Redigerer Heinrich Wenck

{{Infoboks akademiker
| navn = Heinrich Wenck
| bilde =Heinrich Wenck.jpg
| bildetekst = Heinrich Wenck i 1903
| byline = 
| navn2 = 
| fsted = [[Århus]]
| dsted =  [[Charlottenlund]]
| dødsårsak = 
| nasjonalitet = [[Danmark|Dansk]]
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]]
| beskjeftigelse = [[Arkitekt]], maler og professor
| verk = Kystbanens stasjoner<br />[[Københavns hovedbanegård]]<br />[[Københavns godsbanegård]]<br />[[Østerport stasjon]]<br />[[Odense Banegård]]
}}
[[Fil:Helsingør Station HDR.jpg|thumb|[[Helsingør stasjon|Helsingør banegård]]{{Byline|Electricnet}}]]
[[Fil:Østerport Station 2005-04.jpg|thumb|left|[[Østerport stasjon]]{{Byline|Hans Andersen}}]]
[[Fil:Koebenhavns_Hovedbanegaard.JPG|thumb|[[Københavns hovedbanegård]]{{Byline|Pejft}}]]
[[Fil:Kalvehave Station 1.JPG|thumb|left|Kalvehave stasjon (nedlagt){{Byline|Lcl}}]]
[[Fil:Nykøbing Sj Station TRS.jpg|thumb|Nykøbing Sjælland stasjon{{Byline|Trond Strandsberg}}]]
[[Fil:Hammelbanegaarden.jpg|thumb|Århus Hammelbanegård (nå [[Århus bymuseum]]){{Byline|Nils Jepsen}}]]
[[Fil:Denmark-Odense old railroad station.jpg|thumb|Odense gamle banegård.{{Byline|Kåre Thor Olsen}}]]
'''Heinrich (Henry) Emil Charles Wenck''' (født [[10. mars]] [[1851]], død [[3. februar]] [[1936]]) var en dansk [[arkitekt]] og akvarellmaler og fra 1903 titulær professor ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]].

Etter forberedelse hos [[arkitekturmaler]] [[Peter Kornbeck]] og [[C.V. Nielsen]]s tegneskole gikk Wenck på Teknisk Institut og studerte deretter ved Kunstakademiet i tiden 1869–1876. I 1878 mottok han Akademiets lille gullmedalje for et prosjekt til et [[bibliotek]] i gotikk.

Wencks lærere på Akademiet var [[Ferdinand Meldahl]] og [[Christian Hansen (arkitekt)|Christian Hansen]]. Han mottok Akademiets stipendium og var på reise i [[Italia]] i 1883–85.

== Arkitekt hos DSB ==
Wencks virke kom nesten utelukkende til å ligge innenfor [[DSB (jernbaneselskap)|statsbanene]] hvor han var ansatt fra 1882, og han var DSBs ledende arkitekt i perioden 1894–1921 (''hovedarkitekt'' 1894, ''overarkitekt'' 1919).

Allerede fra 1891 da han fikk tittel som ''førstearkitekt'' begynte Wenck å overta mer og mer av sin overordnede [[N.P.C. Holsøe]]s arbeide ettersom Holsøe ble rammet av en øyensykdom.

[[Helsingør stasjon|Helsingør banegård]] som ble utført sammen med Holsøe, ble Wencks første større arbeide. Stasjonen er oppført i pompøs [[Rosenborg-stil]].

[[Kystbanen]]s stasjoner (1895–97) regnes for hans gjennombrudd og hovedverk. Han tegnet ikke bare stasjonene, men også leddvokterhus, kommandopost, remise, banearbeiderhus, pakkhus og toalettbygninger. Noen av husene er oppført utfra typetegninger, men ofte i forskjellig farvet [[tegl]]; rødt og gult. På Kystbanen ble hans konsekvente farveholdning, svenskrød og mørkegrønn/flaskegrønn, også knesatt og farvene kom til å gå igjen på [[Københavns hovedbanegård]] og mange andre stasjoner og privatbanestasjoner, f.eks. på [[Lygten stasjon]].

Han tegnet også skilt, dørhåndtak, fresker og lysekroner slik at stasjonene fikk karakter av [[Gesamtkunstwerk]].

