Redigerer Helbredelse ved bønn

[[Fil:Faith healing at Llandrindod Wells Methodist Church (4404430594).jpg|thumb|[[Predikant]]en Hywel Harris praktiserer «[[helbredelse]] ved [[bønn]]» under et møte i en [[metodistkirke]] i [[Llandrindod Wells]] i 1950. Evnen til å kurere syke på medisinsk uforklarlig vis, anses av mange [[kirkesamfunn]], særlig innenfor [[karismatisk kristendom]], som en [[nådegave]] fra [[Gud]].{{byline| Geoff Charles, Llyfrgell Genedlaethol Cymru / The National Library of Wales from Wales}}]]
'''Helbredelse ved bønn''' er det å gjøre [[sykdom|syke]] mennesker friske ved å be om hjelp fra en [[guddom]], eller det å bli frisk etter en slik [[bønn]]. I [[kristendommen]] tolkes denne typen [[helbredelse]] forskjellig i ulike [[kirkesamfunn]]. Praksisen med offentlig håndpåleggelse er særlig utbredt innenfor [[karismatisk kristendom]] der en anser at visse helbredere kan oppnå [[medisin]]ske [[mirakel|mirakler]] som bønnesvar fra [[Gud]].<ref>[https://itro.no/ilivet/sykdom-og-helbredelse/ Arne Helge Teigen 2013: ''Sykdom og helbredelse'']</ref> [[Forbønn]] for syke er imidlertid vanlig i alle [[kirkesamfunn]], for eksempel som del av [[gudstjeneste]]n i [[Den norske kirken]].<ref>[https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-troen/gudstjeneste---liturgi/gudst2011_2012_ordning_hovedgudstj_bokm.pdf Ordning for hovedgudstjeneste 35 Fra Den norske kirkes gudstjenestebok 2011 (PDF)]</ref>

Vitenskapelige undersøkelser har ikke påvist noen klinisk effekt<!--, utover en eventuell kortvarig [[placebo-effekt]]-->.<ref>[https://forskning.no/alternativ-behandling/2008/02/helbredelse-ved-bonn-virker-ikke Erik Tunstad i forskning.no 2003: ''Helbredelse ved bønn virker ikke'']</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/synspunkt/Helbredelse-ved-b%C3%B8nn-og-vitenskapelig-forskning-627394 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-07-22 |arkiv-dato=2018-06-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180626174750/http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/synspunkt/Helbredelse-ved-b%C3%B8nn-og-vitenskapelig-forskning-627394 |url-status=død }}</ref><ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29443/Prosjektoppgave.froyland.johannessen.pdf?sequence=3 Frode Emil Frøyland & John David Johannessen: ''Helbredelse ved kristen bønn – Skjer det og kan det eventuelt dokumenteres'' (PDF av studieoppgave ved Det medisinske fakultet, UiO 2005)]</ref>

==Helbredelse ved bønn i kristen tradisjon==
{{sitat|Siden dro [[Jesus]] omkring i hele [[Galilea]]; han underviste i [[synagoge]]ne deres, forkynte [[evangeliet]] om riket og [[helbredelse|helbredet]] all sykdom og plage hos folket.<br>Ryktet om ham spredte seg over hele [[Syria]], og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige [[sykdom]]mer og plager, både de som hadde [[ånd|onde ånder]], de [[månesyke]] og de [[lamme]], og han helbredet dem.|Om [[Jesus]] som forkynner og helbreder i ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' Kapittel 4, vers 23<ref name="Matt 4,23"/>|right}}
{{sitat|Og disse tegnene skal følge dem som tror: I [[Jesus Kristus|mitt navn]] skal de [[demonutdrivelse|drive ut onde ånder]], de skal [[tungetale|tale nye tungemål]], og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.|Om [[nådegave]]r og «[[disiplene]]s oppdrag» i''[[Evangeliet etter Markus]]'', kapittel 16, vers 17-18<ref name="Mark 16, 15-18"/>|right}}
Det er mange fortellinger om helbredelser i [[Bibelen]].<ref name="helbredelse i NT">I Det nye testamente er ordet for helbredelse, θεραπεύω, brukt i [[Matteusevangeliet]]: 4,24; 8,7 og 16; 10,8; 12,15 og 22; 14,14; 15,30; 17,16 og 18; 19,2; 21,14; [[Markusevangeliet]]: 1,34; 3,2 og 10; 6,13 [[Lukasevangeliet]] 4,23 og 40; 10,9; 14 [[Johannesevangeliet]] 5,10; [[Apostlenes gjerninger]] 4,14; 5,16; 8,7; 28,9</ref> Ifølge ''[[Det nye testamentet]]'' i ''[[Bibelen]]'' var [[helbredelse]] av syke en del av tjenesten til [[Jesus]]' og de første [[kristne]].<ref name="Matt 4,23">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Matt+4%2c23&type=and&book2=-1&searchtrans= Matt 4,23]</ref>

