Redigerer Havbunn

[[Fil:Elevation.jpg|mini|Kart som uthever topografien på havbunnen ([[batymetri]])]]
'''Havbunn''' er den delen av jordoverflaten som er dekket av [[hav]]. Havbunnen dekker omkring 361 mill. km² eller 70,8 % av jordoverflatens samlede areal. Gjennomsnittlig ligger havbunnen 3800 meter under havoverflaten.

== Inndeling ==
[[Fil:Oceanic divisions.svg|mini|right|Inndelingen av havbunnen.]]
Havbunnen kan deles inn i flere topografiske nivåer: 
* [[Kontinentalsokkel]]en danner en brem av grunt hav utenfor kysten av kontinentene. Denne omfatter den svakt skrånende kontinentalhylla og den brattere kontinentalskråningen som fører ned til [[dyphav]]et. Gjennomsnittsdybden ved ytterkanten på kontinentalhylla er 130 meter, mens den nedre grensen for kontinentalskråningen regnes på omkring 2000 meter.
* [[Kontinentalstigning]]en utgjør de svakt skrånende flatene som fører ned fra foten av sokkelen til omkring 4000 meter. 
* [[Dyphavsslette]]ne med dyp mellom 4000 og 6000 meter utgjør nesten 30 % av jordoverflaten. 
* Midthavsstigningen og [[midthavsrygg]]ene, dekker omkring 23 % av jordoverflaten og er egne nivåer. 
* [[Dyphavsgrop]]enes dypeste er omkring 11&nbsp;000 meter. 
* Undersjøiske fjell, som regel av vulkansk opphav.

== Geologisk oppbygning ==

Langs de vulkanske midthavsryggene blir det hele tiden dannet ny [[basalt]]isk [[havbunnskorpe]], som glir utover til begge sider i en prosess kalt [[platetektonikk]]. havbunnskorpen blir med tiden dekket av et tynt lag med løse [[sediment]]. [[Terrigen]] sediment er sand, slam og liknende, ført ut i havet fra kystområdene med elver, strømmer og is. [[Biogen]]e sediment er avsatt av havorganismer, som for en stor del er [[plankton]]iske og som har skall av [[kalk]] eller [[kiselsyre]] (silisiumdioksid, SiO<sub>2</sub>). Kjemisk utfelte sediment er dannet av [[kjemiske reaksjoner]] i vannet og mellom vannet og bergartene i havbunnskorpen.

== Ressurser ==
De viktigste økonomiske interessene har hittil vært i forekomstene av [[petroleum]] i kontinentalsokkelen.

Mineralressursene i dyphavet har vært kjent i lang tid, og blant annet ble [[manganknoll]]er eller noduler funnet av den britiske [[Challenger-ekspedisjonen]] alt i 1872–1876. Det var derimot først i tiden etter 1960 at undersøkingen av dyphavet og ressursene her ble intensivert. Man har funnet ut at sedimentene på dyphavet kan inneholde store konsentrasjoner av bindinger som er rike på flere grunnstoff, som [[jern]], [[mangan]], [[sink]], [[kobber]] og [[fosfor]]. Utnyttingen av mineralforekomstene på havbunnen lar seg realisere teknisk, men eiendomsforholdene er derimot ennå uklare.

==Kilder==
* {{kilde www|tittel=Havbunnen|dato=14. februar 2009|utgiver=Store norske leksikon|besøksdato=13. august 2014 |url=http://snl.no/havbunnen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oseanografi]]
[[Kategori:Geografi]]