Redigerer Hawaii

{{Koord|20|52|N|157|08|W|type:adm1st_region:US-HI|vis=tittel}}
{{Infoboks USA delstater
| navn = Hawaii
| delstat = Hawaii
| hovedstad = [[Honolulu]]
| størsteby = [[Honolulu]]
| antallspråk = 2
| språk = [[engelsk]] og [[hawaiisk]]
| nummer = 50
| unionår = 1959
| forkortelse=HI
| tidssone = -10
| kart = Map of USA highlighting Hawaii.png
}}
'''Hawaii''' ([[hawaiisk]]: '''''Hawaiʻi''''') er [[USA]]s 50. [[USAs delstater|delstat]], tiltrådt [[Politisk union|unionen]] i [[1959]], og består av en rekke bratte [[vulkan]]ske øyer beliggende i [[Stillehavet]], cirka 3&nbsp;700&nbsp;km sørvest for kysten av [[California]]. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av [[korallrev]], og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med [[Alaska]] den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. [[Klima]] og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.

Hawaii kalles også for «[[Aloha]] State».

== Historie ==

=== Kānaka maoli ===
Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder i [[Polynesia]], kanskje [[Marquesasøyene]]. Dette støttes av [[hawaiisk|hawaiisk språk]], som er et [[polynesiske språk]] som lingvistisk tilhører [[austronesiske språk|den austronesiske språkgruppen]]. De første folkene som kom til Hawaii kalte seg ''[[kānaka maoli]]'', som betyr ''sanne mennesker''. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fra [[Tahiti]].

På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde ''mana'', en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes med ''kapu'', en hawaiisk form for [[tabu]].

=== Huladans ===
[[Fil:Hula Kahiko Hawaii Volcanoes National Park 02.jpg|miniatyr|Hula kahiko {{Byline||[[Hawaii Volcanoes nasjonalpark]]}}]]
[[Huladans|Hula]] er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (''oli'') og med liturgisk sang (''mele''). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.

Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektende [[hawaiimusikk]], som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles ''hula kahiko'' og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av [[ukulele]], [[gitar]], [[steelgitar]] og [[kontrabass]], i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles ''hula ʻauana'' og regnes gjerne til tiden etter 1894.

De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at [[Kalvinisme|de kalvinistiske amerikanske misjonærene]] ankom øyene den [[3. mars]] i [[1820]], med [[Hiram Bingham I|Hiram Bingham]] (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.{{Sitat|Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene. Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?|[[Hiram Bingham I|Hiram Bingham]] (1789–1869)}}

=== Historisk tidslinje ===
[[Fil:Kamehameha I, portrait by James Gay Sawkins.jpg|miniatyr|[[Kamehameha I|Kamehameha den store]] <br />(ca. 1758–1819)]]
* 300–1300 e.Kr. – Tidlig bølgevis polynesisk [[innvandring]] av øyene. Akkurat når det begynte er usikkert.
* 1300–1400 e.Kr. – Innvandringen fra [[Tahiti]] tar til.
* [[1778]], [[januar]] – [[James Cook]] går i land i [[Waimea]] på [[Kauai]] og «oppdager» med det [[Hawaiiøyene]]. Han gir arkipelet navnet ''Sandwichøyene'', etter [[John Montagu, 4. jarl av Sandwich]].
* [[1779]], [[14. februar]] – James Cook blir drept i [[Kealakekua Bay]] på [[Hawaii (øy)|Big Island]], av lokalbefolkningen.
* [[1795]] – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen [[Kamehameha I]] (1758–1819).
* [[1810]] – Kamehameha I forener øyene i ett rike.
* [[1819]], [[8. mai]] – Kamehameha I dør og [[Kamehameha II]] (Liholiho) blir konge (mo`i).
* [[1820]], [[3. mars]] – [[Kalvinisme|Amerikanske kalvinistiske misjonærer]] ankommer øyene.
* [[1824]], [[juli]] – Kamehameha II dør av [[meslinger]] i [[London]].
* [[1826]] – Amerika anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
* [[1843]], [[28. november]] – [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
* [[1851]] – [[Kamehameha III]] (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
* [[1887]] – Den formelle kongemakt opphører.
* [[1894]], [[4. juli]] – Hawaii blir erklært som republikk. Dronning [[Liliuokalani]] blir avsatt.
* [[1898]], [[12. august]] – USA annekterer Hawaii etter ordre fra daværende president [[William McKinley]], som lenge hadde arbeidet med å få til dette.
* [[1900]] – Hawaii blir et eget territorium under USA.
* [[1941]], [[7. desember]] – [[Pearl Harbor]] blir angrepet av [[Japan]]. USA går inn i [[andre verdenskrig]] på de allierte side.
* [[1959]], [[21. august]] – Hawaii blir innlemmet som USAs 50. stat.
* [[1993]], [[23. november]] – USA beklager offentlig å ha innlemmet Hawaii i unionen på ulovlig måte.

