Redigerer Heimskringla

{{Sagalitteraturens sjangre}}
[[File:Norges kongesagaer-Tittelblad 1914-utgave-G. Munthe.jpg|thumb|''Heimskringla'', også kalt ''De norske kongesagaene'' og annet, er en samling [[kongesagaer]] skrevet på [[1220-tallet]] av islendingen [[Snorre Sturlason]]. Bildet viser [[tittelblad]]et til 1914-utgaven av «Norges kongesagaer» oversatt av [[Gustav Storm]] og [[Alexander Bugge]] og utgitt av [[Stenersens forlag]] i Oslo. [[Bokkunst|Dekoren]] er ved [[Gerhard Munthe]].]]
'''''Heimskringla''''' er ''de norske kongesagaene'' eller ''sagaene om de norske konger'', en samling av [[kongesagaer]] skrevet på [[1220-tallet]], av den [[island]]ske dikteren og høvdingen [[Snorre Sturlason]] ([[1179]]&ndash;[[1241]]). ''Heimskringla'' blir i Norge ofte også kalt ''Snorres kongesagaer'' eller bare ''Snorre'' etter forfatteren.

Det upresise, men populære kallenavnet ''Heimskringla'' kommer fra de første ordene i verket, «''Kringla heimsins''» som betyr «den runde jordskiva», altså verdens omkrets. ''Heimskringla'' eller sagaene om de norske kongene har betydd mye for den norske nasjonalfølelsen, det nærmeste Norge har kommet et eget [[nasjonalepos]]<ref>I forbindelse med Kjell Arild Pollestads nye oversettelse av Snorre i 2012 har bokanmelder og forfatter [[Tom Egeland]] kalt boka ''Norges ubestridte nasjonalepos''.</ref> og har således bidratt til å definere Norge som [[nasjon]].

== Snorres bakgrunn og kildemateriale ==
[[Fil:Snorre_Sturluson-Christian_Krohg.jpg|thumb|left|170px|Sagaforfatteren [[Snorre Sturlason]] tegnet av maleren og tegneren [[Christian Krohg]] til den illustrerte 1899-utgaven av ''Heimskringla''. Skaldedikteren er framstilt nesten som et [[selvportrett]] av Krohg.]]

Islendingen Snorre var født i 1178 og hadde vært i Norge i to år fra 1218 til 1220. Han reiste på denne tida mye rundt i Norge og vi må anta at han skaffet seg mye kunnskap om norsk historie både fra muntlige og skriftlige kilder.

En del sagalitteratur fantes allerede på 1100-tallet i Norge. [[Sæmund Frode]] (''frode = den lærde'') ([[1056]]–[[1135]]) skrev et verk på latin om de første norske kongene, men dette manuskriptet er ikke bevart. [[Are Torgilsson Frode]] skrev mellom 1122 og 1133 verket [[Íslendingabók]]. Denne boka ble skrevet i to utgaver, og i den første, som nå er tapt, var det tatt med en kronologi over de norske kongene. Are Frode var den første som skrev på norrønt mål, og Snorre nevner selv dette verket som en viktig kilde for sitt forfatterskap. 50 år senere, ca. 1185-90, skrev den norske munken [[Theodoricus Monachus]] (''Tjodrek'' eller ''Tore munk'') en Norgeshistorie på latin, ''[[Historien om de gamle norske kongene|Historia de antiquitate regum Norvagiensium]]'', som forteller om de norske kongene til og med [[Sigurd Jorsalfare]]. Nevnes bør også ''[[Hryggjarstykki]]'', nedskrevet av islendingen [[Eirik Oddsson]] ca. 1160, en tapt fortelling om de norske borgerkrigene på 1130-tallet. Innholdet finnes gjenfortalt i andre sagafortellinger, og Snorre nevner Eirik som kilde i ''[[Haraldssønnenes saga]]''.<ref>Snorre: ''Haraldssønnenes saga'', kap. 11. «Hall, som var sønn til legen Torgeir Steinsson, og var hirdmann hos kong Inge, var til stede da dette gikk for seg. Han fortalte det til Eirik Oddsson, som skreiv ned det som ble fortalt; Eirik skreiv den boka som blir kalt Ryggjarstykke; i den boka blir det fortalt om Harald Gille og hans to sønner og om Magnus Blinde og om Sigurd Slembe helt til deres død.»</ref> Det samme gjelder ''[[Den eldste saga om Olav den hellige]]'' som bygger på andre latinske fortellinger om helgenkongen.

Den eldste kongesaga er likevel den første delen av ''[[Sverres saga]]'' (''[[Gryla]]''), skrevet av den islandske abbeden [[Karl Jónsson]] ca. 1185-86 på oppdrag fra kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] selv. Tilsvarende fikk kong [[Håkon Håkonsson]] sin egen saga skrevet. Oppdraget ble gitt til Snorres brorsønn, [[Sturla Tordsson]].

