Redigerer Heks

[[Fil:John William Waterhouse - Magic Circle.JPG|thumb|''Magic Circle'' ([[1886]]) av [[John William Waterhouse]] viser en kvinnelig heks i ferd med å lage et [[trylledrikk|trollbrygg]].]]
[[Fil:Crisme Vauderye 1460.JPG|thumb|Miniatyrmaleri fra manuskriptet ''Du Crisme de Vauderye'' (1460) som viser hekser og [[valdensere]] som tilber en [[geitebukk]]. Valdenserne var et religiøs samfunn opstått i Frankrike på 1170-tallet og forfulgt på samme måte som [[katarene]].]] 
[[Fil:Champion des dames Vaudoises.JPG|thumb|Hekser eller valdensere flyvende på sopelime og stokk. Illustrasjon fra [[Martin Le France]]s [[manuskript]] ''Le champion des dames'' fra  [[1451]].]]
'''Heks''' (av [[tysk]] ''Hexe'', av [[gammelhøytysk]] ''hag(a)zuz, hagzissa'', av ''hag'' = [[gjerde]] og ''thursa'' = norsk ''tysja'' = underjordisk vesen<ref>Gustav Henningsen: heks i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 11. mai 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=90025</ref>) er en betegnelse på en utøver av [[trolldom]] (hekseri). Den tyske betegnelsen «heks» kom først  i bruk i [[Norge]] mot slutten av 1600-tallet. Nordmenn som skrev om temaet, [[Petter Dass]] (1647–1707) og [[amtmann]]en [[Hans H. Lilienskiold]] (1649–1703), brukte både hekseri- og trolldomsbegrepet. I rettsdokumentene fra [[Finnmark]] står oftest «trollkvinne». Den nordtyske betegnelsen ''Töwersche''<ref>https://pages.uoregon.edu/dluebke/Witches442/Definitions.html</ref> ses også, men bare ytterst sjelden «heks» eller «trollheks».<ref>https://www.skepsis.no/trollheksenes-djevelarbeid-kvinneskjebner-fra-hekseforfølgelsens-tidsalder-i-nord/</ref>

Hekseforfølgelsene i Europa fra [[middelalderen]] og inn i [[tidlig moderne tid]] skal ha begynt som aksjoner mot kjettere i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet den religiøse gruppa [[katarene]]. [[Hekseprosessene]] var i Norge mest utbredt etter [[reformasjonen]], fra [[1570-årene]] til [[1695]]. 307 mennesker er dokumentert [[Henrettelse|henrettet]] for hekseri i Norge. 

Betegnelsen «heks» brukes på moderne norsk også om medlemmer av moderne «heksebevegelser» som den nyhedenske [[wicca]], og om trollkvinner i [[folketro]] og tradisjonelle religioner i det moderne [[Afrika]]. Heks er en betegnelse på en person som angivelig utøver trolldom. En heks er som oftest en kvinne, mens en mannlig trolldomsutøver vanligvis kalles trollmann. I Europa fra 1400- til midten av 1700-tallet ble trolldom regnet som en alvorlig forbrytelse, og man regner med at i underkant av 60 000 mennesker ble henrettet for trolldom og hekseri.

== Historikk ==
I ''[[Det gamle testamentet]]'' oppsøkte [[Saul]] før sitt siste slag mot [[filisterne]] heksa i [[En-Dor]]<ref>Nettbibelen: ''Første Samuelsbok'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=28 28:7] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=28 |date=20111111122832 }}</ref> for å få råd fra de dødes ånder.<ref>Walton, John H.; Matthews, Victor Harold; Chavalas, Mark W. (2000): ''The IVP Bible Background Commentary'', side 318</ref> Hun var en [[nekromantiker|dødemaner]].

=== Hekseforfølgelser ===
:''Se hovedartikkelen [[Hekseprosessene]]''
<!--her trengs opprydding og tillegg :-) -->
Forestillinger om heksesekter, hemmelige heksesamfunn og en [[heksesabbat]]er i [[den katolske kirke]]s lære og i europeisk [[folketro]] antas å ha oppstått i forbindelse med forfølgelsen av [[katarene]], en [[gnostisk]], religiøs gruppe i det sørlige Frankrike og nordlige Italia i [[seinmiddelalderen]]. Den første heksa ble brent i [[Toulouse]] i [[1275]], og [[inkvisitor]]ene i Toulouse og [[Carcassonne]] anklaget på 1330-tallet kvinner for å ha deltatt i sabbaten og praktisert [[djeveltilbedelse]] som et uttrykk for en [[dualistisk]] religion. Tilståelser som ble tvuget fram under [[tortur]] inneholder grelle beskrivelser av ''maleficia'' (skadebringende [[trolldom]]skunster og [[svart magi]]) og en fordreid versjon av katarenes lære der Gud og [[Satan]] blir likestilt som herskere over henholdsvis himmel og jord. 

Flygende natthekser har forbilder og inspirasjonskilder i flere folkelige forestillinger, deriblant [[Romerriket|romernes]] hvinende, kjøttetende nattvesen [[Strix (mytologi)|strix]] (i flertall ''striges'' og ''strigae''), kvinner omskapt til [[demon]]er, [[ugle]]r eller [[ravn]]er, på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. Troen på uhyggelige, [[kannibal]]istiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «[[Saliske lov]]» (''Lex Salica'') fra 500-tallet og i seinere folkelige forestillinger om ''striga'' (også skrevet ''stria'', tilsvarer heksevampyren ''strigoi'' i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen. 

