: etter at Agamemnon hadde giftet seg med Helenas søster [[Klytaimnestra]], ville Tyndareos at Menelaos, bror av Agamemnon, skulle gifte seg med Helena av politiske årsaker. Imidlertid var det mange friere som svermet om Helena og som kom fra langt og fjernt, blant dem også Paris fra Troja. Paris overgikk de fleste og vant innpass hos Tyndareos og begge sønnene hans. Paris fikk Helena og reiste i all åpenhet og full aksept med henne til Troja.<ref>Dion Khrysostomos: ''Diskurser'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dio_Chrysostom/Discourses/11*.html 1.37–53]; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 128–129</ref> ''Kypria'' forteller at etter kun tre dagers seilas nådde Paris og Helena fram til Troja. I motsetning til ''Kypria'' som hevdet at de elskede gikk til sengs sammen natten før de forlot Sparta, forteller Homer at i løpet av et kortvarig opphold på den lille øya [[Kranai]] utenfor [[Gytheio]],<ref>Homer: ''Iliaden, tredje sang, 445</ref> fullbyrdet de sin lidenskap:

:''«Kom, la oss gå til vårt leie og frydes i ømmeste elskov. Aldri har kjærlighet så omtåket mitt sinn og mitt hjerte, ikke en gang da jeg hist fra ditt yndige hjem Lakedaimon [Sparta] førte deg bort over hav på de gyngende snekker og hvilte førstegang ømt i din favn på Kranaes yndige fjellø, slik som jeg elsker deg nu og bever i søteste lengsel.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', tredje sang, 441-446, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 54</ref>

=== Helena i Egypt ===
Minst tre greske skribenter i antikken nektet for at Helena noen gang reiste til Troja. Isteden foreslo de at hun oppholdt seg i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under hele Trojakrigen. Disse tre var [[Evripides]], [[Stesikhoros]] og [[Herodot]]os.<ref>Allan, Williams (2008): «Introduction» i: ''Helen'', s. 18–28</ref> I den versjonen som ble fremmet av Euripides i hans drama ''Helena'', formet Hera en likhet med Helena (εἴδωλον, ''eidolon'') ut av skyene på anmodning av Zevs, og Hermes tok henne med til Egypt og hun dro aldri til Troja. ''Eidolon'' er også tilstedeværende i Stesikhoros' framstilling, men ikke i Herodotos' rasjonelle versjon av myten.

[[Herodot]]os la vekt til den «egyptiske versjonen» av hendelsene ved å legge fram sitt eget bevis — han reiste til Egypt og spurte ut prestene ved tempelet Utenlandske Afrodite (ξείνης Ἀφροδίτης) i [[Memfis (Egypt)|Memfis]]. I henhold til disse prestene hadde Helena kommet til Egypt kort tid etter å ha forlatt Sparta. Sterke vinder hadde ført Paris' skip ut av kurs og sørover. Kong Protevs av Egypt<ref>Protevs er et mytologisk gresk navn på den egyptiske konge, kan være avledet fra tittelen «[[farao]]».</ref> var forferdet over at Paris hadde bortført en konges hustru og forbrutt gjestefriheten i Sparta. Han nektet Paris å ta med seg Helena til Troja. Den trojanske prins vendte tilbake til Troja uten sin nye brud, men grekerne nektet å tro at Helena var i Egypt og ikke bak Trojas murer. Således ventet Helena ti år i Egypt mens grekerne og trojanerne utkjempet sin krig om henne. Etter at krigen var over seilte Menelaos til Egypt hvor Protevs forente ham med sin hustru.<ref>Herodotos: ''Historier'', 113–120; Kim, Lawrence (2010): ''Homer, poet and historian'', 30–35 ; Allan, Williams (2008): «Introduction» i: ''Helen'', s. 22–24 ; Lindsay, Jack (1974). "Helen in the Fifth Century", s. 135–138</ref>

=== Helena i Troja ===
[[Fil:Leighton Helen of Troy.jpg|thumb|Helena på Troja festningsvoll, maleri av Frederic Leighton, 1865.]]
[[Fil:Helen Menelaus Louvre G424.jpg|thumb|Helena, prinsesse av [[Sparta]] angripes av [[Menelaos]] som slipper sverdet da han ser hvor vakker hun er. [[Eros]] flyr over og [[Afrodite]] (til venstre) ser på. Detalj fra maleri på et [[attisk]] [[rødfigur-keramikk|rødfigur]]-[[kratér]] fra 450&ndash;440 f. Kr.]]

Da Menelaos oppdaget at hans hustru var blitt borte, tilkalte han alle de andre frierne og krevde at de innfridde sine eder, således begynne den trojanske krig. Den greske flåten samlet seg i [[Avlida|Aulis]], men på grunn av manglende vind kunne skipene ikke seile. Årsaken var at gudinnen [[Artemis]] var rasende over en vanhellig handling som grekerne hadde gjort, og kun en ofringen av [[Agamemnon]]s datter [[Ifigeneia]] kunne formidle gudinnen.

