Redigerer Hebron

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Hebron, Al-Khalil
| lokalt navn = <big>الخليل</big>
| senter = 
| status = Under administrasjon av<br>{{Flagg|Den palestinske selvstyremyndigheten|lenke}}
| guvernement = [[Al-Khalil (guvernement)|Al-Khalil]]
| region = [[Vestbredden]]
| grunnlagt =
| befolkning = 202200
| befolkningsår = 2014<ref>[http://citypopulation.de/Palestine.html?cityid=2821 Palestinian Territories] ''Citypopulation.de</ref>
| areal = 74.102
| posisjonskart = Palestina
| breddegrad = 31.5333
| lengdegrad = 35.095
| våpen = Seal of Hebron.tif
}}
'''Al-Khalil'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|besøksdato=2022-03-03|språk=nn|verk=Språkrådet}}</ref>, bedre kjent som '''Hebron''' (Bibelens ''Hebron''; [[arabisk]]: الخليل – ''al-Ḫalīl''; [[hebraisk]]: {{Hebraisk|חֶבְרוֹן}} – ''Ḥevron''), er en palestinsk by som ligger på den okkuperte [[Vestbredden]]. Den ligger 35 km sør for [[Jerusalem]], 930 meter over havet, og er den største byen på Vestbredden. Byen ligger på [[Palestina|palestinsk]] territorium og lå i oldtiden i det som var kjent som den bibelske region [[Judea]]. Den regnes som viktig for både [[islam]], [[kristendommen]] og [[Jødedom|jødedommen]]. 

I 2017 ble gamlebyen, ''Hebron/Al-Khalil Old City'', inkludert på [[Verdensarven|Unescos verdensarvliste]] som en del av den palestinske kulturarven.<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/news/1685/|tittel=World Heritage Committee inscribes new site and approves extension of existing site on UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2017-07-07|forfattere=|dato=2017-07-07|fornavn=UNESCO World Heritage|etternavn=Centre|språk=en|verk=whc.unesco.org|forlag=|sitat=}}</ref>
==Etymologi==
* «Hebron»: Habnet Hebron synes å kunne spores tilbake til to [[semittisk]]e ordrøtter,{{efn|Y.L. Arbeitman,''The Hittite is Thy Mother: An Anatolian Approach to Genesis 23,'' (1981) s.889-1026, argumenterer for en [[Urindoeuropeisk|indoeuropeisk rot]] *''ar-'', med samme betydning som den semittiske rot ''ḥbr'', menlig 'å forene', kan ligge til grunn for det eldre navnet Kiryat-'''Ar'''ba {{sfn|Niesiolowski-Spano|2016|p=124}}}} som koagulerer til formen ''ḥbr'', som har reflekser i  [[hebraisk]] og [[amorittisk]], med grunnbetydning 'forene' og med konnotasjoner som spenner «kollega» til «venn». I egennavnet ''Hebron'' kan den opprinnelige tanke ha vært ''allianse''.<ref>{{harvnb|Cazelles|1981|p=195}} sammenligner med amorittisk ''ḫibrum''. To røtter er i spill,  ''ḥbr/ḫbr''. Roten har magiske overtoner, og utvikler nedsettende konnotasjoner i senbibelsk bruk.</ref>

* «al-Khalil»: Det arabiske trttrykker utspringer fra det tilnavn [[Koran]]en fit for Abraham/Ibrahim, nemlig ''Khalil al-Rahman'' ([[arabisk]]: إبراهيم خليل الرحمن) «elsket av den barmhjertige» eller «Guds venn».<ref>Qur'an 4:125/Surah 4 Aya (verse) 125, ''[[Qur'an]]'' ({{cite web|url=http://www.geocities.com/hollywood/lot/6093/4nisa.html |title=source text |access-date=2007-07-30 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20091027154527/http://www.geocities.com/hollywood/lot/6093/4nisa.html |archive-date=27. oktober 2009 }})</ref><ref>{{harvnb|Büssow|2011|p=194 n.220}}</ref> Arabisk ''al-Khalil'' oversetter dermed presist det gamle hebraiske [[toponym]]et ''Ḥebron'', forstått som ''ḥaber'' (venn).<ref name="Sharon 2007 104">{{harvnb|Sharon|2007|p=104}}</ref>

