Redigerer
Hekate
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks gud |navn=Hekate |bilde=Hecate Chiaramonti Inv1922.jpg |bildetekst=Hekate ''Chiaramonti'', en romersk skulptur av tredobbelt kroppslig Hekate, etter en hellenistisk original ([[Vatikanmuseene|Museo Chiaramonti, Vatikanmuseene]]) |trossystem=[[Gresk mytologi]] |religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |originaltnavn= Ἑκάτη, ''Hekatê'' |foreldre= Perses og Asteria ([[Hesiod]]) |søsken= |make= [[Hefaistos]]; [[Ares]]; ulike elskere |barn= Absyrtos, [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]], Empusa, [[Medeia]], [[Skylla]] (hos noen forfattere) |aspekt=Trippelkropp, vokter av grenser, veier, [[magi]], natten, månen, døde og [[Nekromantiker|nekromanti]] |bosted=[[Olympos]] |symboler= Sammenkoblede fakler, hunder, slanger, nøkler, kniver og løver |tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' |andremytologier= Som Hekate ''Trivia'', assosiert med [[Diana (gudinne)|Diana]] ([[romersk mytologi]]) }} '''Hekate''' ([[gammelgresk]]: Ἑκάτη, ''Hekatê'', «Arbeider fra langt borte»)<ref name="theoi">[https://www.theoi.com/Khthonios/Hekate.html Hekate], ''Theoi.com''</ref> er en gudinne i [[gresk mytologi]], en av [[Titan (mytologi)|titanene]] som ikke ble styrtet ned til [[Tartaros]] i ''Titanomakhía'', den mytologiske gudekrigen mot titanene. Hun er datter av titanene [[Perses]] og [[Asteria]]. Hun er oftest framstilt i kunsten med to [[Fakkel|fakler]], en [[nøkkel]] eller [[slanger]], eller fulgt av [[hund]]er,<ref name="Edwards">Edwards, Charles M. (juli 1986): [https://www.jstor.org/stable/505689 «The Running Maiden from Eleusis and the Early Classical Image of Hekate»], ''American Journal of Archaeology''. '''90''' (3). Boston, Massachusetts: Archaeological Institute of America; s. 307–318. doi:[https://doi.org/10.2307%2F505689 10.2307/505689]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/505689 505689]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:193054943 193054943].</ref> og i senere perioder avbildet som trippelkropper (3 = 1).<ref name="theoi"/> Hun er på forskjellige måter assosiert med veiskille (den som overvåker over terskler, porter eller døråpninger),<ref> [https://web.archive.org/web/20120402083009/http://faculty.unlv.edu/jmstitt/Eng426B/hermes.html The Greek Pantheon: Hermes], ''English Mythology Class Notes''. Arkivert fra [http://faculty.unlv.edu/jmstitt/Eng426B/hermes.html originalen] 2. april 2012.</ref><ref name="theoi"/> natt, lys, [[magi]], beskyttelse mot [[trolldom]], [[narkotika]] og [[månen]].<ref name="Seyffert">Seyffert (1901), «Hecate»</ref><ref name="Liminal">d'Este, Sorita; Rankine, David (2009): ''Hekate Liminal Rites'', Avalonia.</ref> Hennes eldste kjente opptreden i [[Den greske antikkens litteratur|antikkens greske litteratur]] var i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' på 800-tallet f.Kr.<ref> Hesiod: ''Theogonien ; Arbeid og dager ; Skjoldet'', overs. Aslak Rostad, Gyldendal norsk forlag, 2014, ISBN 9788205446601</ref> som en gudinne av stor ære med domener i himmel, jord og hav. Hun var akseptert og æret i [[Zevs]]’ gudeforsamling på [[Olympos|Olympen]]. <blockquote> ''«Der ble hun [Asteria] svanger og fødte Hekate, som også Kroniden''<ref>Kronidene er barn av titanerne Kronos og Rhea. Jf. [https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0781.html «Kronider»], ''Salmonsens Konversationsleksikon'', 2. utgave, 1923.</ref></br> ''høyaktet mer enn de andre og ga de mest storslåtte gaver (...)''</br> ''For hun er den som blir høyaktet mest blant de evige guder.»''<ref>Hesiod: ''Thegonien'', linje 411-412, 415, s. 46</ref> </blockquote> Hun hadde populære tilhengere blant frisinnede kvinner i [[Thessalia]], og ble også dyrket [[Karia]] i [[Anatolia]].<ref name="Burkert_171">Burkert (1985), s. 171.</ref> Den eldste kjente visuelle representasjon iform av en skulptur er blitt funnet i den greske bystaten [[Selinunte]] på [[Sicilia]] hvor hun er identifisert ved sin trippelkropp.<ref>[https://www.ansa.it/english/news/2018/01/16/oldest-ever-evidence-of-hekate-cult-found-at-selinunte-2_35038ded-eff8-4d63-86e4-de3a79c4837d.html «Oldest ever evidence of Hekate cult found at Selinunte»], ''ANSA'' 17. januar 2018</ref> == Betydning == Hekate var en av flere guddommer som ble tilbedt i det gamle [[Athen]] som en beskytter av ''oikos'', «hjemmet», «husholdningen», sammen med [[Zevs]], [[Hestia]], [[Hermes]] og [[Apollon]].<ref name="Panopoulos">Panopoulos, Christos Pandion: [https://www.labrys.gr/en/text_houseworship.html «Hellenic Household Worship»], ''LABRYS''.</ref> I de post-kristne skriftene til [[de kaldeiske orakler]] (2.–3. århundre e.Kr.) ble hun også betraktet med (en form for) herredømme over jorden, havet og himmelen, samt en mer universell rolle som Frelser (Σώτειρα, ''Soteira'')<ref>Moehlman, Conrad Henry: [https://archive.org/details/combinationtheos00moeh/page/64/mode/2up ''The combination Theos Soter as explanation of the primitive Christian use of Soter as title and name of Jesus'']; s. 65.</ref>, englenes mor og den kosmiske verdenssjelen (''[[Anima Mundi]]'').<ref> DeFilippo, Joseph G. (2. juni 2011): Omtale av [https://web.archive.org/web/20131022101212/http://bmcr.brynmawr.edu/1991/02.06.11.html S.I. Johnston, ''Hekate Soteira: a Study of Hekate's Roles in the Chaldean Oracles and Related Literature''], ''Bryn Mawr Classical Review''. Bmcr.brynmawr.edu. Arkivert fra [http://bmcr.brynmawr.edu/1991/02.06.11.html originalen] 22. oktober 2013.</ref><ref> Johnston (1990).</ref> Når det gjelder arten av hennes kult, har det blitt bemerket at «hun er mer hjemme i utkanten enn i sentrum av [[Gresk religion i antikken|gresk polyteisme]]. Iboende ambivalent og polymorf (mange ulike former),<ref>[https://naob.no/ordbok/polymorf «polymorf»], ''NAOB''</ref> hun grenser over konvensjonelle grenser og unngår definisjoner.»<ref name="Henrichs">Henrichs, A. (22. desember 2015): [https://doi.org/10.1093/acrefore/9780199381135.013.2957 Hecate], ''Oxford Classical Dictionary''.</ref> Romerne kjente henne ofte under [[Epitet|tilnavnet]] ''Trivia'' (ikke til å forveksles med den moderne betydningen),<ref name="trivia">[https://naob.no/ordbok/trivia «trivia»], ''NAOB''</ref> et tilnavn hun deler med [[Diana (gudinne)|Diana]], hver i sine roller som beskytter av reiser og av korsveiene (''trivia'', «tre veier»).<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/search?q=trivia trivia (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Trivia er [[latin]], flertall av ''trivium'', «sted der tre veier møtes»; i overført betydning «et åpent sted, et offentlig sted». Adjektivformen for dette, ''trivialis'', betydde «offentlig», derav den moderne betydningen «vanlig, ordinært, banalt».<ref name="etymonline"/><ref name="trivia"/> Romerne hadde også ''trivius dea'', «gudinnen for tre måter», et annet navn for Hekate, kanskje opprinnelig i hennes trippel aspekt (treenigheten [[Selene]]/[[Diana (gudinne)|Diana]]/[[Proserpina]]).<ref name="etymonline"/> Hekate var nært også identifisert med både Diana og [[Artemis]] i romertiden.<ref>Green (2007), [https://books.google.com/books?id=3GL6XjgU0HoC&pg=PA133 s. 133].</ref> == Navn og opprinnelse == === Etymologi === [[Fil:Relief triplicate Hekate marble, Hadrian clasicism, Prague Kinsky, NM-H10 4742, 140995.jpg|thumb|Hekates trefoldighet med to andre kvinnelige figurer innrammet i ''ædicula'' (latin: «det lille hus»), med høy ''poloi'' (høy sylindrisk krone) på hodet, kledd i [[khiton]] og [[peplos]], med fakler i hendene. Liten marmorstatue, Hadrian-klassisisme.]] Potensielle greske kildeord har blitt foreslått for gudinnens navn. Ordet ἑκών, som betyr «villig» (det vil si «hun som arbeider sin vilje» eller lignende), kan ha sammenheng med navnet Hekate.<ref> I det minste ved Hesiods bruk, se Clay, Jenny Strauss (2003): [https://archive.org/details/hesiodscosmos0000clay ''Hesiod's Cosmos'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-82392-7; s. 135. Clay lister opp en rekke forskere som har fremmet en eller annen variant av sammenhengen mellom Hekates navn og vilje (eksempelvis Walcot (1958), Neitzel (1975), Derossi (1975)). Forskeren ledes til å identifisere «the name and function of Hecate as the one ’by whose will’ prayers are accomplished and fulfilled.» Denne tolkningen vises også i Liddell-Scott, A Greek English Lexicon, for oppslagsordet Hecate, som er anmerket som «lit. ’she who works her will’»</ref> Imidlertid har ingen kilder foreslått å angi ''vilje'' eller ''villighet'' som en viktig egenskap ved Hekate, noe som trekker denne påstanden i tvil.<ref name="Mooney">Mooney, Carol M. (1971): «Hekate: Her Role and Character in Greek Literature from before the Fifth Century B.C.», Open Access Dissertations and heses. Paper 4651.</ref> Et annet gresk ord foreslått som opprinnelsen til navnet er hankjønnsordet av Hekate: Ἑκατός, ''Hekatos'', dokumentert som et obskurt tilnavn av [[Apollon]]<ref name="Henrichs"/> tolket som «den vidtrekkende».<ref>Wheelwright, P.E. (1975): [https://archive.org/details/metaphorreality0000whee_u1f6/page/144 ''Metaphor and Reality'']. Bloomington. ISBN 0-253-20122-5; [https://archive.org/details/metaphorreality0000whee_u1f6/page/144 s. 144].</ref> Dette har blitt foreslått i sammenligning med egenskapene til gudinnen [[Artemis]], sterkt assosiert med Apollon og ofte likestilt med Hekate i den klassiske verden. Tilhengere av denne [[etymologi]]en antyder at Hekate opprinnelig ble ansett som et aspekt av Artemis før sistnevntes adopsjon til den [[De tolv olympiske guder|olympiske pantheon]] (gudebolig). Artemis ville på det tidspunktet ha blitt sterkere assosiert med renhet og jomfruskap, på den ene siden, mens hennes opprinnelig mørkere egenskaper som hennes assosiasjon med [[magi]], de dødes sjeler og natten ville ha fortsatt å bli tilbedt adskilt under hennes tittel Hekate.<ref>Fairbanks, Arthur (1910): ''A Handbook of Greek Religion''. American Book Company.</ref> Selv om Ἑκατός-teorien ofte anses som den mest sannsynlige greske opprinnelsen til navnet, redegjør ikke Ἑκατός-teorien for hennes tilbedelse i Anatolia, der hennes tilknytning til Artemis ser ut til å ha vært en sen utvikling, og de konkurrerende teoriene om at tilskrivelsen av mørkere aspekter og magi til Hekate var ikke selv opprinnelig en del av hennes kult.