Redigerer Heidelberg

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Heidelberg
| land = Tyskland
| delstat = {{flagg|Baden-Württemberg|lenke}}
| areal = 108.83
| ordførernavn = Eckart Würzner
| ordførerparti = partiløs
| url = www.heidelberg.de
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 49.412222
| lengdegrad = 8.71
}}
'''Heidelberg''' er en [[by]] i den nordvestre delen av den tyske delstaten [[Baden-Württemberg]], beliggende ved elven [[Neckar]]s nedre løp ca. 22&nbsp;km fra der den flyter ut i [[Rhinen]] og ca. 20&nbsp;km sydøst for [[Mannheim]]. Byen har ca. 143&nbsp;000 innbyggere (2003). Heidelberg er en av [[Tyskland]]s ledende universitetsbyer og et sentrum for akademisk forleggervirksomhet. Byen er uløselig knyttet til den tyske [[romantikken]] og assosieres med epokens mest toneangivende filosofer, diktere og malere. Dens rike historie, gunstige klima og vakre beliggenhet gjør den til et av Tysklands mest populære reisemål.

==Geografi==


Heidelberg ligger som del av [[Oberrheinische Tiefebene]]. Byen har størst bebyggelse på venstre elvebredde av [[Neckar]] der den flyter ut av [[Odenwald]] i en buktende dal avgrenset av [[Königstuhl (Odenwald)|Königstuhl]] (568&nbsp;m) og [[Gaisberg (Heidelberg)|Gaisberg]] (375&nbsp;m) i sør og [[Heiligenberg (Heidelberg)|Heiligenberg]] (445&nbsp;m) i nord på høyre elvebredde. Neckar renner her fra øst mot vest. Neckar munner ut i [[Rhinen]] ved [[Mannheim]] rundt 22&nbsp;km nordvest for byen. 

[[Fil:Heidelberg from the Castle.jpg|thumb|350px|Heidelberg sett fra slottet.]]
[[Fil:Heidelberg Stadtteile 2012.svg|thumb|left|200px|Bydistrikter i Heidelberg]]
I det sentrale området av byen ligger Altstadt og Bergheim. Altstadt er den eldste bydelen og ligger på sørsiden av Neckar mellom elva og Königstuhl. Dette er historisk sett kjernen i byen. De fleste severdighetene i byen som [[Heidelberger Schloss]], befinner seg i Altstadt. Til denne bydelen hører også områdene hvor Molkenkur, Kohlhof og Speyerer Hof ligger. Bergheim ligger vest for Altstadt. Den tidligere landsbyen Bergheim er eldre enn Altstadt. Rester etter menneskelig aktivitet lar seg spore tilbake til tidlig steinalder. Bergheim ble først nevnt i [[Lorscher-kodeksen]] fra 769. I 1392 ble landsbyen oppløst og innbyggerne ble tvangsinnlemmet i den raskt voksende residensbyen Heidelberg.

Weststadt ligger sørvest for Altstadt og sør for Bergheim og går over til Südstadt lenger sør. Disse bydelene oppstod under den raske befolkningsveksten Heidelberg hadde under [[industrialisering]]en og etter [[andre verdenskrig]]. I Südstadt ligger [[gravlund]]en Bergfriedhof hvor tallrike berømte personligheter er gravlagt. Blant disse er [[Reichspräsident|rikspresident]] [[Friedrich Ebert]], dirigenten og komponisten [[Wilhelm Furtwängler]], vitenskapsmennene [[Carl Bosch]] og [[Robert Bunsen]], kirurgen og kreftforskeren [[Vincenz Czerny]], astronomen [[Max Wolf (astronom)|Max Wolf]], teologen [[Martin Dibelius]], oppfinneren [[Felix Wankel]], rettsfilosofen [[Gustav Radbruch]], sosiologen [[Max Weber]], presten [[Alfons Beil]] og dikteren [[Hilde Domin]]. I Mark-Twain-landsbyen bor amerikanske soldaten, mens mange av dem arbeider i ''Campbell-kasernen''. Bahnstadt<ref>[http://www.heidelberg.de/servlet/PB/menu/1140338/index.html Stadt Heidelberg] {{Wayback|url=http://www.heidelberg.de/servlet/PB/menu/1140338/index.html |date=20090206173401 }}</ref> som for øyeblikket er under etablering, ligger vest for Weststadt. 

