Redigerer Hefaisteion

{{Infoboks arkitektur
| navn = Hefaisteion
| bilde = Hephaistos Temple.JPG
| bildetekst = Hefaisteion, tempelet til Hefaistos
| dato = 
| byline = 
| sted = [[Athens agora]] i [[Athen]]
| byggeår = 449-415 f.Kr.
| endringer = 
| periode = [[Antikkens Hellas]]
| arkitekt = «Hefaisteion-mesteren»
| teknikk = 
| materiale = Marmor
| mål = 13,71 x 38,24 m (10 m høy)<ref name="perseus"/>
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Gresk tempel
}}
'''Hefaisteion''' ([[gresk]]: Ἡφαιστεῖον) betyr '''Tempelet til Hefaistos''' og er et godt bevart gresk tempel dedikert guden for smeder og håndverkere, [[Hefaistos]]. Tempelet er et ''peripteros'' (περίπτερος), det vil si bestående av en [[portiko]] med [[Dorisk søyleorden|doriske]] søyler. Den er omgitt av en søylegang (''pteron'', πτερον)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/pteron «pteron»], ''Wiktionary''</ref> på alle fire sider av [[cella]] (''naos'', ναός),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/naos «naos»], ''Wiktionary''</ref> og skaper en firesidig buegang (''peristasis'', περίστασις).<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/peristasis «peristasis»], ''Wiktionary''</ref>

Tempelet ligger ca. 500 m nord-vestsiden for [[Athens agora]], på  toppen av Agoraios Kolonos-høyden. Tempelet ble oppført ca. 449 f.Kr., men arkitekten bak Hefaisteion er ikke kjent. [[Iktinos]], som var en av arkitektene bak [[Parthenon]], er uten bevis blitt foreslått.<ref>[https://accessibleroutes.thisisathens.org/en/mobility-ancient-athens-uncovered/temple-of-hephaestus/ «Temple of Hephaestus»], ''This is Athens''</ref> Fra 700-tallet til 1834 fungerte den som [[den gresk-ortodokse kirke]]n sankt Georg Akamates. Bygningens relativt gode tilstand er opprettholdt på grunn av dens historie med variert bruk.

== Navn ==
[[Hefaistos]] var innenfor [[gresk mytologi]] og [[Gresk religion i antikken|antikke religion]] skytsguden for metallbearbeiding, håndverk og ild.<ref>[https://www.theoi.com/Olympios/Hephaistos.html «Hephaistos»], ''Theoi Project''</ref> Det var mange verksteder for keramiker og metallbearbeiding i nærheten av templet, slik det sømmer seg for templets dedikerte guddom. [[Arkeologi]]ske bevis tyder på at det ikke var noen tidligere bygning på stedet bortsett fra en liten helligdom som ble brent under [[Perserkrigene|den andre persiske invasjonen]] av Hellas i 480 f.Kr. Navnet Theseion eller Theseus-tempelet ble tilskrevet monumentet i moderne tid under den feilaktige antagelsen om at det huset restene av den athenske [[helt]]en [[Thesevs]], brakt tilbake til byen fra øya [[Skyros]] i [[Egeerhavet]] av [[Kimon]] i 475 f.Kr., men denne forestillingen ble tilbakevist etter inskripsjoner fra templet knyttet det fast til Hefaistos.<ref>Capra, Giorgia: [https://www.urbstravel.com/post/history-of-the-temple-of-hephaestus «A Brief History of the Temple of Hephaestus in Athens»], ''Urbs''</ref>

== Konstruksjon ==
[[Fil:Temple of Hephaestus.jpg|thumb|left|Hefaisteion]]
Etter [[slaget ved Plataiai]] i  479 f.Kr.<ref>[https://www.worldhistory.org/Plataea/ «Battle of Plataea»], ''World History Encyclopedia''</ref> sverget grekerne å aldri gjenoppbygge sine helligdommer som ble ødelagt av perserne under deres invasjon av Hellas, men å etterlate dem i ruiner, som en evig påminnelse om krigen. Athenerne rettet pengene sine mot å gjenoppbygge økonomien og styrke deres innflytelse i [[Det athenske sjøforbundet|det deliske sjøforbundet]].<ref>Martin, Thomas (2001): Ancient Greece: From Prehistoric to Hellenistic Times. Yale University Press. ISBN 978-0-300-08493-1.</ref> 