''[[Ågrip|Ágrip af Noregs konunga sögum]]'', det vil si ''Utdrag av Norges kongesagaer'', ofte kalt bare for ''Ágrip'', ble trolig skrevet i Norge rundt 1190 og er den første (og ganske tørre) nasjonalhistoriske oversikten som er skrevet på norrønt mål. Mer fargerik og rik på anekdoter er ''[[Morkinskinna]]'' (Den morkne boken) (ca. 1220) mens ''[[Fagrskinna]]'' (Den fagre boken) (ca. 1225) er mer nøysom.

Snorre Sturlasson benyttet seg av alle de overstående verk, i tillegg til noen som ikke har overlevd eller ikke kjennes lengre. Etter at Snorre kom tilbake til Island i 1220 fullførte han sin [[Den yngre Edda|Edda]]. Han gikk så i gang med å skrive [[Olav den helliges saga]]. Denne sagaen plasserte han så inn i sin historie om de norske kongene, Heimskringla.

== Innhold ==
Sagaene starter med en beskrivelse av verden og dens opprinnelse i Ynglingesaga, altså den mytologiske sagaen om [[Ynglingeætten]] i [[Sverige]] ([[Svitjod]]). Etter hvert trer de norske kongene fram, fra [[Halvdan Svarte]] og [[Harald Hårfagre]] tidlig på [[900-tallet]] til den siste av kongene i den såkalte Hårfagre-ætten på [[1100-tallet]]. Den siste sagaen ([[Magnus Erlingsson]]s saga) slutter med [[slaget på Re]] i [[1177]].

De uten sidestykke mest omfattende og dramatiske delene av verket, er [[Olav Tryggvasons saga]] og [[Olav den helliges saga]]. Den siste utgjør over halvparten av Heimskringla. Flere av de andre sagaene er korte og summariske. 
{{kolonner}}
* [[Ynglingesagaen]] 
* [[Halvdan Svartes saga]] 
* [[Harald Hårfagres saga]]
* [[Håkon den godes saga]]
* [[Eirikssønnenes saga]]
* [[Håkon jarls saga]]
* [[Olav Tryggvasons saga]]
* [[Olav den helliges saga]]
* [[Magnus den godes saga]]
* [[Harald Hardrådes saga]] 
* [[Olav Kyrres saga]] 
* [[Magnus Berrføtts saga]]
* [[Magnussønnenes saga]]
* [[Magnus Blindes og Harald Gilles saga]] 
* [[Haraldssønnenes saga]] (Inges saga)
* [[Håkon Herdebreis saga]] 
* [[Magnus Erlingssons saga]]

== Manuskripter ==
[[Fil:CodexFrisianus.jpg|thumb|Detalj fra [[Codex Frisianus]] fra [[1325]], det eneste bevarte håndskriftet av ''Heimskringla'' fra [[middelalderen]]. De øvrige eksemplarene ble ødelagt under en [[Københavns brann i 1728|bibliotekbrann i København 1728]]. Bildet viser begynnelsen av kapittel 15 i [[Harald Hårfagres saga]].]]
[[Image:A page of Heimskringla.jpg|thumb|Ei side av [[Jon Eggertson]]s avskrift av manuskriptet fra 1700-tallet.]]
Heimskringla har eksistert i to håndskrifter fra annen halvdel av 1200-tallet, Codex Academicus primus, også kalt «Kringla» og Codex Academicus secundus, og kalt «[[Jǫfraskinna]]». Begge disse manuskriptene gikk tapt i [[Københavns brann i 1728]], men de fantes da også i avskrifter utført av islendingene [[Asgeir Jonsson]] og [[Jon Eggertson]] tidligere på 1700-tallet. Eggertsons kopi av «Kringla» finnes i [[Kungliga biblioteket]] i Stockholm, mens Jonssons finnes nå i Den arnamagnæanske samling i København (AM 35-36-63 fol). Ett blad fra «Kringla» er bevart, og det befinner seg i dag i [[Islands nasjonal- og universitetsbibliotek]].

I tillegg til disse manuskriptene fins også deler av Heimskringla i [[Codex Frisianus]] (Codex Arn. Magn. 45 Fol.) og [[Eirspennill]] (Codex Arn. Magn. 47 Fol.). I den første mangler Olav den helliges saga og den andre begynner først med Magnus den godes saga.

== Utgivelser ==
* Norske Kongers Chronica (1633) av [[Peder Claussøn Friis]].
* [[Johan Peringskiöld]]s oversettelse til svensk og latin i 1697.
* Norske Kongers Sagaer (1838–39) oversatt av [[Jacob Aall]].
* Norges Kongesagaer (1859) oversatt av [[P. A. Munch]].
* [[Carl Richard Unger]] i 1868 (Brøgger & Christie, Christiania).
* Heimskringla eller Norigs Kongesogur (1874–79) oversatt til landsmål av [[Steinar Schjøtt]].
* Norges kongesagaer (1896–1914), oversatt av [[Gustav Storm]] og [[Alexander Bugge]].
* [[Kjell Arild Pollestad]] oversatte boka på nytt fra gammelislandsk i 2012.