==Historie==
Hebron betraktes som en av de eldste byer i Levanten. Ifølge [[Bibelen]] bosatte [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] seg i Hebron og kjøpte [[Makpelas hule]] som et gravsted for sin kone [[Sara]]. Ifølge den bibelske overlevering ble patriarkene Abraham, hans sønn [[Isak]], og hans barnebarn [[Jakob]], sammen med deres hustruer Sara, [[Rebekka (bibelsk person)|Rebekka]] og [[Lea (bibelsk person)|Lea]], begravet i hulen. Hebron er også anerkjent i Bibelen som stedet der [[kong David|David]] ble salvet som konge av Israel.<ref name=":0" /> Etter [[det babylonske fangenskap]] slo edomittene seg ned i Hebron. I løpet av det første århundre f.Kr. bygde [[Herodes den Store]] muren som fortsatt omgir Makpelas hule, som senere ble en kirke, og deretter en moské.<ref name=":0">{{Cite web |title=Hebron {{!}} city, West Bank {{!}} Britannica |url=https://www.britannica.com/place/Hebron-city-West-Bank |access-date=2022-06-11 |website=www.britannica.com |language=en}}</ref> Med unntagelse av en kort periode da korsfarerne hadde kontroll over byen, regjerte suksessive muslimske dynastier Hebron fra det 6. århundr e.Kr. inntil [[Det osmanske rike]]s oppløsning etter [[Første verdenskrig]], da byen blev en del av [[Palestinamandatet|Mandatområdet i Palestina]].<ref name=":0" /> [[Hebronmassakren i 1929]] og det arabiske opprør i 1936–39 førte til utvandringen av det jødiske samfunn fra Hebron.<ref name=":0" /> Under [[den arabisk-israelske krig 1948]] ble hele Vestbredden, inklusive Hebron, besatt og annektert av [[Jordan]], og siden [[Seksdagerskrigen]] i 1967 har byen vært under israelsk militærkontroll. Etter den kom under israelsk kontroll ble jødisk tilstedeværelse gjenetablert i byen.<ref name=":0" /> Etter at [[Benjamin Netanyahu]] underskrev [[Hebronprotokollen]] med [[Den palestinske selvstyremyndighet]] den 15. januar 1997, har det meste av Hebron vært styrt av den palestinske selvstyremyndighet.

Byen er blitt beskrevet som et «mikrokosmos» av den israelsk-palestinske konflikt og den israelske okkupasjon av [[Vestbredden]].<ref>For eksempel: The New Yorker, [https://www.newyorker.com/news/dispatch/a-guided-tour-of-hebron-from-two-sides-of-the-occupation], 24. januar 2019; "Hebron er et mikrokosmos på Vestbredden, et sted der de viktigste praksiser fra den israelske okkupasjon på en enkelt eftermiddag kan observeres tett på."<br />*{{cite book|author1=Orna Ben-Naftali|url=https://books.google.com/books?id=Is5TDwAAQBAJ&pg=PA527|title=The ABC of the OPT: A Legal Lexicon of the Israeli Control over the Occupied Palestinian Territory|author2=Michael Sfard|author3=Hedi Viterbo|date=10. mai 2018|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-107-15652-4|pages=527|quote=Hebron er et mikrokosmos av den kontroll Israel utøver over Vestbredden.|ref=none}}<br />{{cite book|author=Joyce Dalsheim|url=https://books.google.com/books?id=Sf3dAwAAQBAJ&pg=PT93|title=Producing Spoilers: Peacemaking and the Production of Enmity in a Secular Age|date=1. juli 2014|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-938723-6|page=93|quote=Hebron oppfattes noen ganget som et kondentrert mikrokosmos av konflikten i Israel/Palestina. Noen ganget forestilles det som et mikrokosmos av den israelske besettelse i territorier eyter 1967, noen ganger som et mikrokosmos av bosetter-kolonialproajektet i Paleatina, og noen ganger som et mikrokosmos av den jødiske stat omgitt av arabiske fiender.|ref=none}}</ref> Hebronprotokollen fra 1997 oppdelte byen i to sektorer: H1, kontrollert av den palestinske nasjonale myndighet, og H2, omkring 20 % av byen, inklusive {{formatnum:35000}} palestinere, som kom under israelsk militæradministrasjon.{{sfn|Neuman|2018|p=4}} Alle sikkerhetsarrangementer og reisetillatelser for lokale beboere koordineres mellom den palestinske nasjonale myndighet og Israel via den israelske militæradministrasjon på Vestbredden (COGAT). De jødiske bosettere har deres eget styrende kommunale organ, komiteen for det jødiske samfunn i Hebron.