=== Skandinaver på Hawaii ===
En [[folketelling]] i [[2000]] viste at over 9&nbsp;000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har [[Norge|norske]] røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som [[plantasje]]eiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra [[Halden]].<ref>http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii</ref> Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til [[Drammen]] for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i ''[[Drammens Tidende]]'' fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og [[trelasthandel]], med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</</ref>

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202233924/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |arkivdato=2017-02-02 }}</ref> De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale [[Østlandet]], men det var også folk fra [[Sverige]] og [[Danmark]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)</ref> De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med [[salme]]r og tårer i [[Bragernes]] bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet «Beta» [[Kapp Horn]]. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var [[Panama-kanalen]] ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til [[New York]], og medførte i tillegg to krysninger av [[ekvator]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</ref>

18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160917034411/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |arkivdato=2016-09-17 }}</ref> Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på [[mølle]]r og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså [[slaveri|slaver]].

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med [[streik]] og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.<ref>Torbjørn Greipsland: ''Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii'', Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6</ref>

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr ''akamei'' «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</</ref>

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – ''Alapai'', Arthur – ''Aka'', Ernst – ''Eleneki'', Erik – ''Elika'', Thomas – ''Koma'', Markus – ''Maleko'', Normann – ''Nomana'', Robert – ''Lopaka'', Elisabeth – ''Elikapeka'', Hilde – ''Hileka'', Ingrid – ''Inakika'', Josefine – ''Lokapine'', Olga – ''Oleka'', Marie – ''Malia''. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen<ref>http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html</ref> – det siste etter sin norske bestefar.<ref>{{Kilde www |url=http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |arkiv-dato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100712155352/http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |url-status=yes }}</ref>

== Natur ==

=== Geografi ===
[[Fil:Hawaii in Pacific Ocean.png|thumb|upright|right|Hawaii ligger i den nordlige delen av [[Stillehavet]]|alt=World map with Hawaiian islands in the middle]]
[[Fil:Hawaiianislandchain USGS.png|thumb|right|[[Hawaiiøyene]] strekker seg 2&nbsp;400 km i nordvestlig retning, fra det sydligste punktet på øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]]]]
Hawaiiøyene består av 132 vulkanske øyer og [[atoll]]er, men mesteparten av landmassen utgjøres av de åtte største øyene.<ref name="hstate">[http://www.netstate.com/states/intro/hi_intro.htm title=The State of Hawaii]</ref>

* [[Hawaii (øy)|Hawaii]] – kjent som «Big Island» lokalt
* [[Maui]]
* [[Kahoolawe|Kaho‘olawe]] – ubebodd
* [[Lanai|L&#257;na‘i]]
* [[Molokai|Moloka‘i]]
* [[Oahu|O‘ahu]] – delstatshovedstaden [[Honolulu]] ligger på den sørøstlige delen av øya
* [[Kauai|Kaua‘i]]
* [[Niihau|Ni‘ihau]]

I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel [[Molokini]].<ref>[http://www.soest.hawaii.edu/GG/HCV/haw_volc.html title=General Information about Hawaiian Shield Volcanoes]</ref>

==== Fotogalleri ====
Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.
<gallery>
Hawai'i.jpg|[[Hawaii (øy)|Hawaii]]
Maui Landsat Photo.jpg|[[Maui]]
KahoolaweLandsat.jpg|[[Kahoolawe|Kaho‘olawe]]
Kauai from space oriented.jpg|[[Kauai|Kaua‘i]]
Oahu.jpg|[[Oahu|O‘ahu]]
Molokai.jpg|[[Molokai]]
Lanaisatellite.jpg|[[Lanai]]
Niihau sep 2007.jpg|[[Ni‘ihau]]
</gallery>

=== Topografi ===
Øygruppen ligger 3&nbsp;200&nbsp;km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.<ref>[https://www.webharvest.gov/peth04/20041021120319/http://interactive2.er.usgs.gov/faq/list_faq_by_category/get_answer.asp?id=795 Geografisk plasserin]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20041021120319/http://interactive2.er.usgs.gov/faq/list_faq_by_category/get_answer.asp?id=795 What constitutes the United States, what are the official definitions?]</ref> Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun [[Alaska]] som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.

Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et [[arkipel]], har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.

=== Geologi ===
Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av [[vulkan]]er som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; [[søylestrøm]]mer. [[Mantelen]] under Hawaii er ekstra varm. Det er den [[Platetektonikk|tektoniske platen]] under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.

Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinnelige [[fauna]] og [[Flora (botanikk)|flora]] har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.