I Euripides' drama ''Ifigeneia i Aulis'', tigget [[Klytaimnestra]], mor av Ifigeneia og søster av Helena, sin ektemann om å overveie på nytt sin beslutning, og karakteriserte Helena «en ond kvinne». Klytaimnestra advarte uten hell Agamemnon mot å ofre Ifigeneia på grunn av Helena er «å kjøpe hva vi avskyr med hva vi holder mest kjært.»<ref>Euripides: ''Ifigeneia i Aulis'', 1166–1170; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 195–196</ref>

Før krigføringen begynte sendte grekerne en delegasjon til trojanerne ledet av Odyssevs og Menelaos. De forsøkte å overtale kong [[Priamos]] av Troja til å utlevere Helena, men de fikk ikke gjennomslag for kravet sitt. Et populært tema, «Anmodningen om Helena» (Ἑλένης Ἀπαίτησις, ''Helenes Apaitesis''), var emne for et drama av [[Sofokles]], nå tapt.<ref>Antikkens forfattere er ikke enige om sendebudene ble sendt før samlingen av den greske flåten i Aulis eller etter at den nådde Tenedos eller Troja. I Herodotos' fortelling sverget trojanerne til de greske sendebudene at Helena var i Egypt og ikke i Troja, men grekerne trodde dem ikke og beleiret byen inntil de erobret den. Jf. ''Kypria'', fragment 1; Herodotos: ''Historier'', II, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D2%3Achapter%3D118%3Asection%3D2 118.2–4]; Homer: ''Iliaden'', tredje sang, 205; Pseudo-Appolodorus: Epitome, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DEpitome%3Abook%3DE%3Achapter%3D3%3Asection%3D28 28–29]. Om Euripides' tapte drama, se Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 191.</ref>

Homer har framstilt et skarpt og ensomt bilde av Helena i Troja. Hun er fylt med [[selvforakt]] og angret på hva hun hadde foresaket. Mot slutten av krigen kom trojanerne til å hate henne. Da Hektor dør, er hun den tredje sørgende i hans gravferd, og hun sier at av alle trojanere var Hektor og Priamos de eneste som var vennlige mot henne:<ref>Homer: ''Iliaden'', tjuefjerde sang, 773–775; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 219; Redfield, James (1994): "The Tragedy of Hector", s. 122</ref>

:''«Dog, et bebreidende ord har jeg aldri av deg måtte høre; men når en annen i hallen forhånet meg, snart dine brødre, snart deres langslørete hustruers flokk og snart dine søstre, eller din mor; - ti mild var din far, som var jeg hans datter, - holdt du dem vennlig tilbake og talte dem alltid til rette mildt med forsonende ord, som kom fra ditt kjærlige hjerte.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', tjuefjerde sang, 468-473, Oslo 1980, i P. Østbyes oversettelse, s. 432</ref>

Disse bitre ordene avslørte at Helena hadde gradvis innsette Paris' svakhet, og hun besluttet å alliere seg med Hektor. Det er et ømt forhold mellom de to, og Helena har biske ord å si til Paris da hun sammenlignet de to brødrene:<ref>Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 219; Redfield, James (1994): «The Tragedy of Hector», s. 122; Suzuki, Mihoko (1992): ''Metamorphoses of Helen'', s. 36</ref>

:''«Men siden gudene selv ville volde meg all denne jammer, burde jeg dog ha fått en edlere mann til min husbond, en som gav akt på menneskers hat og sviende hånsord. Denne har ei i sitt sinne noen manndom og fasthet, og aldri får han det heller. Han høster vel snart, kan jeg tro, som han sådde.»''<ref>Homer, ''Iliaden'', sjette sang, 349–353, Oslo 1980, i P. Østbyes oversettelse, s. 104</ref>

Etter at Paris ble drept i krigen var det en del strid blant trojanerne om hvem av Priamos' overlevende sønner som skulle gifte seg med Helena: [[Helenos]] eller [[Deifobos]], men hun ble gitt til sistnevnte.

I løpet av Trojas fall og ødeleggelse var Helenas rolle tvetydig. I [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' forteller Deifobos om Helenas forræderirske posisjon: da [[den trojanske hest]] ble trukket inn i byen, hadde hun forvrengt [[Dionysos|dionysiske ritualer]], ledet et kor av trojanske kvinner, og holdt en fakkel blant dem, og deretter signalisert til grekerne fra byens høyeste tårn. Imidlertid i Homers ''[[Odysseen]]'' fortelles en annen historie: Helena sirklet rundt hesten tre ganger, og hun etterlignet stemmene til de greske kvinnene til mennene inne i trehesten, hustruene som var etterlatt hjemme, og således smertet dem, inkludert Odyssevs og Menelaos, og fikk dem nær til å avsløre seg.<ref>Vergil: ''Æneiden'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0054%3Abook%3D6%3Acard%3D494 494-512]; Suzuki, Mihoko (1992): ''Metamorphoses of Helen'', s. 101–102.</ref>

Imidlertid synes det som om de ulike framstillingene av Helena i Troja motsier hverandre. Fra den ene siden fortelles om det forræderiske Helena som simulerte dionysiske ritualer og gledet seg over nedslaktningen av trojanerne da byen ble stormet. På den annen side er det en annen Helena, ensom og hjelpeløs, desperat etter å finne trygghet mens byen brenner. Stesikhoros forteller at både grekere og trojanere samlet seg for å steine henne til døde.<ref>Stesikhoros, fragment 201 PMG.</ref> Da Menelaos til sist fant henne løftet han sverdet for å drepe henne. Han hadde krevd at var den eneste som kunne drepe sin troløse hustru, men da han var i ferd med å gjøre det, slapp hun kappen ned fra sine skuldre, og synet av hennes skjønnhet fikk ham til å slippe sverdet.<ref>I henhold til antikkens skribenter, det var synet av Helenas ansikt eller bryster som fikk Menelaos til å slippe sverdet. Se ''inter allia'', Aristofanes: ''Lysistrata'', 155; ''Lille-Iliaden'', fragment 13 EGF. Maguire, Laurie (2009): ''Helen of Troy'', s. 52</ref> [[Elektra]] jamret:<ref>Euripides: ''Orestes'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0108%3Acard%3D1146 1286]</ref>

:''«Akk for mine vanskeligheter! Kan det være at hennes skjønnhet har sløvet deres sverd?»''

