Redigerer Heðin Brú

{{Infoboks forfatter
| navn           = Heðin Brú
| ektefelle      =
| samboer        =
| pseudonym      = Heðin Brú, Hans Jákup í Stovuni
| nasjonalitet   = 
| periode        = 1930–1987
| språk          = [[Færøysk]]
| genre          = [[Roman]]er, [[novelle]]r, [[lyrikk]]
| emne           = 
| bevegelse      = 
| debutarbeid    = ''Lognbrá'' (1930, «Luftspeiling»)
| påvirkninger   = 
| påvirket       = 
}}
[[Fil:Faroese stamps 591-598 feðgar í ferð.jpg|thumb|En serie frimerker fra 2007 gjengir motiv fra hans roman ''Fattigfolk på ferde'']]
[[Fil:Hedin bru, memorial skalavik.jpg|thumb|Byste over Heðin Brú i Skálavík]]

'''Heðin Brú''' ({{IPA2|heːjɪn bɹʉu}}) (1901–1987) var en [[Færøyene|færøysk]] forfatter. Han er mest kjent for romanen ''Feðgar á ferð'' (1940, på norsk ''Fattigfolk på ferde'', 1964). Brú skrev også noveller, dikt og noen artikler, og oversatte femten verker til færøysk fra andre språk. Brú skildret fremfor alt brytningene ved Færøyenes overgang fra bondesamfunn til fiskeindustrisamfunn.  Han regnes som en av Færøyenes «fire store» romanforfattere i sin generasjon sammen med [[William Heinesen]], [[Jørgen-Frantz Jacobsen]] og [[Christian Matras]].

== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Han ble døpt Hans Jacob Jacobsen og vokste opp i [[Skálavík]] på [[Sandoy]]. Foreldrene var [[kongsbonde]] Poul Johannes Jacobsen og Karoline Christine Jacobsen. Gjennom oppveksten lyttet han ivrig til historier som folk kunne fortelle ham. Han gikk [[folkeskole]]n i bygda, men det synes temmelig klart at han lærte vel så mye gjennom aktiv og praktisk deltakelse i det lille bygdesamfunnet. Etter å ha blitt [[konfirmasjon|konfirmert]], dro han til sjøs som fisker ved [[Island]] i to år. Han fant imidlertid ut at livet til sjøs ikke var noe for ham, og gikk ved [[Føroya Fólkaháskúli]] vinteren 1919/1920. Han dro deretter til [[Danmark]] for å gå landbruksskole i [[Kongens Lyngby|Lyngby]], og arbeidet så på ulike gårder i landet. I 1925 begynte han som student ved Landbohøjskolen i [[København]], hvor han ble uteksaminert som agronom i 1928. Han skrev fortellinger og dikt allerede i ung alder, men det var som student i København at han skrev sin første roman.<ref name="snar" />

Tilbake på Færøyene var han først assistent hos landbruksrådgiveren i Tórshavn. I 1937 ble han rågiver for Færøyenes landbruksråd, og han var selv landbruksrådgiver for Færøyene 1942–1968. Han var dessuten medlem av tilsynsrådet for Færø Amts Sparekasse fra 1960. Han fortsatte å skrive på fritiden, også etter at han gikk av med [[pensjon]] i 1968. Vennen og forfatterkollegaen [[Christian Matras]] skrev i et brev til ham i 1962: «Pennen din fikk aldri være tørr!» (''Pennur tín átti ongantíð at verið turrur!'')<ref name="FLB" />

Han var gift med Kathrine Malene Dalsgaard fra [[Velbastaður]], som han fikk sønnen [[Bárður Jákupsson]] med. Bárður Jákupsson er i dag en kjent færøysk kunstner og landets ledende kunstkritiker.