Da statsmannen [[Perikles]] kom til makten, så han for seg en storslått plan for å omforme Athen til sentrum for gresk makt og kultur. Byggingen begynte i 449 f.Kr., og noen forskere mener at bygningen ikke har blitt fullført på rundt tre tiår, midler og arbeidere har blitt omdirigert til [[Parthenon]]. Den vestlige [[frise]]n ble fullført mellom 445–440 f.Kr., i løpet av denne tiden var statuen av [[Athene|Athene Hephaistia]] blitt lagt til helligdommen ved siden av kultstatuen av Hefaistos,<ref> Parke, H.W. (1986): [https://www.worldcat.org/oclc/13525662 ''Festivals of the Athenians'']. Ithaca, New York. ISBN 0-8014-9440-0. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/13525662 13525662]; s. 92–93.</ref> mens den østlige frisen, den vestlige [[fronton]] og flere endringer i bygningens interiøret er datert av disse forskerne til 435–430 f.Kr., stort sett på stilistiske grunnlag. Det var først under Nikiasfreden (421–415 f.Kr.)<ref>Legon, Ronald P. (1969): [https://www.jstor.org/stable/422748 «The Peace of Nicias»], ''Journal of Peace Research'' '''6'''(4), s. 323-334</ref> at taket ble fullført og kultbildene ble installert.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Temple of Hephaestus (South), Athens - 20070711.jpg|thumb|left|upright|Doriske søyler mot [[Athens agora]]]]
[[Fil:View of Hephaisteion of Athens in 2008 2.jpg|thumb|Hefaisteion]]
Mange arkitekter har blitt foreslått, men uten sikre bevis refererer man ganske enkelt til «Hephaisteion-mesteren». Templet er bygget av [[marmor]] fra det nærliggende fjellet Penteli, bortsett fra det nederste trinnet på ''[[krepidoma]]'' eller ''krepis'' (plattformen).<ref>[https://de.wiktionary.org/wiki/Krepis «Krepis»], ''Wiktionary''</ref> Den arkitektoniske skulpturen er i både marmor fra Penteli og fraktet inn fra øya [[Paros]].<ref>Rotstein, Andrea (2016): [https://chs.harvard.edu/chapter/1-the-parian-marble/ ''Literary History in the Parian Marble'']. Hellenic Studies Series 68. Washington, DC: Center for Hellenic Studies.</ref> Dimensjonene til templet er 13,71 meter nord til sør og 38,24 meter øst til vest,<ref name="perseus">[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Athens,%20Temple%20of%20Hephaistos&object=Building «Athens, Temple of Hephaistos (Building)»], ''Perseus''</ref> med seks søyler på den korte øst- og vestsiden og tretten søyler langs de lengre nord- og sørsidene (der hver av de fire hjørnesøylene telles to ganger).

Bygningen har en [[portiko]], en [[cella]] som huser kultbilder i sentrum av strukturen, og en opisthodomos (et rom  plassert bak cella, vanligvis på den vestlige smalsiden).<ref>Hollinshead, Mary B. (1999): [https://www.jstor.org/stable/148373 «"Adyton," "Opisthodomos," and the Inner Room of the Greek Temple»], ''Hesperia'' '''68'''(2), s. 189–218.</ref> Justeringen av ''antae''<ref>[https://iiab.me/modules/en-boundless-static/www.boundless.com/art-history/textbooks/boundless-art-history-textbook/ancient-greece-6/the-archaic-period-64/temple-architecture-in-the-greek-archaic-period-332-10516/index.html «Temple Architecture in the Greek Archaic Period»], ''Boundless.com''</ref> til ''pronaos'' (forhallen) med de tredje flankesøylene til [[peristyl]]en er et designelement som er unikt for midten av 400-tallet f.Kr. Det er også en indre [[Dorisk søyleorden|dorisk søylegang]] med fem søyler på nord- og sørsiden og tre over enden (med hjørnesøylene talt to ganger).