=== Skjebne ===
[[Fil:Jean-Jacques Lagrenée - Helen Recognising Telemachus, Son of Odysseus - WGA12378.jpg|thumb|Helena gjenkjenner Odyssevs' sønn [[Telemakhos]], maleri av Jean-Jacques Lagrenée, 1795.]]
Helena vendte tilbake og levde for en tid sammen med Menelaos. Hun ble oppmuntret av [[Telemakhos]], Odyssevs' sønn, i henhold til ''Odyseeen''. I en annen versjon som ble benyttet av Euripides i hans skuespill ''Orestes'', hadde Helena for lenge siden forlatt den dødelige verden og blitt hentet opp til Olympos til gudenes verden bortimot med en gang etter at Menelaos hadde kommet hjem.

I henhold til den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: «Forellingen til de på Rhodos er forskjellig. De sier at da Menelaos var død, og Orestes fortsatt streifet rundt, ble Helena fordrevet av Nikostratos og Megapenthes og kom til Rhodos hvor hun hadde en venn i Polykso, hustruen til [[Tlepolemos]]. For Polykso, sa de, nedstammet fra [[Argos]], og da hun allerede var gift med Tlepolemos, delte hun hans flukt til Rhodos. På den tiden var hun dronning av øya, etterlatt med en farsløs gutt. De sa at det var dette Polykso fikk henne til hevne Tlepolemos' død på Helena, nå som hun hadde henne i sin makt. Så hun sendte terner til henne da hun badet, utkledd som [[erinyer]] [hevngudinner], og de hengte henne opp i et tre. Av denne grunn har folket på Rhodos en helligdom av Helena av Treet.»<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D19%3Asection%3D10 3.19.9–10], ''Perseus.tufts.edu''.</ref>

Tlepolemos var en sønn av [[Herakles]] og Astyokheia, som var en datter av Phylas, konge av Efyra (en mytisk by i [[Thesprotia]], sørvestlige Hellas), som ble drept av Herakles. I henhold til ''Iliaden'' ble Tlepolemos drept av Sarpedon (sønn av Zevs, kjempet på Trojas side, ikke til å forveksles med [[Sarpedon]], bror av [[Minos]]) den første dagen Trojakrigen brøt. Nikostratos var en sønn av Menelaos med sin frille Pieris fra [[Aitolia]]. Megapenthes var en sønn av Menelaos med hans frille Tereis.

== Kult ==
[[Fil:Römisches Weihrelief.JPG|thumb|Romersk relieff med Helena og dioskurene, 30 x 27 cm]]
De fremste sentrene for Helenas kult var i Lakonia. Ved Sparta, den urbane helligdommen for Helena, var lokalisert i nærheten av [[Platanistas]], navngitt etter [[Orientplatan|platantrærne]] som var plantet der. Antikke kilder knytter Helena til gymnastiske øvelser og/eller kordanser for unge kvinner i nærheten av elven Evrotas. [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]] manet fram brudesangen [[Epithalamium|epithalamion]] som spartanske kvinner sang ved Platanistas i feiringen av ekteskapet mellom Helena og Menelaos:<ref>Theokritos: ''The Epithalamium of Helen'', [http://www.theoi.com/Text/TheocritusIdylls3.html#18 16]; Edmunds, Lowell (May 2007): ''Helen's Divine Origins'', s. 12</ref>

:''«Av de fireganger seksti jomfruer som var Spartas blomst og stolthet''
:''Det var ingen så vakker som kan jevnføres med Menelaos' brud.»''

Dyrkelsen av Helena var også til stede på den motsatte bredden av Evrotas ved [[Therapnes]] hvor hun delte en helligdom med Menelaos og sine brødre [[dioskurene]]. Helligdommen ble kalt for [[Menelaion]], det vil si Menelaos' helligdom, og det var antatt at Helena var gravlagt her ved siden av Menelaos. Til tross for navnet tilhørte både helligdommen og kulten opprinnelig Helena; Menelaos ble lagt til siden som hennes ektefelle.<ref>Herodotos: Historier, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D6%3Achapter%3D61%3Asection%3D3 VI, 61.3]; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 30–31; Budin, Stephanie Lynn (2004): ''The Ancient Greeks'', ABC-CLIO, s. 286</ref> Retorikeren [[Isokrates]] skrev at ved [[Therapnes]] ble Helena og Menelaos dyrket som guder, og ikke som helter. Linda Lee Clader har argumentert at om Helena faktisk ble dyrket som en gudinne ved dette stedet, da ville hennes krefter hovedsakelig angå fruktbarhet.<ref>Isokrates, Helena, 63; Clader, Linda Lee (1976): ''Helen'', s. 70; Jackson, Peter (2006): ''The Transformations of Helen'', s. 52. For en kritikk av teorien om at Helena ble dyrket som en gudinne ved Therapnes, se Edmunds, Lowell (May 2007): ''Helen's Divine Origins'', s. 20–24</ref> Det er også bevis for en kult for Helena i Sparta: regler for ofring og festivaler i hennes og Menelaos' ære er bevart.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', III, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D15%3Asection%3D3 15.3], og [http://books.google.com/books?id=DhfmgSz1eR4C&pg=PA193&dq=helen,+cult,+Platanistas&as_brr=3&hl=fr 19.9]; Allan, Williams (2008): Introduction, 14–16; Calame, Claude (2001): ''Choruses of Young Women'', s. 192–197; Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 114–118</ref>