== Forfatterskap ==
Han debuterte som forfatter i 1930 med romanen ''Lognbrá'' («Luftspeiling»). Romanen skildrer en gutts oppvekst i den fiktive bygda Hórisvik på Færøyene, og fortellingen fortsetter i ''Fastatøkur'' («Fast tak») fra 1935. Fortellingen følger drømmeren Høgni, den yngste sønnen av en storbonde. Høgnis foreldre går dårlig sammen, og Høgnis barndom blir alt annet enn lykkelig. Gutten fantaserer om en verden fylt med blonde og blåøyde jenter, langt vekk fra den brutale virkeligheten. ''Fastatøkur'' tar nærmere for seg Høgnis tid til sjøs. Her skildrer Brú hovedpersonens gode og dårlige opplevelser på fiske, på hjemveien og hjemme i Hórisvík. De to bøkene ble oversatt til dansk og utgitt i boken ''Høgni'' i 1946.

Utdrag fra boken ''Feðgar á ferð'' («Fattigfolk på ferde») ble trykket i ''[[Varðin]]'' 1936–1938, og i 1940 ble romanen utgitt i sin helhet. Den tar for seg det færøyske samfunnet i forandring fra bondesamfunn til fiskersamfunn. Den eldre generasjonen, et foreldrepar, driver selvberging, men blir ikke møtt med mye forståelse av den yngre generasjonen, alstå barna deres. Med den yngste sønnen kommer også humoren inn i fortellingen. ''Feðgar á ferð'' har blitt stående som Brús mest betydningsfulle verk, og er oversatt til [[islandsk]], [[dansk]] (''Fattigmandsære''), [[svensk]] (''Fattigmans heder''), [[norsk]] (''Fattigfolk på ferde''), [[grønlandsk]] (''Nugterissok''), [[engelsk]] (''The Old Man and his Sons''), [[tysk]] (''Des armen Mannes Ehre'') og [[polsk]] (''Honor biedaka'').<ref name="snar" /> Den var den første færøyske romanen som ble oversatt til engelsk.

Brú utgav sin fjerde roman, ''Leikum fagurt'', i 1963. Den er basert på virkelige hendelser og personer, og basisen for handlingen er å finne i det politiske livet på Færøyene fra midten av 1930-årene og utover. Dette var tiden da [[Sjálvstýrisflokkurin]] ble splittet over spørsmålet om en omfattende jordreform, og da [[Vinnuflokkurin]] ble stiftet. Det hele blir beskrevet på en [[satire|satirisk]] måte av Brú. Bortsett fra disse omstendighetene, tar fortellingen for seg forholdet mellom lærerstudenten Tormann og syersken Elsbu. Det er ulike oppfatninger om hvordan romanen ble til, men det synes å ha påvirket forfatteren at han selv hadde tatt et politisk standpunkt og slik var involvert i hendelsene.<ref name="snar" />

Hans to siste romaner, ''Men lívið lær'' fra 1970 og ''Tað stóra takið'' fra 1972, tar for seg tiden rundt århundreskiftene i henholdsvis 1800 og 1900. Førstnevnte er skrevet som en [[historisk roman]], og skildrer tiden da Færøyene tok steget ut fra [[middelalderen]] og inn i en lysere tid.<ref name="snar" /> Sistnevnte bok tar for seg en familie i den fiktive bygda Kolsvík, i overgangen fra bonde- til fiskersamfunn.

Han gav også ut flere noveller og novellesamlinger, og på norsk foreligger [[antologi]]en ''Krossvatn'' fra 1971. Brú oversatte også en mengde verker til færøysk, dette fra kjente navn som [[Anton Tsjekhov]], [[William Shakespeare]], [[Henrik Ibsen]], [[Knut Hamsun]], [[William Heinesen]], [[Fjodor Dostojevskij]], [[Astrid Lindgren]], [[Brødrene Grimm]] og [[Emily Brontë]].

Brús samlede verker ble utgitt som ''Ritsavn'' i 11 bind 1979–1980. I 1980 ble også memoarene hans, ''Endurminningar'', utgitt.