I [[Danmark]] er det bevart rundt tyve private håndskrevne bønnebøker fra katolisismens siste 50 år (1470-1520) skrevet av [[adel]]sdamer og [[birgittinerordenen|birgittinernonner]]. Det er gjerne bønner på [[latin]], svensk eller tysk, oversatt til dansk av kvinnene og skrevet på [[pergament]]. I innledningene fortelles ofte om mirakuløse helbredelser som har hendt, og tro på bønners [[magi]]ske krefter. Tro og [[overtro]] blandes når en bønn som minner om Kristi tornekrone, menes å fjerne [[hodepine]] om man legger hodet skiftevis mot høyre og venstre mens bønnen leses. En [[fødsel]] går angivelig lettere om man leser en spesiell bønn over vann som den fødende deretter skal drikke. En særlig fremgangsmåte rundt lesingen av noen bønner vil røpe fremtiden. Skribentene fant trøst og fred i å betrakte Kristi lidelser, som beskrives detaljert og med stor innlevelse. Tilliten til [[helgen]]ers forbønn og hjelp i alle livets forhold virker nærmest absolutt. Sentralt står [[jomfru Maria]] som kalles «meglerske mellom Gud og mennesker» i en bønn.<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 96-97), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> 

Forsøk på helbredelse av syke personer, utført foran store forsamlinger, er i dag vanligst i [[karismatisk]]e miljøer. Det kan for eksempel forekomme under møter i grupper som har røtter i [[pinsebevegelsen]]. [[Helbredelse]]n skal kunne skje gjennom bønner eller [[håndspåleggelse]], på samme måte som i ''[[healing]]'' ved [[alternativ behandling]]. Troen på [[mirakler|mirakuløs]] helbredelse kan også omfatte forestillinger om at sykdommer skyldes [[demon]]er og at en kan fjerne plager ved å [[djevelutdrivelse|drive ut]] [[ånd|onde ånder]].

Enkeltpersoners angivelige evne til å gjøre folk friske ved hjelp av tro, blir av mange kristne ansett som en [[nådegave]]. Dette skal være spesielle ferdigheter som [[Gud]] har gitt til (visse) troende via [[Den hellige ånd]].<ref name="Mark 16, 15-18">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Mark+16%2c+15-18&type=and&book2=-1&searchtrans= Om nådegaver og disiplenes oppdrag i ''Evangeliet etter Markus'', kapittel 16 , vers 15-18]</ref> Tilheling fra sykdom tolkes da som et [[under]] som Gud har utført og gitt som svar på en bønn. Den som påstås å ha fått fått «helbredelsens nådegave», legger hendene på den syke i henvendelsen til Gud, men retter gjerne bønnen om bedring til Jesus, Guds sønn, for eksempel formulert som «i [[Jesus Kristus|Jesu Kristi navn]]».