Helena ble også dyrket i Attika sammen med sine brødre dioskurene,<ref>En delt kult for Helena og hennes brødre i Attika er antydet av Euripides i dramaet ''Helena'', 1666–1669. Se også Edmunds, Lowell (May 2007): ''Helen's Divine Origins'', s. 26–29</ref> og på Rhodos som Helena av Trærne (Έλένα Δενδρῖτις, ''Helénē Dendritis''); hun kan ha en vegetasjonsgudinne eller en fruktbarhetsgudinne, skjønt det faktum at hun ble hengt antyder en dødskult.<ref>Helena Dendritis: Gumpert, Matthew (2001): ''Helen in Greece'', s. 96; og Skutsch, Otto (1987): "Helen, her Name and Nature", s. 109; støtter synet at hun var en vetegasjonsgudinne. Meagher, Robert E. (2002): ''The Meaning of Helen'', s. 43–44, argumenterer for at hennes kult på Rhodos reflekterte en fruktbarhetsritual fra oldtiden assosiert med Helena ikke bare på Rhodos, men også ved Dendra i nærheten av Sparta. Edmunds, Lowell (Mai 2007): "Helen's Divine Origins", s. 18, mener at det er uklart hva den gamle trekulten kan ha vært.</ref> [[Martin Persson Nilsson|Martin F. Nilsson]] har argumentert for at kulten på Rhodos har sine røtter i [[Minoisk kultur|minoisk, førgresk tid]] da Helena var angivelig dyrket som en vegetasjonsgudinne.<ref>Sitert av Gumpert, Matthew (2001): ''Grafting Helen'', s. 96, Edmunds, Lowell (Mai 2007): «Helen's Divine Origins», s. 15–18, og Skutsch, Otto (1987): "Helen, her Name and Nature", s. 109. Se kritiske bemerkninger på denne teorien av Edmunds, Lowell (Mai 2007): «Helen's Divine Origins», s. 16</ref> Claude Calame og andre forskere har forsøkt å analysere slektskapet mellom kultene til Helena og Artemis Orthia, og pekte på likheten av de kvinnelige terrakottafigurene som ble ofret til begge gudinner.<ref>Calame, Claude (2001): ''Choruses of Young Women'', s. 201; Eaverly, Mary Ann (1995): ''Archaic Greek Equestrian Sculpture'', s. 9; Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 162–163</ref>

Det er en del vanskeligheter i gudinneteorien av Helena. Som datter av Zevs med en mor som aldri er nevnt av Homer var Helena allerede en halvgud. De eldste omtalene av Helena er hos Homer og uten noen henvisning till Helena ''Dendritis'' (av Trærne). Henvisningen til guddommeliggjøringen av Helena er fra den posthomeriske tiden som forskningen knytter til den prehomeriske tiden. For å tilpasses omfanget i ''Iliaden'' ble hun rasjonelt redusert som guddom til heltinne. Hun ble gjort til heltinne på samme vis som heltene ble det, men hvorfor skal vi anta at helter ble opphøyd fra mennesker til halvguder og daimoner mens Helena ble opphøyd i revers fra gudinne til iboende gudinne til menneske? Hun har isteden en dobbelhet, er både menneske/heltinne og gudinne.<ref>Austin, Norman (2008): [https://books.google.no/books?id=FtIVmTOO_S4C&pg=PA87&lpg=PA87&dq=Helen+of+Troy+%2B+cult&source=bl&ots=OcQH5Eg_Jx&sig=IjvW8oEdWNenHthUYTht7z8ZXG4&hl=no&sa=X&ei=f8icVNvoFcT-ywOmgYHYCg&ved=0CEwQ6AEwDQ#v=onepage&q=Helen%20of%20Troy%20%2B%20cult&f=false ''Helen of Troy and Her Shameless Phantom''], Cornell University Press, s. 85-89</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Helen of Troy - Anthony Frederick Augustus Sandys.jpg|thumb|''Helena av Troja'', rødhåret Helena, utsnitt av maleri av Frederick Sandys, 1867.]]
[[Etymologi]]en av Helenas navn (''Helen'' på [[engelsk]], ''Hélène'' på [[fransk]]) har vært og fortsetter å være et problem for forskerne. Georg Curtius knyttet Helena (Ἑλένη) til [[månen]] ([[Selene]]; på [[gresk]] Σελήνη er uttalt sɛˈliːniː). Émile Boisacq mente Ἑλένη kom fra substantivet ἐλένη i betydningen «fakkel».<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): «ἑλένη» i: ''A Greek-English Lexicon'', via [http://lsj.translatum.gr/wiki/ἑλένη lsj.translatum.gr]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Otto Scutsch mener at dette substantivet vanskelig kan identifiseres med Helenas navn, men ser en del [[symbol]]sk tilknytning til det. Det har også vært foreslått at λ i Ἑλένη har kommet fra en opprinnelig ν, og at etymologien slik kan knyttes til rotordet av [[Venus]] som kommer fra [[urindoeuropeisk]]e ''*wen-'', «å strebe etter, ønske, begjære».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Venus&allowed_in_frame=0 Venus], Online Etymology Dictionary</ref> Linda Lee Clader har imidlertid påpekt at ingen av disse forslagene har vært tilfredsstillende.<ref>Clader, Linda Lee (1976): ''Helen''. Brill Archive, 63–64; Skutsch, Otto (1987): «Helen, her Name and Nature» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''107''', s. 191</ref> [[Hjalmar Frisk]] og Pierre Chantraine har begge oppgitt håpet om å finne en etymologi for navnet grunnet at det ikke er mulig.<ref>Chantraine: ''Dictionnaire Étymologique de la Langue Grecque'', artikkel «Ἑλένη»; Frisk: ''Griechisches Etymologisches Wörterbuch'', I, artikkel «Ἑλένη»</ref>