==== Vulkaner ====
[[Fil:Pāhoehoe and Aa flows at Hawaii.jpg|Lava flyter på siden av øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]] i september 2007|thumb]]
* [[Mauna Kea]], Big Island - 4&nbsp;205 moh.
* [[Mauna Loa]], Big Island - 4&nbsp;176 moh.
* [[Haleakalā]], Maui - 3&nbsp;055 moh.
* [[Hualālai]], Big Island - 2&nbsp;521 moh.
* [[Puʻu Kukui]], Maui - 1&nbsp;764 moh.

Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea på Big Island med en høyde på 4&nbsp;205 moh.,<ref>[http://hvo.wr.usgs.gov/volcanoes/maunakea/ Mauna Kea Volcano, Hawaii] {{Wayback|url=http://hvo.wr.usgs.gov/volcanoes/maunakea/ |date=20100904174457 }}, Hvo.wr.usgs.gov</ref> men i realiteten er høyere enn [[Mount Everest]] om man måler fra havbunnen. Da er den cirka 10&nbsp;200 meter høy.<ref>[http://hypertextbook.com/facts/2001/BeataUnke.shtml Height of the Tallest Mountain on Earth], The Physics Factbook</ref> Mest aktiv er imidlertid [[Kīlauea]] (1&nbsp;247 moh.) på Big Island, der [[Puʻu ʻŌʻō]]-kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd på den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakalā på Maui sent på 1700-tallet.

=== Klima ===
Hawaii har [[tropisk klima]]. Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske områder på fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes åpne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom de ulike årstidene. På sommeren når temperaturen typisk til rundt 31&nbsp;°C om dagen og 24&nbsp;°C på natten. På vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28&nbsp;°C om dagen og 18&nbsp;°C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet på [[Mauna Kea]] og [[Mauna Loa]] kan det forekomme [[snø]]fall om vinteren. [[Mount Waialeale]] på øya [[Kauai]] er kjent for sitt enorme [[regn]]fall. Fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter årlig.<ref>[http://hi.water.usgs.gov/recent/hawaii/waialeale.html ''Recent hydrologic conditions, Hawaii''. Mt. Waialeale Rain Gage, Kauai. Latest update March 2, 2015. U.S. Department of the Interior and U.S. Geological Survey] {{Wayback|url=http://hi.water.usgs.gov/recent/hawaii/waialeale.html |date=20150520192411 }}. Besøkt 2015-05-19</ref>

Klimaet varierer også mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i [[Lovart og le|lovarts- og leområder]], basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.

{|class="wikitable" style="font-size:90%;line-height:1.2;text-align:right"
|+Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder på Hawaii<ref>[http://www.weatherbyday.com/hawaii/ Hawaii Weather&#124;Hawaii Weather Forecast&#124;Hawaii Climate] {{Wayback|url=http://www.weatherbyday.com/hawaii/ |date=20120707165914 }}, Weatherbyday.com</ref>
|-
!scope="col"| By
!scope="col"| Jan
!scope="col"| Feb
!scope="col"| Mars
!scope="col"| April
!scope="col"| Mai
!scope="col"| Juni
!scope="col"| Juli
!scope="col"| Aug
!scope="col"| Sept
!scope="col"| Okt
!scope="col"| Nov
!scope="col"| Des
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Hilo]]
|  17,8&nbsp;°C
|  17,8&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  26,7&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Honolulu]]
|  18,9&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  22,2&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,9&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,7&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  31,7&nbsp;°C
|  31,7&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Kahului]]
|  17,2&nbsp;°C
|  17,2&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|  18,3&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  26,7&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  30,0&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  31,1&nbsp;°C
|  30,6&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,8&nbsp;°C
|-
!rowspan="2" scope="row"| [[Lihue]]
|  18,3&nbsp;°C
|  18,9&nbsp;°C
|  19,4&nbsp;°C
|  20,6&nbsp;°C
|  21,1&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  23,3&nbsp;°C
|  22,8&nbsp;°C
|  21,7&nbsp;°C
|  20,0&nbsp;°C
|- style="background:#ffc;"
|  25,6&nbsp;°C
|  26,6&nbsp;°C
|  26,6&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  28,3&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  29,4&nbsp;°C
|  28,9&nbsp;°C
|  27,2&nbsp;°C
|  26,1&nbsp;°C
|}

=== Fauna ===
Hawaii har, på grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andel [[stedegen|stedegne arter]]. Mange av disse er nå enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.

==== Pattedyr ====
[[Fil:Lasiurus cinereus semotus crop.jpg|miniatyr|venstre|''[[Lasiurus cinereus semotus]]'']]
Det eneste landlevende [[pattedyr]]et som lever naturlig på Hawaii er [[flaggermus]]arten ''[[Lasiurus cinereus semotus]]'' (en underart), som tilhører [[glattnesefamilien|glattneseflaggermusene]] (Vespertilionidae). Arten hviler i trær, er nattaktiv og lever solitært. Alle andre arter ar blitt innført til øyene.