; Forkortede utgaver (utvalg) 
* ''Snorre - Fortellinger fra Snorres kongesagaer'' gjenfortalt av Per Anders Johansen og illustrert av Anders Kvåle Rue
* Kjell Arild Pollestad ''Snorres Kongesagaer - Høydepunkter''  Gyldendal 2012 
ISBN 9788205407435
 
; Lydbokutgaver
* [[Hallvard Lydvo]]s lesing av [[Hallvard Magerøy]]s nynorske oversetting (31 timer)<ref>{{Kilde www|url=https://www.lydbokforlaget.no/hallvard-mageroy-0|tittel=Hallvard Magerøy leser Snorres Kongesoger|besøksdato=2021-03-16|dato=2001-05-01|verk=|forlag=Lydbokforlaget}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Jon Eikemo]]s lesing av [[Kjell Arild Pollestad]]s oversetting til bokmål (37 timer)<ref>{{Kilde www|url=https://www.lydbokforlaget.no/snorre-sturlason|tittel=Jon Eikemo leser Heimskringla - norske kongesagaer|besøksdato=2021-03-16|dato=2018-04-10|verk=|forlag=Lydbokforlaget}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Den norske folkeutgaven ===
[[File:Snorre Sturlasøn - Kongesagaer (Storm 1899).djvu|thumb|En gjennomillustrert «folkeutgave» av ''Snorre Sturlassons kongesagaer'' på [[norsk]] ble utgitt av [[J. M. Stenersens forlag & Co]] i 1899. <br /><small>Klikk på bildet for å bla i eller laste ned boka som [[e-bok]] i dvju-format.</small>]]
En rekke fremtredende norske kunstnere ble i [[1896]]–[[1899|99]] invitert av forleggeren [[J.M. Stenersen]] til å lage en illustrert prakt- og folkeutgave av ''Heimskringla''. Disse kunstnerne var [[Christian Krohg]], [[Erik Werenskiold]], [[Halfdan Egedius]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]] og [[Wilhelm Wetlesen]]. Arbeidet kan kunst- og idéhistorisk sees som en oppfølger til illustrasjonsarbeidet med [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]s ''[[Norske folkeeventyr]]'' 15-20 år tidligere, hvor [[Theodor Kittelsen]] og Werenskiold var de toneangivende i første illustrasjonsrunde.

I arbeidet med Heimkringla var det fra starten Munthe og Werenskiold som ledet an, med Werenskiold som teamleder. Munthe hadde fra begynnelsen et fortrinn i sin erfaring med historeinspirerte, dekorative mønstre. Werenskiolds første arbeider var mer uøvede, men han vant fort erfaring, og flere av hans tegninger tilhører de karakteristiske, lett gjenkjennelige bildene fra verket, herunder bruken av vennen [[Fridtjof Nansen]] som modell for [[Olav Tryggvason]]. Krohgs portrett av Snorre har - i mangel av et bedre ord - selvbiografiske trekk, mens det unge talentet Egedius umiddelbart behersker både sjanger og tegneteknikken. Hans ''Seidmennene på Skrattaskjær'' har kvaliteter som selvstendig verk.

«Nasjonalutgaven» av ''Snorre'' regnes blant det ypperste av norsk [[bokkunst]] og utgis fortsatt i nye opplag. Heimskringla er utgitt i flere utgaver og oversettelser. Teksten i folkeutgaven fra 1899 var oversatt av [[Gustav Storm]]. Forfatteren og teologen [[Kjell Arild Pollestad]] oversatte boka på nytt fra gammelislandsk i 2012.

<gallery widths="170" style="font-size:95%">
Fil:Heimskringla_-three_norwegian_editions.jpg|Bildet viser tittelsidene i J. M. Stenersens utgaver på [[landsmål]] og [[riksmål]] fra 1900 og praktutgaven fra 1899. {{Byline|K.A. Gallis}}
Fil:Olav Tryggvasons saga - Seidemennene paa Skrattskjaer - H. Egedius.jpg|[[Halvdan Egedius]]' illustrasjon av Seidmennene på Skratteskjær ble tegnet til den norske praktutgaven av ''Heimskringla'' fra 1899.
Fil:Olav den helliges saga - Kong Olavs fall - H. Egedius.jpg|«Kong Olavs fall» fra [[Olav den helliges saga]] er én av den unge kunstneren [[Halfdan Egedius]]' mange strektegninger til den norske praktutgaven av 'Snorres kongesagaer'' fra 1899.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
* {{LÅ|1991}} Sverre Bagge ''Society and Politics in Snorri Sturlusons Heimskringla'' [Analyse av  kongssagaene] ISBN 0-520-06887-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Heimskringla Heimskringla på norrønt]
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Kongesogur Heimskringla på norsk]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1165215.ece Med Snorre skulle landet bygges] Kronikk Aftenposten 26.11.2005 [[Jon Gunnar Jørgensen]]

{{Kursiv tittel}}
{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]