<small>Om navnet likevel kan ha en [[indoeuropeisk]] ordforklaring, er det muligvis en endelsesform ([[suffiks]]) av roten ''*wel-'', «å snu, rulle».<ref>eller «å dekke, sperre inne» (sammenlign vediske gudenavnet ''Varuna'', ditto slaviske ''Veles''), eller av ''*sel-'', «å flyte, flykte». (''The American Heritage Dictionary'', «Indo-European roots: wel₂»).</ref> Den siste muligheten vil tillate en sammenligning med Saraṇyū i vedisk sanskrit, det [[sanskrit]] som brukes i ''[[Veda-samlingene]]'', som ble bortført i ''[[Rigveda]]'' 10.17.2, en parallell hentydning av et urindoeuropeisk bortførelsemyte (se [[urindoeuropeisk religion]]). ''Saraṇyū'' betyr «rask» og er avledet fra adjektivet ''saraṇa'' («løpe», «hurtig, rask»), hunkjønnsformen er ''saraṇā''; sistnevnte er lydmessig identisk med «Ἑλένα». Denne formen av navnet hadde ikke bokstaven [[digamma]]. Den formen av Helena som ble dyrket i [[Sparta]] og [[Therapnes]], begynte med en digamma. På den annen side er det i [[Korint]] bevis på formen Helena uten digamma. Otto Skutsch<ref>Skutsch, Otto (1987): "Helen, her Name and Nature", s. 189, 190</ref> antyder at vi har å gjøre «med to forskjellige navn, to forskjellige mytologiske Helenaer». At Helenas navn muligens er forbundet med substantivet «ἐλένη» («fakkel»), kan også støtte slektskapet med hennes navn til vediske ''svaranā'' («den skinnende»).<ref>Skutsch, Otto (1987): «Helen, her Name and Nature», s. 190–191, 192</ref><ref>Sammenlign urindoeuropeiske ''*sa(e)wol'': greske ''helios'', latinske ''sol'', sanskrit ''suryah'' -fra ''*sawel'', «å skinne». Tilknytningen med Selene er således mulig.</ref></small>

Lingvistiske spekulasjoner til tross, ingen av de etymologiske kildene synes å støtte, bortsett fra tilfeldigheter alene, en forbindelse mellom navnet Helena og hellenere (folket fra Hellas) navnet som antikkens grekere beskrev seg selv med, det vil si [[Grekere|hellenere]] (folket fra Hellas).<ref>Ordet grekere er avledet av latinske ''graeci'', som først skal ha siktet til en folkestamme vest i landet. Senere har det i alminnelighet kommet til å stå for alle hellenere.</ref>

== I kunsten ==
[[Fil:Brussels Manufactory - The Story of Troy. The Pardon of Helen - Google Art Project.jpg|thumb|upright|left|''Helenas tilgivelse'', billedteppe, 1515-1525.]]
[[Fil:Giovanni Francesco Romanelli 001.jpg|thumb|''Helena røves'', maleri av Giovanni Francesco Romanelli, midten av 1600-tallet.]]
Allerede i antikken var kunstnerisk framstilling av Helena en bemerkelsesverdig utfordring. Historien om maleren [[Zeuksis]] omhandler dette nøyaktige spørsmål: hvordan kan en kunstner gjengi udødeliggjort idealskjønnhet som kunne «sjøsette tusen krigsskip»?<ref>Mansfield, Elizabeth (2007): ''Too Beautiful to Picture'', 29</ref> Han valgte til sist de beste trekkene fra fem unge kvinner. Den antikke verden begynte å male Helenas bilde eller risse inn hennes form på stein, leire eller støpe henne bronse på 600-tallet f.Kr.<ref>Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 1–2</ref> På athensk [[Greske vaser|vasemaleri]] er Helena framstilt som truet av Menelaos og flykter fra ham. Det er derimot ikke tilfellet i kunsten i Lakonia: på en [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk]] [[stele]] som framstiller Helenas gjenvinning etter Trojas fall, er Menelaos bevæpnet med et sverd, men Helena møter ham uten frykt og ser ham rett inn i øynene. I andre kunstframstillinger på [[Peloponnes]] er Helena framstilt bærende på en krans mens Menelaos holder sitt sverd hevet vertikalt. I kontrast truer han henne direkte med sverdet på athenske vaser i tidsrommet rundt 550 til 470 f.Kr.<ref>Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 169</ref>

Bortførelsen av Paris var et annet populært motiv i antikkens vasemaleri; betydelig mer populært emne enn Thesevs' bortførelse. I en berømt representasjon av den athenske vasemaleren [[Makron (vasemaleren)|Makron]], følger Helena etter Paris som en brud følger brudgommen ved at Paris holder om hennes håndledd.<ref>Anderson, Michael John (1997): ''The Fall of Troy'', s. 257; Matheson, Susan B. (1996): ''Polygnotos and Vase Painting'', s. 225</ref> [[Etruskisk kunst|Etruskerne]] som hadde omfattende kjennskap til gresk mytologi, viste en særlig interesse for temaet av nedkomsten fra Helenas egg, som ble avbildet i [[relieff]] på speil.<ref>Caprino, Alexandra (1996): ''Etruscan Italy'', s. 66–71</ref>

[[Fil:Helen Moreau.jpg|thumb|upright|''Helena'', maleri av Gustave Moreau.]]
I [[renessansen]]s maleri er Helenas avreise fra Sparta vanligvis avbildet som en scene hvor hun ble tatt med makt (voldtekt) av Paris. Det er imidlertid ikke tilfellet med bestemte sekulære illustrasjoner i [[middelalderen]]. Kunstnere i tiden 1460-1470-tallet var påvirket av [[Guido delle Colonne]]s ''Historia destructionis Troiae'' hvor bortførelsen av Helena ble framstilt som forfølelse. I bokverket ''Florentinsk billedkrønike'', bestående av 99 [[gravering]]er,<ref>[http://www.chronologia.org/en/old_books/florentine_chronicle.html ''Florentine Chronicle'']</ref> er Paris og Helena vist reisende fra Sparta arm i arm. Deres ekteskap ble feiret på frankisk-flamsk billedvev.<ref>David, Benjamin (2005): ''Narrative in Context'', s. 136; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 181–182</ref>

I [[Christopher Marlowe]]s drama ''[[Doktor Faustus]]'', første gang oppført i 1589, besverger Faust skyggen av Helena. Når han ser henne uttaler han den berømte replikken: ''«Was this the face that launch'd a thousand ships, / And burnt the topless towers of Ilium.»'' (''Akt V, scene I.'') Helena manes fram også av [[Johann Wolfgang von Goethe|Faust]] i Goethes drama [[Faust (Goethe)|Faust]]'' (første del i 1808, siste del posthumt i 1832).