Av [[rovpattedyr]] finnes kun den stedegne arten [[hawaiimunkesel]] (''Monachus schauinslandi'') og [[nordlig sjøelefant]] (''Mirounga angustirostris'') naturlig på øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnes [[tamkatt]] (''Felis catus''), [[tamhund]] (''Canis lupus familiaris'') og [[indisk mungo]] (''Herpestes javanicus'').

Av [[klovdyr]] (Artiodactyla) finnes [[aksishjort]] (''Axis axis''), [[geit|villgeit]] (''Capra hircus''), [[storfe|tamkveg]] (''Bos taurus''), [[gris]] (''Sus scrofa domesticus''), [[tamsau]] (''Ovis aries'') og mulhjort (''Odocoileus hemionus''). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere på Ni‘ihau for å lete etter vann.<ref>[http://www.nps.gov/havo/learn/nature/upload/Goats-4-26-11.pdf W. Edwin (Ed) Bonsey. 2011. ''Goats in Hawai‘i Volcanoes National Park: A Story to be Remembered.'' National Park Service.] Besøkt 2015-05-20</ref>

{{Sitat|I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….|[[James Cook]], 1778}}

Av [[hovdyr]] (Perissodactyla) finnes [[afrikansk villesel]] (''Equus asinus'') og [[hest]] (''Equus ferus caballus''). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.

Det er også innført en [[wallaby]]art til øyene, en såkalt [[børstehalet klippewallaby]] (''Petrogale penicillata'').

Det er dessuten innført [[kanin]] (''Oryctolagus cuniculus''), [[svartrotte]] (''Rattus rattus''), [[brunrotte]] (''Rattus norvegicus''), [[polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') og [[husmus]] (''Mus musculus'') til øyene.

Av [[sjøpattedyr]] finnes det i tillegg til de to nevnte [[seler|selartene]] (Pinnipedia) ovenfor en rekke [[hvaler|hvalarter]] (Cetacea) i farvannet rundt Hawaii, både enorme [[bardehvaler]] (Mysticeti) og [[tannhvaler]] (Odontoceti).

==== Fugler ====
[[Fil:Branta sandvicensis -Kilauea Point National Wildlife Refuge, Hawaii, USA-8.jpg|miniatyr|[[Hawaiigås]] (''Branta sandvicensis'') er delstatsfugl for Hawaii]]
Hawaii har et stort antall tilstedeværende [[fugler|fuglearter]], hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda.<ref>[http://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=NO&p2=1&list=clements&synlang=NO&region=UShi&version=text&lifelist=&highlight=0 Avibase - Fugl. Sjekklister fra hele verden - Hawaii]. Besøkt 2015-05-18</ref> Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.

[[Hawaiigås]] (''Branta sandvicensis'') er valgt som delstatsfugl for Hawaii. På hawaiisk heter den ''nēnē''. Arten er listet som ''sårbar'' (VU) på [[IUCNs rødliste]] og truet av utryddelse.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22679929/0 BirdLife International 2012. Branta sandvicensis. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.] Besøkt 2015-05-20</ref> Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25&nbsp;000 hawaigås der, men midt på 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Årsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. På 1970-tallet ble det ved [[Hawaii Volcanoes nasjonalpark|Hawai‘i Volcanoes National Park]] igangsatt et eget avlsprogram for å redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir også drept av biler. Hawaiigåsa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner på [[kanadagås]] (''B. canadensis''). Den er [[planteetere|planteeter]]. Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon på at arten oppholder seg mer på land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gåsearter på Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige.<ref>[http://www.nps.gov/havo/learn/nature/nene.htm Nēnē. National Park Service.] Besøkt 2015-05-20</ref>

Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes å ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner år. I dag finnes det omkring 40–50 (antallet er uklart) stedegne arter på øyene, men det kan ha vært så mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gått tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 årene.<ref>[http://www.state.hi.us/dlnr/consrvhi/ ''The Illustrated Book og Hawai'i Native Forest Birds''. conservationhawaii.org]. Besøkt 2015-05-18</ref>

Over 3 millioner par med [[sjøfugler]] hekker på Hawaii årlig.<ref name="Pyle&Pyle2009">[http://hbs.bishopmuseum.org/birds/rlp-monograph Pyle, R.L., and P. Pyle. 2009. The Birds of the Hawaiian Islands: Occurrence, History, Distribution, and Status. B.P. Bishop Museum, Honolulu, HI, U.S.A. Version 1 (31 December 2009).] Besøkt 2015-05-18</ref>

==== Reptiler og amfibier ====
Det finnes ingen naturlige arter med [[terrestrisk]]e [[reptiler]] og [[amfibier]] på Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme på øyene, som [[havslanger]] (Hydrophiidae) og [[havskilpadder]] (Chelonioidea).

