Redigerer Hekking

[[Fil:Hausrotschwanz Brutpflege 2006-05-24 211.jpg|miniatyr|Hunn hos [[svartrødstjert]] (''Phoenicurus ochruros'') med unger i [[rede]]t]]
'''Hekking''' (bøyd fra ''å hekke'', fra [[tysk]] ''hecken'')<ref>[https://naob.no/ordbok/hekke_2 «hekke»], ''NAOB''</ref> eller '''hekkebiologi''' er [[fugl]]enes atferdsprosess i forbindelse med [[formering]], for å kunne føre sine [[gen]]er videre: de aktiviteter som fugler gjør når de [[Formering|parer]] seg, bygger [[Fuglerede|reir]], legger [[egg]] og ruger disse fram til klekking og aler opp fugleungene. Hekking er vanligvis assosiert med hunnfugler, selv om hanner i noen fuglearter også hekker.

Prosessen omfatter alt fra [[kurtisering|kurtise]] og [[pardannelse]] (for mange arter også kortere eller lengre [[fugletrekk]] for å oppnå maksimale ernæringsforhold), til [[rede|reirbygging]], [[egglegging]], [[ruging]], [[klekking]], mating og beskyttelse av avkommet til det blir flygedyktig og kan klare seg selv. Fugler som hekker kalles '''hekkefugl''',<ref>[https://naob.no/ordbok/hekkefugl#59273445 «hekkefug»l], ''NAOB''</ref> og i den grad fuglene endrer [[fjærdrakt]] i [[hekketid]]en, kalles fjærdrakten gjerne [[hekkedrakt]].

== Hos ville fugler ==
[[Fil:Phalaropus lobatus.jpg|thumb|Hunn hos svømmesnipe i praktdrakt]]

Hos ville fugler er ruging av egg en normal og vesentlig fase i reproduksjonsprosessen, og i mange fuglefamilier, for eksempel duer, ruges eggene av både mannlige og kvinnelige foreldre.<ref>[https://chipperbirds.com/how-long-pigeon-eggs-hatch/ «How Long Pigeon Eggs Hatch»], ''Chipper Birds''</ref>

Hos [[svømmesnipe]]r er hannene som hekker framfor hunnene. Hunnene forlater reiret etter endt legging for å la hannene ruge på eggene og ta vare på ungene. Svømmesnipene har et uvanlig  avlssystem basert på [[polygami]] der fargerike hunner konkurrerer om hannene og hannene tar vare på eggene og ungene.<ref>Warnock, Nils & Sarah (2001): «Sandpipers, Phalaropes and Allies», Elphick, Chris; Dunning Jr, John B.;  & Sibley, David: ''The Sibley Guide to Bird Life and Behaviour'', London: Christopher Helm, ISBN 0-7136-6250-6</ref>

== Sosiale systemer ==
Nittifem prosent av verdens fuglearter er [[Paringssystem|sosialt monogame]], det vil si at de lever sosialt som et par, men ikke seksuelt. Disse artene danner par i minst hele hekkesesongen eller – i noen tilfeller – i flere år eller til en av partnerne dør.<ref> Freed, Leonard A. (26. juli 1987): «The Long-Term Pair Bond of Tropical House Wrens: Advantage or Constraint?», ''The American Naturalist'' '''130''' (4): doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F284728 10.1086/284728]; s. 507–525.</ref> Monogami tillater omsorg fra begge foreldrene, noe som er spesielt viktig for arter der hunner trenger hjelp fra hanner for å lykkes med å oppdra ungene.<ref>Gowaty, Patricia A. (26. juli 1983): «Male Parental Care and Apparent Monogamy among Eastern Bluebirds(Sialia sialis)», ''The American Naturalist'' '''121''' (2): doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F284047 10.1086/284047]; s. 149–160.</ref>