<ref name="Mooney"/> Den nederlandske lingvisten Robert S.P. Beekes avviste en gresk etymologi og foreslo en førgresk opprinnelse.<ref>Beekes, R.S.P. (2010): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 396.</ref> === Mulig opphav i Anatolia === Enkelte bevis kan tyde på at Hekate kan ha sin opprinnelse blant folket i [[Karia]] i sørvestlige [[Anatolia]],<ref>Burkert (1985), s. 171 («Hecate seems to have roots among the Carians of Asia Minor»); Hard (2004), s. 193 («To judge by the spread of related place-names and other evidence, Hekate originated in Caria in the south-western corner of Asia Minor, where she would have been worshipped as a principal goddess»); Johnston (2006), [https://referenceworks.brill.com/display/entries/NPOE/e505900.xml «Hecate»] (Hecate «probably stems from Caria and came to Greece around the archaic age»); Henrichs (2015): «Hecate» (Hecate's «Greek etymology is no guarantee that her name or cult originated in Greece. Possibly of Carian origin ... she is more at home on the fringes than in the centre of Greek polytheism.»). For et motsatt syn, se Berg (1974).</ref> regionen der de fleste ''teoforiske navn'' som påkaller Hekate,<ref>''Teomorft'', også kalt ''teoforisk navn'', er oftest i realiteten en setning. Navnet hvis prefiks igjen utgjør et navn, betegnelse eller referanse til en eller flere guder, eksempelvis Gudrun. Jf. [https://www.merriam-webster.com/dictionary/theophoric «theophoric»], ''Merriam-Webster online dictionary''.</ref> som er attestert av [[Hekataios av Miletos|Hekataios]] eller [[Hekatomnos]], faren til [[Mausollos]],<ref>Kraus, Theodor (1960): ''Hekate: Studien zu Wesen u. Bilde der Göttin in Kleinasien u. Griechenland''. Heidelberg, DE.</ref> og hvor Hekate forble en stor gudinne (''Magna Dea'') også inn i historisk tid , på hennes uovertrufne kultsted i [[Lagina]] i Karia.<ref>Berg (1974), s. 128: Berg kommenterer Hekates godkjennelse av romersk hegemoni i hennes representasjon på pedimentet ved Lagina i Karia, som høytidelig en pakt mellom en kriger (Roma) og en [[Amasoner|amasone]] (Asia).</ref> Spesielt er det noen bevis på at hun kan være avledet fra de lokale [[Solgud|solgudinnene]] (se også [[Hettittene|hettittiske]] Arinna)<ref>Bryce, Trevor (2004): [https://archive.org/details/lifesocietyhitti00bryc ''Life and Society in the Hittite World'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-927588-5; s. 142–143.</ref> basert på lignende attributter.<ref>Bachvarova, Mary (mai 2010): «Hecate: An Anatolian sun-goddess of the underworld», ''SSRN Electronic Journal''. doi:[https://doi.org/10.2139%2Fssrn.1608145 10.2139/ssrn.1608145].</ref> Det er mange monumentene for Hekate i [[Frygia]] og Karia, men disse av sen dato.<ref>Kraus (1960), s. 52; liste s. 166 ff.</ref> Hvis Hekates kult spredte seg fra Anatolia til Hellas, så bidro det muligens til en konflikt, ettersom hennes rolle allerede var fylt av andre mer framtredende guder i den greske gudeverden, framfor alt av [[Artemis]] og [[Selene]]. Dette resonnementet ligger bak den allment aksepterte hypotesen om at hun var en fremmed guddom som ble innlemmet i det greske gudeverden. Bortsett fra i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'', gir ikke de greske kildene en konsistent historie om hennes opphav eller om hennes forhold i den greske gudeverden. === Mulig opphav i Egypt === En mulig teori om en fremmed opprinnelse for navnet kan være [[Heqet]] (''ḥqt''), en egyptisk gudinne for fruktbarhet og fødsel, visualisert med froskehode, og som i likhet med Hekate også ble assosiert med ḥqꜣ,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%B8%A5q%EA%9C%A3 «ḥqꜣ»], ''Wiktionary''</ref> «hersker».<ref> McKechnie, Paul R.; Guillaume, Philippe (2008): [https://books.google.com/books?id=dLr7rXZB35cC&pg=PA133 ''Ptolemy the second Philadelphus and his world'']. BRILL. ISBN 978-90-04-17089-6; s. 133.</ref> Ordet ''heka'' på det egyptiske språket er også både ordet for «magi» og navnet på guden for magi og [[medisin]], [[Heka]].<ref>Mark, Joshua J.: [https://www.worldhistory.org/Heka/ «Heka»], ''World History Encyclopedia''</ref> == Ikonografi == === I kunsten === [[Fil:Hekate Kharites Glyptothek Munich 60.jpg|thumb|Hekataion med [[khariter]]ne, attisk figur, 2-tallet f.Kr. (Glyptothek, München).]] Hekate ble generelt representert som en treenighet eller trippelkropp, selv om de eldste kjente bildene av gudinnen er entall. Hennes tidligste kjente representasjon er en liten [[terrakotta]]statue funnet i [[Athen]]. En inskripsjon på statuen er en dedikasjon til Hekate, hvor skriften har en stil fra 600-tallet f.Kr., men den mangler ellers andre symboler som typisk er assosiert med gudinnen. Hun sitter på en trone, med en krans rundt hodet; skildringen er ellers relativt generisk.<ref name="Farnell">Farnell, Lewis Richard (1896): «Hekate: Representations in Art», ''The Cults of the Greek States''. Oxford University Press, Oxford, s. 549.</ref> Forskeren Lewis Richard Farnell har uttalt at «Bevisene til monumentene med hensyn til karakteren og betydningen til Hekate er nesten like fylt for å uttrykke hennes mangfoldige og mystiske natur.»<ref name="Farnell"/> Et fragment av keramikk fra [[Boiotia]] fra 500-tallet f.Kr. skildrer en gudinne som kan være Hekate i en mors- eller fertilitetsmodus. Kronet med løvrike grener som i senere beskrivelser, er hun avbildet og tilbyr en «morsvelsignelse» til to jomfruer som omfavner henne. Figuren er flankert av [[løve]]r, et dyr assosiert med Hekate både i [[de kaldeiske orakler]], på mynter og relieffer fra Anatolia.<ref name="Rabinowitz"> Rabinowitz, Jacob (1998): ''The Rotting Goddess: The origin of the witch in classical antiquity's demonization of fertility religion''. Autonomedia.</ref> I kunstverk blir hun ofte framstilt i tre statuer som står rygg mot rygg som en treenighet, hver med sine egne særskilte egenskaper ([[fakkel]], nøkler, dolker, slanger, hunder).<ref name="Seyffert"/> Den reisende skribenten og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 200-tallet e.Kr. uttalte at Hekate først ble avbildet i tre eksemplarer av billedhuggeren [[Alkamenes]] i den greske klassiske perioden på slutten av 400-tallet f.Kr.,<ref name="Liminal"/> hvis skulptur ble plassert foran tempelet til den vingeløse seiersgudinnen [[Nike (mytologi)|Nike]] i Athen. Selv om Alkamenes originale statue har gått tapt, finnes det hundrevis av eksemplarer, og det generelle motivet til en trippel Hekate som står rundt en sentral stolpe eller søyle, kjent som en ''hekataion'' (se bilde), ble brukt både ved korsveishelligdommer så vel som ved inngangene til templer og private hjem . Disse viser vanligvis at hun holder en rekke gjenstander, deriblant fakler, nøkler, slanger og dolker.<ref name="Rabinowitz"/><ref> D'Este, Sorita; Digitalis, Raven; Bramshaw, Vikki (2010): ''Hekate Her Sacred Fires: A Unique Collection of Essays, Prose and Artwork from around the world exploring the mysteries and sharing visions of the Torchbearing Triple Goddess of the Crossroads'', Avalonia, ISBN 978-1905297351.</ref> Det finnes noen ''hekataia'', deriblant en [[Votivgave|votivskulptur]] fra [[Attika]] fra 200-tallet f.Kr., og flere dansefigurer identifisert som [[khariter]] som sirkler rundt den trippelbaserte Hekate og hennes sentrale søyle (se bilde). Det er mulig at representasjonen av en trippelbasert Hekate som omgir en sentral søyle opprinnelig ble avledet fra stolper satt opp ved treveis veikryss med masker hengt på dem, vendt i hver veiretning. En gang på slutten av 100-tallet f.Kr. eller svært tidlig på 100-tallet e.Kr. skrev den romerske dikteren [[Ovid]]: «Se på Hekate, stående vakt ved veikrysset, ett ansikt ser i hver retning.»<ref name="Rabinowitz"/> Bortsett fra tradisjonelle ''hekataia'', er Hekates trefoldighet avbildet i den enorme frisen til det store [[Pergamonalteret]], nå i [[Berlin]], hvor hun vises med tre kropper, som deltar i gudekampen mot [[Titaner|titanene]]. I [[Argos]] på [[Peloponnes]], nær helligdommen til [[dioskurene]], så Pausanias tempelet til Hekate rett overfor helligdommen til [[Eileithyia]]. Han rapporterte at bildet var et verk av skulptøren [[Skopas]], og uttalte videre: «Dette er av stein, mens bronsebildene på motsatt side, også av Hekate, ble laget henholdsvis av [[Polykleitos]] og hans bror Naukydes, sønn av Mothon.»<ref> Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.22.7&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 2.22.7]</ref> Mens greske [[Antropomorfisme|antropomorfe]] kunstkonvensjoner generelt representerte Hekates trippelform som tre separate kropper, utviklet ikonografien til en trippelbasert Hekate seg etter hvert til representasjoner av gudinnen med en enkelt kropp, men tre ansikter. I egyptisk-inspirerte greske [[Esoterikk|esoteriske]] skrifter knyttet til [[Hermes Trismegistos]] («trefoldig største Hermes»),<ref>''Hermes Trismegistos : gresk-egyptiske visdomstekster''. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Christian Hervik Bull. Bokklubben, 2010. LXIV, 272 sider. (Verdens hellige skrifter; 64). ISBN 978-82-525-7463-0</ref> og i ''Den greske magiske papyri'' (latin: ''Papyri Graecae Magicae'') fra [[senantikken]], er Hekate beskrevet som å ha tre hoder: en [[hund]], en [[slange]] og en [[hest]]. I andre framstillinger som omfatter dyrehodene hennes, er det henvist til hodene til en [[Storfe|ku]] og et [[villsvin]].<ref> Bonnefoy, Yves; Doniger, Wendy (1992): ''Roman and European Mythologies'', University of Chicago Press, s. 195.</ref> Østfrisen til et [[Hellenisme|hellenistisk]] tempel for henne ved Lagina i Karia viser at hun hjelper til med å beskytte den nyfødte [[Zevs]] fra faren [[Kronos]]; denne frisen er det eneste henvisningen på Hekates engasjement i myten om Zevs’ fødsel, men er av senere dato.<ref name="Seyffert"/><ref>Johnston (1999), [https://books.google.com/books?id=qbihKIJw_OUC&pg=PA213 s. 213].</ref> === Hellige dyr === Hunder var nært knyttet til Hekate i den klassiske verden. «I kunsten og i litteraturen er Hekate stadig representert i form av en hund eller som ledsaget av en hund. Hennes tilnærming ble innvarslet av hyl av en hund. Hunden var Hekates faste offerdyr, og ble ofte spist i høytidelig sakrament.»<ref>Franklin, Alberta Mildred (1921): ''The Lupercalia'', Columbia University, s. 67.