Redigerer He’ll Have to Go

'''«He'll Have to Go»''' er en [[USA|amerikansk]] country- og [[popmusikk|popsang]], skrevet av [[Joe Allison]] og [[Audrey Allison]].

Sangen ble spilt inn av [[Jim Reeves]] 15. oktober 1959 og utgitt på singlen [[RCA|RCA Victor]] 10315 i [[november]] samme år. [[Produsent]] var [[Chet Atkins]]. Den ble en massiv hit i begge genre tidlig i 1960.

== Bakgrunn ==
Reeves spilte inn det som ble én av [[country]]musikkens største slagere etter å ha lyttet på versjonen som ble spilt inn av [[vokalist|sanger]]en [[Billy Brown]] (død januar 2009).

Sangen, som var skrevet av Joe og Audrey Allison, var inspirert av en hendelse hvor ekteparet hadde vanskeligheter med å kommunisere på [[telefon]]en. Audrey hadde en myk stemme og var ikke i stand til å snakke høyt, så hennes ektemann kunne ikke høre henne tilstrekkelig. Joe bad sin hustru om å plassere røret nærmere munnen.<ref name="ReferenceA">Gilbert, Ron, Thiboux Gary: ''The Top Ten: 1956&ndash;Present'', Pop Record Research, Primetime Books, Simon & Schuster, New York. 1982 ISBN 0-671-43215-X</ref>

Da Browns versjon mislyktes i å bli en hit, spilte Reeves inn sin versjon. Den ble raskt utgitt til country[[radio]]stasjoner som B-siden til den beregnede slageren «In a Mansion Stands My Love». «Mansion» klarte imidlertid ikke å fenge og discjockeyene begynte i stedet å spille B-siden.<ref name="ReferenceA"/> Det tok ikke lang tid før sangen ble en stor [[country]]- og [[popmusikk|pop]]slager. Flere [[rhythm & blues]]-radiostasjoner spilte den også.

Sangen inneholdt et ganske enkelt musikalsk spor: [[Piano]] ved [[Floyd Kramer]], [[Bob Moore]] på [[bassgitar]] og Reeves som solo[[gitar]]ist.

Det første verset satte tonen: ''Put your sweet lips a little closer to the phone&nbsp;/ Let’s pretend we’re togheter all alone&nbsp;/ I’ll tell the man to turn the juxebox way down low&nbsp;/ And you can tell your friend there with you he’ll have to go''.

Countrymusikk[[historiker]] [[Bill Malone]] bemerket at «He'll Have to Go»
i flere henseender representerte en konvensjonell countrysang, men dets arrangement og vokale refreng plasserte denne innspillingen i countrypopgenren.

I tillegg roste Malone Reeves vokale stil, senket til «sitt naturlige resonante nivå», som projiserte «den kjærtegnende stilen som ble berømt» og som var årsaken til hvorfor «mange mennesker refererer til ham som sangeren med fløyelstouch»<ref>Malone, Bill: ''Classic Country Music. A Smithsonian Collection'' (hefte inkludert i Classic Country Music. A Smithsonian Collection, et fire platers sett). Smithsonian Institution (1990). Side 51</ref>

== Listeplasseringer ==
«He'll Have to Go» kom på den britiske singlelisten 26. mars 1960 og lå der i 31 uker med nummer tolv som høyeste plasseering.<ref>[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=2528 Chart Stats - Jim Reeves - He'll Have To Go]</ref>

Den lå på [[VG-lista]] i 29 uker i 1960 og på en førsteplass i fem uker.<ref>[http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Jim+Reeves&titel=Hel%27ll+'Have+To+Go&cvat=as norwegiancharts.com - Jim Reeves - He'll Have To Go]</ref>

Sangen nådde førsteplassen på [[Billboard]] Hot C&W Sides-listen 8. februar 1960, hvor den lå i fjorten sammenhengende uker. I tillegg nådde sangen en andreplass på [[Billboard Hot 100]]-listen i begynnelsen av 1960.