Videre sørover ligger bydelen Rohrbach med Hasenleiser og Bierhelder Hof. Rohrbach ble innlemmet i Heidelberg i 1927, og siden 1971 har bydelen disponert et museum som ligger i det gamle rådhuset og som presenterer stedets historie. Sørøst for Rohrbach ligger de yngre bydelene Boxberg og Emmertsgrund.

Den største og raskest voksende bydelen i Heidelberg er Kirchheim som ligger sørvest i byen. Bydelen ble innlemmet i 1920. Til Kirchheim blir Kirchheimer Hof, landsbyen ''Patrick-Henry'' som er en bosetning grunnlagt i 1947 for den amerikanske hær, Pleikartsförster Hof og Neurott. Kirchheim ble bydel i 1920. I det vestlige Heidelberg, i utkanten av Weststadt i retning Kirchheim, ligger området «Im Mörgelgewann». Dette er et område som sosialt og optisk ligger avsides, det kan bare nås via en sidegate. Opprinnelig ble det oppført som innkvartering for flyktninger etter andre verdenskrig. I 2008 lever rundt 300 mennesker som har blitt innkvartert av byen siden de er [[uteligger|husløse]].<ref>[http://www.ndrkultur.de/programm/sendungen/glaubenssachen/gsarmut6.pdf Heidrun Graupner: „... und raus bist du!“ - Fattigdom tar framtiden fra et samfunn; ''NDR-kultur''; 30. mars 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Helt vest i Heidelberg befinner bydelen Pfaffengrund seg. Den er delt i et industriområde i nord og et boligområde i sør. Navnet Pfaffengrund stammer fra det middelalderske navnet på åkerlandet som frem til 1920 ble brukt som [[åker]]. Videre nordover ligger Wieblingen med Grenzhof og Ochsenkopf. I likhet med Pfaffengrund og Kirchheim ble også Wieblingen bydel i 1920. 
[[Fil:Heidelberg_Schlierbach.jpg|thumb|Schlierbach]]
På den nordlige bredden av Neckar, på høyde med sentrum, ligger bydelen Neuenheim. Utviklingen av Neuenheim begynte allerede i [[romerriket|førromersk]] tid, men ble innlemmet først i 1891. I Neuenheimer Feld ligger det nye universitetsområdet til [[Ruprecht-Karls-Universität]]. Videre nordover ligger Handschuhsheim som ble innlemmet kort tid etter Neuenheim, i 1903. Navnet går antagelig tilbake til en godseier i tidlig middelalder som hadde en hånd eller en hanske i sitt våpenskjold.

På sørsiden av Neckar i øst ligger Schlierbach. Den ble førstegang nevnt i 1245. Området er i dag først og fremst et boligområde. På den andre siden av Neckar ligger Ziegelhausen med Peterstal. Ziegelhausen ble nevnt noen år før Schlierbach, i 1220. Området har antagelig vært i bruk siden romertiden.

Siden Heidelberg ligger i en av de varmeste regionene i Tyskland, trives flere planter som for sentraleuropeiske forhold er besyndelige, som [[mandel]], [[ekte fiken]] og til og med et [[oliven]]tre i Freiland (Gaisbergstraße). Philosophenweg er byens balkong med mange eksotiske vekster. Her ble det igjen satt i gang med [[vindrue]]r i 2000. I Heidelberg finnes en av de mest levedyktige ville bestandene av den nyinnførte [[halsbåndparakitt]]en, samt en vill bestand av [[svanegås]].