[[Fil:AncientAgoraofAthensColour.jpg|thumb|Utsikt over Athen, Hefaisteion ligger til venstre i bilde]]
De dekorative skulpturene framhever omfanget av blanding av de to stilene i konstruksjonen av tempelet. Både ''pronaos'' og ''opisthodomos'' er dekorert med kontinuerlige joniske friser i steden for de mer typiske doriske [[triglyf]]er, som supplerer skulpturene ved [[fronton]]ene. I disse er framstillingene av Athenes fødsel (øst) og Hephaistos’ tilbakereise til [[Olympos]] (vest), og, som ''[[akroterion]]'', [[Nereider|nereidene]] [[Thetis]] og Eurynome (vest) akkompagnert av Nikai,<ref>[https://museum.classics.cam.ac.uk/collections/casts/nikai-leading-ox-sacrifice «Nikai leading an ox to sacrifice»], ''Museum of Classical Archaeology Databases''</ref> er de to ensemblene datert til ca. 430 og ca. henholdsvis 420–413 f.Kr. Frisen til pronaos skildrer en scene fra slaget til Thesevs mot pallantidene (sønnene til [[Pallas (gresk mytologi)|Pallas]] i nærvær av guder, mens frisen til opisthodomos viser slaget mellom [[kentaur]]er og lapitene (et legendarisk folk i [[Thessalia]]).<ref>Stewart, Andrew (oktober–desember 2018): [https://www.jstor.org/stable/10.2972/hesperia.87.4.0681 «Classical Sculpture from the Athenian Agora, Part 1: The Pediments and Akroteria of the Hephaisteion»], ''Hesperia''. '''87''' (4). The American School of Classical Studies at Athens: 681–741. doi:[https://doi.org/10.2972%2Fhesperia.87.4.0681 10.2972/hesperia.87.4.0681]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:192675877 192675877].</ref>

Bare 18 av de 68 [[metope]]ne til Hefaistos’ tempel ble skulpturert, konsentrert spesielt på østsiden av tempelet; resten var kanskje malt. De ti metopene på østsiden skildrer [[Herakles]]’ storverker.<ref>Lucius Annaeus Seneca, John G. Fitch (4. desember 2017): [http://worldcat.org/oclc/1044746939 ''Hercules''], Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99717-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1044746939 1044746939].</ref> De fire østligste metopene på den lange nord- og sørsiden skildrer Thesevs’ heltegjerninger.

Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] hadde tempelet bronsestatuer av Athene og Hefaistos. En inskripsjon registrerer betalinger mellom 421–415 f.Kr. for to bronsestatuer, men den nevner ikke kunstneren. Tradisjonen tilskriver verket billedhuggeren [[Alkamenes]]. Pausanias beskrev tempelet på 100-tallet e.Kr.:

<blockquote>
: ''«Over Kerameikos [i Athen] og portikoen, som var kalt Kongens portiko, er det et tempel for Hephaistos. Jeg ble ikke overrasket over at det står en statue av Athene ved siden av, ettersom jeg kjente historien om Erikhthonios [= den første kongen av Athen, en sønn av Hefaistos og Athene].»<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 1. 14. 6</ref>
</blockquote>

I 200-tallet f.Kr. ble det plantet en liten hage med [[granateple]]-, [[myrt]]- og [[laurbærtrær]] og -busker rundt templet.

Helligdommen ville ha blitt stengt under forfølgelsen av ikke-kristne og [[Hedendom|hedninger]] under sen romertid etter at Romerriket i år I 395 e.Kr. ble delt inn i [[Vestromerriket]] (Roma) og [[Østromerriket]] (Konstantinopel).<ref>Kristensen, Troels Myrup (2013): [https://books.google.se/books?id=z5ufDwAAQBAJ&pg=PT26&dq=Salamis+christians+statues&hl=sv&sa=X&ved=0ahUKEwiH56bJ8f3kAhUR7aYKHVG8BsIQ6AEIOzAC#v=onepage&q=salamis&f=false ''Making and Breaking the Gods: Christian Responses to Pagan Sculpture in Late Antiquity''], Aarhus University Press, ISBN 8771244123, 9788771244120</ref>

== Kirke ==
[[Fil:Edward Dodwell - Thesseion.jpg|thumb|Festival i Athen foran tempelet til Hefaistos, 1805, maleri av [[Edward Dodwell]]]]

Rundt år 700 ble tempelet omgjort til en [[Kristendom|kristen]] kirke, viet til [[sankt Georg]]. Nøyaktig når templet ble omgjort til en kristen kirke er fortsatt ikke fastsatt med nøyaktighet.