I moderne tid er Helena ofte blitt framstilt med [[rødt hår]], som opp gjennom kunsthistorien har hatt særskilt betydning. I [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittisk]] kunst på 1800-tallet er Helena ofte framstilt tenksom og idealisert med langt, skinnende, og krøllete hår. Andre malere i samme epoke framstilte Helena på Trojas festningsvoll, og fokuserte på hennes uttrykk; ansiktet er uten ytre følelser, stivt og uutgrunnelig som om de store følgende av at hun fulgte med til Troja fyller henne med gru.<ref>Maguire, Laurie (2009): ''Helen of Troy'', s. 39–43, 47</ref> Til sist er Helena i [[Gustave Moreau]]s maleri blitt nær ansiktløst; et blankt ''eidolon'' (drømmebilde), majestetisk på festningsvollen foran Trojas [[ruiner]].<ref>[http://www.thearttribune.com/Gustave-Moreau-Helen-of-Troy.html «Gustave Moreau, Helen of Troy : Majestic Beauty»], ''The Art Tribune''</ref>

== I moderne litteratur og kultur ==
[[Fil:Dante Gabriel Rossetti - Helen of Troy.jpg|thumb|Helena som den idealiserte, rødhårete prerafaelittisk skjønnhet, utsnitt av maleri av [[Dante Gabriel Rossetti]], 1863]]
[[Fil:Irene Papas - Trojan Women.jpg|thumb|En realistisk Helena, skuespilleren [[Irene Papas]], 1971.]]
Helena opptrer i ulike versjoner av [[Faust|Faust-myten]], blant annet som nevnt i [[Christopher Marlowe]]s drama ''[[Doktor Faustus]]'' ([[1589]]) hvor Faust maner fram Helena og omtaler henne som «var dette ansiktet som sjøsatte tusen skip?» Den tyske poeten [[Johann Wolfgang von Goethe]] skrev sin visjon av møtet mellom Faust og Helena. I den andre delen av hans drama [[Faust (Goethe)|''Faust'']] ([[1832]]) ble foreningen mellom Faust og Helena en kompleks allegori på møtet mellom den moderne verden og det klassiske ideal.

[[Rupert Brooke]] som døde kun 27 år gammel i [[Egeerhavet]], skrev diktet «Menelaus and Helen» som framstilte en aldrende Helena som ble født «Child on legitimate child» og ble et skingrende utskjelling i den bitre sorgen over minnene om den døde [[Paris (mytologi)|Paris]].<ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/menelauspoem.htm «Menelaus and Helen»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/menelauspoem.htm |date=20150403191909 }}, ''Stories From Greek Mythology and Articles on Myth''</ref>

Den [[Irland|irske]] poeten [[William Butler Yeats]] sammenlignet Helena med hans egen vanskelige elskerinne [[Maude Gonne]] i diktet «No Second Troy» (1916).<ref>[http://www.bartleby.com/147/36.html «36. No Second Troy. Yeats, W. B. 1916. Responsibilities and Other Poems»]. ''Bartleby.com''.</ref>

I [[1927]] hadde filmen [[Metropolis (film)|''Metropolis'']] av [[Fritz Lang]] den usette figuren Hel. Hun var den avdøde hustruen til Joh Fredersen og målet for begjæret til doktor Rotwang som inspirerte ham til å skape automaten. Denne søken etter kvinnen førte til sist til sammenbruddet av Fredersens rike. Det er også tallrike referanser som sammenligner Metropolis med et Babels tårn i Egypt som det ble sagt at Helena oppholdt seg under Trojakrigen.

I [[1928]] skrev [[Richard Strauss]] den tyske opera ''Die ägyptische Helena'' som er fortellingen om vanskelighetene til Helena og Menelaos da de strandet på en mytisk øy.

I [[1928]] ble myten om Helena filmatisert i form av den amerikanske [[stumfilm]]en ''The Private Life of Helen of Troy'', regissert av [[Alexander Korda]], basert på en roman av [[John Erskine (forfatter)|John Erskine]] og med [[Ungarn|ungarske]] [[María Corda]] som den skjønne Helena. I [[1951]] ble ''Sköna Helena'' filmatisert i [[Sverige]], basert på [[Jacques Offenbach]]s [[operette]] ''La belle Hélène'' (1864). Filmen hadde [[Max Hansen]] og [[Eva Dahlbeck]] i de fremste rollene. Det ble for øvrig regissøren [[Gustaf Edgren]]s siste film. I [[1956]] hadde en fransk-engelsk samproduksjon premiere, ''Helen of Troy'', regissert av [[Robert Wise]] og med den [[Italia|italienske]] skuespilleren [[Rossana Podestà]] i hovedrollen. Den var filmatisert i Italia og med en rekke kjente britiske skuespillere i ulike støtteroller; Harry Andrews, Cedric Hardwicke, og Torin Thatcher.