</ref> Ofringen av hunder til Hekate er attestert i områder som [[Trakia]], øya [[Samothraki]], [[Kolofon (by)|Kolofon]] og [[Athen]].<ref name="Henrichs"/> Et marmorrelieff fra 300-tallet f.Kr. Krannon i [[Thessalia]] ble innviet av en eier av [[Hestesport|veddeløpshester]].<ref>Denne statuen er i [[British Museum]] som inventarnummer 816 i ''Catalogue of Greek Sculpture in the British Museum'' av A.H. Smith.</ref> Relieffet viser Hekate, med en hund ved siden av seg, som legger en krans på hodet til en hoppe.<ref> [https://www.britishmuseum.org/collection/object/G_1839-0806-3 «Marble votive relief of Hecate by Crannon, 400BCE»], ''The British Museum''.</ref> Det har blitt hevdet at hennes tilknytning til hunder er en hentydning til hennes rolle som fødselgudinne, ettersom hunden også var et hellig dyr for Eileithyia, Genetyllis og andre fødselsgudinner.<ref> Mackay, Danielle (13. juni 2024): [https://www.thecollector.com/hecate-goddess-magic-witchcraft/ «Everything You Need To Know About Hecate (Maiden, Mother, Crone)»], ''The Collector''</ref> Bilder av henne med en hund finnes også når hun er avbildet ved siden av guden Hermes og gudinnen Kybele i relieffer.<ref> [https://web.archive.org/web/20130619052200/http://www.eidola.eu/images/907 Images of goddesses], ''Eidola.eu''. 28. februar 2010. Arkivert fra [http://www.eidola.eu/images/907 originalen] 19. juni 2013. [https://www.flickr.com/photos/28433765@N07/7118826275 Bilde], ''Flickr''</ref> Selv om hunden som fulgte Hekate i senere tider ble sett på som en manifestasjon av rastløse sjeler eller [[daimon]]er som fulgte henne, tyder dens føyelige utseende og at den følger en Hekate som ser helt vennlig ut i mange stykker av gammel kunst at dens opprinnelige betydning var positiv og dermed mer sannsynlig å ha oppstått fra hundens forbindelse med fødselen enn hundens assosiasjoner med underverden.<ref>Johnston (1999), s. 211–212.</ref> Foreningen med hunder, spesielt hunnhunder, kunne forklares med en [[metamorfose]]myte hos forfatteren [[Lykofron]] fra 200-tallet f.Kr. hvor den vennlige hunnhunden som fulgte med Hekate var opprinnelig den [[troja]]nske dronningen [[Hekabe]], som hoppet i havet etter Trojas fall og ble forvandlet av Hekate til en hund og beholdt den i sin husholdning .<ref> [https://www.theoi.com/Text/LycophronAlexandra.html «Lycophron, Alexandra»]; [https://www.theoi.com/Text/LycophronAlexandra1.html «Lycophron, Alexandra >> Lines 1-493 incl. footnotes»], ''Classical texts library''. Theoi.</ref> [[Fil:T16.5Hekate.jpg|thumb|right|AEn gudinne, antagelig Hekate (men kan også være [[Artemis]]), er avbildet med en bue, hund og tvillingfakler.]] [[Ilder]] er et lite [[rovpattedyr]] i [[mårfamilien]] og ble også assosiert med Hekate. Ildere ble tidvis holdt som kjæledyr av antikkens grekere for å jakte på små skadedyr.<ref name="theoi"/> [[Antoninus Liberalis]] en gang mellom 100 og 200 e.Kr. brukte myten om Galantis for å forklare denne assosiasjonen. Denne kvinnen blandet seg inn i [[Hera]]s planer for å hindre fødselen av [[Herakles]] til fordel for [[Eurysthevs]], og ble forvandlet av [[moirer]]ne til ilder som straff for å være så uforskammet å lure fødselsgudinnene som handlet på Heras vegne. Ilderen ble i antikken feilaktig antatt å bli unnfanget gjennom øret og føde gjennom munnen via de foraktede gudenes forbannelse. Hekate forbarmet seg imidlertid over Galantis og tok henne inn som en av hennes husholdning, og gjorde ilderen til et av hennes egne hellige dyr.<ref>Antoninus Liberalis, [https://topostext.org/work/216#29 29]</ref> [[Rødmulle]], som er en fiskart som i antikken var en av de mest kjente og verdsatte fiskene. [[Athenaios]] fra [[Naukratis]], som trakk veksel på den [[etymologi]]ske spekulasjonen til [[Apollodoros]] fra Athen, bemerket at rødmullen er hellig for Hekate, «på grunn av likheten mellom navnene deres; for det er gudinnen ''trimorfos'', av en trippel form.» Det greske ordet for mulle var ''trigle'' og senere ''trigla''. Han fortsatte med å sitere et fragment av vers: <blockquote> ''O herskerinne Hekate, Trioditis''</br> ''Med tre former og tre ansikter''</br> ''Forbedret med muller.''<ref>Bohn, H.G. (1854): [https://www.gutenberg.org/files/36921/36921-h/36921-h.htm ''The Deipnosophists, or Banquet of the Learned'']. Overs. Charles Duke Yonge. Project Gutenberg 2011</ref> </blockquote> I Athen ble det sagt at det sto en statue av Hekate ''Triglathena'', som rødmullen ble ofret til.<ref> Leake, William Martin (1841): ''The Topography of Athens''. London, UK. s. 492.</ref> I hennes trehodede representasjoner, diskutert ovenfor, har Hekate ofte ett eller flere dyrehoder, deriblant ku, hund, villsvin, slange og hest.<ref>Bonnefoy, Yves; Doniger, Wendy (1992): ''Roman and European Mythologies''. University of Chicago Press. s. 195.</ref> [[Løve]]r er assosiert med Hekate i de eldste kunstverk i Anatolia, så vel som på senere mynter og i litteraturen, deriblant de kaldeiske orakler.<ref name="Rabinowitz"/> === Hellige planter === Gudinnen beskrives i fragmenter av [[Sofokles]]’ tapte drama ''Rotgraverne'' som iført [[Eikeslekta|eikløv]], og en antikk kommentar til [[Apollonios Rhodios]]’ episke diktverk ''Argonautika'' (3.1214) beskrev henne som å ha et hode omgitt av slanger, tvinnet gjennom eikegreiner.<ref> Ogden, Daniel (2002): ''Magic, Witchcraft, and Ghosts in the Greek and Roman Worlds'', Oxford University Press, s. 82–83.</ref> == Funksjoner == [[Fil:Hecate statuette in triple form, S 2173, Roman, 1st century AD, gilt bronze - Musei Capitolini - Rome, Italy - DSC06175.jpg|thumb|Hekataion av forgylt bronse, 1. århundre e.Kr. [[Kapitolmuseene]], Roma.]] === Som en gudinne for grenser === [[Fil:Persephone painter.jpg|thumb|Hekate, detalj fra vasemaleri fra 400-tallet f.Kr. som viser gudinnen som holder to flammende fakler for å lyse opp Persefones reise fra underverdenen.]] Hekate ble assosiert med grenser, bymurer, døråpninger, veikryss og, i forlengelsen, med riker utenfor eller utenfor de levendes verden. Hun ser ut til å ha vært spesielt assosiert med å være «mellom» og blir derfor ofte karakterisert som en ''liminal gudinne'', fra latin ''limen'', «terskel, dør», og betegner den tvetydige og udefinerbar fasen som befinner seg på grensen mellom to tilstander eller steder.<ref>[https://naob.no/ordbok/liminal «liminal»], ''NAOB''</ref> Denne liminale rollen gjenspeiles i en rekke av hennes kulttitler: [[Apotropaion|''Apotropaia'']] («som vender seg bort/beskytter»); ''Enodia'' («på vei»); ''Propulaia/Propylaia'' («før porten»); ''Triodia/Trioditis'' («som besøker veikryss»); ''Klêidouchos'' («holder nøklene») og lignende. Som forskeren Sarah Iles Johnston uttrykte det: <blockquote> «Ettersom en gudinne forventes å avverge skadelige eller destruktive ånder fra huset eller byen som hun sto vakt over og for å beskytte individet når hun eller han passerte gjennom farlige liminale steder, ville Hekate naturlig nok bli kjent som en gudinne som også kunne nekte å avverge demoner, eller til og med drive dem videre mot uheldige individer.»<ref>Johnston (1999), s. 209.</ref> Og: «Det var sannsynligvis hennes rolle som vokter av innganger som førte til Hekates identifikasjon ved midten av det femte århundre med Enodia, en tessalisk gudinne. Selve navnet til Enodia («i-veien») antyder at hun våket over innganger, for det uttrykker både muligheten for at hun sto på hovedveien inn til en by og holdt øye med alle som kom inn, og i veien foran av private hus, beskytter innbyggerne deres.»<ref>Johnston (1999), s. 208.</ref> </blockquote> Denne funksjonen ser ut til å ha et visst forhold til den ikonografiske assosiasjonen til Hekate med nøkler, og kan også være knyttet til hennes framtoning med to fakler, som når de ble plassert på hver side av en port eller dør opplyste det umiddelbare området og tillot besøkende å bli identifisert. «I [[Bysants]] ble små templer til hennes ære plassert nær byens porter. Hekates betydning for Bysants var framfor alt som en beskyttelsesgud. Da [[Filip II av Makedonia|Filip av Makedonia]] var i ferd med å angripe byen, varslet hun byens innbyggere ifølge legenden med hennes alltid tilstedeværende fakler, og med flokken hennes med hunder, som tjente som hennes konstante følgesvenner.»<ref> Limberis, Vasiliki (1994): ''Divine Heiress: The Virgin Mary And The Creation of Christian Constantinople'', Routledge, s. 126–127.</ref> Dette antyder at Hekates nære tilknytning til hunder delvis stammer fra bruken av vakthunder, som, særskilt om natten, slo alarm når inntrengere nærmet seg. Vakthunder ble generelt mye brukt av grekere og romere.<ref>Hornblower, Simon; Spawforth, Antony, red. (1996): [https://archive.org/details/isbn_9780198661726/page/490 ''The Oxford Classical Dictionary''], 3. utg., New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-866172-X; [https://archive.org/details/isbn_9780198661726/page/490 s. 490].</ref> Kultbilder og altere av Hekate i hennes trefoldige form ble plassert ved veikryss hvor tre veier møttes (selv om de også dukket opp foran private hjem og foran byporter).<ref name="Henrichs"/> I det som ser ut til å være en indikasjon fra 700-tallet e.Kr. på overlevelsen av kultpraksis av denne generelle typen, advarer franske [[Eligius]] i hans prekener, hvor han bekjempet sin tids [[Hedendom|hedenske]] skikker, særdeles i en hvor han advarte de syke blant hans nylig omvendte flokk i [[Flandern]] mot å sette «djevelske sjarm ved kilder eller trær eller veikryss»,<ref> Porterfield, Amanda (2005): ''Healing in the history of Christianity'', Oxford University Press, s. 72.</ref> og ifølge biskop Ouen/Audoin ville han oppfordre dem at «Ingen kristen skulle gjøre eller vise hengivenhet til gudene i ''trivium'', der tre veier møtes ...».<ref> Saint Ouen: [https://web.archive.org/web/20090820234709/http://www.catholic-forum.com/saints/sto09001.htm ''Vita Eligii''], bok II.16. Arkviert fra [http://www.catholic-forum.com/saints/sto09001.htm originalen] 20. august 2009.</ref> ''Trivium'' er latin for «der tre veier møtes» (fra ''tri-'', «vei» + ''via'', «vei»).