Redigerer Heidrek

'''Heidrek''' (norrønt: ''Heiðrekr''), Heidrek den vise (norrønt: ''Heiðreks konúngs ens vitra'') var ifølge sagakildene konge av [[Reidgotaland]] i tiden rundt kampene mellom [[hunere|hunerne]] og [[gotere|goterne]] i [[folkevandringstiden]] og en av hovedpersonene i den norrøne sagnsyklusen ''[[tyrfingsyklusen]]'' om det magiske sverdet [[Tyrfing]]. Han omtales i [[fornaldersaga]]en [[Hervors saga]] (''Hervarar saga ok Heiðreks''), og er også sannsynligvis identisk med den «''Heathoric''» som omtales i det gammelengelske diktet ''[[Widsith]]'', linje 115, sammen med sine sønner [[Angantyr]] (''Incgentheow'') og [[Hlod]] (''Hlith'') og Hlods mor Sifka (''Sifeca''). 

==Etymologi==
Etymologisk tolkes navnet Heidrek fra ''heiðr'', «heder» eller «ære», og ''rekr'', «hersker» eller «konge». Navnet Heidrek, som også ble bragt videre til Heidreks sønnesønn [[Heidrek Ulveham]], er kvasisynonymt med ''[[Ermanarik]]'', navnet på er [[østgoterne|østgotisk]] konge som kjennes fra andre kilder (bl.a. den østromerske historiker [[Jordanes]] på 500-tallet). Leddet ''aírman'' (norrønt: ''jormund'') betyr «stor».

==Ungdom==
Heidrek og broren [[Angantyr]] var sønner av kong [[Höfund]] og hans hustru [[Hervor]], en [[skjoldmøy]] som også er en hovedperson i Hervors saga. Hervor var datter av [[berserk]]en [[Angantyr|Angantyr Arngrimsson]]. I sin ungdom var Heidrek temperamentsfull og voldelig som sin mor. Han ble derfor satt til oppfostring hos den vel ansette [[Gizur]], konge over [[gøterne]] (geatene) uten at dette hjalp. En dag, på en fest som faren holdt, startet han en krangel mellom to menn som endte med drap. Faren, kong Höfund, dømte ham til landflyktighet og viste ham bort.

Moren Hervor ga Heidrek det magiske sverdet [[Tyrfing]] med på veien. Dette sverdet som var smidd av de mytiske [[dverg (mytologi)|dvergene]] [[Dvalin (mytologisk dverg)|Dvalin]] og [[Durin (mytologisk dverg)|Durin]] var blitt forbannet av dvergene slik at hver gang sverdet ble trukket av sliren måtte en mann dø for sverdet. Da Heidrek dro hjemmefra fikk han følge av broren Angantyr. Underveis dro de sverdet ut av sliren, og Heidrek drepte sin bror på grunn av forbannelsen. Dette var den første av de tre udåder som sverdet Tyrfing skulle utføre ifølge den forbannelsen som dvergene hadde lyst over sverdet.

I landflyktighet kom Heidrek til [[Reidgotaland]] og gikk i tjeneste hos kong Harald. For sine bragder fikk han kongens datter Helga til hustru og også halve kongeriket.<ref>Hervors og Heidreks saga, kap 9</ref> Heidrek fikk sønnen [[Angantyr Heidreksson|Angantyr]] med Helga. Etter en tid med uår i landet og krav om at en gutt av fornem herkomst måtte ofres til gudene, gikk Heidrek til angrep på kong Harald og drepte både ham og hans sønn. Heidreks kone Helga tok sitt eget liv. Dette regnes som sverdet Tyrfings andre udåd.

==Farens åtte råd==
Et gjennomgående tema i historien om den stridbare Heidrek er de rådene faren hans ga ham, og som Heidrek svor på at han ''ikke'' ville følge fordi «''de er gitt med et ondt sinnelag til meg.''».<ref>Hervors og Heidreks saga, kap. 8</ref> Ett etter ett bryter han helt bevisst de rådene han fikk, og dette bringer ham stadig problemer og fører tilslutt til at han selv blir drept av sine treller med sverdet Tyrfing.