== Samfunn ==
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel = Gamlebyen i Hebron/Al-Khalil
 | år     = 2017
 | nr     = 1565
}}
[[Fil:Israeli soldiers on Palestine street.jpg|mini|Israelske soldater ved markedet i byen.]]
Per 2004 bodde det om lag 200&nbsp;000 palestinere i byen, men også over 500 israelske bosettere som levde i og rundt det historiske jødiske kvarteret.<ref>Campbell, Deborah: ''This Heated Place: Encounters in the Promised Land'', Douglas & McIntyre, 2004 s.63; Gelvin, James L.: ''The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War'', Cambridge University Press, 2005, s. 190; Levin, Jerry: ''West Bank Diary: Middle East Violence as Reported by a Former American Hostage'', Hope Publishing House, 2005, s. 26;  Loewenstein, Antony: ''My Israel Question: Reframing the Israel/Palestine Conflict'', Melbourne University Publishing, 2006, s. 47; Wright, Robin: ''Dreams and Shadows: The Future of the Middle East'', Penguin Group, 2008, s.38.</ref>

Hebron er lokalt kjent for sine [[drue]]r, [[fiken]], [[kalkstein]], verksteder for [[keramikk]] og [[glassblåsing]]. Også det store [[meieri|meieriet]] al-Junaidi holder til der.

Her ligger også [[Universitetet i Hebron]] og Den palestinske [[Polyteknikk|polyteknisk]]<nowiki/>e skole.<ref>[http://www.hebron.edu/Hu/Contac.htm Hebron University] {{Wayback|url=http://www.hebron.edu/Hu/Contac.htm |date=20100127031901 }}</ref><ref>[http://portal.unesco.org/culture/en/ev.php-URL_ID=26006&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html «UNESCO»]. ''Portal.unesco.org''</ref>

[[File:1940s_Survey_of_Palestine_map_of_Hebron.png|thumb|Gamlebyen i Hebron, kart fra 1940-årene]]
== Historiske steder ==
Gamlebyen i Al-Khalil er karakterisert av smale, buktende gater med steinhus med flate tak, og gamle basarer.

Det mest kjente historiske stedet i Al-Khalil er «[[Patriarkenes hule]]». Stedet er hellig for både jødene og de [[Kristendom|kristne]] mens [[islam]] også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]]. I henhold til ''[[Første Mosebok]]'' kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru [[Sara]]. Deretter ble også Abraham, [[Isak]], [[Rebekka (bibelsk person)|Rebekka]], [[Jakob (stamfar)|Jakob]] og [[Lea (bibelsk person)|Lea]] også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er Hebron i jødedommen også omtalt som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av [[De fire hellige byene]]. Over og rundt hulen er det kirker, [[synagoge]]r og [[moske]]er som har blitt bygd i løpet av århundrene. 

I [[middelalderen]]s kristne tradisjon var Hebron den ene av tre byer som ble hevdet å kunne være hjemstedet til [[Elisabet (bibelsk person)|Elisabet]], kusine av [[jomfru Maria]], mor til [[Johannes Døperen]] og hustru til [[Sakarias]], og således muligens fødestedet til Johannes. De andre to var [[Jutta]]h og [[Ein Kerem]].<ref>Craveri, Marcello: ''The Life of Jesus: An assessment through modern historical evidence'', 1967, s. 25</ref>

== Se også ==
* [[Hebronmassakren 1929|Hebronmassakren i 1929]]
* [[Hebronmassakren 1994|Hebronmassakren i 1994]]
==Fotnoter==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html Al-Khalils handelskammer]
* [http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace%20Process/Guide%20to%20the%20Peace%20Process/Hebron%20-%20Background Israeli Ministry of Foreign affairs], historisk bakgrunn
* [http://www.pbase.com/rdavid/hebron Fotogalleri av Al-Khalil]
* [https://web.archive.org/web/20060901044340/http://www.hebron.com/english/ Hebron.com – engelsk tekst]
* [http://www.thisweekinpalestine.com/ Samling av palestinske artikler], utgitt av ''«This Week in Palestine»''
* [http://www.sephardicstudies.org/pdf/census_hebron.pdf Sephardic Studies], folketelling i 1839 av osmanskkontrollerte Hebron.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer på Vestbredden]]
[[Kategori:Verdensarven i Asia]]
[[Kategori:Hebron| ]]
[[Kategori:Kanaanittiske byer]]