En versjon med [[Bryan Ferry]] kom på den britiske singlelisten 22. april 1989 og lå der i to uker med nummer 63 som høyeste plassering.<ref>[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=16358 Chart Stats - Bryan Ferry - He'll Have to Go]</ref> Platen var produsert av [[Bryan Ferry]], [[Steve Nye]] og [[Waddy Wachtel|Robert «Waddy» Wachtel]].

==Coverversjoner og svarsanger==
Flere artister har spilt inn coverversjoner av sangen. Mest notable er [[Elvis Presley]] samt [[Ry Cooder]]. Presley spilte inn sin versjon av «He'll Have to Go» [[31. oktober]] [[1976]] under sin siste kjente studioinnspillingssession. Den antas å være den siste sangen han noensinne spilte inn i studiosammenheng.<ref>Jorgensen, Ernst: ''Elvis Presley: A Life in Music'' (St. Martin's Press, 1998) Side 400</ref>

[[Tom Jones]] utgav en coverversjon i [[1967]].

«He'll Have to Go» er også den eneste coversangen noensinne utgitt av den britiske gruppen [[Prefab Sprout]]. Deres versjon fantes på den amerikanske pressingen av deres album ''Two Wheels Good''.

«He'll Have to Go» ansporet svarsangen «He'll Have to Stay» med [[Jenny Black]]. Hennes sang nådde sjetteplassen på [[Billboard]]s Hot Country Songs-liste i [[1960]]. [[Siss Hartmann]] med [[Carsten Klouman]]s orkester spilte inn svarsangen i [[Oslo]] 5. september 1960. Den ble utgitt på singlen Odeon ND&nbsp;7385.  [[Skeeter Davis]] spilte inn en coverversjon av sangen i [[1961]].

«He'll Have to Stay» fikk også en svarssang: «I'm Gonna Stay». Den ble spilt inn på plate av [[Johnny Scoggins]] og utgitt på singlen Fraternity 869.

Elton John fremførte «He'll Have to Go» ved en rekke tilfeller, kanskje mest notabelt i [[1979]] på sin akustiske turné med [[perkusjon]]ist [[Ray Cooper]], som innbefattet åtte historiske opptredener i det tidligere [[Sovjetunionen]], de første av en [[rock]]artist fra [[Vesten]].

Elton John hadde fremført sangen som en del av sin regulære spilleliste som pub[[piano|pianist]] ved Northwood Hills Hotel i begynnelsen av [[1960-årene]].

[[UB40]] laget en cover på sitt album [[Getting over the storm]] i 2013.

==Norsk versjon==

[[Vidar Lønn-Arnesen]], ''Anton'' og [[Finn Evensen]] har skrevet  norske tekster. Lønn-Arnesens norske tittel er «Si han må gå». ''Anton''s norske tittel er «Han må gå». Evensens norske tittel er «Telefon».

{|class="wikitable"
!År
!Sangittel
!Albumtittel
!Artist
!Tekstforfatter
!Platetype
!Plateselskap og katalognummer
|-
|[[1976]]
|«Si han må gå»
|''Countryfest 1''
|[[Bjøro Håland]]
|Vidar Lønn-Arnesen
|LP
|[[Talent (plateselskap)|Talent]]
|-
|[[1976]]
|«Han må gå»
|''[[Bare du og jeg]]''
|[[Gluntan]]
|''Anton''
|LP
|EMI 8C&nbsp;062-37329
|-
|[[1992]]
|«Telefon»<ref>Nasjonaldiskografi</ref>
|''Holiholihoo...''
|[[Bjelleklang (band)|Bjelleklang]]
|Finn Evensen 
|CD
|[[RCA|RCA Victor]] 74321-10254-2 
|}

==Referanser==
<references/>
{{startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=«[[Blue Hawaii (sang)|Blue Hawaii]]» med [[Billy Vaughn]]|Pris=[[Liste over førsteplasser på den norske singellisten|Nr. 1 på VG-lista]]|År=Uke 29–33 {{må|1960}}|Neste=«[[Please Don't Tease]]» med [[Cliff Richard]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sanger fra USA]]
[[Kategori:Sanger fra 1959]]