<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/trivium «trivium»], ''Wiktionary''</ref> === Som en gudinne for underverdenen === [[Fil:Hecate (Capitol, Rome).jpg|thumb|Tegning fra 1891 av Hekate, marmorgruppen i Kapitolmuseet, Roma.]] Takket være hennes tilknytning til grenser og de liminale rom mellom verdener, er Hekate også anerkjent som en [[Ktoniske guder|ktoniske gudinne]] ([[Dødsriket|underverden]]). Som innehaver av nøklene som kan låse opp portene mellom riker, kan hun låse opp dødens porter, som beskrevet i et dikt fra 200-tallet f.Kr. av [[Theokrit fra Syrakus]]. Den romerske poeten [[Vergil]] beskrev inngangen til helvete som «Hekates lund», selv om han sier at Hekate er like «mektig i himmel og helvete». Den greske magiske papyrien (''Papyri Graecae Magicae'') beskrev Hekate som innehaveren av nøklene til Tartaros, avgrunnen i dødsriket.<ref name="Rabinowitz"/> I likhet med [[Hermes]] tok Hekate på seg rollen som vokter ikke bare for veiene, men for alle reiser, også reisen til livet etter døden. I kunst og myter vises hun, sammen med Hermes, som leder [[Persefone]] tilbake fra dødsriket med faklene sine.<ref name="Rabinowitz"/> På 500-tallet f.Kr. hadde Hekate blitt sterkt assosiert med [[spøkelse]]r, muligens på grunn av sammenblanding med den [[Thessalia|thessaliske]] gudinnen [[Enodia]] (som betyr «reisende»), som reiste jorden rundt med et følge av spøkelser og ble avbildet på mynt med en bladkledd krone og holder fakler, ikonografi sterkt assosiert med Hekate.<ref name="Rabinowitz"/> Enodia ble også tidvis benyttet som epitet for gudinnen, Hekate ''Einodia'', som vist i den orfiske hymne til Hekate.<ref>[https://www.hellenicgods.org/the-orphic-hymn-to-hecate-aekati---hekate The Orphic Hymn To Hecate], ''HellenicGods.org''. [https://greekmythologycorner.quora.com/ON-GODDESS-HECATE-Hekate-Einodia-Trioditis-Trivia-lovely-dame-of-earthly-watery-and-celestial-frame-sepulchral Oversettelse], ''Greek Mytology Corner''</ref> === Som en gudinne for trolldom === Ved 100-tallet e.Kr. hadde Hekates koniske og nattlige karakter ført til at hun forvandlet seg til en gudinne som var sterkt assosiert med hekseri, magi og [[trolldom]]. I [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus’]] ''Farsalia'' (opprinnelig ''De Bello Civili'') ble Hekate påkalt av heksen Erichtho som «Persefone, som er det tredje og laveste aspektet av Hekate, gudinnen vi hekser ærer», og beskrev henne som en «råtnende gudinne» med en «blek råtnende kropp», som må «bære en maske når [hun] besøker gudene i himmelen.»<ref name="Rabinowitz"/> I likhet med Hekate, «er hunden en skapning av terskelen, vokter av dører og portaler, og derfor er den passende assosiert med grensen mellom liv og død, og med demoner og spøkelser som beveger seg over grensen. De gjespende portene til [[Hades]] ble bevoktet av den monstrøse vakthunden [[Kerberos]], hvis funksjon var å hindre de levende fra å komme inn i underverdenen, og de døde fra å forlate den.»<ref> Cavendish, Richard (1975): ''The Powers of Evil in Western Religion, Magic and Folk Belief'', Routledge, s. 62.</ref> === Planter og urtemedisin === Hekate var også nært forbundet med plantelære og sammenkoking av medisiner og [[gift]]stoffer. Spesielt ble hun antatt å gi undervisning i disse nært beslektede kunstene. [[Apollonios Rhodios]], i ''Argonautika'', nevner at [[Medeia]] ble undervist av Hekate: «Jeg har nevnt for deg før en viss ung jente som Hekate, datter av Perses, har lært å jobbe med droger.»<ref>Hunter, R.L. (2005): ''The Argonautica of Apollonius'', Cambridge University Press, a. 142, siterer Apollonios Rhodios.</ref> Det ble sagt at Hekate favoriserte tilbud av [[hvitløk]], som var nært forbundet med hennes kult.<ref>Simoons, Frederick J. (1998): ''Plants of Life, Plants of Death'', University of Wisconsin Press, s. 143; Megaloudi, Fragkiska (2006): ''Plants and Diet in Greece From Neolithic to Classic Periods'', Archaeopress, s. 71.</ref>Hun er også noen ganger assosiert med [[Ekte sypress|sypress]], et tre som symboliserer døden og underverdenen, og derfor hellig for en rekke khtoniske guddommer.<ref>Frieze, Henry; Dennison, Walter (1902): [https://archive.org/details/virgilsaeneidbo01denngoog ''Virgil's Aeneid'']. New York: American Book Company. s. N111.</ref> En rekke andre planter (ofte giftige, medisinske og/eller [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive]]) er assosiert med Hekate.<ref> Roberts, Margaret F.; Wink, Michael (1998): ''Alkaloids: Biochemistry, Ecology, and Medicinal Applications'', Springer, s. 16. Sitat: «Hecate had a "botanical garden" on the island of Colchis where the following alkaloid plants were kept: Akoniton (''Aconitum napellus''), Diktamnon (''Dictamnus albus''), Mandragores (''Mandragora officinarum''), Mekon (''Papaver somniferum''), Melaina (''Claviceps pupurea''), Thryon (''Atropa belladona''), and Cochicum [...]»</ref> Disse omfatter [[Hjelmslekta|hjelmurten]] (''Aconitum''),<ref> Graves, Robert (1977): ''The Greek Myths'', Penguin Books, s. 154.</ref> [[belladonnaurt]], spansk humle og alrune (også kalt galgeurt).<ref>[https://geografiskhave.dk/alrune/ «Alrune»], ''Geografisk hage /botanisk have i Kolding''</ref> Det har blitt antydet at bruken av hunder for å grave opp alrune er ytterligere bekreftelse på assosiasjonen til denne planten med Hekate; faktisk siden minst så tidlig som 100-tallet e.Kr., er det en rekke vitnemål på den tilsynelatende utbredte praksisen med å bruke hunder til å grave opp planter assosiert med magi.<ref>Simoons, Frederick J. (1998): ''Plants of Life, Plants of Death'', University of Wisconsin Press, s. 121–124.</ref> Spesielt [[barlind]] var hellig for Hekate. I henhold til Matthew Suffness: <blockquote> «Grekere holdt barlind for å være hellig for Hekate ... Hennes ledsagere draperte kranser av barlind rundt halsen på svarte okser som de slaktet til hennes ære, og barlindgrener ble brent på gravbål. Barlind ble assosiert med [[alfabetet]], og det vitenskapelige navnet på barlind i dag, ''taxus'', ble sannsynligvis avledet fra det greske ordet for barlind, ''toxos'', som er uhyggelig likt ''toxon'', deres ord for bue og toksin, deres ord for gift. Det antas at de sistnevnte ble oppkalt etter treet på grunn av dets overlegenhet for både buer og gift.»<ref> Suffness, Matthew red. (1995): ''Taxol: Science and Applications'', CRC Press, s. 28.</ref> </blockquote> === Som en gudinne for månen === [[File:Francesco Salviati - Hecate (the Moon) - Google Art Project.jpg|thumb|Hekate Månen, freskomaleri av Francesco de’ Rossi, ca. 1543–1545. Palazzo Vecchio Museum.]] Hekate ble sett på som en trefoldige guddom, identifisert med gudinnene [[Luna (gudinne)|Luna]] (Månen) på himmelen og [[Diana (gudinne)|Diana]] (jakt) på jorden, mens hun samtidig representerer underverdenen.<ref> [[Servius]]: ''Commentary on the [[Æneiden|Aeneid]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0053%3Abook%3D6%3Acommline%3D118 6.118]; Green, C.M.C. (2007): ''Roman Religion and the Cult of Diana at Aricia''. New York: Cambridge University Press.</ref> Hekates tilknytning til [[Helios]] (Solen) i litterære kilder og spesielt i den forbannende magi har blitt sitert som bevis for hennes månenatur, selv om dette beviset er av ganske sen dato; ingen kunstverk før [[Romerriket|romertiden]] som forbinder Hekate med månen eksisterer.<ref name="NicMhacha">NicMhacha, Sharynne MacLeod (2005): ''Queen of the Night: Rediscovering the Celtic Moon Goddess'', Weiser Books, [https://books.google.no/books?id=1l1yXq4xGHsC&pg=PA62&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 62-63].</ref> Likevel viser [[De homeriske hymnene|Den homeriske hymnen]] til [[Demeter]] at Helios og Hekate informerer Demeter om Persefones bortføring, et vanlig tema som finnes i mange deler av verden der Solen og Månen blir spurt om hendelser som skjer på jorden basert på deres evne til å være vitne til alt<ref name="NicMhacha"/> og antyder Hekates kapasitet som månegudinne i hymnen.<ref>Athanassakis & Wolkow (2013), [https://books.google.com/books?id=TTo3r8IHy0wC&pg=PA90 s. 90].</ref> Et annet verk som forbinder Hekate med Helios som en mulig månegudinne er Sofokles’ tapte drama ''Rotgraverne'', der Helios beskrives som Hekates spyd: <blockquote> ''«O Sol vår herre og hellige ild, spydet til Hekate av veiene,''</br> ''som hun bærer når hun går til sin herskerinne i himmelen»''<ref> Loeb Classical Library (1994): ''Sophocles: Fragments'', [https://books.google.com/books?id=voiup-mz2CkC&pg=PA271 s. 271], Oxford University.</ref> </blockquote> Denne talen fra Sofokles’ tapte drama kan være en tilsiktet assosiasjon av Hekate med månen.<ref>Gantz (1996), s. 27.</ref> I [[Seneca den yngre]]s romerske tragedie ''Medea'' påkaller den titulære Medea sin beskytter Hekate som hun tiltaler som «Månen, nattens kule» og «trippelform».<ref>Seneca: ''Medea'', [https://en.wikisource.org/wiki/Page%3ATragedies_of_Seneca_(1907)_Miller.djvu/124 750-753].</ref> Hekate og månegudinnen [[Selene]] ble ofte identifisert med hverandre og en rekke greske og ikke-greske guddommer;<ref name="Hordern"> Hordern, J.H. (2002): [https://www.jstor.org/stable/3556449 «Love Magic and Purification in Sophron, PSI 1214a, and Theocritus’ ‘Pharmakeutria’»], ''The Classical Quarterly'' '''52'''(1), s. 165.</ref> den greske magiske papyri og andre magiske tekster understreker en [[synkretisme]] mellom Selene-Hekate med Artemis og Persephone, blant andre.<ref name="Hordern"/> I Italia ble den tredoble enheten til månegudinnene Diana (jegerinnen), Luna (Månen) og Hekate (underverdenen) et allestedsnærværende trekk i skildringer av hellige lunder, der Hekate/Trivia markerte skjæringspunkt og veikryss sammen med andre liminale guddommer.<ref name="Bergmann">Bergmann, Bettina; Farrell, Joseph; Feeney, Denis; Ker, James; Nelis, Damien; og Schultz, Celia (2012): [https://www.jstor.org/stable/43186298 «An Exciting Provocation: John F. Miller’s ‘Apollo, Augustus, and the Poets’»], ''Vergilius'' '''58''', s. 10–11.</ref> Romerne feiret entusiastisk de mange identitetene til Diana som Hekate, Luna og Trivia.<ref name="Bergmann"/> Fra hennes far Perses ble Hekate ofte kalt ''Perseis'' (som betyr «datter av Perses»)<ref> Apollonios Rhodios: ''Argonautica'', [https://archive.org/stream/argonautica00apoluoft#page/226/mode/2up 3.478]; [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', [https://topostext.org/work/141#7.74 7.74]; Seneca: ''Medea'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2007.01.0005%3Acard%3D740 812].