Ubesvarte bønner, det vil si når de syke ikke blir bedre, forklares [[teologisk]] på flere måter. Noen skylder på manglende eller svak tro hos pasientene, andre mener at en allmektig og allvitende Gud kan ha gode grunner for ikke å oppfylle ønsker og svare med bedring, men at mennesker ikke har Guds innsikt og kan forstå hans planer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dagen.no/Meninger/%C2%ABGud_har_ikke_gitt_noen_garanti_for_helbredelse%C2%BB-72290 |tittel=Teologistudent Asbjørn Berland 2014: ''Gud har ikke gitt noen garanti for helbredelse'' |besøksdato=2018-08-01 |arkiv-dato=2016-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160920204336/http://www.dagen.no/Meninger/%C2%ABGud_har_ikke_gitt_noen_garanti_for_helbredelse%C2%BB-72290 |url-status=yes }}</ref>

Karismatikernes helbredelsesmøter kjennetegnes gjerne av følelsesladde taler, medrivende musikk og [[lovsang]] som skaper samhørighet og gir psykisk kraft og [[håp]] hos den syke. Inntrykkene kan også ha en sterk [[massesuggesjon|suggestiv]] virkning som forsterker opplevelsen. Samlinger der det foregår aktiv helbredelse, inneholder ofte også kollekt og forespørsler om pengegaver. Rike ''faith healers'', troende helbredere,  er særlig kjent fra [[evangelikalsk kristendom]] og [[herlighetsteologi]] i USA. Der kan [[pastor]]er framstå som en slags superstjerner i [[megakirke]]r eller som berømte ''televangelists'' med egne radio- og TV-sendinger.

===Helbredelsespredikanter i Norge===
Av [[predikant]]er i Norge som hevder de kan helbrede, var [[Aage Samuelsen]] (1915–1987) blant de første. Han var en underholdningsartist som ble [[pinsevenn]] etter en [[vekkelse]] i 1944, startet [[Maran Ata|Maran Ata-bevegelsen]] i 1958 og ble landskjent for sin friske forkynnelse og livlige musikk under en rekke [[frikirkelig]]e folkemøter. Flere [[lege]]r kritiserte imidlertid Samuelsen for at han frarådet syke å oppsøke [[skolemedisin|medisinsk hjelp]]. Mange mente også at han brøt [[kvakksalver]]loven,<ref>[https://nbl.snl.no/Aage_Samuelsen ''Norsk biografisk leksikon'' om Aage Samuelsen]</ref> en lov som gjaldt fram til 2004 da den ble erstattet av loven om alternativ behandling av sykdom.

I nyere tid har blant annet [[Svein Magne Pedersen]] blitt kjent for sin omfattende virksomhet basert på [[forbønn]] for syke. Han har også fått kritikk for å selge bønnetjenester via telefon siden 1992.<ref>[https://www.vg.no/spesial/2018/mirakelpredikantene/kap1/ Reportasje i vg.no i juni 2018 om «mirakelpredikanter»]</ref> Også [[Jan Hanvold]] har fått kritikk for «skråsikre løfter» om helbredelser, og sammenblanding av [[frelse]] og penger, som han har formidlet til syke og ressurssvake gjennom fjernsynsprogrammer på den kristne TV-kanalen [[Visjon Norge]].<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/J1oKbX/biskop-med-hard-kritikk-av-betalt-helbredelse-hos-visjon-norge vg.no 14. desember 2017: ''Biskop med hard kritikk av betalt helbredelse hos Visjon Norge'']</ref>

Foruten i [[Maran Ata]] forekommer bønn for syke i mange [[frikirkelig]]e [[menighet]]er i Norge, for eksempel i forsamlinger tilknyttet [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] (De frie venner), [[Trosbevegelsen]] og [[OASE-bevegelsen]].

Kontroversene knyttet til helbredelsespredikanter og kvakksalverloven ble aktualisert i filmen ''[[Broder Gabrielsen]]'' som ble spilt inn i 1966. Aage Samuelsen mente at hovedpersonen i historien var en etterligning av ham, og truet NRK med rettssak for å stanse visning av filmen.