==Historie==
Det tidligste beviset for [[menneske]]r i [[Europa]] ble funnet i [[1907]]. Funnet bestod av et [[kjeve]]ben av «[[Homo heidelbergensis|Heidelbergmannen]]» som er antatt å være 500&nbsp;000 år gammelt.

Der var en [[keltere|keltisk]] festning i det [[5. århundre f.Kr.]] på ''Heiligenberg'', eller «helgenenes fjell», som ble brukt som tilfluktssted og tilbedelsessted. 24. [[Romerriket|romerske]] [[kohort (militær)|kohort]] og 2. [[Kyrenaika|kyrenaikiske]] kohort (CCG XXIIII og CCH II CYR) bygget og okkuperte et fort her i [[40]]. Romerne bygget og vedlikeholdt ''castra'' (permanente leirer) og et signaltårn på bredden av [[Neckar]] og bygget en bro over elva. De første sivile bosetningene utviklet seg under leirens beskyttelse. Romerne ble værende til [[260]] da leiren ble erobret av [[germanere|germanske]] stammer. 

Det moderne Heidelberg kan spore sin begynnelse til det [[5. århundre]] da landsbyen ''Bergheim'' («fjellhjem») først er nevnt i dokumenter datert [[769]]. Bergheim ligger nå midt i dagens Heidelberg. Klosteret til [[Erkeengelen Mikael|St Mikael]] ble i [[863]] grunnlagt på Heiligenberg innenfor de doble murene til den keltiske festningen, og klosteret Neuberg ble grunnlagt i Neckar-dalen i [[1130]]. Samtidig utvidet biskopsetet i [[Worms]] sin innflytelse til dalen og grunnla [[Schönau-klosteret]] i [[1142]]. 

[[Huset Hohenstaufen]] tok i [[1155]] over borgen Heidelberg og bosetningene rundt, og [[Konrad av Hohenstaufen]] ble «[[pfalzgreve]] av Rhinen». Pfalzet gikk i [[1195]] over til [[huset Welf]] gjennom giftemål. Den første referansen til Heidelberg finnes i det dokument i klosteret Schönau som stammer fra [[1196]]. Dette regnes som grunnleggingsåret for Heidelberg. [[Ludvig I, hertug av Bayern]] fikk i [[1225]] pfalzet og borgen. To borger nevnes i [[1303]]. Den ene lå lenger oppe på fjellet og ble ødelagt av en [[krutt]]eksplosjon i [[1537]]. Dagens borg ble så bygget på stedet til den lavereliggende borgen. Pfalzgreven fikk i [[1356]] langtrekkende rettigheter i en [[den gyldne bulle av 1356|Gylden bulle]] i tillegg til å bli [[kurfyrste]].

Universitetet ble grunnlagt år [[1386]] av kurfyrst [[Ruprecht I]]. Universitetet spilte en ledende rolle i [[humanisme]]ns og [[reformasjonen]]s epoke og i tiden med konflikt mellom [[lutheranisme]] og [[kalvinisme]] i de [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]]ne. Heidelbergs [[bibliotek]] som ble grunnlagt i [[1421]], er det eldste offentlige bibliotek i Tyskland som fremdeles er intakt. Få måneder etter proklamasjonen av de 95 tesene, ble [[Martin Luther]] mottatt i april [[1518]] for å forsvare dem.
[[Fil:Belagerung Heidelbergs C-L 205.jpg|thumb|left|Beleiringen av Heidelberg i 1622]]
Kurfyrst [[Fredrik V]] (gift med [[Elisabeth av Bøhmen|Elisabeth Stuart]], datter av [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]]) ble i [[1620]] tilbudt tronen i [[Böhmen]]. Han ble kjent som «vinterkongen» siden han bare regjerte en vinter før det keiserlige [[huset Habsburg]] tok tronen tilbake med makt. Dette markerte starten på [[tredveårskrigen]]. 

