Redigerer Havregrøt

[[Fil:Havregrøt.jpg|miniatyr|Havregrøt med cottage cheese, rosiner, nøtter, gresskarkjerner, solsikkekjerner og syltetøy]]
'''Havregrøt''', eller '''havregrynsgrøt''' som [[grøt]]en også kalles er en matrett som lages av kornet [[havre]]. Havregrynet kokes som regel opp på [[vann]] eller [[melk]]. Det er også normalt å tilsette salt når havregrøten kokes, og det er nok dette ordtaket «ha til salt i grøten» stammer fra<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Grøt på Ville Veier|etternavn=Buxrud|fornavn=Hanne|utgiver=Cappelen Damm|år=2016|isbn=9788202520977|utgivelsessted=Norge|sider=|kapittel=Korn&Frø|sitat=}}</ref>.Grøten serveres oftest varm, men kan også serveres kald som «kjøleskapsgrøt».

== Historie ==
Havren kom til Nord-Europa fra [[den fruktbare halvmåne]] for ca. 2500 år siden<ref name=":0" />. Det nordeuropeiske klimaet er gunstig for havre, og havre er svært utbredt i de nordiske landene<ref name=":0" />. I [[Danmark]] har havren blitt dyrket fra 500-1000 år f.Kr<ref>{{Kilde bok|tittel=Graut. Frukost, Lunsj og Middag|etternavn=Andersen|fornavn=Lasse|utgiver=Samforlaget|år=2014|isbn=9788252185317|utgivelsessted=Norge|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. I [[Norge]] var det først etter 1945 at havre ble sett på som en del av kostholdet. Dette skyldtes etterkrigstidens dårlige tider hvor behovet for mat som var lett tilgjengelig og billig ble desto viktigere<ref name=":0" />.

[[Fil:Havregrøt med banan.jpg|miniatyr|Havregrøt med banan, rosiner og nøtter]]
[[Fil:Havregrøt med bacon, granola og lønnesirup.jpg|miniatyr|Havregrøt med bacon, granola og lønnesirup]]

== Helse ==
Jevnt inntak av [[havregryn]] hevdes å redusere blodtrykk og kolesterol<ref>{{Kilde www|url=http://www.whfoods.com/genpage.php?tname=foodspice&dbid=54|tittel=Oats|besøksdato=2016-10-30|verk=www.whfoods.com|arkiv-dato=2015-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150629012417/http://www.whfoods.com/genpage.php?tname=foodspice&dbid=54|url-status=død}}</ref>. Ved å spise havregrøt jevnt vil man også styrke kroppens immunforsvar ifølge studier<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Tsikitis VL, Albina JE, Reichner JS.|tittel=Beta-glucan affects leukocyte navigation in a complex chemotactic gradient|publikasjon=NCBI|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15300205|dato=August 2004|sitat=}}</ref>. Enkeltstudier har også funnet en gunstig effekt av havregryn på [[søvn]] og hjerte<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Goldberg RJ, Ciampa J, Lessard D, Meyer TE, Spencer FA|tittel=Long-term survival after heart failure: a contemporary population-based perspective|publikasjon=NCBI|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17353497|dato=Mars 2007|sitat=}}</ref>.

Astma og allergiforbundet skriver at de fleste personer med [[cøliaki]] sykdom tolererer havre<ref>{{Kilde www|url=https://www.naaf.no/subsites/matallergi/kostrad-ved-allergi/coliaki-og-hveteallergi/|tittel=Cøliaki og hveteallergi|besøksdato=2017-09-28|etternavn=NAAF|verk=www.naaf.no|arkiv-dato=2017-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170928150517/https://www.naaf.no/subsites/matallergi/kostrad-ved-allergi/coliaki-og-hveteallergi/|url-status=yes}}</ref>. Derfor kan man også introdusere havregryn inn i kostholdet sitt, starte med mindre mengder for så å øke. Det finnes også glutenfri havregryn som et substitutt til den som også reagerer negativt på vanlig havre. Enkeltstudier viser at det kan være positivt for personer med cøliaki å spise havre<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=L Högberg, P Laurin, K Fälth-Magnusson, C Grant, E Grodzinsky, G Jansson, H Ascher, L Browaldh, J-Å Hammersjö, E Lindberg, U Myrdal, and L Stenhammar|tittel=Oats to children with newly diagnosed coeliac disease: a randomised double blind study|publikasjon=NCBI|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1774046/|dato=Mai 2004|sitat=}}</ref>
== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grøt]]