Redigerer Hedenskap

[[Fil:Vindhelleveien (Lærdal).jpg|miniatyr|Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene.]]
'''Hedenskap''' eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom. Disse andre religionene kan ha tilsvarende betegnelser på de som ikke følger dem.

== Etymologi ==
[[Etymologi]]en til «hedendom» er usikker, men det [[norsk]]e begrepet er avledet fra [[norrønt]] ''heiðinn dómr'' («hedendom») og ''heiðingi'' («hedning»), [[adjektiv]] beslektet med «[[hede]]» («[[lynghei]]») ettersom folk bosatt i udyrkede områder ble senere kristne.<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hedning&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Hedning]</ref> «Hede» kan da også ha hatt meningen «hjemlig», «våre områder», i kontrast til «det utenlandske» eller det fremmede. En av de tidligste overleveringer kommer fra den nordnorske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]] (død ca. 990) som i hyldningskvadet ''[[Hákonarmál]]'' tilegnet kong [[Håkon den gode]]. Her nevner Øyvind at «''landet legges øde / siden Håkon fór / til hedenske guder''».<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', 6. utg. 2003, side 104.</ref>
[[Fil:Junotempel in Agrigent (1828-1830) - Caspar David Friedrich (MKK, Dortmund).jpg|thumb|[[Caspar David Friedrich]]: ''Junotempelet i [[Agrigento|Agrigent]]'' (1830).]]
«Hedning» finnes på [[engelsk]] som ''heathen'', avledet fra [[gammelengelsk]] ''hæðen'', og som det tilsvarende norrøne begrepet. Det kan være historisk påvirket av [[gotisk språk|gotisk]]e ''haiþi'', «boende på heia, heden», opptrer som ''haiþno'' i [[Wulfilas bibel]] på gotisk som «hedensk kvinne», (oversettelse av ''Hellene'' i [[Evangeliet etter Markus|Markus]] 7:26). Denne oversettelsen påvirket sannsynligvis det [[latin]]ske ''paganus'', «landlig, bonde», eller ble valgt pga sin likhet til [[gresk]] ''ethne'' («hedensk, ikke-jødisk»). Det er foreslått at gotisk ''haiþi'' ikke er beslektet med «heden», men er et [[lånord]] fra [[armensk]] ''hethanos'', i seg selv et lån fra greske ''ethnos''.

«[[Paganisme]]» (fra latin ''paganus'', «landlig, bonde»)<ref>Dictionary.com: [http://dictionary.reference.com/browse/pagan Pagan]</ref> er det tilsvarende begrepet til «hedendom» avledet fra latin senere på [[1300-tallet]]. ''Pāgānus'' var en som dyrket av falske guder, men opprinnelig en sivil person, det vil si ikke en av Kristus' soldater, avledet fra ''pāgus'', en «bondelandsby, landlig». Dette begrepet er en oversettelse av det [[hebraisk]]e begrepet ''gojim'' i ''[[Det gamle testamente]]'', og det gresk ''ethne'' («folk, folkeslag») i ''[[Det nye testamente]]''. ''Gojim'' ble benyttet i nedsettende om ikke-jøder, ''ethne'' om ikke-kristne. [[Etnologi|Etnologer]] unngår begrepet «paganisme», og foretrekker mer presise kategorier som «[[polyteisme]]» og tilsvarende.

I vanlig betydning er «paganisme» et gyldig begrep på norsk som [[synonym]] til «hedendom», men brukes hovedsakelig om [[paganisme|nypagenisme]] eller [[paganisme|nyhedendom]], det vil si om et moderne fenomen hvor folk søker andre religiøse trosforestillinger, som moderne [[åsatru|åsatro]] eller [[wicca]], enn de tradisjonelle og etablerte.<ref>[http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/classic/A1032166 «A Basic Introduction to Paganism»], BBC Online.</ref>

På latin er ''paganus'' den som bor på landet, det vil si de uopplyste og udannede i motsetning til de som bor i byene. Dette ordet har gitt det engelske pagan, og tilsvarer gammeltestamentets hebraisk ''gojim'' og nytestamentets greske ''ethne'', som betyr 'folk, folkeslag'.

== Definisjoner ==
[[Fil:Rhumsiki crab sorceror.jpg|thumb|En krabbetrollmann i landsbyen Rhumsiki i [[Kamerun]].]]
Hedendom er vidt begrep for å beskrive [[religion]]er og åndelige praksiser i førkristne [[Europa]], og i ytterligere utvidet begrepsdannelse for [[polyteisme|polyteistiske]] (flerguderi) tradisjoner eller folkereligioner verden over sett fra et vestlig eller kristen synsvinkel. Begrepet har forskjellige meninger i vestlig tankegang ved at det har moderne konnotasjoner om en tro som er polyteisme<ref name="newadvent.org">[http://www.newadvent.org/cathen/11388a.htm Catholic Encyclopaedia (1917-utgaven) om paganisme]</ref>, [[spiritisme]], [[animisme]], [[sjamanisme]] som med folkelige religioner.