</ref> <ref> Smith, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DH%3Aentry+group%3D4%3Aentry%3Dhecate-bio-1 «Hecate»]</ref> som også er navnet, Perse, på en av [[Nymfe (mytologi)|nymfene]] blant [[okeanidene]], Helios’ hustru og [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]s mor i andre versjoner.<ref> [[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0218%3Abook%3D10%3Acard%3D3 10.135]; [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D938 956]; Apollonios Rhodios: ''Argonautica'', [https://archive.org/details/theargonauticaof00apoliala/page/168/mode/2up 4.591]; [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D9%3Asection%3D1 1.9.1]; [[Cicero]]: ''De Natura Deorum'', [https://topostext.org/work.php?work_id=137#3.47 48.4]; [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ'', [https://topostext.org/work/206#0.2 Preface]</ref> I én versjon av Hekates opphav er hun datteren til titanen Perses, ikke sønnen til [[Krios]], men sønnen til Helios, hvis mor er okeanidene Perse.<ref name="Diodorus"> [[Diodorus Siculus]], [4.45.1 4.45.1].</ref> [[Károly Kerényi|Karl Kerenyi]] bemerket likheten mellom navnene, som kanskje antyder en khtonisk forbindelse mellom de to og gudinnen Persefone;<ref> Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', [https://archive.org/details/in.gov.ignca.7346/page/n215/mode/2up?view=theater s. 192-193].</ref> det er mulig at dette tilnavnet gir bevis på et måneaspekt av Hekate.<ref>''The Classical Review'', '''9''', [https://books.google.com/books?id=MEqM69sUiYkC&pg=PA391 s. 391–392].</ref> Akademikeren Robert Fowler har også bemerket at sammenkoblingen (Helios og Perse) var fornuftig gitt Hekates tilknytning til månen.<ref>Fowler (2013), [https://books.google.com/books?id=scd8AQAAQBAJ&pg=PA16 s. 16].</ref> Carol M. Mooney har imidlertid kommentert at når det kommer til nymfen Perse selv, er det ingen bevis for at hun faktisk er en månegudinne i egen rett.<ref>Mooney (1971), s. 58.</ref> == Kult == [[Fil:Hekate BM G17.jpg|thumb|Hekate holder to fakler og danser foran et alter, bortenfor det er en kultstatue, ca. 350–300 f.Kr., rødfigursvase, [[Capua]], Italia]] Tilbedelse av Hekate eksisterte sammen med andre guddommer i store offentlige helligdommer og templer i antikken, og hun hadde en betydelig rolle som personlig guddom for hjemmet og husholdningen.<ref>Aune, David Edward (2006): ''Apocalypticism, Prophecy and Magic in Early Christianity: Collected Essays''. Mohr Siebeck. ISBN 3161490207; s. 356ff.</ref> Helligdommer til Hekate ble ofte plassert ved døråpninger til hjemmet, templer og byer i troen og overbevisningen om at det ville beskytte mot rastløse døde og andre skumle ånder. Helligdommene for hjemmet tok ofte form av en liten ''Hekataion'', en helligdom sentrert på en utskjæring i stein eller tømmer av en trefoldig Hekate som vender i tre retninger på tre sider av en sentral søyle. Større hekataioner, ofte innelukket innenfor små inngjerdede områder, ble noen ganger plassert ved offentlige veikryss i nærheten av viktige steder – for eksempel var det én på veien som førte til [[akropolis]].<ref>Wycherley, R. (1970): [https://www.jstor.org/stable/1087735 «Minor Shrines in Ancient Athens»], ''Phoenix'', '''24'''(4), s. 283–295. doi:10.2307/1087735.</ref> På samme måte ble helligdommer til Hekate ved treveis veikryss opprettet der ofringer bestående av mat ble lagt igjen ved nymånen for å beskytte de som gjorde det mot ånder og andre ondskap.<ref> [http://www.theoi.com/Cult/HekateCult.html «Cult of Hekate : Ancient Greek religion»], ''Theoi.com''.</ref> I Zerunthos, en by i [[Trakia]], i et område som i dag er de sørlige delene av [[Bulgaria]],var det en [[grotte]] dedikert til Hekate.<ref> ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' (1854): [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0064:entry=zerynthus-geo Zerynthus]</ref> Da hunder var hellige for Hekate og assosiert med veier, husrom, renselse og de dødes ånder. Hunder ble også ofret til veien.<ref> Sterckx, Roel (2002): ''The Animal and The Daemon in Early China'', State University of New York Press, s. 232–233. Sitat: «The use of dog sacrifices at the gates and doors of the living and the dead as well as its use in travel sacrifices suggest that dogs were perceived as daemonic animals operating in the liminal or transitory realm between the domestic and the unknown, danger-stricken outside world». Sterckx gjenkjenner eksplisitt likhetene mellom disse kinesiske oppfatningene på hunder i oldtiden og de gjeldende i den greske og romerske antikken, og fortsetter med å merke seg at "Hundeofring var også en vanlig praksis blant grekerne der hunden figurerte fremtredende som en vokter av underverdenen." (Fotnote 113, s. 318, oversatt for anledningen).</ref> Dette kan sammenlignes med Pausanias’ rapport om at det i den joniske byen [[Kolofon (by)|Kolofon]] i Anatolia ble ofret en svart hunnvalp til Hekate som «gudinnen ved veikanten», og [[Plutark]]s observasjon om at hunder i [[Boiotia]] ble drept i rensende ritualer. Hunder, med valper ofte nevnt, ble tilbudt Hekate ved veikryssene, som var hellige for gudinnen.<ref>Simoons, Frederick J. (1994): ''Eat Not This Flesh: Food Avoidances from Prehistory to the Present''. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin Press. ISBN 978-0299142544; s. 233–234.</ref> === Etablering av egen kult === Den eldste definitive registrerte tilbedelsen av Hekate dateres til 600-tallet f.Kr. Det er i form av en liten [[terrakotta]]statue av en sittende gudinne, identifisert som Hekate i inskripsjonen. Denne og andre tidlige skildringer av Hekate mangler særegne attributter som senere vil bli assosiert med henne, for eksempel en trippel form eller fakler, og kan bare identifiseres som Hekate takket være inskripsjonene deres. Ellers er de vanligvis generiske, eller [[Artemis]]-lignende.<ref name="Rabinowitz"/> Hekates kult ble etablert i Athen rundt 430 f.Kr. På dette tidspunktet laget billedhuggeren [[Alkamenes]] den eldste kjente trippelformede Hekatestatuen for bruk ved hennes nye tempel. Selv om denne skulpturen ikke har overlevd til i dag, finnes det mange senere kopier.[29] Det har blitt spekulert i at dette trippelbildet, vanligvis plassert rundt en stolpe eller søyle, ble avledet fra tidligere representasjoner av gudinnen ved å bruke tre masker hengt på faktiske trestenger, muligens plassert ved veikryss og porter.<ref name="Rabinowitz"/> === Helligdommer === [[Fil:The Sanctuary of Hecate in Lagina, Caria, Turkey (17263493936).jpg|thumb|Restene av helligdommen for Hekate i Lagina i Karia, dagens Tyrkia.]] Hekate var en populær guddom, og hennes kult ble praktisert med mange lokale variasjoner over hele Hellas og i de greske områdene i vestlige Anatolia. [[Karia]] var et stort senter for tilbedelse og hennes mest kjente tempel der lå i byen Lagina. Det eldste kjente direkte beviset på Hekates kult kommer fra greske [[Selinunte]] (nær dagens italienske by [[Trapani]] på [[Sicilia]]), hvor hun hadde et tempel på 600- til 500-tallet f.Kr.<ref>Redazione ANSA: [http://www.ansa.it/english/news/lifestyle/arts/2018/01/16/oldest-ever-trace-of-hekate-cult-found-2_fadc3aa0-c134-4ccd-815f-16eb1895f54d.html Oldest ever trace of Hekate cult found], 16. januar 2018.</ref> Det var også et Hekate-tempel i [[Argolida]] som Pausanias beskrev som: <blockquote> «Over mot helligdommen til [[Eileithyia]] er det et tempel av Hekate [gudinnen sannsynligvis her identifisert med den [[Apoteose|apoteoserte]] [[Ifigeneia]], og bildet er et verk av Skopas. Denne er av stein, mens bronsebildene på motsatt side, også av Hekate, ble laget av henholdsvis [[Polykleitos]] og hans bror Naukydes.»<ref>Pausanias, [2. 22. 7]</ref> </blockquote> Pausanias bevitnet også at det var en helligdom til Hekate i [[Egina]], hvor hun var veldig populær: <blockquote> «Av gudene tilber eginerne mest Hekate, til hvis ære de hvert år feirer mystiske ritualer som, de sier, trakiske Orfeus etablerte blant dem. Innenfor innhegningen er et tempel; dens bilde i treverk er Myrons verk, og den har ett ansikt og én kropp. Det var Alkamenes, etter min mening, som først laget trefoldige bilder av Hekate festet til hverandre [i Athen].»<ref> Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.30.2&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 2.30.2]</ref> </blockquote> I tillegg til sine egne templer, ble Hekate også tilbedt i helligdommene til andre guder, hvor hun tilsynelatende noen ganger fikk sin egen plass. Et rundt steinalter dedikert til gudinnen ble funnet i Delfinion (et tempel dedikert til [[Apollon]]) ved [[Milet]]os. Datert til 600-tallet f.Kr., er dette en av de eldste kjente gjenstandene dedikert til tilbedelsen av Hekate.<ref name="Mooney"/> I forbindelse med tilbedelse av henne sammen med Apollon ved Miletos, brukte tilbedere en unik form for offer: de plasserte steinblokker, ofte kranset, kjent som γυλλοι (''gylloi'') som beskyttende trekk ved døren eller porten.<ref name="Mooney"/><ref> [http://cgrn.ulg.ac.be/ «CGRN Collection of Greek Ritual Norms»], ''Cgrn.ulg.ac.be''.</ref> Disse gjenstandene kjent som ''gylloi'', som vanligvis forklares som to rektangulære hellige steiner som ble plassert som prosesjonens «grensemarkører», en ved siden av Hekate foran Miletos porter, den andre ved [[Didyma]]s porter.<ref>Carbon, Jan-Mathieu (2013): Dolphin-Pillars] (PDF), ''Epigraphica Anatolica'' '''46''', s. 31-32.</ref> Det var et område som var hellig for Hekate i området til [[Artemistempelet i Efesos|Artemis-tempelet]] i [[Efesos]], hvor prestene, ''megabyzi'', forrettet.<ref name="Strabon">Strabon: ''Geografika'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+14.1.23&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198 14.1.23].</ref> Denne helligdommen ble kalt ''Hekatesion'' (Hekates helligdom).<ref name="Strabon"/> Hekate ble også tilbedt i Athena-tempelet i Titane i [[Sikyon]], som Pausanias beskrev som: <blockquote> «I Titane er det også en helligdom for Athena, hvor de tar opp bildet av Koronis [mor til [[Asklepios]]] ... Helligdommen er bygget på en høyde, ved bunnen av dette er et vindenes alter, og på det ofrer presten til vindene en natt hvert år. Han utfører også andre hemmelige ritualer [for Hekate] ved fire groper, og temmer den voldsomme eksplosjonen [til vindene], og han sies også å synge [[Medea]]s sjarm.»