I Wencks tid som sjefsarkitekt i DSB gjennomgikk det danske jernbanenettet en voldsom ekspansjon i form av både nyanlagte statsbaner og privatbaner og Wenck kom til å tegne hoveddelen av de mange stasjonsbygningene og andre jernbanebygninger som ble oppført i denne perioden. 
Han ble etterfulgt på posten som overarkitekt av sin elev [[K.T. Seest]], som fortsatte den høye arkitekturstandarden hos etaten.

Stilistisk arbeidet Wenck først i [[nasjonalromantikken]] med en velutviklet sans for å smelte italienske renessanseelementer som [[loggia]]er, rundbuer og flatbuer med vikingtidselementer for siden å bevege seg i retning av [[Bedre Byggeskik]], nybarokken og [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisismen]]. Det er imidlertid tydelig at Wenck aldri formådde å gjøre nyklassisismens strenge formprinsipper helt til sine egne. Hans bygninger preges i hele perioden av rasjonelle, gjennomarbeidede planløsninger og en høy håndverksmessig standard i utføringen. Kollegaen [[Erik Schiødte]] skrev i [[Dansk biografisk leksikon]] om Wencks stasjoner, at «de ere moderne i god Betydning».

Wencks arkitektkontor var attraktivt for tidens unge arkitekter, blant annet [[Povl Baumann]], [[Helge Bojsen-Møller]], [[Axel Preisler]], [[Carl Petersen (arkitekt)|Carl Petersen]], [[Thorkild Henningsen]], [[Hans Koch]], [[Viggo Bertram]], [[Knud Marstrand]], [[Fredrik Appel]], [[Ivar Bentsen]], [[Jesper Tvede]], [[Holger Rasmussen (arkitekt)|Holger Rasmussen]], [[Christian Brandstrup]], [[Ole Falkentorp]], [[Einar Ambt]] og [[Sylvius Knutzen]]. Arkitektkontoret ble arnested for dannelsen av [[Den fri Architektforening]] i 1909 og den nyklassisistiske bevegelse.

I tillegg til arbeidene for Statsbanene tegnet Wenck et antall bygninger for [[Post og Telegrafvæsenet]], blant annet [[Centralpostbygningen]] i København og for [[Toldvæsenet]].

== Utstillinger og reiser ==
Wenck var også en habil akvarellmaler som stilte ut på [[Charlottenborg Forårsudstilling]] i tiden 1878–1901, hos Kunstnerforeningen av 18. november 1882 i 1921, på Nordisk Kunstudstilling, København 1883 og [[Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888]], på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Verdensutstillingen i Paris i 1900]], på Rådhusudstillingen i København 1901 og på Dänische Ausstellung, Kgl. Kunstgewerbemuseum, [[Berlin]] 1910–11. Som arkitekt deltok han i [[Landsutstillingen i Aarhus]] i 1909.

Wenck fikk flere ganger mulighet for å reise. Han var i Tyskland i 1876, 1883, 1902, 1907 og 1909, i Italia 1876, 1883–85 (studiereisen), 1906, 1907 og 1909, i Frankrike 1876, 1902 og 1911, i Belgia 1876, i Holland 1876, 1900 og 1902, i England 1883-85 og 1900 og i Sveits i  1902.

== Utmerkelser ==
Wenck ble tildelt [[Eckersbergmedaljen]] i 1898 for Kystbanens stasjoner og for [[Københavns godsbanegård]] i 1901.

Han mottok  [[Dannebrogordenen]] og [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen]]. Han innehadde også de utenlandske ordener den greske [[Frelserens orden]], mecklenburgske [[Griffordenen]] og den prøyssiske [[Den røde ørns orden]].

== Portretter av Wenck ==
Wenck ble malt av [[Michael Ancher]] i [[1925]] i [[Brøndums Hotel]], Skagen og av [[Vilhelm Rosenstand]]. Det finnes også et portrett malt av vennen, den svenske maler [[Oscar Björck]]. Han er også portrettert på [[Viggo Johansen (maler)|Viggo Johansen]]s maleri «Et Akademiraadsmøde», 1904 ([[Statens Museum for Kunst]]).