== Utmerkelser ==
{| class="wikitable"
! År
! Pris
! Merknader
|-
|align=center|{{Litteraturåret|1964}} || ''[[M.A. Jacobsens Heiðursløn]]'' || For skjønnlitteratur
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1964}} || ''Statens Kunstfond'' || For novellesamlingen ''Fjeldskyggen''
|-
|align=center|{{Litteraturåret|1980}} || ''[[Barnabókaheiðursløn Tórshavnar býráðs]]'' || Med [[Elinborg Lützen]] for ''Ævintýr I–VI''
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1982}} || ''[[Holberg-medaljen]]'' ||
|}

== Bibliografi ==
{|
|valign="top"|
'''Romaner'''
* 1930 – ''Lognbrá''
* 1935 – ''Fastatøkur''
* 1940 – ''Feðgar á ferð''
* 1963 – ''Leikum fagurt''
* 1970 – ''Men lívið lær'' ([http://books.google.no/books?id=xaZuDbJ0oXUC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Les])
* 1972 – ''Tað stóra takið''

'''Novellesamlinger'''
* 1936 – ''Fjallaskuggin''
* 1948 – ''Flókatrøll''
* 1966 – ''Purkhús''
* 1971 – ''Búravninum''

'''Noveller'''
* 1971 – ''Búreisingar''
* 1972 – ''Landnámsmaðurin''
* 1973 – ''Gívrinarhol''
* 1981 – ''Á vitjan í dvørgabýlinum''

|width="35"|&nbsp;
|valign="top"|

'''Dikt'''
* 1934 – ''Snípan''
* 1953 – ''Ásannað''
* 1956 – ''Fedrarnir''
* 1961 – ''Tey sjúku við strondina''
* 1968 – ''Vígslukantana''
* 1980 – ''Tátturin grái''

'''Memoarer'''
* 1980 – ''Endurminningar''

'''Artikler'''
* 1958 – ''Det gamle bondesamfund''
* 1958 – ''Hitt gamla bóndasamfelagið''
* 1979 – ''Urtagarðurin''

'''På norsk'''
* 1964 – ''Fattigfolk på ferde''
* 1971 – ''Krossvatn: noveller i utval''

|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="FLB">{{Kilde www|url=http://www.flb.fo/framsyningar/hedinbru/skaldid.html |tittel=Heðin Brú: Skaldið |utgiver=Føroya Landsbókasavn |dato=2001 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120213222302/http://www.flb.fo/framsyningar/hedinbru/skaldid.html |arkivdato=2012-02-13 }}</ref>
<ref name="snar">{{Kilde www|url=http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/bru_hein/|tittel=Brú, Heðin|utgiver=snar.fo|dato=1983}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Brønner, Hedin|tittel=Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú|utgivelsessted=New York|forlag=Ardent Media|utgivelsesår=1973|isbn=0-8057-3374-4|språk=engelsk|url=http://books.google.no/books?id=Az3_Zljrhc0C}}
* {{Kilde bok|forfatter=Djupedal, Reidar|tittel=Heðin Brú, byggmeister og meisterbyggjar|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1981|språk=norsk|kommentar=Særtrykk av ''Bókatíðindum'' nr. 1 (1981)}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Heinesen, William|tittel=Jacobsen, Hans Jacob|publikasjon=Dansk biografisk leksikon|utgave=3|bind=7|side=173|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1981|språk=dansk}} 
* {{Kilde bok|forfatter=Isaksen, Jógvan|tittel=Færøsk litteratur : introduktion og punktnedslag|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1993|språk=dansk}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Matras, Christian|tittel=Jacobsen, Hans Jacob|publikasjon=Dansk biografisk Leksikon|utgave=2|bind=27|side=308–309|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1944|språk=dansk|url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_27_text.pdf}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Anonym|tittel=Jacobsen, H.J.|publikasjon=Kraks Blå Bog 1974|utgivelsessted=København|utgivelsesår=1974|språk=dansk|url=http://rosekamp.dk/kbb_74_ALL/J.htm}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060518102014/http://www.flb.fo/Framsyningar/Hedinbru/hedinbru.html Heðin Brú], Føroya Landsbókasavn
* [http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/bru_hein/ Heðin Brú]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''snar.fo''


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bru, Hedin}}
[[Kategori:Færøyske forfattere]]
[[Kategori:Færøyske romanforfattere]]
[[Kategori:Færøyske lyrikere]]
[[Kategori:Færøyske sjøfolk]]
[[Kategori:Personer fra Skálavík]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]