Å legge til alle slags adjektiver i navnene på kirkene, eller de minnes [[helgen]]er, er vanlig i [[den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodoks tradisjon]]. Karakteriseringen som sankt Georg ''Akamates'' har fått mange kreative forklaringer. En sier at det sannsynligvis stammer fra navnet til Akamantas, sønnen til [[Thesevs]] og [[Faidra]], senere forvandlet til Akamatos, og senere fortsatt til Akamates. En annen er basert på den bokstavelige betydningen av ordet ''akamates'' (= «lathans, etternøler, dagdriver»), ettersom under [[Det osmanske rike|den osmanske epoken]] ble templet bare brukt en gang i året, på dagen for festen for sankt Georg.<ref>[https://create.cliomuseapp.com/tourExperience/item/467/2/4710/snapshots-of-19th-century-athens «Temple of Hephaestus»], ''Clio Muse Tours''</ref> Et tredje alternativ er at navnet er fra erkebiskopen av Athen Michael Akominatos (ca. 1140 – 1220), som kan ha vært den første til å feire [[liturgi]] i kirken.<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/01239b.htm «Michael & Nicetas Akominatos»], ''Catholic Encyclopedia''</ref><ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Acominatus,_Michael «Acominatus, Michael»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref>

Den siste kristne liturgien i templet fant sted 21. februar 1833, under feiringen av ankomsten [[Otto I av Hellas]] ankomst til hans nye rike. I nærvær av athenerne og mange andre holdt biskop Neophytos Talantiou av Atalante en tale.

I dag er tempelet blitt ført tilbake til sin opprinnelige utseende, og har status som arkeologisk minnesmerke.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dinsmoor, W. (1941): [http://www.ascsa.edu.gr/pdf/uploads/oa_ebooks/oa_hesperia_supplements/HS5.pdf «Observations on the Hephaisteion»] (PDF), ''Hesperia Supplements V.'', Baltimore.
* Gottlieb, Carla (1957): [https://www.jstor.org/stable/500354 «The Pediment Sculpture and Acroteria from the Hephaisteion and Temple of Ares in the Agora at Athens»], ''American Journal of Archaeology''. '''61''' (2): 161–165. doi:[https://doi.org/10.2307%2F500354 10.2307/500354]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0002-9114 0002-9114].
* Harrison, E. (1977): [https://www.jstor.org/stable/503175 «Alkamenes Sculptures for the Hephaisteion»], ''American Journal of Archaeology''. '''81''': 137–78. doi:[https://doi.org/10.2307%2F503175 10.2307/503175]. JSTOR 503175. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:191390829 191390829].
* Olsen, E. (1938): [https://www.jstor.org/stable/499672 «An Interpretation of the Hephaisteion Reliefs»], ''American Journal of Archaeology''. '''42''' (2): 276–87. doi:[https://doi.org/10.2307%2F499672 10.2307/499672]. JSTOR 499672. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:191412064 191412064].
* Thompson, Homer A. (1949): [https://www.jstor.org/stable/146756 «The Pedimental Sculpture of the Hephaisteion»], ''Hesperia: The Journal of the American School of Classical Studies at Athens''. '''18''' (3): 230–268. doi:[10.2307/146756]. ISSN 0018-098X.
* Thompson, Homer A. (1962): «The Sculptural Adornment of the Hephaisteion», ''American Journal of Archaeology''. '''66''' (3): 339–47. doi:[https://doi.org/10.2307%2F501469 10.2307/501469]. JSTOR 501469. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:193064420 193064420].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Høyoppløselige panoramabilder 360° av [https://mcid.mcah.columbia.edu/art-atlas/panoramas-world-architecture/hephaisteion Temple of Hephaestus], ''Art Atlas''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athen]]