Redigerer Hedemarksbanen

'''Hedemarksbanen''' er et av de opprinnelige navnene på jernbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Hamar]]. Et annet navn var Eidsvold&ndash;Hamarbanen, med banemerket '''E.H.B''' malt på rammen til vognene denne banen eide. Denne 58,6 km lange jernbanen ble satt med i drift [[normalspor]] 8. november [[1880]] og offisielt åpnet 11. oktober [[1880]] av kong [[Oscar II]]. Banen inngikk sammen med [[Rørosbanen]] og [[Meråkerbanen]] i fellesbetegnelsen [[Nordbanerne]], som ikke må forveksles med Nordbanen som er en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer. Hedemarksbanen forbandt [[Hovedbanen]] med Rørosbanen og skapte sammenhengende jernbaneforbindelse mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]].<ref name="Banedata2004" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østby, Arvid  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Kontorpersonalet i Hamar distrikt i hundre år: 1858–1958 | utgivelsessted = Hamar | forlag = Foreningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101848001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hartmann, Eivind  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Neste stasjon | isbn = 8205252947 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033 | side = }}</ref> Hovedbanen ble anlagt blant annet for å forbinde båttrafikken på Mjøsa/[[Vorma]] med [[Christiania]]. I 1852 ble de to dampbåtene på Mjøsa kjøpt av de britiske jernbanebyggerne Ricardo, Peto og Brassey. Hamar fikk bystatus i 1849 blant på bakgrunn av ønske om å styrke handelen mellom Hedmarken/Østerdalen og Christiania.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne Julsrud | utgivelsesår = 1996 | tittel = Damp- og motorbåter på Mjøsa | isbn = 8299406706 | utgivelsessted = Hamar | forlag = Distribusjon: Skibladnerkontoret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608031 | side = }}</ref> [[DS «Skibladner»]] og «Færdesmannen» ble satt i rutefart i 1856, to år etter at Hovedbanen åpnet. Det var da fire dampskip på Mjøsa.<ref>{{ Kilde bok | tittel = Den Hvite svane: boken om Skibladner : 1856-120 år-1976 | isbn = 82-99042-40-2 | forlag = Oslo : Trykksentral | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508120 | utgivelsesår = 1976 | side = }}</ref> Men det var problemer med is på vinteren.

[[File:1880 "Skiblander" ved Minne bro - no-nb digifoto 20150901 00042 bldsa PK23062.jpg|thumb|[[Minnesund jernbanebru]] ble bygget som ledd i Hedemarksbanen. Broen krysser utløpet av Mjøsa ved Minne og forbinder østsiden av Mjøsa og Vorma med [[Hovedbanen]] på vestsiden. [[Skibladner]] forbandt Eidsvoll og Hamar via Mjøsa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olstad, Jan H. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Skibladner 1856–1981 | utgivelsessted = [Brumunddal] | forlag = A/S Oplandske dampskibsselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200032 | side = }}</ref>]]
[[File:569 Espen Station - no-nb digifoto 20150806 00084 bldsa PK27316.jpg|thumb|[[Espa stasjon]] ble bygget som del av Hedemarksbanen.]]
Anleggeskostnadene ble på den tiden anslått til 2,4 millioner kroner. Muligheten for å la [[Solørbanen]] inngå som del av forbindelsen Kristiania-Trondheim ble vurdert på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1937 | tittel = Av Norges statsbaners historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900004 | side = }}</ref> Før anlegget ble vedtatt sto det politisk strid om banen skulle føres via Hamar eller via [[Hørsand stasjon]]. Den foreslåtte linjen mot Hørsand gikk fra Linderudsjøen, over Kolomyrene (mellom [[Kolomoen]] og [[Vallset kirke]]) og forbi [[Romedal kirke]]. En mer vestlig trase fra Tangen mot Linstad ble også vurdert, og tilknytning til Rørosbanen på Hornmoen ved [[Ilseng]] ble vurdert. Samtidig som denne striden pågikk ble det på Hamar tatt initiativ til finansiering av jernbane Hamar-Lillehammer (med sikte på videreføring opp Gudbrandsdalen). Før Hedemarksbanen åpnet gikk det post en gang dalig mellom Hamar og Kristiania med båt via Eidsvoll. Etter åpning gikk posten to ganger daglig. Hedemarksbanen førte til at Hamars rolle som sentrum i innlandet ble forsterket.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringnæs, Christen N. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kulturhistorie fra Stange | isbn = 8291366039 | utgivelsessted = [Stange] | forlag = Stange historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348280 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Hamars historie | utgivelsessted = Hamar | forlag = Hamar Stiftstidendes Trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202 | side = }}</ref> Det var opprinnelig [[sporbrudd]] på Hamar mellom [[normalspor]] og [[smalspor]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, Thor | utgivelsesår = 2004 | tittel = Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge | isbn = 8290286287 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk jernbaneklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010 | side = }}</ref> Båttrafikken på Mjøsa var innstilt flere måneder mens innsjøen var islagt om vinteren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olstad, Jan H.  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Skibladner 1856–1981 | utgivelsessted = [Brumunddal] | forlag = A/S Oplandske dampskibsselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200032 | side = }}</ref>
[[File:Motorvogntog-29396-320.jpg|thumb|Hedemarksbanens trase ved Strandlykkja med moderne materiell.]]
I [[1890]] vedtok Stortinget å forlenge Hedemarksbanen oppover langs Mjøsas østside og videre opp Gudbrandsdalen helt til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble derfor kalt [[Eidsvoll-Ottabanen|Eidsvoll&ndash;Ottabanen]] og senere også [[Eidsvoll-Dombåsbanen|Eidsvoll&ndash;Dombåsbanen]]. Dermed opphørte ''Hedemarksbanen'' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Banedata2004">{{kilde bok | forfatter1=Thor Bjerke| forfatter2=Finn Holom | tittel=Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge | utgiver=Norsk jernbaneklubb | sted=Hamar/Oslo | dato=2004 | ISBN=8290286287 | side=74 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010}}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dovrebanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Innlandet]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]