Hærene til [[det katolske forbund]], ledet av [[Johann Tserclaes Tilly]], erobret Heidelberg etter en to måneder lang beleiring. Han gav ''[[Bibliotheca Palatina]]'' fra Den hellige ånds kirke som en gave til [[pave]]n. Den katolske bayerske grenen av [[huset Wittelsbach]] fikk kontroll over kurfyrstedømmet. Mot slutten av krigen klarte Fredrik Vs sønn, [[Karl I Ludvig]], å ta tilbake sine titler og landområder.

For å styrke sin dynastiske makt giftet han sin datter [[Liselotte von der Pfalz|Elisabeth Charlotte]] til [[Filip I av Orléans]], bror til [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], kongen i Frankrike. Etter at Karl Ludvigs sønn, kurfyrst [[Karl II, kurfyrste|Karl II]], døde i [[1685]], krevde Ludvig XIV at hans søster skulle arve. Kravet ble avslått, og [[Pfalziske tronfølgekrig|krig]] brøt ut. Byen og borgen ble tatt av franske styrker i [[1689]] og nesten totalt ødelagt i [[1693]].

Religiøse konflikter med borgere i Heidelberg fikk kurfyrst [[Karl III Filip, kurfyrste|Karl III Filip]] til å flytte sin bolig til nærliggende [[Mannheim]] i [[1720]]. Der ble den værende til kurfyrst [[Karl Theodor av Bayern|Karl Theodor]] ble kurfyrste i Bayern i [[1777]] og etablerte sitt hoff i [[München]]. 

Karl Theodor begynte å gjenoppbygge slottet i 1742. Et [[lyn]] ødela andre palassbygninger under gjenoppbyggingen i [[1742]], noe som førte til at arbeidet ble avbrutt. Heidelberg falt til [[Storhertugdømmet Baden]] i [[1803]]. [[Karl Fredrik, storhertug i Baden]], grunnla på nytt universitetet, kalt «Ruperto-Carola» etter sine to grunnleggere. Betydelige lærde gav universitetet snart berømmelse som en «kongelig bolig for intellektet».

Grev [[Karl von Graimberg]] som emigrerte fra [[den franske revolusjon]], begynte i [[1810]] med preserveringen av slottsruinene og etablerte en samling. Byen ble gjenoppbygget i [[barokken|barokk]]stil på det gamle gotiske grunnlaget i det [[18. århundre]]. Keisere av [[Østerrike]], keiseren av [[Russland]] og kongen av [[Preussen]] dannet i [[1815]] den «hellige alliansen» i Heidelberg.

Det ble i [[1848]] bestemt at en tysk nasjonalforsamling skulle ligge i Heidelberg. Byen var under Pfalz-Baden-opprøret i [[1849]] hovedkvarter for en revolusjonær hær som ble beseiret av en prøyssisk hær nær Waghäusel. Etter dette var den okkupert av prøyssiske styrker frem til [[1850]].

Universitetets ry ble forsterket av et antall betydelige [[lege]]r (Czerny, [[Wilhelm Heinrich Erb|Erb]], [[Ludolf von Krehl|Krehl]]) og humanister (Rohde, Weber, Gundolf) mellom 1920 og 1933.
[[Fil:Heiligenberg_Thingstätte.JPG|thumb|Thingstätte på Heiligenberg]]
Under det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet (1933–1945) hadde [[NSDAP]] stor oppslutning i Heidelberg. NSDAP var det største partiet i valgene før 1933. Ikke-arisk universitetspersonale ble diskriminert, og innen 1939 hadde universitetet «mistet» en tredjedel av sin stab av rasemessige eller politiske årsaker. Under [[Krystallnatten]] den [[9. november]] [[1938]] brente folk fra Heidelberg ned [[synagoge]]r to steder i byen. Dagen etter startet systematisk deportasjon av jøder, og 150 lokale jøder ble sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. [[22. oktober]] [[1940]] ble 6000 lokale jøder, inkludert 280 fra Heidelberg, deportert til en konsentrasjonsleir i Frankrike, [[Camp de Gurs]] under «Wagner Bürckel-hendelsen». Mellom 1934 og 1935 bygget nasjonalsosialistene gjennom [[Reichsarbeitsdienst]] et stort amfiteater på Heiligenberg til bruk for [[Schutzstaffel]]. Teateret kalles ''Thingstätte'' og brukes fremdeles til enkelte konserter og begivenheter. Det er ett av få gjenværende minner fra denne delen av Heidelbergs historie. 

