Redigerer Hedehusene

{{Infoboks by
| region = [[Region Hovedstaden|Hovedstaden]]
| kommune = [[Høje-Taastrup kommune|Høje-Taastrup]]
| befolkning = 14868
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
|zoom = 9
}}
'''Hedehusene''' i [[Høje-Taastrup kommune]] er en by på [[Sjælland]] i [[Danmark]] med 14&nbsp;868 innbyggere (2023), beliggende ved banestrekningen [[København]]-[[Roskilde]]. Byen fungerer som [[drabantby]] til [[Hovedstadsområdet (Danmark)|Hovedstadsområdet]]. Hedehusene oppstod opprinnelig ved den første jernbanestrekningen fra København mot Vestsjælland. 

== Historie ==
[[Fil:Kallerupstenen_Hedehusene_Denmark_sign.jpg|thumb|left|150px|Skilt med forklaring til Kallerupsteinen.]]
[[Kallerupsteinen]] er en av Danmarks eldste [[runestein]]er. Steinen er fra ca. [[800]]–[[825]]. Den ble funnet ved [[Kallerup]], nord for Hedehusene i [[1827]]. Steinen er i dag oppstilt ved [[Ansgarkirken (Høje-Taastrup kommune)|Ansgarkirken]]. Teksten er: ''«Hornbores, Svides ætlings sten.»''

Kirken fikk nettopp sitt navn etter [[Ansgar]] ved innvielsen i [[1921]]. Han kom nemlig til landet i samme periode. 

På Kallerupsteinen ses to små skålformede fordypninger. De menes å være elementer i en kult og er mye eldre enn runetegnene. 

Ved anleggelsen av den første ''anlagte'' landeveien ([[Kongevei]]en) mellom København og Roskilde i [[1642]], ønsket kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at det skulle bygges et hus for en [[Fogd|kronefogd]] til bevoktning av bommer ved veien. Dette ble det første huset ''på heden' – senere Hedehusene. Man kan derfor med rette si at kong Christian IV er Hedehusenes grunnlegger. Veiens status som kongevei ble fjernet om lag 20 år senere og ''Kongens Hedehus'' bele [[kro]]. 

Kongeveien forfalt, men ble på [[1700-tallet]] erstattet av den nåværende [[Roskildevej]], som også passerer Hedehusene. Det er i Hedehusene at Roskildevej (veien fra København mot Roskilde) går over i Københavnsvej (veien fra Roskilde mot København). 

En kro ble til to-tre kroer<ref>{{Kilde www |url=http://www.htk.dk/Fritid_og_Kultur/Turisme/Byvandringer/Hedehusene.aspx#Q |tittel=Byvandringer i Hedehusene |besøksdato=2009-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100625124803/http://www.htk.dk/Fritid_og_Kultur/Turisme/Byvandringer/Hedehusene.aspx#Q |arkivdato=2010-06-25 |url-status=død }}</ref>, men det er stort sett det som skjedde i Hedehusene frem til [[jernbane]]n ble bygget i [[1847]]. At det ble anlagt en stasjon i Hedehusene skyldtes først og fremst at datidens [[lokomotiv]]er ofte måtte fylle på vann. Mange amerikanske byer er blitt til av samme grunn. I Hedehusene gikk det imidlertid fortsatt mange år før det kom et par hus rundt kroen og stasjonen. Det var langt til landsbyene Kallerup, [[Fløng]] og [[Baldersbrønde]]. 

Fra århundreskiftet og fremover skjedde det en betydelig vekst i Hedehusene, først satt i gang av Hedehusene Tæglverk, som i begynnelsen av [[1900-tallet]] var landets største og senere blant de største [[pukkverk]]ene i området. Hedehusene stasjon var en av de største godsbanegårdene da dagens, den tredje stasjonen i Hedehusene, ble innviet i [[1917]].

== Hedehusene i dag ==
I dag har Hedehusene voks sammen med Kallerup og Fløng i nord og Baldersbrønde i øst. Hovedgaten, som Roskildevej begynner fra, er den viktigste handelsgaten. [[Rockwool]] som finnes vest for byen, er den største arbeidsplassen. 

[[Hedeland]] sør og vest for byen er et enestående og særpreget naturområde i tidligere grusområder. 

== Innvandrere ==
Fra slutten av [[1970-årene]] til begynnelsen av [[1980-årene]] bosatte de første innvandrerne seg i Hedehusene, og de var blant de første som leide boliger i Charlotteager rett etter oppføringen. I dag kan man støte på beboere av flere ulike nasjonaliteter, som er rundt 30 i antall. Imidlertid er den største innvandrergruppen fra [[Tyrkia]], hovedsakelig fra byene [[Sivas]], [[Konya]] og [[Ankara]]. Men det bor også mindre grupper fra det tidligere [[Jugoslavia]] ([[Bosnia]]), [[Kosovo]], [[Kroatia]], [[Pakistan]], [[Marokko]], [[Iran]] og [[Irak]]. 

Det er omkring 1&nbsp;000–1&nbsp;500 innvandrere i Hedehusene. 

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid
|besøksdato = 2024-05-09
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Litteratur == 
*Else Trier: ''Høje-Taastrup Kommune i fortid og nutid'', ISBN 87-982215-2-3
*Martin Hansen: ''Hedehusene, Kallerup og Baldersbrønde gennem tiderne'', Hedehusene Bogtrykkeri, 1974

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byer i Region Hovedstaden]]
[[Kategori:Høje-Taastrups geografi]]