== Verk – utvalg ==
=== Arkitektur ===
* Bygninger til [[Østsjællandske Jernbaneselskab]] (1879)
* Stasjoner på [[Gribskovbanen]] (1879–80)
* [[Helsingør stasjon|Helsingør banegård]] (II) (1889–91, sammen med [[N.P.C. Holsøe]], fredet i 1992)
* [[Lyngby stasjon|Kongens Lyngby banegård]] (II) (1890–91, sammen med N.P.C. Holsøe, revet i 1956)
* Stasjonene på [[Slagelse-Næstved banen]] og [[Skælskørbanen]] (1891–92): [[Dalmose stasjon]], [[Sandved stasjon]] m.fl.
* [[Frihavnens stasjon]], København (1895, utvidet 1900, restaurert 1986, fjernet i 2002, gjenoppført i 2005)
* [[Kystbanen]]s stasjoner (1895–97: ([[Østerport stasjon]], opprinnelig Østbanegården (1894-97, bygget om i 1923 av [[K.T. Seest]], fredet 1992, remise brent på slutten av 1960-tallet og revet, vanntårn revet i 1970-årene), utvidelse av [[Klampenborg stasjon]] samt kommandopost, venterom og innkjøp av perronghall (fredet i 1992), [[Skodsborg stasjon]] (fredet i 1992), [[Vedbæk stasjon]] (fredet i 1992, pakkhus revet i 2001), [[Rungsted kyst stasjon]] (stykkgodspakkhus flyttet), [[Nivå stasjon]], [[Humlebæk stasjon]] (venterom oppført i 1900, pakkhus revet i 2006 og venterom vest bygget om), [[Espergærde stasjon]] (utvidet i 1903) samt remise, leddvokterhus, pakkhus og jernbanearbeiderboliger)
* [[Københavns godsbanegård]] (1895-1901, revet i 1968)
* ''Villa Søbæk'', [[Strandvejen (København)|Strandvejen]] 394, [[Espergærde]] (1902)
* [[Aalborg godsstasjon]] (1902, revet i 1959)
* Sorø tollkammer og posthus (1903)
* [[Københavns hovedbanegård]] (3. banegård) (1904-12, bygget om flere ganger, bl.a. 1977–80 ved [[Dissing + Weitling]], fredet i 1983, vanntårn og signalposter revet. [[Einar Ambt]] var konduktør)
* [[Korsør banegård]] (II) og tollkammer (1905–06, fredet [[1992]])
* [[Tietgensbroen]], København (1907–09, bygget om flere ganger, støpejernsgitter tatt ned i 1995)
* [[Centralpostbygningen]], Tietgensgade, København (1909–12)
* Administrasjonsbygning til DSBs sentralverksted i [[Århus]] (1910, sammen med [[Povl Baumann]])
* [[Odense Banegård]] (II) (1912–14, nedlagt)
* [[Århus godsbanegård]] (1918–23)
* Jernbaneskolen i [[Hellerup]], nå [[Københavns Amt]]s Tale- og Høreinstitut, Rygårds Allé 45 (1919–20, bygget om)
* Utvidelse av Københavns hovedbanegård med administrationsfløj, Bernstorffsgade (1919–23, sammen med [[K.T. Seest]], fredet)
* [[Struer tollkammer]] (1920)
* Interiører, [[Amaliegade]] 8 og 16 samt [[Østergade (København)|Østergade]] 8, København (1920)
* [[Fragtmandshallene]], Borgmestervangen 7, København (1920–25, sammen med K.T. Seest, revet i 2007)
* Østerport godsbanegård (1921)

I alt finnes det rundt 150 stasjoner fra Wencks hånd. 15 av hans bygningsverk er fredet.

=== Monumenter ===
* Monument over [[Holger Hammerich]] på [[Langelinie]] (1918, sammen med [[Anders Bundgaard]])
* Gravkapell, [[Nathanaels kirke]], København (1920)
* Eget og hustruens gravmæle på [[Gentofte kirkegård]]

=== Utgivelser ===
* ''Familien Wencks Slægtsbog'', København 1928.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kid navn|11251}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wenck, Heinrich}}
[[Kategori:Heinrich Wenck| ]]
[[Kategori:Danske malere]]
[[Kategori:Arkitekter innen historismen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Mottakere av Eckersbergmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Aarhus]]