<ref>Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.12.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 2.12.1]</ref> </blockquote> Hun ble mest tilbedt i naturen, hvor hun hadde mange naturlige helligdommer. En viktig helligdom for Hekate var en hellig [[grotte]] på øya [[Samothraki]] kalt Zerynthos. I henhold til det senere [[Østromerriket|bysantinsk]] ''[[Suda]]'': <blockquote> «På Samothraki var det visse innvielsesritualer, som de antok var effektive som en trolldom mot visse farer. På det stedet var også mysteriene til korybantene<ref> Korybantene (gresk: Κορύβαντες) var væpnede danserne som tilbad den frygiske gudinnen [[Cybele]] med tromming og dans. Jf. Harrison, Jane Ellen (1908/1909): «The Kouretes and Zeus Kouros: A Study in Pre-Historic Sociology», ''The Annual of the British School at Athens'' '''15''', s. 308–338. </ref> og de til Hekate og den zerynthiske grotten, hvor de ofret hunder. De innviede antok at disse tingene reddet [dem] fra redsler og fra stormer.»<ref>Suidas, «All' ei tis humôn en Samothraikei memuemenos esti»</ref> </blockquote> === Kulten ved Lagina === Hekates viktigste helligdom var [[Lagina]], en [[teokrati]]sk bystat der gudinnen ble betjent av [[evnukk]]er.<ref name="Burkert_171"/> Tempelet ble omtalt av [[Strabon]]: «Stratonikeia [i Karia] er en bosetning av makedonere ... Det er to templer i Stratonikeias land, hvorav det mest kjente, Hekate, ligger ved Lagina; og det trekker storslagne festivaler hvert år.»<ref>Strabon: ''Geografika'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+14.2.15&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239 14.2.15].</ref> Lagina, der Hekates berømte tempelet trakk store festivaler hvert år, lå nær den opprinnelig makedonske bosetningen Stratonikeia, hvor hun var byens beskytter.<ref>Strabon: ''Geografika'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198%3Abook%3D14%3Achapter%3D2%3Asection%3D25 14.2.25]; Kraus (1960).</ref> I Trakia spilte hun en rolle som ligner på den mindre Hermes, nemlig en hersker over liminale regioner, spesielt porter, og villmarken. === Kult i Bysants === [[File:Wood statuette of Hekate MET DP145604.jpg|thumb|Hekataion, skulptur utskåret i treverk, [[Det ptolemeiske kongedømme]] i Egypt, ca. 304–330 f.Kr.]] Hekate ble omfattende tilbedt i [[Bysants]]. Det ble sagt at hun reddet byen fra [[Filip II av Makedonia]] i 340 f.Kr., og advarte innbyggerne om et nattlig angrep med et lys på himmelen, som hun derfor ble kjent som Hekate ''Lampadeforos'' for, og en statue som «lampebærer»<ref>Russell, Thomas James (2017): [https://books.google.com/books?id=ZD1uDQAAQBAJ&pg=PA184 ''Byzantium and the Bosporus'']. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 9780198790525; s. 184.</ref> ble reist på høyden over [[Bosporos]] for å minnes Hekates hjelp til byens forsvar. Historien er bevart i det bysantinske leksikonet ''[[Suda]]''.<ref>Limberis, Vasiliki (1994): ''Divine Heiress''. Routledge. s. 126–127.</ref> Hesykhios av Miletos fra 500-tallet e.Kr. Skal det en gang ha vært en statue av Hekate på stedet for [[At Meydani|Hippodromen]] i [[Konstantinopel]].<ref> Patria of Constantinople (''Scriptores originum Constantinopolitarum''). Jf. Kazhdan, Alexander, red. (1991): «Patria of Constantinople», ''The Oxford Dictionary of Byzantium''. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-504652-8; s. 1598.</ref> === Hekates øy === Hekates øy (Ἑκάτης νήσου), også kalt Psamite (Ψαμίτη), var en holme i nærheten av øya [[Delos]]. Den ble kalt Psamite ettersom Hekate ble hedret med en kake, som ble kalt psamiton (ψάμιτον).<ref>[https://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/epsilon/365 Hekate's island], ''Suda On Line''</ref> Øya er den moderne Megalos Reumatiaris.<ref>[https://wikimapia.org/8281603/Megalos-Revmatiaris-islet «Megalos Revmatiaris islet»], ''Wikimapia''</ref> === Deipnon === Borgerne i Athen hedret Hekate under Deipnon (δεῖπνον), som betyr kveldsmåltidet, vanligvis dagens største måltid. Hekates Deipnon er, på sitt mest grunnleggende, et måltid servert til Hekate og de rastløse døde en gang i månemåneden<ref>[[Aristofanes]]: ''Ploutos (Rikdom)'', linje 594</ref> under den mørke månen. På den mørke månens natt ble det servert et måltid utenfor, i en liten helligdom til Hekate ved inngangsdøren; ettersom gaten foran huset og døråpningen skaper et veiskille, kjent for å være et sted Hekate oppholdt seg. Maten kunne bestå av kake eller brød, fisk, egg og honning.<ref>Robinson, Sarah (2022): ''Kitchen Witch: Food, Folklore & Fairy Tale''. Womancraft Publishing. ISBN 978-1910559697; s. 32.</ref> Deipnon blir alltid fulgt neste dag av Noumenia,<ref>Mikalson, Jon D. (1972): [https://www.jstor.org/stable/1509125 «The Noumenia and Epimenia in Athens»], ''Harvard Theological Review'', '''65'''(2), s. 291–297.</ref> når den første stripen av den solbelyste nymånen er synlig, og deretter Agathos Daimon dagen etter det. Hovedformålet med Deipnon var å hedre Hekate og berolige sjelene i hennes kjølvann som «lengtet etter hevn.» Et sekundært formål var å rense husholdningen og sone for dårlige gjerninger et husstandsmedlem kan ha begått som krenket Hekate, noe som fikk henne til å holde tilbake sin gunst fra dem. Deipnon består av tre hoveddeler: 1) måltidet som ble satt fram ved et veiskille, vanligvis i en helligdom utenfor inngangen til hjemmet; 2) et soningsoffer; og 3) rensing av husholdningen.<ref>Smith, K.F. (2021): «Hekate's Suppers», Ronan, Stephen, red: ''The Goddess Hekate: Studies in Ancient Pagan and Christian Philosophy'', ASIN B09B5HH47P; s. 57-64.</ref> == Historiske og litterære kilder == === Arkaisk periode === Hekate har blitt karakterisert som en før-olympisk khtonisk gudinne. Den første litteraturen som omtaler Hekate er ''[[Theogonien]]'' av [[Hesiod]] ca. 700 f.Kr.: <blockquote> ''«...Asteria, som Peres'' ''tok til sin veldige borg, hvor hun siden ble kjent som hans hustru.''</br> ''Der ble hun svanger og fødte Hekate, som også ble Kroniden''</br> ''høyaktet mer enn de andre og ga de mest storslåtte gaver;''</br> ''både av jord og ufruktbart hav fikk hun derfor en andel.''</br> ''Selv fra den skinnende himmelen får en andel av ære,''</br> ''for hun er den som blir høyaktet mest blant de evige guder.»''<ref> Hesiod: ''[[Theogonien]]'', linje 409-415, side 46.</ref> </blockquote> [[Fil:Coin of the Bactrian king Agathokles.jpg|thumb|Mynt preget av [[Agathokles av Baktria]] (hersket 190–180 f.Kr.) som viser [[Zevs]] som holder Hekate i sin hånd.<ref>Sagar, Krishna Chandra (1992): ''Foreign Influence on Ancient India'', Northern Book Centre, [https://books.google.no/books?id=0UA4rkm9MgkC&pg=PA103&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 103].</ref>]] Hesiods inkludering og ros av Hekate i ''Thegonien'' har gitt plagsomt problem for akademikere, ved at han ser ut til å holde henne høyt, mens vitnesbyrd fra andre forfattere, og overlevende bevis, antyder at dette kan ha vært unntaket. En teori er at Hesiods opprinnelige landsby hadde en betydelig tilhengerskare for Hekate og at hans inkludering av henne i ''Thegonien'' var en måte å øke hennes prestisje ved å spre ordet om henne blant sine lesere.<ref name="Johnston">Johnston, Sarah Iles (1991): ''Restless Dead: Encounters Between the Living and the Dead in Ancient Greece''. ISBN 0-520-21707-1</ref> En annen teori er at Hekate hovedsakelig var en husholdningsgud og ydmyk husholdningsdyrkelse kunne vært mer gjennomgripende og likevel ikke nevnt like mye som tempeltilbedelse.<ref>Bodel, John; Olyan, Saul M. (2009): ''Household and Family Religion in Antiquity'', John Wiley & Sons, s. 221.</ref> I Athen var Hekate, sammen med Zevs, Hermes, [[Athene]], [[Hestia]] og Apollon, svært viktige i dagliglivet ettersom de var hovedgudene for hjemmet og husholdningen.<ref name="Panopoulos"/> Det er imidlertid klart at den spesielle posisjonen som ble gitt til Hekate av Zevs, opprettholdes gjennom hennes historie av avbildninger funnet på mynter av Hekate på Zevs hånd,<ref> [http://www.wildwinds.com/coins/greece/baktria/kings/agathokles/t.html Baktria, Kings, Agathokles, ancient coins index with thumbnails], ''WildWinds.com''.</ref> noe som framhevet i nyere forskning presentert av d'Este og Rankine.<ref>d'Este, Sorita; Rankine, David (2009): ''Hekate Liminal Rites: A Study of the rituals, magic and symbols of the torch-bearing Triple Goddess of the Crossroads'', Avalonia, ISBN 978-1905297238</ref> I ''Homerisk hymne til Demeter'' fra ca. 600 f.Kr. kalles Hekate «ømhjertet», et tilnavn som kanskje hadde til hensikt å understreke hennes bekymring for forsvinningen av [[Persefone]], da hun hjalp [[Demeter]] med å lete etter datteren etter at hun hadde blitt bortført av Hades, antydet at Demeter skulle snakke med solguden, [[Helios]]. Deretter ble Hekate følgesvenn for Persefone på hennes årlige reise til og fra Hades’ rike, og fungerte som en [[psykopomp]], «sjelens veileder». På grunn av denne assosiasjonen var Hekate en av hovedgudinnene til [[de eleusinske mysterier]], sammen med Demeter og Persefone,<ref name="Edwards"/> og det var et tempel dedikert til henne nær hovedhelligdommen ved [[Eleusis]].<ref name="Rabinowitz"/> === Klassisk periode === Variasjoner i tolkninger av Hekates roller kan spores i Athen under klassisk tid. I to fragmenter av fra diktningen til [[Aiskhylos]] framstår hun som en stor gudinne.<ref name="theoi"/> Hos [[Sofokles]] og [[Evripides]] er hun derimot karakterisert som en herskerinne av trolldom og kerere, kvinnelige ånder av voldelig død.<ref>[https://www.theoi.com/Daimon/Keres.html «Keres»], ''Theoi.com''</ref> En gjenlevende gruppe fortellinger antyder hvordan Hekate kan ha blitt innlemmet i det greske gudeverden uten å påvirke Artemis privilegerte posisjon. Her er Hekate en dødelig prestinne ofte assosiert med [[Ifigeneia]]. Hun forakter og fornærmer Artemis, som i gjengjeldelse til slutt fører til den dødeliges selvmord.