Begrepet hedendom har blitt definert bredt for å omfatte alle religioner utenfor den [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske]] [[monoteistisk]]e religioner som [[jødedom]], [[kristendom]] og [[islam]]<ref name="newadvent.org"/>. Gruppen sådan definert ekskluderer de fleste østlige religioner, trosforestillinger hos [[Urfolk i Amerika|urbefolkningen i Amerika]] og [[mytologi]]er, foruten også ikke-abrahamittiske religioner generelt. En mer begrenset definisjon vil ikke omfatte noen av verdensreligionene og innskrenker begrepet til lokale eller landlige strømninger som ikke er organiserte. Vesenstrekk i hedenske tradisjoner er fraværet av omvendelse og [[misjon]], og tilstedeværelsen av en levende mytologi som forklarer de religiøse opplevelsene og ritualene.<ref>Wicca: [http://www.wicca.utvinternet.com/manifest.htm «And it Harms No-one»] {{Wayback|url=http://www.wicca.utvinternet.com/manifest.htm |date=20081218212131 }}, ''Og det skader ingen'', et hedensk manifest, Janet Farrar & Gavin Bone, 1998.</ref>

== Historikk ==
Hedendom har vært en betegnelse på folketro i forhistorisk tid hvor folk i møtet med fremmede stammers trosforestillinger. Hedendom var da fremmede guder i kontrast til de hjemlige guder. Det var ikke nødvendigvis en religiøs motsetning da fremmede gudene stundom ble opptatt i den lokale kulten og innlandske mytologien og gjort likeverdige med egne guder.

I henhold til profetreligionene (de abrahamittiske) med deres forbud mot å dyrke andre guder ble hedendom en betegnelse for andre folk og kulturers religiøse trosforestillinger og var samtidig en religiøs ringeakting. I ''Det gamle testamente'' ble disse andre betegnet som ''gojim'', «folk», «ikke-jøder», og i ''[[Septuaginta]]'' (en tidlig gresk oversettelse av ''Det gamle testamente'' en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.) med ''ethne'' hvor adjektivet ''ethniko's'', «hedning», «hednisk» (jfr ''[[Evangeliet etter Matteus|Mattus]]'' [https://web.archive.org/web/20071014015302/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=MAT&chapter=18 18:17]: «hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller.»). Da kristendommen ble utbredt i [[Romerriket]] ble de gamle religionene tilhengere betegnet med ord som «lantbor», «pagani», «campani», på [[germanske språk]] som «heiden», «hedbor», det vil si hedninger. Den historiske betydningen av hedendom innbefattet alle religioner som ikke var kristne, også islam som opprinnelig var og ble betraktet som en [[arabisk]] avart av kristendommen. En motsetning til hedendom kan da også uttrykkes som en prinsipiell [[monoteisme]].

I bibelsk sammenheng brukes betegnelsen som gjengivelse av forskjellige folkeslag som ''[[gojim]]'', [[hebraisk]] for 'folkene', i betydingen ikke-israelitter og ''ethne'', gresk for 'folk', i betydelsen av  de forskjellige folkeslagene, mens et annet ord for folk, ''laos'', brukes om jøder og kristne. Gojim brukes i Det gamle testametet og ethne i Det nye testamentet.

Hedning er ifølge oversettelser av Bibelen en person som ikke er jøde (hebraisk ''gojim''). I ikke-bibelsk språkbruk er hedning i stedet en person som ikke er kristen.

=== Gresk-romersk hedenskap ===
[[De tolv olympiske guder|De olympiske guder]] var gjenstand for en aktiv dyrkelse gjennom hele [[antikken]] inntil keiser [[Theodosius den store]] (død [[395]]) i år [[394]] forbyr hedenskap ved lov innenfor Romerrikets grenser.

=== Keltisk hedenskap ===
[[Keltere|Keltisk]] hedenskap er en [[druide]]religion, en form for presteskap knyttet til offer- eller [[orakel]], som ble praktisert i Vest- og Mellom-Europa og på [[De britiske øyer]] i oldtiden (ca. 600 f.Kr. – 400 e.Kr.). Da [[England]] ble erobret av (ikkekristne) romere ble druidenes hemmelige og politiske aktivitet bekjempet med stor voldsomhet.

