Redigerer Havert

{{Taksoboks
| bilde=Halichoerus grypus He3.jpg
| bildetekst=Havert eller gråsel
| vitenskapsnavn=''Halichoerus grypus''
| autor=[[Johann Christian Fabricius|Fabricius]]
| autorår=[[1791]]
| norsknavn= havert<ref name="adb_taxon_48053" /><br />(gråsel)
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Selfamilien]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
|rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| utbredelse=Nordatlanteren
| habitat=[[marin]]t/[[terrestrisk]]
| kart=Distribution of the grey seal.png
| karttekst=
}}
* ''H. g. grypus''
* ''H. g. macrorynchus''
{{Taksoboks-slutt}}

'''Havert''' ''(Halichoerus grypus)'' kalles også '''gråsel''' og '''havkobbe''' og er et [[sjøpattedyr]] som lever et amfibisk liv i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]]. Arten tilhører [[selfamilien]] (Phocidae).

== Beskrivelse ==
[[Fil:Young seal at beach in the faroe islands (close-up).JPG|thumb|left|Havert.]]
Haverten har en hydrodynamisk kroppsform som gjør at den kan bevege seg lett og raskt i vannet, men den er mer klossete på land. Den har et tykt fettlag på kroppen, som gjør at den flyter bedre. Haverten har luffeformede lemmer, som den bruker både i vannet og på land. Den har en lang, spiss snute med nesebor som kan lukkes under dykking. Rundt snuten har den værhår som registrerer strømninger og trykkforandringer i vannet, f.eks av bevegelser fra fisk. Ørene har samme lukkefunksjon og sitter høyt på den flate hodeskallen. Det samme gjør øynene, noe som gjør at haverten kan observere omgivelsene uten å løfte hodet fra havoverflata. Havertens farger og mønster/tegninger varierer fra individ til individ. Felles for de fleste er at oversiden er mørk og undersiden lysere, hannene har lyse flekker på mørk bunn og hunnene har mørke flekker på lys bunn. 

Havert er den største av selene som lever i norske farvann. Hannen kan bli over 3 m lang og veie mer enn 300 kg, mens hunnen blir opptil 2,5 meter lang og har en vekt på opptil 200 kg. I Norge forekommer havert spredt ytterst på kysten. 

== Atferd ==
=== Ernæring ===
Havert eter mest [[fisk]], men den kan også ta [[krepsdyr]], [[bløtdyr]] og [[fugler]]. Den spiser ca. 4-5 kg mat om dagen. Når haverten jakter på et bytte, angriper den nedenfra. Den sluker maten for ikke å drikke saltvann og fordi tennene er dårlige å tygge med. 

Dyr som haverten, som lever både på land og vann, har spesielle egenskaper og behov. De trenger oksygen og ferskvann for å opprettholde stoffskiftet, og kroppstemperaturen må holdes konstant høy. Når haverten dukker, blir også hjerteaktiviteten redusert til en tiendedel eller en femtedel av det normale.  
[[Fil:Havert pho.jpg|thumb|Havertunge i Froan, Sør-Trøndelag. Foto: Per Harald Olsen.]]

=== Formering ===
Haverthunnen kan få unger fra den er kjønnsmoden i 4-årsalderen og frem til døden ved 30-årsalderen. Yngleperioden (ungekastingen) varer fra to til tre måneder. I august samler de seg i skjærgården, og ynglingen foregår fra september til november etter en drektighetstid på ti til elleve måneder.<ref name="VFV">''Vår fantastiske verden'', Skandinavisk Presse 1990</ref> En nyfødt unge veier 10-15 kg og er opp til 95 cm lang. Ungen har en langhåret, hvit og silkemyk pels. Den dier 2-4 uker og tredobler da fødselsvekten sin. Når dieperioden er over, feller ungen den hvite fødselspelsen og går på sjøen. Den mister da cirka ti kilo av vekten på grunn av manglende erfaring med å fange fisk.

Hunnen parer seg umiddelbart etter dieperioden, og forlater ungen og yngleplassen. Hun kommer tilbake 3-4 måneder senere og gjennomgår hårfelling. 

Havertens viktigste yngleplass i Norge er i [[Froan]] i [[Trøndelag]]. Hvert år kommer rundt 300 hunner hit for å føde sin ene unge. Yngleperioden i Froan strekker seg fra tidlig i september til november.