<ref name="Johnston"/> I ''Argonautika'', et epos fra200-tallet f.Kr. basert på eldre materiale,<ref>Apollonios Rhodios (2007): ''The Argonautika'', Green, Peter: «Introduction», s. 21. Sitat: «The legend of the Argonauts is among the earliest known to the Greeks»</ref>beroliger [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] Hekate i et ritual foreskrevet av [[Medeia]], hennes prestinne: bade ved midnatt i en strøm av rennende vann, og kledd i mørke kapper, skal Jason grave en rund grop og over den kutte strupen på en søye, ofre den og så brenne den hel på et bål ved siden av gropen som et brennoffer. Han blir bedt om å blidgjøre offeret med en [[Ofring|drikkeoffer]] av [[honning]], og deretter trekke seg tilbake fra stedet uten å se seg tilbake, selv om han hører lyden av fottrinn eller bjeffende hunder.<ref>Apollonios Rhodios (2007): ''The Argonautika'', University of California Press, s. 140.</ref> Alle disse elementene tyder på ritualene som skyldtes en khtonisk guddom. === Senantikken === [[Fil:Altar Pérgamo Ártemis 01.JPG|thumb|upright=1.4|right|Hekate kjemper mot Klytios ved siden av Artemis, Gigantomakhia-frisen, [[Pergamonalteret]], Berlin.]] Under gudekrigen [[Giganter|''Gigantomakhia'']] kjempet Hekate ved siden av de olympiske gudene, og drepte giganten Klytios ved å bruke faklene sine.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D6%3Asection%3D2 1.6.2].</ref> Hekate er avbildet i kamp mot Klytios i østfrisen av Pergamonalteret ved siden av Artemis;<ref>The J. Paul Getty Museum, [https://books.google.com/books?id=l20mAgAAQBAJ&pg=PA101 s. 101].</ref> hun dukker opp med et annet våpen i hver av de tre høyrehendene sine, en fakkel, et sverd og en lanse.<ref name="Seyffert"/> Denne kampen mot giganten Klytios vises også i en rekke gamle vasemalerier og andre kunstverk.<ref name="Henrichs"/><ref>En samling vasemalerier av Hekate som kjemper mot Klytios kan sees [https://www.theoi.com/gallery-vase-paintings-7.html her].</ref> Hekate er den primære feminine figuren i [[de kaldeiske orakler]] (100- til 200-tallet e.Kr.), som var en samling tekster som ser ut til å ha vært knyttet til praksisen med førkristen magi og trolldomskunst som senere ble nært knyttet til [[nyplatonisme]]n.<ref>Hornblower, Simon; Spawforth, Antony, red. (1996): ''The Oxford Classical Dictionary'' (3. utg.). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-866172-X; s. 316.</ref> Her er hun i fragment 194 er assosiert med en ''strofalos'' (vanligvis oversatt som en [[snurrebass]], eller hjul, brukt i magi): «Arbeid du rundt Hekates ''strofalos''».<ref> Wescott, William Wynn, oversettelse (1895): ''The Chaldean Oracles of Zoroaster''.</ref> Dette ser ut til å referere til en variant av enheten nevnt av [[Mikael Psellos]].<ref> Trombley, Frank R. (1993): ''Hellenic Religion and Christianization, C. 370–529'', Brill, s. 319. Sitat: «A top of Hekate is a golden sphere enclosing a lapis lazuli in its middle that is twisted through a cow-hide leather thong and having engraved letters all over it. [Diviners] spin this sphere and make invocations. Such things they call charms, whether it is the matter of a spherical object, or a triangular one, or some other shape. While spinning them, they call out unintelligible or beast-like sounds, laughing and flailing at the air. [Hekate] teaches the taketes to operate, that is the movement of the top, as if it had an ineffable power. It is called the top of Hekate because it is dedicated to her. In her right hand she held the source of the virtues. But it is all nonsense.»</ref> I [[Hellenisme|hellenistisk]] [[synkretisme]] ble Hekate også nært knyttet til egyptiske [[Isis]]. [[Lucius Apuleius Platonicus|Lucius Apuleius]] i hans bok ''Det gyldne esel'' (2. århundre e.Kr.) sidestilte [[Juno]], [[Bellona (gudinne)|Bellona]], Hekate og Isis: <blockquote> ''«Noen kaller meg Juno, andre krigerske Bellona, og atter andre Hekate. Hovedsakelig etiopierne som bor i Orienten, og egypterne som er utmerkede i all slags eldgamle doktriner, og ved sine riktige seremonier som er vant til å tilbe meg, kaller meg dronning Isis.»''<ref> Apuleius: ''The Golden Ass'', 11.47.</ref> </blockquote> I synkretismen under [[senantikken]] av hellenistiske og [[Babylonia|senbabylonske]] elementer, ble Hekate identifisert med [[Ereshkigal]], underverdenens motstykke til [[Inanna]] i den babylonske kosmografien. I ''Michigan magiske papyrus'' (inv. 7), datert til slutten av 200- eller tidlig på 300-tallet e.Kr., blir Hekate ''Ereshkigal'' påkalt mot frykt for straff i etterlivet.<ref>Betz, Hans Dieter (mai 1980): "Fragments from a Catabasis Ritual in a Greek Magical Papyrus", ''History of Religions'' '''19'''(4), s.287–295. Sitat: The goddess appears as Hecate Erschigal only in the heading: in the spell itself only Erschigal is called upon with protective magical words and gestures.</ref> Forskeren Daniel Schwemer mener at denne bruken av Ereshkigals navn bare ga «den greske underverdensgudinnen et mystisk klingende, utenlandsk navn».<ref> Schwemer (2019), s. 66–67.</ref> Hekate er også referert til i den [[Gnostisisme|gnostiske]] teksten ''Pistis Sophia''.<ref> Mead, George R.S. (1963): «140», [http://gnosis.org/library/pistis-sophia/ps145.htm ''Pistis Sophia'']. Jazzybee Verlag. ISBN 9783849687090.</ref> === Foreldre, konsorter og barn === I den eldste skriftlige kilden som nevner Hekate, understreket Hesiod at hun var enebarn, datteren til [[Titaner|titanen]] [[Perses (titan)|Perses]] og [[Asteria]], søsteren til [[Leto]] (moren til [[Artemis]] og [[Apollon]]). Bestemor til de tre søskenbarna var [[Foibe]],<ref name="Hesiod_429–452">Hesiod: ''Theogonien'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0020.tlg001.perseus-eng1:404-452 429–452].</ref> den eldgamle titan-gudinnen hvis navn ofte ble brukt om månegudinnen.<ref>Lucius Annaeus Seneca: ''Medea'', [https://books.google.no/books?id=W7icAgAAQBAJ&pg=PA147&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 147].</ref> I ulike senere beretninger ble Hekate gitt forskjellige foreldre.<ref>Gantz (1996), s. 26.</ref> Som jomfrugudinne forble hun ugift og hadde ingen vanlig ektefelle, selv om noen tradisjoner gjorde henne til mor til [[Skylla]]<ref>Fontenrose, Joseph Eddy (1974): ''Python: A Study of Delphic Myth and Its Origins'', Biblo & Tannen Publishers, s. 96.</ref> via enten Forbas<ref>Hesiod, [https://www.loebclassics.com/view/hesiod-other_fragments/2018/pb_LCL503.311.xml fr. 200 Most] [= fr. 262 MW] (Most, s. 310, 311).</ref>[e] eller [[Forkys]].<ref name="Akusilaos"> Akusilaos. fr. 42; Fowler ((2013), [https://books.google.com/books?id=scd8AQAAQBAJ&pg=PA32 s. 32].</ref> Noen ganger oppgis hun også å være moren (av [[Aietes]])<ref name="Diodorus"/> til gudinnen [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] og trollkvinnen [[Medeia]], som i senere beretninger selv ble assosiert med magi mens hun i utgangspunktet bare var en gudinne for urter, på samme måte som Hekates assosiasjon med dødsriket and mystrier fikk henne senere omgjort til en guddom knyttet til trolldom. Ved et tilfelle er det en fortelling hvor [[Hermes]] jaget Hekate (eller [[Persefone]]) i den hensikt å [[Voldtekt|voldta]] henne, men gudinnen brølte i sinne og skremt ham slik at han oppga sin udåd. Av den grunn fikk tilnavnet Bριμώ, ''Brimṓ''; «den rasende» eller «skremmende»<ref>Smith: [https://web.archive.org/web/20070202191441/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0513.html ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''], s. 504</ref> == Etterspill == [[Fil:William Blake 006.jpg|thumb| «Triple Hekate», [[William Blake]], 1795.]] [[Fil:Hecate's Wheel.png|thumb|right|Hekatehjulet, er en moderne symbolsk representasjon av gudinnen, og hennes tre aspekter: jomfruen, moren og kronen.]] I en utgivelse fra 2005, som Michael F. Strmiska redigerte,<ref>Strmiska, Michael F. (2005): ''Modern Paganism in World Cultures: Comparative Perspectives'', ABC-CLIO, ISBN 978-1-85109-608-4.</ref> ble et hevet at Hekate, sammenslått med romerske [[Diana (gudinne)|Diana]], dukket opp i [[senantikken]] og i [[tidlig middelalder]] som en del av et «framvoksende legendekompleks» kjent som ''The Society of Diana'', «Diana-samfunnet»,<ref>Magliocco, Sabina (2009): «Aradia in Sardinia: The Archaeology of a Folk Character», Evans, Dave; Green, Dave: ''Ten Years of Triumph of the Moon'', Hidden Publishing. ISBN 978-0955523755; s. 40–60.</ref> assosiert med sammenkomster av kvinner, månen og hekseri som til slutt ble etablert «i området Nord-Italia, Sør-Tyskland og det vestlige Balkan.»<ref>Strmiska (2005), s. 68.</ref> Denne teorien om den romerske opprinnelsen til mange europeiske [[Folkeminne|folketradisjoner]] knyttet til Diana eller Hekate ble eksplisitt fremmet minst så tidlig som i 1807.<ref> Douce, Francis (1807): ''Illustrations of Shakspeare, and of Ancient Manners'', s. 235-243.</ref> Det er mulig det gjenspeiles feilaktig etymologiske påstander fra tidlig moderne leksikografer fra 1600- til 1800-tallet,<ref> ''Glossarium Germanicum'' (1737); ''Etymologicon Universale'' (1822)</ref> som knyttet engelske ''hag'' (= «gammel hurpe, trollkjerring, heks»)<ref name="hag_etymonline">[https://www.etymonline.com/search?q=hag «Hecate»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> til heks og til sist med Hekate.<ref>[https://www.etymonline.com/word/Hecate#etymonline_v_6262 «Hecate»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Slike avledninger er ikke lenger betraktet som troverdig.<ref name="Eksempelvis">Eksempelvis Milnes, Gerald (2007): ''Signs, Cures, & Witchery'', Univ. of Tennessee Press, s. 116; Radbill, Samuel X. (1976): "The Role of Animals in Infant Feeding", ''American Folk Medicine: A Symposium'', Berkeley: University of California Press.</ref><ref>Den faktiske etymologien til ordet ''hag'' er germansk og ikke relatert til navnet Hekate. Se eksempelvis Mallory, J.P; Adams, D.Q. (2006): ''The Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World''. Oxford University Press, s. 223.</ref> Den bysantinske historikeren [[Mikael Psellos]] i middelalderen har foreslått en kuriøs kobling som knytter ordet ''jinx'' (= «ulykke, uhell», jf. ''jinxe'', «bringe ulykke»)<ref>[https://naob.no/ordbok/jinxe «jinxe»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/jinx#etymonline_v_1752 «jinx (n.)»], [https://www.etymonline.com/word/jynx#etymonline_v_35266 «jynx (n.)]», ''Online Etymology Dictionary''</ref> med Hekate. Psellos skrev om en [[hurre]] eller brummer (et enkelt musikkinstrument som lager lyd når det snurres), bestående av en gyllen kule, dekorert gjennomgående med symboler og roterer på en okseskinnstreng. Han la til at et slikt instrument kalles en ''iunx'' (derav «jinx»), men når det gjelder betydningen sier han bare at det er uutsigelig og at ritualet er hellig for Hekate.