Av [[skilpadder]] (Chelonia) finnes havskilpaddeartene [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas''), [[karett]] (''Eretmochelys imbricata''), ''[[Lepidochelys olivacea]]'' og [[havlærskilpadde]] (''Dermochelys coriacea'') naturlig på øyene. I tillegg har artene [[rødøret terrapin]] (''Trachemys scripta elegans''), ''[[Apalone spinifera]]'', ''[[Palea steindachneri]]'' og ''[[Pelodiscus sinensis]]'' blitt innført dit. De innførte artene har semiakvatiske preferanser.

Av [[slanger]] (Serpentes) er kun [[pelagisk havslange]] (''Pelamis platurus'') naturlig tilknyttet øyene, men andre arter har blitt innført dit. Blant de innførte slangeartene er [[brun treslange]] (''Boiga irregularis''), som er en mildt giftig art. I tillegg har [[strømpebåndsnoker|strømpebåndsnokene]] ''[[Thamnophis couchii]]'' og ''[[Thamnophis elegans]]'', som begge er svakt giftige, blitt innført. Også [[kvelerslanger|kvelerslangearten]] [[nettpyton]] (''Python reticulatus'') har blitt innført dit. Alle disse artene er uønsket på øyene. I tillegg har [[blomsterpotteslange]] (''Ramphotyphlops braminus'') blitt innført dit.

En rekke [[frosker]] har også blitt innført til øyene. Dette gjelder blant annet [[pilgiftfrosker|pilgiftfrosken]] ''Dendrobates auratus'', men også arter som [[kubansk trefrosk]] (''Osteopilus septentrionalis''), ''[[Eleutherodactylus coqui]]'', ''[[Eleutherodactylus planirostris]]'', [[amerikansk oksefrosk]] (''Lithobates catesbeianus'') og [[japansk rynkefrosk]] (''Glandirana rugosa''). Dessuten har [[springpadder|paddearten]] (Anura) ''[[Rhinella marina]]'' blitt innført dit. Disse artene er alle semiakvatiske.

I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriske [[øgle]]r til øyene, blant annet to [[kameleoner|kameleonarter]] (Chamaeleonidae) og en rekke [[gekkoer]] (Gekkota), men også [[skinker]] (Scincidae), [[anoleøgler]] (Polychrotidae) i slekten ''Anolis'' og [[grønn iguan]] (''Iguana iguana'').

=== Flora ===
[[Fil:Maohauhele.jpg|miniatyr|[[Hibiskus|Gul hawaiirose]] (''Hibiscus brackenridgei'') er delstatsblomt for Hawaii]]
Hawaiis [[Flora (botanikk)|flora]] preges av stort [[biologisk mangfold]] og et høyt antall stedegne arter. [[Smithsonian Institution]] hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter med [[blomsterplanter]] der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter med [[bregner]] og beslekta grupper.<ref>[http://botany.si.edu/pacificislandbiodiversity/hawaiianflora/index.htm ''Flora of the Hawaiian Islands''. Smithsonian Institution]. Besøkt 2015-05-18</ref> I tillegg finnes 152 arter med [[trær]], hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne.<ref>[http://www.ctahr.hawaii.edu/forestry/trees/little_skolmen.html Elbert L. Little Jr. and Roger G. Skolmen. 1989. ''Common Forest Trees of Hawaii''. USDA Agriculture Handbook No. 679. College of Tropical Agriculture and Human Resources, University of Hawai‘i.] Besøkt 2015-05-18</ref> Mange av artene er i dag truet av utryddelse.

==== Offisielle blomster ====
I Norge har mange [[Hibiskus|hawaiiroser]] som stueplanter. Det finnes flere arter i slekten ''[[Hibiskus|Hibiscus]]'', som egentlig stammer fra [[Folkerepublikken Kina|Sør-Kina]]. Det finnes imidlertid også fem stedegne hawaiiroser på Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol for [[Territory of Hawaii]] (nå synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988.<ref>[http://www.netstate.com/states/symb/flowers/hi_yellow_hibiscus.htm ''Hawaii State Flower''. Native Yellow Hibiscus, ''Hibiscus brackenridgei'' A. Gray. NETSTATE.COM]. Besøkt 2015-05-18</ref> Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet på planten.

Mange av øyene på Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk får når de kommer til øygruppen. De såkalte [[hawaiikrans]]ene henges rundt halsen på gjestene og er et symbol på gjestfrihet.