[[USA|Amerikanske]] styrker inntok Heidelberg etter det nasjonalsosialistiske regimet den 30. mars 1945. Tyske styrker dro dagen før etter å ha sprengt den gamle broen, på den tiden det eneste krysningspunktet over [[Neckar]] for større kjøretøy. 

Heidelberg er en av de få tyske storbyer som klarte seg gjennom den andre verdenskrigens bombinger uten nevneverdige skader. Dette kan skyldes at Heidelberg hverken var et industrielt senter eller transportsenter, og at det dermed ikke hadde noen strategisk verdi å bombe i byen, og allierte luftangrep ble konsentrert om de nærliggende industrielle byene [[Mannheim]] og [[Ludwigshafen]]. Takket være kirurgen Karl Heinrich Bauer og filosofen Karl Jaspers ble universitetet gjenåpnet i 1945.

==Universiteter og høyskoler==
[[Fil:Dem lebendigen Geist.jpg|thumb|''Dem lebendigen Geist'' («den livlige ånd») over inngangen til det nye universitetet.]]
Heidelberg er kjent for sine utdanningsinstitusjoner langt utenfor sin region. Det mest renommerte av disse av disse er uten tvil [[Ruprecht-Karls-Universität]] som i dag har ca. 30&nbsp;000 studenter og er et av de mest prestisjefulle universitet i Tyskland. Det ble grunnlagt i [[1386]] og er det eldste universitetet innenfor dagens Tysklands område. Universitetsområdet er delt inn i to områder i tillegg til flere enkeltbygg utenom. I tallrike historiske bygninger i Altstadt holder avdelingene for [[humaniora]], [[samfunnsvitenskap]] og [[rettsvitenskap]] til. [[Naturvitenskap]] og [[medisin]] holder hovedsakelig til i det nye universitetsområdet i Neuenheimer Feld. 

Den [[pedagogikk|pedagogiske]] [[høyskole]]n ble grunnlagt i 1904. Gjennom flere utvidelser og navneendringer ble den i 1971 omsider en vitenskapelig høyskole med dagens navn. Høyskolen for kirkemusikk gir Heidelberg også et institutt som er spesialisert på musikk. Det åpnet sine dører første gang i 1931 som en innretning for [[Tysklands evangeliske kirke]] i Baden. Høyskolen for jødiske studier ble i 1979 grunnlagt. Den disponerer ni delområder av religionen og kulturen til [[jødedom]].

Faghøyskolen i Heidelberg er en privat høyskole som tilhører [[SRH]]-gruppen (''Stiftung Rehabilitation Heidelberg). Den ble grunnlagt i 1992 og er statlig anerkjent og akkreditert gjennom vitenskapsrådet. Den befinner seg i «Science Tower» i bydelen Wieblingen.

[[Schiller International University]] er representert med et universitetsområde i byen. Det private amerikanske universitetet tilbyr [[bachelorgrad|bachelor]]- og [[mastergrad]] i internasjonal økonomi og internasjonale relasjoner og diplomati.

Heidelberg har også et statlig seminar for [[didaktikk]] og lærerutdannelse for [[videregående skole]] og [[spesialskole]].

==Næringsliv==

[[Fil:Print_Media_Academy.JPG|thumb|upright|Print Media Academy: Hovedkontoret og opplæringssenteret til Heidelberger Druckmaschinen AG i Heidelberg. I forkant «S-Printing Horse».]]
I århundrer var Heidelberg en intellektuell by. Også i dag er universitetsbyen et sentrum for tjeneste- og vitenskapsnæringen i regionen [[Rhein-Neckar]]. 81,8&nbsp;% av befolkningen var i [[2004]] sysselsatt med tjenesteproduksjon. Av disse tilhører rundt en fjerdedel universitetet eller forskningsmiljøet ellers. Forlagsindustrien sysselsetter rundt 18&nbsp;% og er også en betydelig kilde til arbeidsplasser. Med 0,2&nbsp;% av alle arbeidsplasser er [[skogbruk]] nesten uten betydning i byen.