=== Germansk hedenskap ===
[[Germanere|Germansk]] hedenskap kan inndeles i 
* Kontinental hedenskap (i [[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Belgia]] etc)
* [[Angelsaksere|Angelsaksisk]] hedenskap (England)
* Nordisk ([[norrøn]]) hedenskap eller [[åsatru|åsatro]]. På [[Island]] og i [[Norge]] har åsatro fått offisiell status. <ref>https://www.bifrost.no/om-bifrost</ref>
* [[Germansk nyhedenskap]], eller da særlig den nordiske form for nyhedenskap som blomstret i førkrigstiden og var basert på både [[norrøn mytologi]] og [[Völkisch-bevegelsen|Völkisch]] tankesett.

=== Hinduisme ===
[[India|Indisk]] hedenskap går tilbake til [[Veda-samlingene|vedisk religion]] som fortsatt er en levende religion til tross for [[buddhisme]]ns og islams intense misjon i sørlige [[Asia]].

=== Etniske religioner ===
Etniske religioner er et paraplybegrep som omfatter mange tidligere og fortsatt eksisterende religiøse tradisjoner. Organiserte etniske religioner som har fått status som en borgerlige religioner er [[shintōisme]] som er knyttet til nasjonal [[japan]]sk identitet, og [[jødedom]], knyttet til jødisk identitet. I nasjonalistiske definisjon kan hinduisme bli knyttet til indisk identitet.

=== Folkelige religioner ===
Folkelige religioner er uorganiserte religiøse uttrykk og trosforestillinger som finnes hovedsakelig i rurale, landlige og sparsommelige befolkede områder. Disse forestillingene kan omfatte ulike uttrykk som [[animisme]], [[forfedredyrkelse]], og [[sjamanisme]].

=== Nyhedendom ===
[[paganisme|Nyhedendom]] eller [[paganisme|neopaganisme]] er moderne hedenskap som er blitt gjenopplivet i bevisst opposisjon til tradisjonelle og tradisjonelt undertrykkende religioner som kristendom og islam.{{Citation needed}}  Tilhengerne har dannet ulike organiserte trossamfunn, men disse er små og synes ikke å representere noen utfordring for de tradisjonelle religionene.{{Citation needed}} 

== Hedenske forestillinger ==
[[Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|thumb|Norsk nasjonalromantisk postkort tegnet av [[Andreas Bloch]] ([[1905]]) som representerer et romantisk [[viking]]bilde. Teksten nevner «frihet / likhet / brorskap / Norges lover / 1814». Fra [[Nasjonalbiblioteket]], Billedsamlingen.]]
Til tross for at kulturer, som eksempelvis den norske, oppfatter seg og er definert som kristen, er det flere trekk som har hedensk opprinnelse som har blitt videreført og til dels opptatt i kristendommen. Disse kan være sedvanen med å gå til graven for besøke den avdøde, noe som har sin opprinnelse i det norrøne forestillingen om «å sitte på haug»<ref>Hauge, Arild: [http://www.arild-hauge.com/grav.htm Vikingene og døden]</ref>, en form for forfedredyrkelse. Kristendommen har opprinnelig ingen forestilling om dette da [[sjel]]en forlater den døde kroppen (som ble betraktet som et tomt hylster). 

Å skvette [[vievann]] og [[Dåp|døpe]] med [[vann]] har sannsynligvis heller ikke utelukkende en kristen opprinnelse, til tross hvor sentral vann i forbindelse med dåp står i kirken<ref>[http://www.mensviventer.no/mvv17/antikrist3.htm 50 Bibelske kjennetegn på Antikrist]</ref>, men går tilbake til hedenske, førkristne tider med forestillinger<ref>[http://www.mensviventer.no/mvv40/daap.htm Er du døpt?]</ref>om hellige kilder.<ref>Lars Finsen: [http://home.ringnett.no/lars.finsen/keltreligionen.htm Om keltisk religion] {{Wayback|url=http://home.ringnett.no/lars.finsen/keltreligionen.htm |date=20071119091846 }}</ref> Sistnevnte bevitnet den romeske forfatteren [[Tacitus]] i sitt verk ''Germania'' hvor han nedtegner ritualer knyttet til hellige vann og hellige lunder til gudinnen [[Nerthus]]. [[Arkeologi]]ske spor har også funnet førkristne ofringer i vann og tjern i Nord-Europa. I tillegg har vi referanser til det å øse spedbarn med vann og gi de navn i kvadet [[Rigsthula]], som tar for seg en myte om at guden [[Heimdallr]] grunnlegger de tre klassene i det norrøne samfunnet ved å bringe til verden sønnene Jarl, Karl og Træl. Alle tre blir, ifølge kvadet, øst med vann og gitt navn. Også [[jul]]etradisjoner har rester av hedenske forestillinger til tross for at disse ble forsøkt gitt kristent innhold. I Norge og i del andre land har ukedagene fortsatt hedenske betegnelser, jf [[Torsdag]] som er «[[Tor]]s dag».