* Hawaii, ''Metrosideros macropus''
* Maui, ''Rosa damascena''
* O‘ahu, ''Sida fallax''
* Kaua‘i, ''Pelea anisata''
* Moloka‘i, ''Aleurites moluccana''
* Lāna‘i, ''Cuscuta sandwichiana''
* Niihau, «blomster» laget av hvite pūpū skjell
* Kaho‘olawe, ''Heliotropium anomalum''

=== Naturkatastrofer ===

==== Orkaner ====
Hawaii er utsatt for [[orkan]]er i perioden juni–november (flest i september–oktober) hvert år, da solen varmer opp havoverflaten så det dannes vinder som etter hvert kan nå og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117&nbsp;km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten å treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiske [[storm]]er. I alt har 17 personer omkommet i stormer på Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).

* 1957 «Nina», styrke 1, traff ikke direkte (190&nbsp;km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
* 1982 «Iwa», styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
* 1992 «Iniki», styrke 4, traff Kauai og forårsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder

==== Tsunamier ====
Siden [[andre verdenskrig]] har det forekommet fem [[tsunami]]er i staten Hawaii.<ref>[http://www.pdc.org/iweb/tsunami_history.jsp Pacific Disaster Center, tsunamier i staten Hawaii] {{Wayback|url=http://www.pdc.org/iweb/tsunami_history.jsp |date=20060202184322 }}</ref>
* [[1946]] – [[Hilo]] på nordøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en tsunami den [[1. april]]. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
* [[1952]] – [[Kaika Bay]] nær på [[Haleiwa]] på nordkysten av [[Oahu]] ble truffet av en tsunami den [[4. november]]. Ingen drepte, men store materielle skader.
* [[1957]] - [[Laie Point]] på nordøstkysten av [[Oahu]] ble truffet av en tsunami den [[9. mars]]. Ingen drepte, men store materielle skader.
* [[1960]] - [[Hilo]] på nordøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en tsunami den [[23. mai]]. 61 personer ble drept, store materielle skader.
* [[1975]] - [[Punalu’u]] på sydøstkysten av [[Hawaii (øy)|Hawaii]] (''The Big Island'') ble truffet av en meget stor tsunami den [[29. november]]. To personer ble drept, store materielle skader.

==== Jordskjelv ====
Det verste [[jordskjelv]]et på Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og målte 7,9 på [[Richters skala]]. Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høy [[flodbølge]] langs Kilaueas sørkyst.

* 1951 – Kona, 6.9
* 1952 – Kona, 6.0
* 1975 – Kilauea, 7.2
* 1983 – Kaoiki, 6.6
* 1999 – Pahala, 5.6
* 2006 – Kiholo Bay, 6.7
* 2006 – Mahukona, 6.0

== Demografi ==

=== Befolkning ===
{{USCensusPop
|1900 = 154001
|1910 = 191874
|1920 = 255881
|1930 = 368300
|1940 = 422770
|1950 = 499794
|1960 = 632772
|1970 = 769913
|1980 = 964691
|1990 = 1108229
|2000 = 1211537
|2010 = 1360301
|footnote = Kilde: 1910–2010<ref>{{Cite web |url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |title=Resident Population Data – 2010 Census |publisher=2010.census.gov |accessdate=16. april 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101225031104/http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |archivedate=2010-12-25 }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/619lRoKht?url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |dato=20110823162839 |datoformat=iso }}</ref>
}}
[[Bureau of the Census]] har anslått at befolkningen i Hawaii var 1&nbsp;374&nbsp;810 per 1. juli 2011, med 1,07&nbsp;% økning siden folketellingen i USA i 2010.<ref>[http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2011/tables/NST-EST2011-01.csv Census 2010 Tabell]</ref>

I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning på {{formatnum:1275194}}, en økning på 13&nbsp;070 (1&nbsp;%) fra året før, og en økning på 63&nbsp;657 (5,3&nbsp;%) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning på 48&nbsp;111 personer (96&nbsp;028 fødsler minus 47&nbsp;917 døde), og en økning på grunn av netto [[migrasjon]] av 16&nbsp;956 personer til staten. [[Innvandring]] fra land utenfor USA resulterte i en netto økning på 30&nbsp;068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap på 13&nbsp;112 personer.

Sentrum av befolkningen på Hawaii ligger mellom de to øyene [[Oahu]] og [[Molokai]].<ref>[http://www.census.gov/geo/www/cenpop/statecenters.txt Census 2000, Populations and Population senters]</ref>

I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.

Forventet levetid for de som er født på Hawaii var i 2000 79,8 år (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat.
<ref>[http://www.census.gov/population/projections/MethTab2.xls Average life expectancy at birth by state]</ref>

=== Større byer ===
[[Fil:Hawaii population map.png|thumb|Befolkningstetthet på Hawaii]]
Antall innbyggere i parentes.

