Redigerer Heksameter

'''Heksameter''' (av [[gresk]] ''hex'', «seks» og  ''metron'', «mål»)<ref>[https://naob.no/ordbok/heksameter heksameter], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/hexameter hexameter (adj.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er i germansk (tysk, norsk osv.) [[metrikk]] et versemål som består av seks [[takt]]er, vekslende mellom [[daktyl]]er (tung-lett-lett) og [[spondé|sponde]]er (tung-tung). Siste takt er alltid en spondé, eventuelt en [[troké]], nest siste oftest en daktyl. Verset får derfor alltid seks trykktunge [[stavelse]]r, mens antall trykklette stavelser varierer. Maksimalt antall stavelser i ett vers er sytten, mens det teoretisk kan være så få som tolv. Versemålet er tillempet fra gresk og [[latin]], der det brukes uten [[rim]], på norsk brukes det noen ganger med rim, for eksempel av [[Aasmund Olavsson Vinje|A.O. Vinje]] i ''Vaaren'': «Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma/ Heggen med Tre som der Blomar var paa eg atter saag bløma.»<ref>[https://www.lieder.net/lieder/get_text.html?TextId=16385 Tekst], ''Lieder.net''</ref>

Det klassiske greske og latinske heksameteret bygger på motsetningen mellom lange og korte stavelser, og består av seks [[versefot|verseføtter]]: Hovedvekten av verseføttene er [[daktyl]]er (lang-kort-kort). Femte fot er alltid en daktyl, siste er som regel en [[troké]] (lang-kort), men kan også være en [[spondé]] (lang-lang). Ofte er det en liten pause, en [[cesur]], i den tredje eller fjerde versefoten. 

Heksameteret var det vanlige [[metrum]] både i det greske og det romerske [[epos]]et i [[antikken]], og kunne også bli brukt i annen diktning, f.eks. i [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]]' satirer og i [[Ovid]]s ''Metamorfoser''. I norske oversettelser av klassiske epos har det vært vanlig å beholde heksameteret, som i åpninga av [[Odysseen]]:<ref>Nilsen, Atle (8. januar 2022): [https://bok365.no/artikkel/den-vanskelige-apningssetningen/ «Den vanskelige åpningssetningen»], ''Bok365.no''</ref>

:''Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide''<br />
:''da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja''<ref>Homer: ''Odysseen'', overs. P. Østbye, Gylden norsk forlag, 1976, linje 1-2, side 5.</ref>

I nyere europeisk litteratur har heksameteret vært benyttet av blant annet [[Hölderlin]] (''Der Archipelagus'') og [[Goethe]] (''Hermann und Dorothea''). 

Man kan dessuten finne [[aleksandriner]]<ref>[https://naob.no/ordbok/aleksandriner «aleksandriner»], ''NAOB''</ref> omtalt som [[jambe|jambisk]] heksameter, siden dette versemålet på norsk har form av en jambisk sekstakter

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
{{ Kilde bok | forfatter = [[Åse Hiorth Lervik|Lervik, Åse Hiorth]] | utgivelsesår = 1978 | tittel = Elementær verslære | isbn = 8200017664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900045?page=11 | side = 11-12}} 


{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Metrikk]]
[[Kategori:Gresk litteratur]]