Interessen i hedenske tradisjoner ble gjenoppvekket under [[renessansen]], først i renessansemagien som en gjenoppvekkelse av gresk-romersk magi. På [[1600-tallet]] vendte beskrivelser av hedendom fra [[teologi]]sk synsvinkel til [[etnologi]]sk, og en religion begynte å bli forstått som en del av et folks etniske identitet, og studiet av religionene til «primitive folk» utløste spørsmål om [[Religionenes opprinnelse|den endelige historiske opprinnelsen]] til alle religioner, også de tradisjonelle. Den [[Frankrike|franske]] [[Astronomi|astronomen]] [[Nicolas-Claude Fabri de Peiresc]] (død [[1637]]) så hedenske religioner i [[Afrika]] i sin samtid som levninger av noe som kunne kaste lys over historisk hedendom i den klassiske antikken.<ref>«Det ville være en stor glede å kunne gjøre sammenligningen med hva som er blitt bevart for oss av antikk hedendom i våre gamle bøker for å kunne få bedre [forståelse] av deres ånd», sitert og oversatt etter Miller, Peter N.: ''[http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_the_history_of_ideas/v067/67.4miller.html History of Religion Becomes Ethnology]'': ''Some Evidence from Peiresc's Africa Journal of the History of Ideas'' 67.4 (2006) 675-696.</ref>

Hedendom fikk ny interesse på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]s [[Romantikken|romantikk]], særlig i kontekst til litterær keltisk og norrøn interesse som portretterte historiske keltiske og germanske flerguder som primitiv, edel og opphavlig. Tilsvarende var også den nye interessen for [[viking]]er.

1800-tallet frambrakte også stor forskerinteresse i å rekonstruere hedensk mytologi fra [[folkeminne]] og eventyr. Dette ble gjort av blant annet [[brødrene Grimm]], særlig [[Jacob Grimm]] i hans verk ''Teutonsk mytologi'', og [[Elias Lönnrot]] med samlingen av [[finsk]]e ''[[Kalevala]]''. Brødrene Grimms verker påvirket andre forskere, både inspirerte dem i å samle [[eventyr]] og folkelige forestillinger, som i Norge med [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og skapte en tro på at en nasjons eventyr var en særlig representant for nasjonens opprinnelige ånd, i den grad at man neglisjerte tverrkulturell innflytelse. Andre representanter var [[Russland|russeren]] [[Alexander Afanasyev]] og engelskmannen [[Joseph Jacobs]].<ref>Zipes, Jack: ''The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm'', side 846, ISBN 0-393-97636-X</ref>

Romantisk interesse i forhistorie utenfor antikken kom samtidig med den europeiske veksten av nasjonal romantikk, og framgangen av [[nasjonalstat]]ene i sammenheng med revolusjonene i 1848 som førte til skapelsen eller avdekkelsen av nasjonale [[epos]] og nasjonale [[myte]]r for de ulike nydannede statene. I Norge fikk [[Snorre Sturlason]]s [[Heimskringla|kongesagaer]] en særegen plass i nasjonens identitet på slutten av 1800-tallet. Hedenske eller folkloristiske emner var også vanlig i [[musikalsk nasjonalisme]] i perioden.

==Frie ytringssamfunn==
[[Wicca]], en religion for hekser, benytter ordet hedning som en hedersbetegnelse for personer som bekjenner seg til denne religionen.

[[Det norske Hedningsamfunn|Hedningsamfunnet]], en norsk antireligiøs organisasjon med det formål å bekjempe religionenes innflytelse, bruker hedning som en hedersbetegnelse for personer som ikke bekjenner seg til ''noen'' religion.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Jones, P. & Pennick, N. (1995): ''A History of Pagan Europe''. New York, Barnes & Noble Books, ISBN 0-7607-1210-7.
*York, Michael (2003): ''Pagan Theology: Paganism as a World Religion'' NYU Press, ISBN 0814797083.
==Se også==
* [[Dåp]]

== Eksterne lenker ==
* Forskning.no: [https://web.archive.org/web/20080313203724/http://www.forskning.no/Artikler/2007/november/1193911119.55 Moderne hedendom har blitt stuerein]
* Forskning.no: [https://web.archive.org/web/20080327144958/http://www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1110789841.62 Religionenes nye og gamle røster]
* [http://www.religioustolerance.org/paganism.htm/ Meaning of the term «paganism»] – meningen av begrepet paganisme
* [http://ccat.sas.upenn.edu/jod/texts/demise.html The Demise of Paganism] av James J. O'Donnell

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hedendom| ]]
[[Kategori:Religion]]