<ref> Edwards, Mark (2000): ''Neoplatonic saints: the Lives of Plotinus and Proclus by their Students'', Liverpool University Press, s. 100. Marcel Detienne skriver en del om den antikke greske 'iunx', men nevner aldri noen forbindelse til Hekate, se Detienne, Marcel (1994): ''The Gardens of Adonis'', Princeton UP, s. 83–89.</ref> [[William Shakespeare]] nevner Hekate både før slutten av 1500-tallet (''[[En midtsommernattsdrøm]]'', 1594–1596), og deretter i [[Macbeth (skuespill)|''Macbeth'']] (1605): spesifikt, i tittelfigurens monlog om dolken: ''«Witchcraft celebrates pale Hecate's offerings...»''<ref>Shakespeare: [https://myshakespeare.com/macbeth/act-2-scene-1 ''Macbeth'': Act 2, Scene 1], ''My Shakespeare''</ref> Shakespeare nevner også Hekate i ''[[Kong Lear]]'' (1605). Mens han fraskriver seg all sin fars omsorg for Cordelia, sier Lear: ''«The mysteries of Hecate and the night, By all the operations of the orbs From whom we do exist and cease to be, Here I disclaim all my paternal care»''.<ref>[https://kinglearanalysis.wixsite.com/mysite/post/sacred-radiance-hecate-and-the-operation-of-the-orbs-1-1-109-117 «Sacred radiance, Hecate, and the operation of the orbs (1.1.109-117)»], ''King Lear Analysis'' 8. juli 2018</ref> I 1929 koblet Lewis Brown, en ekspert på religiøse kulter, den amerikanske [[Nyreligiøsitet|nyreligiøse]] [[Blackburn-kulten]] fra 1920-tallet (også kjent som «The Cult of the Great Eleven») med tilbedelsesritualer kjent fra antikkens Hekate. Brown bemerket at kulten regelmessig praktiserte hundeofring og i hemmelighet hadde begravet liket av en av dens «dronninger» med syv hunder.<ref> «Weird Rituals Laid to Primitive Minds», ''Los Angeles Examiner'', 14. oktober 1929.</ref> Forsker Samuel Fort bemerket ytterligere paralleller, for å omfatte kultens fokus på mystiske og typisk nattlige ritualer, dens kvinnedominerte medlemskap, ofring av andre dyr (som hester og muldyr), et fokus på de mystiske egenskapene til veier og portaler, og en vekt på død, helbredelse og oppstandelse.<ref> Fort, Samuel (2014): ''Cult of the Great Eleven'', ASIN B00OALI9O4</ref><ref>[https://www.samuelfort.com/cult-of-the-great-eleven.html «Cult of the Great Eleven»], ''Samuelfort.com''</ref> Kulten var dog ikke spesielt opptatt av Hekate, men trakk veksler på flere inspirasjoner, blant annet kristen og hedensk innflytelse.<ref> Srivastava, Ansh (9. juni 2021): [https://www.infinityexplorers.com/blackburn-cult/#gsc.tab=0 «The Blackburn Cult And Archangel’s Book With Secrets Of The Universe And Apocalypse»], ''Infinity Explorers''</ref> Med et rykte som en «trolldomsgudinne» har Hekate blitt innlemmet i forskjellige systemer av [[Nyhedendom|nyhedensk]] heksedyrkelse, [[wicca]] og andre nyreligiøse bevegelser,<ref> Magliocco, Sabina (2004): ''Witching Culture: Folklore and Neopaganism in America'', University of Pennsylvania Press, s. 79.</ref> i noen tilfeller som en del av en rekonstruksjon av spesielt gresk polyteisme, kjent som [[dodekateisme]].<ref>Hellenion (USA): [http://hellenion.org/ Hellenion]; Bel, Bekah Evie (13. juni 2016): [https://www.patheos.com/blogs/hearthwitchdownunder/2016/06/observing-hekates-deipnon.html «Observing Hekates Deipnon»], ''Patheos.com''</ref> I wicca har Hekate i noen tilfeller blitt identifisert er en guddommelig arketype æret for hennes aspekt som trippelgudinne.<ref>[https://wiccaliving.com/wiccan-triple-goddess/ «Maiden, Mother, and Crone: The Wiccan Triple Goddess»], ''Wicca Living''</ref><ref>Wilshire, Donna (1994): ''Virgin mother crone: myths and mysteries of the triple goddess''. Rochester, VT: Inner Traditions International. ISBN 0-89281-494-2; s. 213.</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == === Primære tekster === * [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', engelsk oversettelse R.C. Seaton 1912. Loeb Classical Library 1. Cambridge, MA: Harvard University Press, . * [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', norsk utgivelse i gjendiktning av Aslak Rostad 2014 under tittelen ''Theogonien | Arbeid og dager | Skjoldet'', i serien ''Kanon, antikkens litteratur på norsk'', Gyldendal norsk forlag, ISBN 9788205446601 * ''Orphic Argonautica'', oversatt til engelsk av Jason Colavito, avledet fra hans tekst hos ''Argonauts-book.com'', 2011. * [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]], oversatt til engelsk av Brookes More (1859-1942)'', Cornhill-utgaven av 1922. * [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', engelsk utgave som ''Pausanias Description of Greece'' i engelsk oversettelse av W.H.S. Jones og H.A. Ormerod. 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.1.1 Utgave online hos Perseus Digital Library]. * [[Strabon]]: ''Geografika'', engelsk utgave ''The Geography of Strabo'' ved H.L. Jones. Cambridge, Mass.: Harvard University Press; London: William Heinemann, Ltd. 1924. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198%3Abook%3D6%3Achapter%3D1%3Asection%3D1 Utgave online hos Perseus Digital Library] === Sekundære tekster === * Athanassakis, Apostolos N.; Wolkow, Benjamin M. (2013): ''The Orphic Hymns'', Johns Hopkins University Press, {{ISBN|978-1-4214-0882-8}}. * Berg, William (august 1974): [https://www.jstor.org/stable/3269561 «Hecate: Greek or "Anatolian"?»], ''Numen'' '''21'''(2), s. 128-140. * Betz, Hans Dieter (mai 1980): «Fragments from a Catabasis Ritual in a Greek Magical Papyrus», ''History of Religions''. '''19''' (4), s. 287–295. doi:[https://doi.org/10.1086%2F462853 10.1086/462853]. * [[Walter Burkert|Burkert, Walter]], 1985. ''Greek Religion'' (Cambridge: Harvard University Press) Published in the UK as ''Greek Religion: Archaic and Classical'', 1987. (Oxford: Blackwell) {{ISBN|0-631-15624-0}}. * de’Este, Sorita (2017): ''Circle for Hekate'', bind I: ''History & Mythology'', Avalonia, ISBN 978-1910191071. * Farnell, Lewis Richard (1896): «Hekate: Representations in Art», ''The Cults of the Greek States''. Oxford University Press. * Fowler, Robert L. (2013): ''Early Greek Mythography: Volume 2: Commentary'', Oxford University Press, {{ISBN|978-0198147411}}. * Gantz, Timothy (1996): ''Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources'', Johns Hopkins University Press, 2 bind: {{ISBN|978-0-8018-5360-9}} (bind 1), {{ISBN|978-0-8018-5362-3}} (bind 2). * Green, C.M.C. (2007): ''Roman Religion and the Cult of Diana at Aricia'', Cambridge University Press, University of Iowa, {{ISBN|978-0-521-85158-9}}. [https://books.google.com/books?id=3GL6XjgU0HoC Online text available at Google books.] * Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology: Based on H.J. Rose's "Handbook of Greek Mythology"'', Psychology Press, {{ISBN|9780415186360}}. * Henrichs, A. (2015): [https://doi.org/10.1093/acrefore/9780199381135.013.2957 «s.v. Hecate»], publisert digitalt 22. desember 2015 hos ''[http://classics.oxfordre.com/ Oxford Classical Dictionary]'', redigert av Tim Whitmarsh, New York, Oxford University Press. {{ISBN|978-0-19-938113-5}}. * Johnston, Sarah Iles (1990): ''Hekate Soteira: A Study of Hekate's Role in the Chaldean Oracles and Related Literature''. * Johnston, Sarah Iles (1999): ''Restless Dead: Encounters Between the Living and the Dead in Ancient Greece''. {{ISBN|0-520-21707-1}} * Johnston, Sarah Iles (2006): [https://referenceworks.brill.com/display/entries/NPOE/e505900.xml «s.v. Hecate»], i [https://referenceworks.brill.com/display/package/bnpo ''Brill’s New Pauly Online''], redigert av Hubert Cancik og Helmuth Schneider, engelsk utgave ved Christine F. Salazar, Classical Tradition redigert av Manfred Landfester, engelsk utgave ved Francis G. Gentry. * [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''. * Kern, Otto (1922): ''Orphicorum Fragmenta'', Berlin, [https://archive.org/stream/orphicorumfragme00orphuoft#page/n5/mode/2up Internet Archive] * Mallarmé, Stéphane (1880): ''Les Dieux Antiques, nouvelle mythologie illustrée''. * {{cite book|publisher=Inc, Merriam-Webster|date=1995|title= Merriam-Webster's Encyclopedia of Literature |url=https://archive.org/details/merriamwebsters00merr|author= Merriam-Webster |isbn=9780877790426}}. * Mooney, Carol M. (1971): ''[https://macsphere.mcmaster.ca/bitstream/11375/9537/1/fulltext.pdf Hekate: Her Role and Character in Greek Literature from before the Fifth Century B.C.]'' (PDF), avhandling levert til fakultetet for masterstudier, McMaster University. * Rabinovich, Yakov (1990): [https://web.archive.org/web/20070927204028/http://www.invisiblebooks.com/Junk12.27.06.pdf ''The Rotting Goddess: The Origin of the Witch in Classical Antiquity''] (PDF), Autonomedia, ISBN 978-1570270352. * Ruickbie, Leo (2004): ''Witchcraft Out of the Shadows: A Complete History''. Robert Hale, ASIN 070909200. *{{cite book|last=Schwemer|first=Daniel|chapter=Beyond Ereškigal? Mesopotamian Magic Traditions in the Papyri Graecae Magicae|title=Cultural Plurality in Ancient Magical Texts and Practices|chapter-url=https://www.academia.edu/43235654|year=2019}} * Seyffert, Oskar (1901): ''A Dictionary of Classical Antiquities, Mythology, Religion, Literature and Art'', oversatt fra tysk av Oskar Seyffert og S. Sonnenschein. * ''The Classical Review'', bind IX, 1985, Library of Illinois. * Von Rudloff, Robert (juli 1999): ''Hekate in Ancient Greek Religion''. Horned Owl Publishing == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20110618064346/http://www.goddessgift.com/goddess-myths/greek_goddess_Hecate.htm Myths of the Greek Goddess Hecate] * [https://www.theoi.com/Khthonios/Hekate.html «Hecate»], ''Theoi Project'', klassiske litterære kilder og kunst * [http://www.granta.demon.co.uk/arsm/jg/hekate.html Hekate in Greek esotericism] {{Wayback|url=http://www.granta.demon.co.uk/arsm/jg/hekate.html |date=20030110232925 }} {{Gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske gudinner]] [[Kategori:Jomfrugudinner]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Sider inkludert på denne siden:
Mal:,
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Gresk mytologi
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks gud
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter