Redigerer Hebridene

{{Infoboks øy}}
[[Fil:Hebridesmap.png|thumb|Kart over Hebridene og vestkysten av Skottland. De indre Hebridene i rødt og de ytre i gult]]
'''Hebridene''' ([[skotskgælisk]]: ''Innse Gall''; [[norrønt]]: ''Suðreyjar'') er en øygruppe i [[Atlanterhavet]] beliggende nordvest av [[Skottland]]. Øygruppen tilhører i dag [[Storbritannia]] og omfatter omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde. Arealet av øyene er 7283&nbsp;km² og innbyggertallet er rundt {{formatnum:30000}}. Hebridene er inndelt i to grupper, de [[indre Hebridene|indre]] og de [[ytre Hebridene]] som er skilt av stredet [[The Minch]]. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.

Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak [[skotsk-gælisk]], et [[keltiske språk|keltisk]] språk.

I [[vikingtiden]] ble øygruppen, særlig de nordlige og vestlige øyene, gjenstand for norrøn kolonisering og bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var ''Suðreyjar'' eller ‘Sørøyene’, i motsetning til ''Norðreyjar'' som var de lenger nord beliggende øygruppene [[Orknøyene]] og [[Shetland]]. I [[1098]] ble øygruppen underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong [[Magnus Berrføtt]] og kong [[Edgar av Skottland]]. Den norske kontrollen over øyene var riktignok aldri sterk, men de ble regnet som et norsk [[skattland]]. De ble styrt av lokale konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av [[Borgerkrigstiden|borgerkriger i Norge]]. Under kong [[Håkon Håkonsson]] på 1200-tallet ble kontakten og styringen tettere. I [[1262]] ble øyene invadert av skotske styrker, og Håkon Håkonssons felttog i [[1263]] lyktes ikke å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i [[1266]] ble øyene avstått av kong [[Magnus Lagabøte]] til den skotske kongen mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. Øyene har således senere tilhørt [[Skottland]] og senere [[Storbritannia]].

== Geologi, geografi og klima ==
[[Fil:Benbecula Ruabhal View.jpg|thumb|Det åpne landskapet i [[Benbecula]].]]
[[Fil:Leaving Lochmaddy - geograph.org.uk - 929584.jpg|thumb|Fergen MV ''Hebrides'' tilhørende Caledonian MacBrayne forlater [[Lochmaddy]] med kurs for [[Skye]].]]
Hebridene har en mangeartet [[geologi]] som i alder strekker seg fra bergsjikt i [[prekambrium]] (jordens urtid), blant den eldste bergartene i Europa, og til [[magmatisk bergart]]er i [[paleogen]].<ref>Rollinson, Hugh (september 1997): [http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/gday/1997/00000013/00000005/art00011 «Britain's oldest rocks»], ''Geology Today'', '''13'''(5), s. 185-190. Rollinson skriver at de eldste bergarter i Europa har blitt funnet i «nær Gruinard Bay» på det skotske fastlandet.</ref><ref>Gillen, Con (2003): ''Geology and landscapes of Scotland''. Harpenden. Terra Publishing, s. 44, 142. Gillen indikerer at de eldste bergarter i Europa er funnet «i nordvestlige [[Det skotske høylandet|Høylandet]] og [[Ytre Hebridene]]».</ref>

Hebridene kan bli delt inn i to hovedgrupper, adskilt fra hverandre av havområdet [[The Minch]] i nord og [[Sea of the Hebrides]] i sør. Indre Hebridene ligger nærmere det skotske fastlandet og omfatter øyene [[Islay]], [[Jura (Skottland)|Jura]], [[Skye]], [[Mull (Skottland)|Mull]], [[Raasay]], [[Staffa]] og [[Small Isles|småøyene]]. Det er 36 ubebodde øyer i denne gruppen. Ytre Hebridene er en rekke av mer enn hundre øyer og små skjær lokalisert rundt 70&nbsp;km vest for det skotske fastlandet. Det er 15 bebodde øyer i dette øyhavet. Hovedøyene er [[Barra]], [[Benbecula]], [[Berneray]], [[Harris (Hebridene)|Harris]], [[Lewis (Hebridene)|Lewis]], [[North Uist]], [[South Uist]], og [[St. Kilda (Skottland)|St Kilda]]. Totalt sett består øyene av et areal på omtrentlig 7200 km² og en befolkning på 44 759 innbyggere.<ref name=GRO>General Register Office for Scotland (28. november 2003) ''[http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands]   {{Wayback|url=http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html |date=20111122154733 }}'' (PDF), [http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html arkivert]   {{Wayback|url=http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html |date=20111122154733 }} den 10. mai 2015 hos ''Wayback Machine''.</ref>