==Goternes konge==
Heidrek utropte seg selv til konge i Reidgotaland, og dro i hærtog til hunnernes land. Der slo han hunnerkongen Humli og bortførte hans datter [[Sifka]]. Året etter sendte han henne tilbake, hun var da gravid etter å ha blitt voldtatt av Heidrek. Hun fødte en sønn som fikk navnet [[Hlod]] og som ble oppdratt av sin morfar [[Humli]].

Under et herjingstokt kom Heidrek til [[Saksland]] (i det nåværende Nordtyskland). Her ble han bedt i gilde hos sakserkongen, og under gildet fridde han til kongens datter Olov (''Oluf'') og ble gift med henne. Hun dro senere på besøk til sine slektninger i Saksland, og her ble hun tatt for utroskap med en trell. Heidrek skilte seg da fra henne. Han giftet seg så med en finsk kvinne ved navn Sifka.

==Oppfostringen av kongssønnen Herlaug==
Et av de åtte rådene fra hans far var å aldri oppfostre en mektigere manns barn. Heidrek ville bryte dette rådet og sendte bud til den mektige kong Hrollaug i [[Holmgard]] ([[Novgorod]]) med tilbud om å oppfostre hans sønn Herlaug. Dette gikk Hrollaug med på.

Et annet av farens råd var å aldri fortelle hemmeligheter til sin frille. Heidrek fortalte Sifka en historie om at han hadde drept sin fostersønn Herlaug under en jakttur. Sifka sørget øyeblikkelig for å varsle kong Hrollaug om dette, og Hrollaug sendte en hær for å drepe Heidrek. Det kom imidlertid for en dag at Herlaug ikke var død likevel, og Hrollaug inngikk forlik med Heidrek som også innebar at Heidrek skulle få Hrollaugs datter Hergerd til ekte. (Sifka hadde Heidrek i mellomtiden tatt livet av.) Heidrek og Hergerd fikk datteren Hervor - oppkalt etter sin farmor [[skjoldmøy]]en [[Hervor]] som nettopp var død. Datteren Hervor var også skjoldmøy og ble senere drept av sin halvbror Hlod.

==Gestumblinde==
En mektig mann i Reidgotaland het Gestumblindi (Gest el. Gjest den blinde). Han var kommet i krangel med Heidrek og ble bedt om å møte for kongen. Gest ofret til [[Odin]] og ba om hjelp. Odin skapte seg om til en som lignet Gest og dro til møtes med kongen. Han fikk tilbud om å framsi gåter for kongen, hvis kongen ikke kunne svare var Gest en fri mann. Etter en lang rekke gåter som Heidrek kunne svare på, fikk han til slutt spørsmål om hva Odin hvisket den døde Balder i øret da han skulle brennes på likbålet. Da forsto Heidrek at den som spurte var Odin selv, og han trakk Tyrfing for å drepe ham. Men Odin skapte seg om til en hauk og fløy bort.

Historien om Gests gåter er påfallende lik historien som gjengis i [[Den eldre Edda|Edda-diktet]] [[Vavtrudnesmål]], der den samme gåten om Balder stilles til slutt.<ref>Vavtrudnesmål, vers 54</ref>

==Heidreks død==
Under en reise i Karpatene ble han en natt overfalt av sine ni treller som ledsaget ham på reisen. Trellene brøt seg inn i Heidreks telt, tok sverdet Tyrfing og drepte ham med det. Dette regnes som det tredje av Tyrfings udåder, og sverdets fobannelse var nå brutt.

Heidreks sønn Angantyr ble utropt til konge i Reidgotaland etter ham, men han svor på at han ikke skulle bestige tronen før faren var blitt hevnet. Han lette så opp de ni trellene og drepte dem.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Henrikson, Alf (1998). ''Stora mytologiska uppslagsboken''.
*[http://www.heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Hervarar_og_Kong_Heidrek Sagaen om Hervarar og Kong Heidrek]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordiske sagnpersoner]]
[[Kategori:Gotere]]
[[Kategori:Tyrfingsyklusen]]