<timeline>
TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy
ImageSize = width:640 height:auto barincrement:25
PlotArea = left:10 right:10 top:10 bottom:40
AlignBars = justify

Colors =
 id:canvas value:rgb(0.97,0.97,0.97)
 id:2000 value:skyblue
 id:2004 value:red

BackgroundColors = canvas:canvas

Period = from:0 till:400
ScaleMajor = unit:year increment:50 start:0 gridcolor:drabgreen

BarData=
 barset:Einwohnerzahl

PlotData=
 width:20 fontsize:M textcolor:black shift:(20,-6) anchor:from

 barset:Einwohnerzahl

 from:start till:377 color:2004 text:[[Honolulu]]_(377 260)
 from:start till:41 color:2004 text:[[Hilo]]_(40 759)
 from:start till:36 color:2004 text:[[Kailua]]_(36 513)
 from:start till:35 color:2004 text:[[Kaneohe]]_(34 970)
 from:start till:33 color:2004 text:[[Pearl City (Hawaii)|Pearl City]]_(30 976)
 from:start till:29 color:2004 text:[[Waimalu]]_(29 371)
 from:start till:28 color:2004 text:[[Mililani Town]]_(28 608)
 from:start till:20 color:2004 text:[[Kahului]]_(20 146)
 from:start till:17 color:2004 text:[[Kihei]]_(16 749)
</timeline>

== Økonomi ==

=== Økonomiske nøkkeltall ===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP
| 58,3 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
| 2,4&nbsp;%
|
| 2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
| 8,9&nbsp;%
|
| 2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
| 36&nbsp;299 US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555–587. </small>

=== Helse ===
Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92&nbsp;% av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt.<ref>[http://www.capitol.hawaii.gov/hrscurrent/Vol07_Ch0346-0398/HRS0393/HRS_0393-.htm Chapter 393 Prepaid health care act] {{Wayback|url=http://www.capitol.hawaii.gov/hrscurrent/Vol07_Ch0346-0398/HRS0393/HRS_0393-.htm |date=20110307095639 }}</ref> Staten pålegger virksomheter å yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er også iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir så høy. Som en følge av den store preventive satsingen på helse, benytter innbyggerne på Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere av [[universelle helsetjenester]] andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslåtte statlige og føderale planer for helsetjenesten.<ref>[http://sweetness-light.com/archive/lessons-from-hawaiis-health-care-system Remember Hawaii’s Health Care Lessons] {{Wayback|url=http://sweetness-light.com/archive/lessons-from-hawaiis-health-care-system |date=20120623010348 }}, Sweetness & Light</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2009/10/17/health/policy/17hawaii.html?pagewanted=all In Hawaii’s Health System, Lessons for Lawmakers], [[The New York Times]], 16. oktober 2009</ref>

== Religion ==
[[Fil:Makiki Christian Church, Honolulu.jpg|thumb|Den kristne kirken på Makiki, 1958]]
Den største trosretningen ut fra antall tilhørere var iht. en statlig gjennomgang i år 2000 [[Den Katolske kirke]] med 240&nbsp;813 medlemmer.<ref name="religion">[http://www.thearda.com/mapsReports/reports/state/15_2000.asp State Membership Report] {{Wayback|url=http://www.thearda.com/mapsReports/reports/state/15_2000.asp |date=20121114045651 }}, The ARDA, hentet 6. august 2012</ref>
 

=== Offisiell fordeling ===
Tilslutning til religioner på Hawaii er fordelt slik:<ref name="religion" /><ref>[http://the.honoluluadvertiser.com/article/2002/Sep/21/il/il11afaith.html Survey shows partial picture], [[The Honolulu Advertiser]], 21. september 2002</ref>
* [[Kristne]]: 351&nbsp;000 (28,9&nbsp;%)
* [[Buddhisme|Buddhister]]: 110&nbsp;000 (9&nbsp;%)
* [[Jøder]]: 10&nbsp;000(0,8&nbsp;%)
* Andre: 100&nbsp;000 (10&nbsp;%)<small>‡</small>
* Uavhengige: 650&nbsp;000 (51,1&nbsp;%)<small>‡‡</small>

: <small>‡ «Andre» inkluderer både [[Bahá'í|bahaiier]], [[Konfucianisme|konfutsianere]], [[Taoisme|taoister]], tilhengere av [[Ho'oponopono]], [[Hinduisme|hinduer]], [[Islam|muslimer]], [[sikher]], [[Shintōisme|shintoister]], [[Zoroastrisme|zoroastrister]] og andre religioner.</small>
: <small>‡‡ «Uavhengige» består av personer som ikke er tilknyttet en religiøs organisasjon, men inkluderer [[Ateisme|ateister]], [[Humanisme|humanister]] og ikke-religiøse.</small>