I tidligere tider ble Ytre Hebridene ofte kalt Long Isle («Den lange øya», [[skotsk-gælisk]]: An t-Eilean Fada). I dag er de også kjent som Western Isles («De vestlige øyene»), skjønt det kan også vise til Hebridene i sin helhet.<ref>Murray (1973) noterer at «Western Isles» har tendert til å bety «Outer Hebrides» siden opprettelsen av valgkretsen Na h-Eileanan an Iar (tidligere kalt for Western Isles’ parlamentariske valgkrets) i 1918. Murray merker seg også at «Gneiss Islands» – en referanse til den underliggende geologi – er et annet navn benyttet for de Ytre Hebridene, men denne bruken er «begrenset til bøker», jf. Murray (1973): ''The Islands of Western Scotland'', s. 32.</ref>

Hebridene har et kjølig [[temperert klima]] som er mildt og stabilt grunnet innflytelsen fra [[Golfstrømmen]]. I Ytre Hebridene er den gjennomsnittlige temperatur for året på 6&nbsp;°C i januar og 14&nbsp;°C om sommeren. Den gjennomsnittlige årsnedbøren på Lewis er 1 100&nbsp;mm og antallet timer med solskinn ligger på mellom 1 100 og 1 200 hvert år. Sommerdagene er relativt lange, og mai til august er den tørreste perioden.<ref>Thompson (1968): ''Harris and Lewis, Outer Hebrides'', s 24–26</ref>

== Etymologi ==
Den eldste skriftlige referansen som er blitt bevart som er knyttet til øyene ble gjort av [[Plinius den eldre]] i hans ''[[Naturalis Historia]]''. Her hevder han at det er 30 ''Hebudes'', og gjør en adskilt referanse til ''Dumna'' som Watson (1926) konkluderer viser utvetydig til Ytre Hebridene. [[Klaudios Ptolemaios]] som skrev rundt 80 år senere, rundt 140-150 e.Kr., støtter seg på de tidligere maritime ekspedisjonene til [[Gnaeus Julius Agricola|Agricola]], nevnte at det er fem ''Ebudes'' (muligens en henvisning til [[Indre Hebridene]]) og ''Dumna''.<ref>Breeze, David J. (2002): «The ancient geography of Scotland» i: Smith, Beverley Ballin & Banks, Iain: ''In the Shadow of the Brochs'', Stroud. Tempus. ISBN 0-7524-2517-X, s. 11-13</ref><ref>Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 40-41</ref><ref name="watson_38">Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 38</ref> Senere tekster i klassisk [[latin]], av forfattere som [[Gaius Julius Solinus|Solinus]], benytter former som ''Hebudes'' og ''Hæbudes''.<ref>Deroy, Louis & Mulon, Marianne (1992): ''Dictionnaire de noms de lieux'', Paris: Le Robert, artikkel «Hébrides»</ref>

Navnet ''Ebudes'', som Klaudios Ptolemaios nedtegnet, synes å være før-keltisk.<ref name="watson_38"/> Islay er hva Ptolemaios kaller ''Epidion'',<ref name="watson_37">Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 37</ref> bruken av «p» gir antydninger om et [[Brytoniske språk|brytonisk]] eller [[piktisk]] stammenavn, Epidii ([[gresk]]: Επίδιοι),<ref>Watson (1994): The Celtic Place-Names of Scotland, s. 45</ref> skjønt rotordet er ikke [[Goideliske språk|gælisk]].<ref name=G2487>Gammeltoft, Peder (2007): «Scandinavian Naming-Systems in the Hebrides - A Way of Understanding how the Scandinavians were in Contact with Gaels and Picts?» i: Ballin Smith et al: ''West over Sea'', s. 487</ref> Woolf (2012) har foreslått at Ebudes kan være «et irsk forsøk på å reprodusere ordet Epidii fonetisk framfor å oversette det» og at stammens navn kan komme fra rotordet epos i betydningen «hest».<ref>Woolf, Alex (2012): [http://www.academia.edu/1502702/Ancient_Kindred_Dal_Riata_and_the_Cruthin «Ancient Kindred? Dál Riata and the Cruthin»], ''Academia.edu''.</ref> Watson (1926) merker også det mulige slektskapet mellom Ebudes og Ibdaig, det gamle irske stammenavnet til Ulaid, og personnavnet til en kong Iubdán som er nedtegnet i ''Silva Gadelica''.<ref name="watson_38"/>