Det var også en utbredt tro på en [[hedensk]] dyrking av romernes jakt- og månegudinne [[Diana]] som overnaturlig leder for en antatt [[kult]] av natthekser. Denne rollen hadde også Herodes' datter [[Herodias]], samt den flygende [[Frau Holle]] (også kalt Holda og Hulda), en sagnfigur i tysk, mellom- og nordeuropeisk folketro knyttet til spinning, husdyr, barnefødsler, men også vinter, hekser og [[hulder|huldre]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608046  Norman Cohn ''Europas indre demoner : demoniseringen av kristne i middelalderen'' (Humanist forl., 1997)]</ref> Skriftlige hentydninger om dette ble gjort i ''[[Canon Episcopi]]'' fra cirka [[905]], et verk som inngikk i biskopen [[Buchard av Worms]]' ''Codex Iuris Canonici'', den katolske lovkanon. Dette skriftet hevder at påstander om «Diana-ritt» er falske og at slike «åndereiser» ikke skjer i virkeligheten.

«[[Heksehammeren]]» (''Malleus Maleficarum'') fra [[1486]] var [[inkvisisjonen]]s håndbok i heksejakt.

=== Nordisk folketro ===
I nordisk [[folketro]] kunne man avsløre en heks ved å brenne noe som tilhørte henne, for da ville hun vise seg. Tanken var  - som i [[voodoo]] - at hadde man noe av et menneske - det være seg hår, [[negl]]er, [[blod]], klesplagg - kunne man få makt over personen.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 56), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> Hekser kunne også avsløres på [[skjærtorsdag]]. I 1790 lød et norsk [[svartebok]]sråd: En skjærtorsdag morgen før [[soloppgang]] tas en bit av likkisten til en som ble gravlagt en skjærtorsdag. Ta med biten i kirken uten at noen vet det, med et lite hull i. Når [[prest]]en skifter [[preken]], se på kirkefolket gjennom hullet. De som er hekser, avsløres da av et horn som kommer til syne i pannen på dem.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

En heks kunne angivelig «fjernmelke» ved å stikke en kniv i veggen hjemme hos seg selv. På [[Modum]] ble det fortalt at en heks hugget en kniv i veggen og sa navnet til kuen hun ville melke, og melket så på knivskaftet. En heks kunne også sende «trollkatten» sin for å hente melken. En slik trollkatt ble laget av ni filler, alle stjålet og av ulik farge, surret sammen til et nøste. Så skar heksen seg i venstre [[lillefinger]] og lot tre dråper dryppe på nøstet med ordene: «Nå har jeg gitt deg legeme og blod, [[fanden]] gi deg liv».<ref>Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 330)</ref>

Et vanlig middel mot å være forgjort av en heks var å brenne [[krutt]] over personen. Det kjennes fra saken mot Klug-Anne (= kloke Anne) som ble brent i [[Stavanger]] i [[1662]]. En gutt, Olle, og Roell snekkers sønn hadde i [[pinse]]n skutt med [[pil og bue]] og knust ett av Annes vinduer. Hun skjelte ut Olle og knakk buen hans.<ref>https://www.trolldomsarkivet.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=363</ref> Deretter ble gutten sengeliggende og mistet talens bruk. På en tavle skrev han til sine bekymrede foreldre at han så en kvinne stå ved sengen hans i blått skjørt, svart [[forkle]] og med et hvitt klede over seg. Videre hadde en [[engel]] fortalt ham at det skulle brennes krutt over ham tre ganger, dvs. at noen hadde forhekset ham. Olles mor gjorde dette, og straks fikk han talens bruk tilbake og ropte: «Gudskjelov, nå gikk hun!» - altså kvinnen som bare han kunne se, og som han nå identifiserte som Klug-Anne. Anne skjelte siden ut gutten og moren hans da de beskyldte henne for å ha gjort ham syk.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 233-34)</ref> Olles mor, Margrethe Jonsdatter Gran, gift med stadskaptein Johan Trel, gikk da til [[foged]]en og stevnet Klug-Anne. Gran var hovedanklager da Anne ble dømt til bålet; Klug-Annes mor hadde i sin tid lidd samme [[skjebne]]. Annes mann Siemen Kok var [[sjømann]] og omkom i en skipsulykke i [[1630]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 243)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?id=460685 Artikkelen ''Heks'' i ''Ordbog over det danske sprog''']
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/102/26066.html Artikkelen «Häxa» i ''Svenska Akademins ordbok'']
* [http://www.vindheim.net/myte/gudinner.html Om hekser og gudinner på nettsidene til Jan Bojer Vindheim].
* [https://web.archive.org/web/20060614094255/http://www.ub.uit.no/fag/historie/hekseprosesser.html Lenkesamling om trolldom, hekser og hekseprosesser, ved Universitetet i Tromsø].
* [https://web.archive.org/web/20071104020724/http://www.skepsis.no/konspirasjonstenkning/trollheksenes_djevelarbeid_kvi.html Om hekseforfølgelsene i blant annet Finnmark]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1126-fantes-det-hekser-pa-1600-tallet.html Fantes det hekser på 1600-tallet?], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://snl.no/heks Heks], artikkel hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Hekseprosesser]]
[[Kategori:Esoterisme]]