=== Gallupundersøkelse 2009 ===
I 2009 ble det gjennomført en stor [[gallup]]undersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20&nbsp;% av innbyggerne på Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres.<ref>[http://www.gallup.com/poll/122075/Religious-Identity-States-Differ-Widely.aspx#2 Religious Identity: States Differ Widely], www.gallup.com, 7. august 2009</ref><ref>[http://www.gallup.com/poll/114022/State-States-YES%20Importance-Religion.aspx State of the States: Importance of Religion], gallup.com, publisert 28. januar 2009, gjennomgått 6. august 2012</ref> Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:
* [[Protestantisme|Kristne protestanter]] / Andre [[Kristendom|kristne]]: 37,8&nbsp;%
* [[Den Katolske kirke]]: 22,8&nbsp;%
* [[Mormon]]ere: 3,3&nbsp;%
* [[Jødedom|Jøder]]: 0,7&nbsp;%
* Ikke-religiøse, [[Agnostisisme|Agnostikere]], [[Ateisme|Ateister]]: 21,0&nbsp;%

=== Ho'oponopono ===
På Hawaii er det flere som tilhører den gamle filosofien [[Ho'oponopono]], som kjennetegnes ved forsoning og tilgivelse.

== Sport ==
Hawaii er kjent som [[surfing]]ens vugge.<ref>[http://www.gohawaii.com/statewide/discover/essential-hawaii/surfing-in-hawaii Surfing in Hawaii], The Hawaiian Island.</ref> Da [[Mark Twain]] besøkte Hawaii i 1866 skrev han følgende i boken sin ''Roughing It'', utgitt første gang i 1871:<ref>[http://www.amazon.com/Roughing-Signet-Classics-Mark-Twain/dp/0451524071 Roughing It], Amazon.com, hentet 6. august 2012</ref>
{{Sitat|In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.|[[Mark Twain]]}}

Hawaii er fortsatt blant de mest besøkte stedene i verden for surfere fra hele verden.<ref name="surfing">[http://www.surfing-waves.com/travel/hawaii.htm Surfing in Hawaii], Surfing-waves.com, hentet 6. august 2012</ref><ref>Video: [http://www.youtube.com/watch?v=BicBocJhYW8 Surfing North Shore Hawaii], youtube, 7. november 2006</ref> De mest kjente strendene er [[North Shore (Hawaii)|North Shore]] på [[Oahu]], [[Waikiki]] beach på [[Honolulu]], [[Waimea Bay]], [[Sunset Beach (Hawaii)|Sunset Beach]] på [[Oahu]], [[Banzai Pipeline]] og rundt hele øya [[Maui]]. Stort sett er det størst bølger på nordsiden av øyene om vinteren og på sørsiden om sommeren.<ref name="surfing" />
<gallery>
Native Hawaiian surfer with alaia board.jpg|Bilde av surfer med alaia-brett på Hawaii i år 1899
1999 - Surf à Waikiki Beach Honolulu Hawaï.jpg|Surfebrett på [[Waikiki]]-stranden på [[Honolulu]].
Oahu North Shore surfing crowded.jpg|[[Oahu]]s [[North Shore (Hawaii)|North Shore]] med sufere
US Army 51895 Legendary waterman teaches ocean safety class at PARC.jpg|Surfer i aksjon på Hawaii
Surfer at Banzai Pipeline, North Shore (Oahu).jpg|Surfer på Banzai, [[Oahu]]s [[North Shore (Hawaii)|North Shore]]
</gallery>

== Kjentfolk fra Hawaii ==
[[Fil:Barack Obama speaks at Camp Lejeune 2-27-09 3.JPG|thumb|upright|[[Barack Obama]] ble president i 2009. Han ble den første presidenten med [[Afrikansk-amerikanere|afrikansk-amerikansk]] bakgrunn, og er født og vokst opp på Hawaii.]]
Et utvalg av kjente personer fra Hawaii:
* [[Barack Obama]], [[USAs president|amerikansk president (2009–2017)]]
* [[Bethany Hamilton]], kjent surfer
* [[Bette Midler]], skuespiller og sanger
* [[Bruno Mars]], musiker
* [[Israel Kamakawiwo'ole]], sanger, låtskriver og musiker
* [[Jack Johnson (musiker)|Jack Johnson]], sanger og gitarist
* [[Maggie Q]], skuespiller og modell
* [[Nicole Scherzinger]], sanger, låtskriver, skuespiller
* [[Sun Yat-sen]], kinesisk revolusjonær og politiker (omstridt)

== Se også ==
* [[Hawaiiøyene]]
* [[Hawaiisk]]
* [[Liste over guvernører i Hawaii]]
* [[Jernbane på Hawaii]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://forskning.no/biologi-evolusjon-okologi/2008/02/hawaii-et-evolusjonseksempel Hawaii - et evolusjonseksempel] - artikkel fra forskning.no 20.10.02

{{Hawaii}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hawaii| ]]