Den dominerende rollen til tjenestesektoren skyldes ikke bare byens historie, dens betydning har i foregående år til og med kontinuerlig vokst. Antallet arbeidsplasser har steget fra 70 100 til 97 500 mellom 1970 og 2004. Samtidig har antallet arbeidsplasser i industrien sunket fra 28 000 til 17 550. Denne utviklingen i Heidelberg fulgte den samme trenden som mange andre store tyske byer har vært preget av.

I oktober 2006 hadde Heidelberg en arbeidsledighet på 7,9&nbsp;%, den fjerde laveste i byer i Baden-Württemberg. I et historisk lys er derimot denne ledigheten svært høy for Heidelberg som i 1970 hadde en ledighet på 3&nbsp;%. Grunnen til denne utviklingen er den totale svake økonomiske tilstanden i Tyskland.

Rundt 39&nbsp;% av arbeidsplassene i byområdet tilhørte i 2004 innbyggere i Heidelberg. Resten levde utenfor bydelene. Tallet på pendlere har siden 1970 steget fra 28 600 til rundt 59 600. Trafikkbelastningen i dette tidsrommet har steget ekstremt sterkt.

Flere kjente foretak holder til i byen, f.eks. [[Heidelberger Druckmaschinen]], [[HeidelbergCement|Heidelberg Materials]] (HEI), servicekonsernet SRH og [[Henkel]]. Også tradisjonsrike firmaer som [[Axel Springer AG|Springer Verlag]], Kluthe Chemie, [[SAS Institute]], ProMinent Dosiertechnik, [[Lamy]] og Karl Scholl.

Den største arbeidsgiveren i regionen er universitetet i Heidelberg med en stor klinikk og flere formelt selvstendige forskningsinnretninger.

Den lange Haupstrasse er handelssentrum for de omkringliggende landsbyene.

Heidelberg er kjent som en romantisk by preget av perioden [[romantikken]]. Dette brukes til å tiltrekke seg mer enn 3,5 millioner besøkende hvert år. Mange begivenheter organiseres for å tiltrekke seg enda flere. Den klassiske musikkfestivalen «Heidelberger Frühling» og det internasjonale påskeegg-markedet gjennomføres om våren. I juli og august er der en borgfestival. Den første lørdagen i juni og september opplyses borgen og gamlebrua med lys og fyrverkeri. Høstfestivalen i gamlebyen i september inkluderer et middelaldersk marked med 40 boder, et kunst og håndverksmarked, et loppemarked og musikk fra samba til rock. I advent er der et julemarked i den eldste delen av byen.

==Severdigheter==
===Altstadt===
[[Fil:HD - Alte Brücke - Tor.jpg|thumb|Den middelalderske bruporten på gamlebyens side av den gamle brua.]]
Gamlebyen, på [[tysk]] ''Altstadt'', ligger på den sørlige siden av Neckar. Den er lang og trang og domineres av ruinene av [[Heidelberger Schloss]] som ligger 80 meter over Neckar i den bratte, skogvokste siden av høyden [[Königstuhl (Odenwald)|Königstuhl]] («Kongens stol» eller [[trone]]).

Karlstor («Karls port») er en triumfbue til ære for kurfyrst Karl Teodor som ligger helt øst i Heidelberg. Den ble reist fra 1775 til 1781 og designet av Nicolas de Pigage. 

Huset «Zum Ritter Sankt Georg» («ridder [[Sankt Georg]]») er en av få bygninger som overlevde tronfølgekrigen. Bygningen ligger på den andre siden av Den hellige ånds kirke og ble bygget i stilen til sen renessanseperioden. Huset er oppkalt etter skulpturen på toppen.