Navnene til de andre enkeltstående øyene reflekterer deres komplekse [[Lingvistikk|lingvistiske]] historie. De fleste er norrøne eller gæliske, men røttene til flere andre kan være av før-keltisk opprinnelse.<ref name="watson_38"/> [[Adomnán]], abbed på [[Iona]] på 600-tallet, nedtegnet Colonsay som ''Colosus'', og Tiree som ''Ethica'', begge kan være før-keltiske navn.<ref name="watson_86-86">Watson (1994):'' The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 85-86</ref> Etymologien for øya [[Skye]] er kompleks og kan inkludere en før-keltisk rot.<ref name=G2487/> Lewis er Ljoðhús på norrønt, og det er kommet flere forslag til hva den norrøne betydningen var. Den bokstavelig meningen er «Lydhus», men om det henviser til et hus for eksempelvis sang er uklart.<ref>Mac an Tàilleir (2003): ''Ainmean-àite/Placenames'', s. 80</ref> Navnet er ikke av gælisk opprinnelse og det norrøne berettigelsesbeviset er diskutabelt.<ref name=G2487/>

Den eldste omfattende skrevne liste over navn på øyene i Hebridene ble gjort av Donald Monro i [[1549]]. I en del tilfeller har hans arbeid også gitt bevis på den eldste skriftlige form av øynavnene.

== Kjente øyer ==
=== [[Ytre Hebridene]] ===
* [[Lewis, Hebridene|Lewis]] og [[Harris (Hebridene)|Harris]]
*[[South Uist]]
*[[North Uist]]
*[[Benbecula]]
*[[Barra (Skottland)|Barra]]
* [[Scalpay]]
* [[Great Bernera]]
* [[Grimsay (nord)]]
*[[Grimsay (syd)]]
*[[Berneray]]
*[[Eriskay]]
*[[Vatersay]]
*[[Baleshare]]
*[[Flodaigh]]
* [[St. Kilda (Skottland)|St. Kilda]]

=== [[Indre Hebridene]] ===
* [[Islay]]
* [[Jura (Skottland)|Jura]]
* [[Mull (Skottland)|Mull]]
* [[Skye]]
* [[Staffa]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ballin Smith, Beverley; Taylor, Simon; & Williams, Gareth (2007): ''West over Sea: Studies in Scandinavian Sea-Borne Expansion and Settlement Before 1300''. Leiden. Brill.
* Deroy, Louis & Mulon, Marianne (1992): ''Dictionnaire de noms de lieux'', Paris: Le Robert
* Gammeltoft, Peder (2010): [http://www.medievalists.net/2011/01/18/shetland-and-orkney-island-names-–-a-dynamic-group/ «Shetland and Orkney Island-Names – A Dynamic Group»] i: ''Northern Lights, Northern Words. Selected Papers from the FRLSU Conference'', Kirkwall 2009, red. Robert McColl Millar.
* Gammeltoft, Peder (2007): «Scandinavian Naming-Systems in the Hebrides - A Way of Understanding how the Scandinavians were in Contact with Gaels and Picts?» i: Ballin Smith et al: ''West over Sea''
* Gillies, Hugh Cameron (1906): ''The Place Names of Argyll''. London. David Nutt.
* Mac an Tàilleir, Iain (2003): [http://www.scottish.parliament.uk/gd/visitandlearn/40900.aspx ''Ainmean-àite/Placenames''] (PDF), Pàrlamaid na h-Alba. 
* Murray, W. H. (1966): ''The Hebrides''. London. Heinemann.
* Murray, W.H. (1973): ''The Islands of Western Scotland''. London. Eyre Methuen. ISBN 0-413-30380-2
* Thompson, Francis (1968): ''Harris and Lewis, Outer Hebrides''. Newton Abbot. David & Charles. ISBN 0-7153-4260-6
* Watson, W. J. (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland''. Edinburgh. Birlinn. ISBN 1-84158-323-5. Første gang utgitt 1926.
* Woolf, Alex (2007): ''From Pictland to Alba, 789–1070''. The New Edinburgh History of Scotland. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-1234-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Tidligere norske kolonier}}
{{Øylekene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Skottland]]
[[Kategori:Øygrupper i Europa]]
[[Kategori:Tidligere norske kolonier]]
[[Kategori:Deltakere i Øylekene]]