Greske [[Michael Cacoyannis]] regisserte i [[1971]] den engelskspråklige filmen ''The Trojan Women'' hvor Helena ble framstilt av [[Irene Papas]], og med [[Katharine Hepburn]] og [[Vanessa Redgrave]] i andre sentrale roller. Filmen ble gjort med minimale endringer av Edith Hamiltons oversettelse av [[Evripides]]' antikke tragedie ''Helena'' og hvor de greske gudene var utelatt da de i henhold til Cacoyannis var «vanskelig å filme og gjøre realistiske».<ref>Santhosh, K. (2011): [http://www.thehindu.com/todays-paper/tp-national/tp-kerala/cacoyannis-retrospective-for-fete/article1555430.ece Cacoyannis retrospective for fete], The Hindu Times</ref>

I den store spillefilmen [[Troja (film)|''Troja'']] fra [[2004]] med [[Brad Pitt]] i hovedrollen som [[Akilles]], portretterer [[Diane Kruger]] den vakre Helena. I denne utgaven av fortellingen vender hun ikke tilbake til Sparta med Menelaos (som er framstilt som en skurk), men forlater det ødelagte Troja med helten Paris ([[Orlando Bloom]]).

Den engelske forfatteren av eventyrromaner, [[H. Rider Haggard]], skrev romanen ''The World's Desire'' (1890) som blandet sammen ulike myter ved å la [[Odyssevs]] seile til Egypt hvor han fant Helena og giftet seg med henne. Likeledes inkluderte antologien ''The Dark Tower'' (1977), et ufullført manuskript av [[C. S. Lewis]], et fragment kalt «After Ten Years». Her kommer Menelaos til Egypt og må velge mellom den virkelige, desillusjonerte Helena og en ideell Helena frammanet av egyptiske [[magi]]kere.

Den [[Canada|kanadiske]] forfatteren og dikteren [[Margaret Atwood]] gjenskapte myten om Helena i en moderne, [[Feminisme|feministisk]] forkledning i sitt dikt «Helen of Troy Does Countertop Dancing».<ref>[http://www.poemhunter.com/poem/helen-of-troy-does-countertop-dancing «Helen of Troy Does Countertop Dancing by Margaret Atwood»]. ''Poemhunter.com''.</ref> Også den [[USA|amerikanske]] poeten [[Hilda «H.D.» Doolittle]] forestilte seg en annen Helena i sitt episke dikt ''Helen in Egypt'' (skrevet mellom 1952–54) hvor myten ble studert fra et feministisk og Helenas eget perspektiv.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=ITkakIOUuug Hilda Doolittle Reads From «Helen in Egypt»], ''YouTube''</ref>

== Litteratur ==
=== Antikke kilder ===

* [[Aristofanes]]: ''[[Lysistrata]]''. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0242%3Acard%3D1 Perseus Project].
* [[Cicero]]: ''De inventione'' II.1.1-2
* ''[[Kypria]]'', fragmentene 1, 9, and 10. For en engelsk oversettelse, se [https://web.archive.org/web/20101221022254/http://omacl.org/Hesiod/cypria.html Online Medieval and Classical Library].
* [[Dion Chrysostomos]]: ''Diskurser''. For en engelsk oversettelse, se [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dio_Chrysostom/Discourses/11*.html Lacus Curtius].
* [[Evripides]]: ''Helena''. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0100 Perseus Project].
* Euripides: ''[[Ifigenia i Aulis]]''. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0108 Perseus project].
* Euripides: ''Orestes''. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0116 Perseus Project].
* [[Herodot]]os: ''Historier'', Bok II. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D2%3Achapter%3D1%3Asection%3D1 Perseus Project].
* [[Hesiod]]: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae''. For en engelsk oversettelse, se [https://web.archive.org/web/20130705194806/http://omacl.org/Hesiod/catalogs.html Online Medieval and Classical Library].
* [[Homer]]: ''[[Iliaden]]'', oversatt til norsk ved P. Østbye, Oslo: Aschehoug 1980; nynorsk ved Eirik Vandvik, Oslo: Det Norske Samlaget 1951, 1965
* Homer: ''[[Odysseen]]'', oversatt til norsk ved P. Østbye, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 1922, 1961, 1976
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ''.  oversatt til engelsk av [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html Mary Grant].
* [[Isokrates]]: ''Helena''. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0144%3Aspeech%3D10%3Asection%3D1 Perseus Project].
* [[Maurus Servius Honoratus|Servius]], ''In Aeneida'' I.526, XI.262
* [[Lactantius Placidus]], ''Commentarii in Statii Thebaida'' I.21.
* ''[[Lille-Iliaden]]'', fragment 13. For en engelsk oversettelse, se [https://web.archive.org/web/20101221022052/http://omacl.org/Hesiod/iliad.html Online Medieval and Classical Library].
* [[Ovid]]: ''Heroider'', [http://www.thelatinlibrary.com/ovid/ovid.her16.shtml XVI.Paris Helenae]. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0085&query=poem%3D%2316 Perseus Project].
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', bok III. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D1%3Asection%3D1 Perseus Project].
* [[Pseudo-Apollodorus]], ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'', Book [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D1%3Asection%3D1 III]; ''[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0022%3atext%3dEpitome Epitome]''.
* [[Sapfo]]: fragment 16.
* [[Sextus Propertius]]: ''Elegier'', [http://www.thelatinlibrary.com/prop3.html#14 3.14]. Oversatt til engelsk av [http://www.poetryintranslation.com/PITBR/Latin/PropertiusBkThree.htm#_Toc201112469 A.S. Kline].
* [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]]: ''Idyller'', XVIII (''The Epithalamium of Helen''). Oversatt til engelsk av [http://www.theoi.com/Text/TheocritusIdylls3.html#18 J. M. Edmonds].
* [[Vergil]]: ''[[Æneiden]]''. Bok [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0054%3Abook%3D6%3Acard%3D1 VI]. For en engelsk oversettelse, se [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0054%3Abook%3D6%3Acard%3D1 Perseus Project].