===Andre medisinske mirakler i kristendommen===
Den [[hellig]]e kilden i [[Lourdes]] i Sør-Frankrike skal ha bidratt til mirakuløse helbredelser,<ref>[https://tidsskriftet.no/2009/09/internasjonal-medisin/mirakulos-helbredelse-i-lourdes  Arne Johan Norheim i ''Tidsskrift for den norske legeforening'' 2009: «Mirakuløs helbredelse i Lourdes?»]</ref> og er ett av de viktigste [[valfart]]sstedene i den katolske verden med rundt fire millioner [[pilegrim]]er hvert år.<ref>[''Store norske leksikon'' om religion i Frankrike]</ref> [[Den katolske kirken]] mener at det i Lourdes i årene 1946-72 forekom 22 tilfeller av mirakuløse helbredelser, det vil si som ikke kunne forklares medisinsk.<ref>Kværne, Per; Vogt, Kari; Løkeland-Stai, Espen: «Religion i Frankrike» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. desember 2022 fra [https://snl.no/Religion_i_Frankrike]</ref>

I den katolske kirke anerkjennes helbredende evner hos flere personer, blant andre den italienske [[fransiskaner]]munken [[Padre Pio]] (1887–1968) som ble [[saligkåret]] i 1999.

===Kristne advarsler mot mirakuløse helbredelser===
Mange kristne advarer mot helbredelse og under som [[bevis]] på at virksomheten er «av Gud». Aktive helbredere kan ifølge Jesus råd i [[Matteusevangeliet]]s kapittel 24 like gjerne være tegn på [[vranglære]]:  ''«For falske [[messias]]er og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.»''<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Matt+24%2c24&type=and&book2=-1&searchtrans= Matt 24, 24]</ref> Kristne kritikere kan isteden oppfordre til forbønn for den syke der hen er, uten at de belastes med et stort publikum.

Kristne kan også ha ulike tolkninger av oppfordring om håndspåleggelse. Dessuten avviser de fleste læren om besettelser og [[eksorsisme]] som ubibelsk og mener at slik helbredelse har ført til store [[lidelse]]r.

===Troens bønn===
{{sitat|''Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge [[lovsang]]er. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens [[eldste]], og de skal be over ham og [[salve]] ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og [[Herren]] skal reise ham opp. Har han gjort [[synd]]er, skal han få dem [[tilgivelse|tilgitt]]. 
<br>Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.''|Om [orbønn og omsorg i [[Jakobs brev]] kapittel 5, vers 13–16<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Jak+5%2c+13-16&type=and&book2=-1&searchtrans= Jak 5, 13-16]</ref>|right}}
Ifølge [[Jakobs brev]] kapittel 5 kan en bruke «troens bønn» som forbønn, altså en bønn for andre, for å hjelpe de syke. Når det her står at «Herren skal reise ham opp» kan det tolkes som at Gud kan gjøre den syke frisk, men også hjelpe ved å gi ham eller henne styrke til å bære sykdommen.

==Helbredelse i alternativ behandling==
{{utdypende|Healing}}
I [[alternativ behandling]] kan en skille mellom [[healing]] som er [[spirituell]], det vil si der kreftene sies å komme fra gudommelige makter, og helbredelse ved [[Tro (religion)|tro]], der healeren i samarbeid med pasienten bygger opp en tro på bedring.<ref>[http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=89709 Poul Fersling, Finn Stefánsson, Nils Engelbrecht: healing i ''Den Store Danske'', Gyldendal. Hentet 1. august 2018]</ref>

==Se også==
* [[Healing]]
* [[Sykesalving]]
* [[Helbredelse]]
* [[Bønn]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Faith healing}}
<!--* [http://www.verdidebatt.no/search?search[value]=%22helbredelse%20ved%20bønn%22 Artikler på verdidebatt.no om «helbredelse ved bønn»]-->{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alternativ behandling]]
[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Markusevangeliet]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Jakobs brev]]

[[en:Faith healing]]