Redigerer Hekataios av Miletos

{{Infoboks biografi}}
'''Hekataios av Miletos''' (født ca 550 f.Kr., død ca. 476 f.Kr.)<ref> Lendering, Jona: [http://www.livius.org/he-hg/hecataeus/hecataeus.htm «Hecataeus of Miletus»], Livius</ref>, [[gresk]] Ἑκαταῖος, navngitt etter den gresk gudinne [[Hekate]], var en tidlig gresk [[historiker]] fra en rik familie. Hans virketid var samtidig med [[Perserkrigene|den persiske invasjonen]]. Etter å ha reist omfattende bosatte han seg i sin hjemby Miletos ([[Milet]]) hvor han fikk en høytstående posisjon og henga seg til å skrive geografiske og historiske verker. 

Da [[Aristagoras]], leder av Miletos, holdt råd i byen med de ledende [[jonere]] for å organisere et opprør mot [[Akamenide-dynastiet|persisk]] styre, forsøkte Hekataios forgjeves å fraråde sine landsmenn fra dette.<ref>Herodotos: 5.36, 125</ref> I 494 f.Kr. da de beseirede jonere ble nødt til forhandle om sine betingelser var Hekataios en av sendemennene til den persiske [[satrap]] [[Artafernes]] som han klarte å overtale til gjeninnføre forfatningen for de joniske byene.<ref>Diodorus Siculus. 10.25</ref> Hekataios kalles også for [[logograf]], det vil si at han er den første kjente greske historiker,<ref>Lamberg-Karlovsky, C. C. & Sabloff, Jeremy A. (1979):. ''Ancient Civilizations: The Near East and Mesoamerica''. Benjamin/Cummings Publishing. ss. 5.</ref> Herodotos' forgjenger. Han var en av de første klassiske forfatterne som nevnte folket ''keltoi'', [[kelterne]]. Han danner overgangen til den egentlige [[historie]]skrivningen i den grad ved at han forsøkte å skille mellom [[legende]]r og virkelighet.

== Verker ==
[[Fil:Hecataeus world map-en.svg|thumb|right|Rekonstruksjon av Hekataios' kart.]]
''Ges periodos'' («Reiser rundt Jorden», eller «Undersøkelse av verden»), skrevet i to bøker, er blitt tilskrevet Hekataios. Hver bok er organisert i ''periplus'', et [[latin]]sk begrep fra greske περίπλους ''periplous'', bokstavelig «en rundseiling», et punkt for punkt undersøkelse av kysten. En, om [[Europa]], er i hovedsakelig en periplus av [[Middelhavet]], beskrivelser av hver region etter hverandre, og strekker seg så langt nord som til [[Skytia]]. Den andre boken er om [[Asia]] og arrangert på lignende vis til ''[[Periplus Maris Erythraei]]'' (om [[Rødehavet]], inkludert [[Indiahavet]] og [[Persiagulfen]]) hvor en tekstversjon fra [[100-tallet]] e.Kr. har overlevd. 

Hekataios beskrev landene og innbyggerne i den kjente verden, redegjørelsen av Egypt er særlig omfattende, og de beskrivelsene ble fulgt av et kart, basert på [[Anaximander]]s kart av [[jorden]] som han korrigerte og forstørret. Verket har kun overlevd i rundt 374 tekstfragmenter, og hvor flertallet av disse er sitater fra det geografiske [[leksikon]]et ''Ethnika'' som ble sammenstilt av [[Stephanos fra Bysants]].

Den andre kjente verket av Hekataios var ''Genealogiai'', en rasjonell, systematisert redegjørelse av grekernes tradisjoner og [[myte]]r, og var et brudd med den [[Epos|episke]] mytetradisjonen. Dette verket er bevart i kun noen få tekstfragmenter, akkurat nok til vise hva som har gått tapt.

== Skeptisisme ==
Hekataios' tekster, særlig ''Genealogiai'', viser en markant skepsis til for muntlig historiefortelling, og åpner med hans program: «Hekataios av Miletos snakker således: «Jeg skriver hva jeg tror er sant, for de historiene som grekerne forteller er, i min mening, latterlige og utallig.»<ref>[http://www.utexas.edu/courses/introgreece/lecture_17.html The Beginnings of Greek History] {{Wayback|url=http://www.utexas.edu/courses/introgreece/lecture_17.html |date=20120531125954 }}, se også Shotwell, James T. (1939): ''The History of History''; NY, Columbia University Press, s. 172</ref>

[[Herodot|Herodotos]] (II, 143) forteller om et besøk som Hekataios gjorde til et [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] tempel ved [[Teben (Egypt)|Teben]]. Prestene viste Hekataios en rekke av statuer i tempelets indre helligdom, hver av dem etter sigende satt opp av ypperstepresten for hver generasjon. Hekataios, sier Herodotos, hadde sett det samme skue, etter å ha nevnt at han hadde sporet sin egen avstamming gjennom seksten generasjoner og ned til en [[gud]]. Egypterne sammenlignet hans genealogi med deres egen slik den var nedtegnet av statuene; siden generasjonene av deres yppersteprester hadde nummerert trehundre og førtifem, alle dødelige menn, nektet de å tro Hekataios' påstand om nedstamming fra en gud. Historikeren James Shotwell har ment at dette møtet med Egypts oldtid hadde en avgjørende innflytelse på Hekataios' skeptisisme: han innså at den muntlige historie ikke var til å stole på.<ref>Shotwell, James T. (1939): ''The History of History''; NY, Columbia University Press, s. 172-173</ref><ref>Bagnell, John (1958): ''The Ancient Greek Historians''; Bury, NY, Dover Publications, ss. 14, 48</ref>

Han var antagelig den første logografen som forsøkte å skive seriøs historie på [[prosa]] og benytte [[Historisk-kritisk metode|en kritisk metode]] for å skille myter fra historisk fakta, skjønt han aksepterte [[Homer]] og andre poeter som pålitelige autoriteter. Herodotos, som i det minste en gang motsier hans uttalelser, er i gjeld til Hekataios for konseptet med prosahistorie.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://www.iranicaonline.org/articles/hecataeus-of-miletus «Hecataeus of Miletus»], ''Encyclopædia Britannica''. '''13''' (11. utg.). Cambridge University Press, s. 193.
* [http://www.iranica.com/articles/hecataeus-of-miletus Iranica:] {{Wayback|url=http://www.iranica.com/articles/hecataeus-of-miletus |date=20110114133249 }} artikkel om Hekataios, bibliografi
* [http://books.google.com/books?id=CjkJAAAAQAAJ&hl=el ''Hecataei Milesii Fragmenta'': Scylacis Caryandensis Periplus], utgave fra 1831 av Hekataios' fragmenter


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Greske geografer fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Aydin]]
[[Kategori:Fødsler på 500-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 476 f.Kr.]]