«Marstall» var et [[arsenal]] tilhørende Heidelberger Schloss hvor flere forskjellige varer ble lagret. Bygningen fra det [[19. århundre]] som sees i dag, ble oppført i [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil. Siden 1971 har Marstall huset undervisningsrom for universitetet. 

Den gamle brua er en steinbru som ble reist fra 1786 til 1788. Der er en middelaldersk bruport på gamlebyens side, opprinnelig del av bymuren. Barokke tårnhjelmer ble lagt til som del av reisningen av steinbrua i 1788.

===Heidelberger Schloss===
Borgen er en blanding av stiler fra [[gotikken]] til [[renessansen]]. Kurfyrst Ruprecht III (1398–1410) reiste den første representasjonsbygningen i den indre borggården som kongebolig. Bygningen ble delt i en første etasje laget av stein og øvre etasjer av tre. En annen kongelig bygning ligger på den andre siden av Ruprecht-bygningen, fontenehallen. Det er sagt at kurfyrst Filip (1476–1508) skal ha overført hallens søyler fra et forfallent slott etter [[Karl den store]].
[[Fil:Plan des Heidelberger Schlosses von Peter Friedrich von Walpergen um 1780.jpg|thumb|left|Historisk kart over Heidelberger Schloss]]
I de 16. og 17. århundrene la kurfyrstene til ytterligere to representasjonsbygninger og omgjorde borgen til et slott. De to dominerende bygningene på den østlige og nordlige siden av borggården ble reist under styret til Ottheinrich (1556–1559) og Fredrik IV (1582–1610). Under Fredrik V (1613–1619) ble hovedbygningen på vestsiden reist, den såkalte «engelske bygningen».

Borgen og dens hage ble ødelagt flere ganger under [[trettiårskrigen]] og tronfølgekrigen. Da kurfyrst Karl Teodor som bodde i [[Schwetzingen]] forsøkte å restaurere borgen, traff lynet borgen i 1764 og gjorde slutt på alle forsøk på å gjenoppbygge borgen. Senere ble den misbrukt som steinbrudd, steiner som ble bygningsmateriell i nye hus i Heidelberg. Dette ble stoppet i 1800 av grev Charles de Graimberg som gjorde alt han kunne for å ta vare på Heidelberger Schloss.

I dag blir kongens hall brukt til middagsbanketter, ball og teateroppsetninger. Under Heidelberger Schloss-festivalen om sommeren er borggården åstedet for musikaler, operaer, teateroppsetninger og klassiske konserter utført av Heidelberg byorkester. 

Borgen er omringet av en park hvor den berømte poeten [[Johann Wolfgang von Goethe]] en gang vandret. [[Heidelberger Bergbahn]] går fra Heidelbergs Kornmakt til toppen av Königstuhl via borgen.

På den nordlige siden av Neckar ligger Heiligenberg med restene av den keltiske festningen og Philosophenweg. Heidelbergs filosofer og universitetslærere skal ha gått og snakket sammen her. Den har god utsikt over gamlebyen og borgen.
===Universitetet i Heidelberg===
[[Fil:Uni-Heidelberg Aula.jpg|thumb|left|Aulaen i universitetet.]]
Heidelberg har en av Europas eldste utdanningsinstitusjoner, ''[[Universitetet i Heidelberg|Ruprecht Karls Universitet]]'', som ble grunnlagt i 1386. Blant de fremste som blir assosiert med universitetet i løpet av århundrene er [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Hans-Georg Gadamer]], [[Jürgen Habermas]], [[Karl-Otto Apel]] og [[Hannah Arendt]]. [[Karl Drais]] som oppfant [[sykkel]]en i 1817, var student der. På universitetet oppdaget kjemikerne Posselt og Reimann at [[nikotin]] var den viktigste [[farmakologi]]ske komponenten i [[tobakk]]. Til tross den lange arven av akademiske prestasjoner, var universitetet det først som utviste alle sine [[jøder|jødiske]] professorer og studenter da nasjonalsosialistene tok makten.