== Utbredelse ==
Haverten finnes i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] i tre ulike bestander: 
* på [[Canada]]s østkyst.
* langs [[Europa]]s vestkyst fra [[Frankrike]] til [[Kolahalvøya|Kola]] inklusiv [[England]], [[Skottland]], [[Shetland]], [[Færøyene]] og [[Island]]. 
* en mindre bestand i [[Østersjøen]], som er en egen underart, ''H. grypus macrorynchus''.<ref name="IUCN">[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/9660/all Seal Specialist Group 1996. ''Halichoerus grypus''. Fra: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species] Lest 2010-08-13.</ref> I motsetning til haverten i Atlanterhavet, har denne bestanden paringstid i mars.

I Norge forekommer det havertkolonier på de ytterste skjærene langs kysten fra [[Rogaland]] til [[Finnmark]], tettest i [[Trøndelag]] og på [[Helgeland]]. Om vinteren kan de trekke inn i fjordene. Haverten kan vandre over lange avstander, og noen av koloniene langs norskekysten er utløpere fra de store bestandene ved De britiske øyer og på Kolahalvøya.

== Bestandregulering ==
Tradisjonelt har kystsel som havert vært en ettertraktet ressurs langs kysten vår. Hele selen ble brukt, både kjøttet, spekket og skinnet. Haverten regnes av fiskerinæringen som en konkurrent om matfisken. De er intelligente dyr, og finner fort ut hvor enkelt det er å forsyne seg av fisk som er ferdig fanget i garn og ruser.  Haverten kan også overføre parasitter til torsk og ellers skade villaks. Derfor er det bred interesse for å holde bestanden under kontroll.

For å regulere bestandstilveksten av kystselen, settes årlige kvoter for [[seljakt]]. Det jaktes hovedsakelig på havert og steinkobbe og kvotene blir satt etter anbefaling fra [[Havforskningsinstituttet]]. I [[2004]] var den totale kvoten for havert og steinkobbe tilsammen på drøyt 2.100 dyr.

* Jaktperiode for havert sør for Stad: 1. februar – 30. september
* Jaktperiode for havert nord for Stad: 2. januar – 15. september

I Østersjøen vokser bestanden med sju prosent i året.

== Fylogeni ==
{{Clade
|style=font-size:90%;line-height:70%;width:500px;
|label1=[[selfamilien|Phocidae]]
      |1={{Clade
         |1={{Clade
            |1={{Clade
               |1={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1={{Clade
                           |1={{Clade
                              |1={{Clade
                                 |1={{Clade
                                    |1=[[ringsel]] (''Pusa hispida'')
                                    |2=[[bajkalsel]] (''Pusa sibirica'')
                                    }}
                                 |2=[[kaspisel]] (''Pusa caspica'')
                                 }}
                              |2={{Clade
                                 |1=[[flekksel]] (''Phoca largha'')
                                 |2=[[steinkobbe]] (''Phoca vitulina'')
                                 }}
                              }}
                           |2=havert (''Halichoerus grypus'')
                           }}
                        |2={{Clade
                           |1=[[harlekinsel]] (''Histriophoca fasciata'')
                           |2=[[grønlandssel]] (''Pagophilus groenlandicus'')
                           }}
                        }}
                     |2=[[klappmyss]] (''Cystophora cristata'')
                     }}
                  |2=[[storkobbe]] (''Erignathus barbatus'')
                  }}
               |2={{Clade
                  |1={{Clade
                     |1={{Clade
                        |1=[[weddellsel]] (''Leptonychotes weddellii'')
                        |2=[[leopardsel]] (''Hydrurga leptonyx'')
                        }}
                     |2=[[krabbeetersel]] (''Lobodon carcinophagus'')
                     }}
                  |2=[[ross-sel]] (''Ommatophoca rossii'')
                  }}
               }}
            |2={{Clade
               |1=[[sydlig sjøelefant]] (''Mirounga leonina'')
               |2=[[nordlig sjøelefant]] (''Mirounga angustirostris'')
               }}
            }}
         |2={{Clade
            |1=[[middelhavsmunkesel]] (''Monachus monachus'')
            |2=[[hawaiimunkesel]] (''Monachus schauinslandi'')
            }}
         }}
}}
[[Kladogram]]met over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.<ref name="Berta 2012">{{Cite journal|author=Berta, A.; Churchill, M. |title=Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description |journal=Mammal Review |year=2012 |volume=42 |issue=3 |pages=207–34 |doi=10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x}}
</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48053">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48053
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-26
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-26
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7696
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av havert ''Halichoerus grypus'' som VU for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seler]]
[[Kategori:Frøya]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1791]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius]]