=== Sekundære kilder ===

* Allan, Williams (2008): «Introduction», ''Helen''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-83690-5.
* Anderson, Michael John (1997): «Further Directions», ''The Fall of Troy in early Greek Poetry and Art''. Oxford University Press. ISBN 0-19-815064-4.
* Cairns, Francis (2006): «A Lighter Shade of Praise», ''Sextus Propertius''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-86457-7.
* Calame, Claude (2001): «Chorus and Ritual», ''Choruses of Young Women in Ancient Greece'' (overs. til engelsk av Derek Collins og Janice Orion). Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-1525-7.
* Caprino, Alexandra (1996): «Greek Mythology in Etruria» i: Hall, Franklin: ''Etruscan Italy''. Indiana University Press. ISBN 0-8425-2334-0.
* Chantraine, Pierre (2000): «Ἐλένη» i: ''Dictionnaire Étymologique de la Langue Gercque''. Klincksieck. ISBN 2-252-03277-4.
* Cingano, Ettore (2005): «A Catalog within a Catalog: Helen's Suitors in the Hesiodic Catalog of Women» i: Hunter; Richard L.: ''The Hesiodic Catalog of Women''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-83684-0.
* Clader, Linda Lee (1976): ''Helen''. Brill Archive. ISBN 90-04-04721-2.
* Cyrino, Monica S. (2006): «Helen of Troy» i: Winkler, Martin M.: ''Troy: from Homer's Iliad to Hollywood''. Cambridge University Press. ISBN 1-4051-3182-9.
* David, Benjamin (2005): «Narrative in Context» i: Jenkens, Lawrence A.: ''Renaissance Siena''. Truman State University. ISBN 1-931112-43-6.
* Eaverly, Mary Ann (1995): «Geographical and Chronological Distribution» i: ''Archaic Greek Equestrian Sculpture''. University of Michigan Press. ISBN 0-472-10351-2.
* Edmunds, Lowell (May 2007): [http://scholar.lib.vt.edu/ejournals/ElAnt/V10N2/ «Helen's Divine Origins»] i: ''Electronic Antiquity: Communicating the Classics'' '''X''' (2): 1–44. 
* Frisk, Hjalmar (1960): «Ἐλένη» i: ''Griechisches Etymologisches Wörterbuch'' '''I'''. French & European Pubns.
* Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''. Baltimore, MD and London: The [[Johns Hopkins University]] Press. ISBN 0-8018-5362-1.
* Gumpert, Matthew (2001): «Helen in Greece» i: ''Grafting Helen''. University of Wisconsin Press. ISBN 0-299-17124-8.
* Hard, Robin; Rose, Herbert Jennings (2004): «the Trojan War» i: ''The Routledge Handbook of Greek Mythology''. Routledge. ISBN 0-415-18636-6.
* Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy: Goddess, Princess, Whore''. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-224-07177-7.
* Pickert, Joseph P., red. (2000): «Indo-European roots: wel₂» i: ''The American Heritage Dictionary of the English Language''. Houghton Mifflin Harcourt. ISBN 0-395-82517-2.
* Jackson, Peter (2006): «Shapeshifting Rape and Xoros» i: ''The Transformations of Helen''. J.H.Röll Verlag.
* Kim, Lawrence (2010): «Homer, poet and historian» i: ''Homer Between History and Fiction in Imperial Greek Literature''. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-19449-5.
* Lindsay, Jack (1974): «Helen in the Fifth Century» i: ''Helen of Troy: Woman and Goddess''. Rowman and Littlefield. ISBN 0-87471-581-4.
* Lynn Badin, Stephanie (2006): «Religion and Ideology» i: ''The Ancient Greeks''. ABC-CLIO. ISBN 1-57607-814-0.
* Maguire, Laurie (2009): «Beauty» i: ''Helen of Troy''. John Wiley and Sons. ISBN 9781405126359.
* Mansfield, Elizabeth (2007): «Helen's Uncanny Beauty» i: ''Too Beautiful to Picture''. University of MinnesotaPress. ISBN 0-8166-4749-6.
* Matheson, Susan B. (1996): «Heroes» i: ''Polygnotos and Vase Painting in Classical Athens''. University of Wisconsin Press. ISBN 0-299-13870-4.
* Meagher, Robert E. (2002): ''The Meaning of Helen''. Bolchazy–Carducci Publishers. ISBN 0865165106.
* Mills, Sophie (1997): «Theseus and Helen» i: ''Theseus, Tragedy, and the Athenian Empire''. Oxford University Press. ISBN 0-19-815063-6.
* Moser, Thomas C. (2004): ''A Cosmos of Desire''. University of Michigan Press. ISBN 0-472-11379-8.
* Nilsson, Martin Persson (1932): «Mycenaean Centers and Mythological Centers» i: ''The Mycenaean Origin of Greek Mythology''. Forgotten Books. ISBN 1-60506-393-2.
* Pomeroy, Sarah B. (2002): «Education» i: ''Spartan Women''. Oxford University Press. ISBN 0-19-513067-7.
* Redfield, James (1994): «The Hero» i: ''The Tragedy of Hector''. Duke University Press. ISBN 0-8223-1422-3.
* Skutsch, Otto (1987): «Helen, her Name and Nature» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''107''', s. 188–193. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F630087 10.2307/630087]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/630087 630087].
* Suzuki, Mihoko (1992): «The Iliad» i: ''Metamorphoses of Helen''. Cornell University Press. ISBN 0-8014-8080-9.
* Thompson, Diane P. (2004): «The Fall of Troy – The Beginning of Greek History» i: ''The Trojan War''. McFarland. ISBN 0-7864-1737-4.
* Whitby, Michael (2002): «Introduction» i: ''Sparta''. Taylor & Francis. ISBN 0-415-93957-7.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://whitedragon.org.uk/articles/troy.htm En analyse av legenden, inkludert historiske spor av dyrkelse som gudinne], ''Whitedragon.org.uk''
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/H/Helena.html «Helen»], ''Greek Myth Index''

{{Portal|Litteratur}}
{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Odysseen]]
[[Kategori:Iliaden]]