Blant mange sosialt monogame arter er paring utenfor paret (utroskap) vanlig.<ref>Westneat, David F. (26. juli 2003): [https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439?journalCode=ecolsys Extra-pair paternity in birds: Causes, correlates, and conflict], ''Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics'' '''34'''. doi:[https://dx.doi.org/10.1146%2Fannurev.ecolsys.34.011802.132439 10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439]; s. 365–396.</ref> Slik oppførsel forekommer vanligvis mellom dominerende hanner og hunner i par med underordnede hanner, men kan også være en konsekvens av tvungen paring hos ender.<ref>Gowaty, Patricia A. (26. juli 1998): [https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439?journalCode=ecolsys «Ultimate causation of aggressive and forced copulation in birds: Female resistance, the CODE hypothesis, and social monogamy»], ''American Zoologist'' '''38''' (1). doi:[https://dx.doi.org/10.1093%2Ficb%2F38.1.207 10.1093/icb/38.1.207]; s. 207–225.</ref> For hunner er mulige fordeler med paring utenfor paret å overføre bedre gener til deres avkom og å sikre seg mot mulig infertilitet hos partneren.<ref>Sheldon, B. (26. juli 1994): «Male Phenotype, Fertility, and the Pursuit of Extra-Pair Copulations by Female Birds», ''Proceedings: Biological Sciences'' '''257''' (1348). doi:[https://dx.doi.org/10.1098%2Frspb.1994.0089 10.1098/rspb.1994.0089]; s. 25–30</ref> Hanner av arter som engasjerer seg i ekstra-par-kopulering overvåker partnerne sine nøye for å sikre opphav til avkommet de oppdrar.<ref>Wei, G. (26. juli 2005): «Copulations and mate guarding of the Chinese Egret», ''Waterbirds'' '''28''' (4). doi:[https://dx.doi.org/10.1675%2F1524-4695%282005%2928%5B527%3ACAMGOT%5D2.0.CO%3B2 10.1675/1524-4695]; s. 527–530</ref> Polygame avlssystemer oppstår når hunner kan oppdra unger uten hjelp fra hanner.<ref name="Gill">Gill, Frank (1995): Ornithology (2. utg.). New York: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-2415-4</ref> Noen arter kan bruke mer enn ett system avhengig av omstendighetene. 

== Hekkeprosesser ==
[[Fil:Baby birds in nest02.jpg|thumb|Fuglerede med klekkede unger og et uklekket egg.]]
Hekkeprosessene kan variere ganske mye. [[Ovnhøns]] bygger ikke reir, men begraver ett og ett egg i naturlig varm vulkansk sand og forlater dem, for godt. Når avkommet klekker må det klare seg selv. [[Gjøker]] legger ett og ett egg i andres reir og lar fremmede fugler ruge ut og fø opp avkommet, som regel på bekostning av fosterforeldrenes eget avkom. Hekkeplassene varierer med artenes preferanser for [[habitat]]. Noen arter bygger reir i busker og trær, andre bygger det på bakken, i siv, myr, våtmark, klipper, steinur eller til og med i huler og ganger under bakkenivået.

Noen par hekker solitært, andre i små grupper eller, som mange [[sjøfugler]], tett i tett i enorme hekkekolonier. I mange tilfeller bidrar begge kjønn omtrent like mye, men det er også vanlig at det ene kjønnet overlater rugingen og oppfostringene av ungene til det andre kjønnet. I noen tilfeller er ungene «redeflyktige», også kalt «borymmere», og forlater reiret rett etter klekking. Da kan ungene danne såkalte «mobile barnehager», bestående av en større gruppe med individer (i noen tilfeller hundrevis av kyllinger) som overvåkes av voksne (sjelden foreldrene), inkludert fugler som ikke hekker selv, og dersom forholdene forblir gunstige kan foreldrene hekke på nytt. Det motsatt er «redeboere», altså kyllinger som blir i reiret i lengre tid etter klekking, mens foreldrene mater og steller dem, ofte til de blir flyvedyktige eller nær flyvedyktige.

I [[Skandinavia]] er hekketiden på vårparten, mens den kan være til andre tider andre steder i verden. I [[tropisk klima]] kan fuglene hekke året rundt, selv om det er vanlig med enkelte topper, ofte knyttet til tilgangen på mat. Noen steder er hekketiden også nært knyttet til [[regntid]]en eller [[tørketid]]en.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commons|Category:Avian incubation|Hekking}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ornitologi]]