[[European Molecular Biology Laboratory]], [[European Molecular Biology Organization]], det tyske [[kreft]]forskningssenteret, 
[[Max Planck]] institutt for [[medisin]]sk forskning, Max Planck institutt for [[astronomi]], Max Planck institutt for [[kjernefysikk]] og Max Planck institutt for komparativ offentlig lov og internasjonal lov ligger i Heidelberg.

==Romantiseringen av Heidelberg==
[[Fil:Carl Philipp Fohr 001.jpg|thumb|right|Romantisk utsikt over slottsruinene i Heidelberg]]
Heidelberg var sentrum for epoken [[romantikken]] i Tyskland. Der var et berømt miljø av poeter som [[Joseph von Eichendorff]], [[Joseph von Görres]], [[Achim von Arnim]] og [[Clemens Brentano]]. ''Philosophenweg'' er en berømt rest fra denne perioden, en sti på nærliggende Heiligenberg med overblikk over Heidelberg.

Den romantiske epoken for tysk [[filosofi]] og [[litteratur]] var beskrevet som en bevegelse mot klassiske og realistiske teorier i litteraturen, en motpol mot rasjonaliteten til [[opplysningstiden]]. Den opphøyet det middelalderske og elementer i kunst og fortellerkunst som ble oppfattet som å være fra middelalderen, men også folkelig kunst, natur og [[erkjennelsesteori]] basert på naturen som inkluderte menneskelig aktivitet betinget av naturen i form av [[språk]], vaner og bruk.

==Vennskapsbyer==
Følgende byer er [[vennskapsby]]er (Städtepartnerschaft) til Heidelberg:

* {{flagg|Storbritannia}} [[Cambridge]], [[Storbritannia]], siden 1957
* {{flagg|Frankrike}} [[Montpellier]], [[Frankrike]], siden 1961
* {{flagg|Israel}} [[Rehovot]], [[Israel]], siden 1983
* {{flagg|Ukraina}} [[Simferopol]], [[Ukraina]], siden 1991
* {{flagg|Tyskland}} [[Bautzen]], [[Sachsen]], siden 1991
* {{flagg|Japan}} [[Kumamoto]], [[Japan]], siden 1992

==Personligheter==

*[[Robert Wilhelm Bunsen]]
*[[Friedrich Ebert]]
*[[Silvia av Sverige|Silvia]] Renate Sommerlath, Sveriges dronning

==Familier==
Familier med etternavn Heidelberg og opphavstilknytning til denne tyske byen, er i dag spredt over hele verden. Stamfaren var [[Christian Heidelberg]], f. ca. 1690, som etter en dramatisk sjøreise bosatte seg i [[Amerika]]. Ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] bærer 18 mennesker i [[Norge]] ([[2009]]) dette etternavnet. Store deler av den europeiske Heidelberg-familien ble drept i [[holocaust]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20050313041211/http://www.sino.uni-heidelberg.de/students/tjuelch/ Heidelberg and the Palatine] Utførlig informasjon om historie og arkitektur
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.heidelberg-schloss.de/ Schloss Heidelberg]
* [http://www.stadtpanoramen.de/heidelberg/heidelberg.html Stadtpanoramen]
* [https://web.archive.org/web/20050819065559/http://heidelberg-guide.de/ Heidelberg Guide]
* [https://web.archive.org/web/20080709045120/http://www.rhein-neckar-guide.de/heidelberg.html Rhein Neckar Guide]
* [http://www.panorama-cities.net/heidelberg/heidelberg.html Bypanoramaer]
* [http://www.greatestcities.com/Europe/Germany/Baden-Wurttemberg/Heidelberg_city.html Heidelberg – historie og slott]
* [http://www.e-heidelberg.com Informasjon om Heidelberg]

{{Baden-Württemberg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heidelberg| ]]