Redigerer Havanna

{{Refforbedre|dato=2019-11}}
{{Infoboks geografi
| navn = Havanna
| bildetekst = Malecon – Strandpromenade og hovedgate i Havanna
| grunnlagt = 1515
| status = By, [[Cubas provinser|provins]] og hovedstad
| land = Cuba
| areal = 721.01
| befolkning = 2201610
| befolkningsår = 2002
| posisjonskart = Cuba
| breddegrad = 23.13774
| lengdegrad = -82.35868
}}
'''Havanna'''{{efn|[[spansk]]: '''San Cristóbal de La Habana''', ofte forkortet til '''La Habana'''}} er [[Cuba]]s hovedstad. I tillegg til å være en by er Havanna også en av Cubas 15 [[Provinsene på Cuba|provinser]]. Dette må ikke forveksles med den tidligere provinsen [[La Habana (provins)|La Habana]] som omringet byen Havanna.

Havanna ligger nordvest på Cuba og grenser til Floridastredet i nord, provinsen [[Artemisa (provins)|Artemisa]] i vest og provinsen [[Mayabeque (provins)|Mayabeque]] i sør og øst. Byen Havanna ligger vel 144 km sørvest om [[Key West]] i [[Florida]].

== Grunnleggelse ==
Havanna ble grunnlagt i 1519 av [[conquistador]]en [[Diego Velázquez de Cuéllar]] som i 1515 dro fra [[Hispaniola]] for å [[kolonialisme|kolonialisere]] Cuba og slik legge Cuba under [[Spania|spansk]] herredømme.

Opprinnelig ble Havanna grunnlagt i 1515 på sørkysten nær byen ''Surgidero de Batabanó'' (se kart [http://www.cubamapa.com/province-map-havana-map.htm]). I 1519 ble den imidlertid flyttet til sin nåværende beliggenhet siden havneforhold og mulighetene til å forsvare byen, var langt bedre på nordkysten.

Havanna skulle fungere som Spanias hovedhavn i erobringen av den nye verden (Amerika). Den første bebyggelsen kom på vestkysten av Havanna-bukta og er i dag kjent som «Gamle Havanna» (Habana Vieja). Her lå byen i vern fra festningene El Morro{{efn|Fullt navn: Castillo del los Tres Santos Reys Magos del Morro (De hellige tre kongers festning)}} i nordøst samt ''Castillo de la Punta'' og ''Castillo de las Real Fuerza'' i vest. På denne måten kunne angrep fra [[pirat|sjørøvere]] møtes med kryssild fra samtlige tre festningsanlegg.

Det tok imidlertid over 40 år å fullføre festningsanleggene, og innen fullførelsen ble Havanna angrepet og plyndret flere ganger. De største angrepene skjedde i 1538, 1553 og 1555 der store deler av byen ble satt i brann og ødelagt. Rundt 1600 var festningsanleggene fullført.{{efn|Piraten [[Henry Morgan]] skal ha blitt fortalt av en engelsk kaptein som hadde sittet i fangenskap i Havanna, at det ville kreve mer enn {{formatnum:1800}} menn å erobre byen. Kanskje var det viktigste årsak til at Morgan aldri prøvde å innta Havanna?<ref>{{Kilde bok|tittel=Insight Guides Cuba|etternavn=Perrottet|fornavn=Tony|etternavn2=Biondi|fornavn2=Joann|utgiver=Apa Productions|år=1995|isbn=9781786718808|språk=en}}</ref>}}

== Nøkkelen til den nye verden ==
I 1607 ble hovedstaden flyttet til Havanna fra [[Santiago de Cuba (by)|Santiago de Cuba]], og gjennom hele det 17. århundre vokste Havannas betydning som handels- og havneby. Skipene som kom med varer til Havanna fra resten av [[Latin-Amerika]] og som dro videre til Spania, seilte i [[konvoi]]er beskyttet av spanske militære fartøyer. Varene omfattet [[gull]] og [[sølv]] fra især [[Mexico]], [[alpakka]]ull fra [[Andesfjellene]], [[smaragd]]er fra [[Colombia]], [[mahogni]] fra Cuba og [[Guatemala]], [[lær]] fra gryende kvegfarmer i Mexico og på Cuba, [[krydder]], [[mais]], [[cassava]], tekstilfarger, [[tobakk]] og [[kakao]].{{efn|Sukker kom først til å spille en rolle som eksportvare på begynnelsen av syttenhundretallet og især etter utbruddet av revolusjonen på Haiti i 1791.}}

Nye gater, bydeler og monumentale bygg vokste fram. Heriblant St. Augustin klosteret, Humilladero kirken, kirken Santo Angel, sykehuset San Lazaro og klosteret Santa Teresa. Den 30. november 1665 godkjente dronning Mariana av Østerrike, enken etter Kong [[Filip IV av Spania]], Cubas [[byvåpen]]. Det viste innseilingsleden til Havanna og en gullnøkkel som symboliserte at byen representerte nøkkelen til den nye verden.

== Sjuårskrigen ==
Ved utbruddet av [[sjuårskrigen]] (1756–1763) kom den første større krig mellom europeiske kolonimakter der det gjaldt å få kontroll over kolonier og handelsprivilegier. [[Frankrike]] og [[England]] var hovedaktørene i sjuårskrigen, og ved krigens avslutning hadde Frankrike tapt [[Canada]], store deler av [[midtvesten]] i dagens [[USA]] samt deler av [[India]].

I 1761 gikk Spania inn i krigen mot England, og 6. juni 1762 ble Havanna med sine vel {{formatnum:70000}} innbyggere angrepet og erobret av en engelsk flåtestyrke på over 50 skip og {{formatnum:14000}} sjøfolk og soldater. Den engelske erobringen gjorde slutt på det spanske handelsmonopolet. Cubanske [[plantasje]]eiere, redere og handelshus kunne nå drive handel på et tilnærmet fritt marked og dermed økte fortjenesten.{{efn|For å øke produksjonen på arealene omkring Havanna og effektiviteten ved lasting og lossing, innførte engelskmennene flere tusen afrikanske slaver. Tilveksten av slaver og bortfallet av det spanske handelsmonopolet var en kraftig vitamininnsprøytning for næringslivet. Tidligere hadde de bare kunnet selge varene til spanske myndigheter som selv bestemte prisen. Spania solgte deretter varene på det åpne marked og tok selv fortjenesten fra salget.}}

Etter Frankrikes fredslutning med England i februar 1763, ble også freden inngått sommeren 1763 mellom Spania og England. Avtalen innebar at Havanna ble levert tilbake til Spania og at England overtok Florida av Spania. Dermed ble det spanske handelsmonopolet gjeninnført i Havanna, selvsagt under protester fra spansk-cubanske forretningsfolk og plantasjeeiere som nå opplevde det spanske kolonistyret som en hemsko for egen næringsvirksomhet.

Etter freden med England gjorde den spanske kolonimakten Havanna til den sterkest befestede by i den nye verden. Havanna fikk en voksende og bredt sammensatt gruppe av håndverkere, et stort støperi som produserte kanoner og det største skipsverftet i Latin-Amerika som bygde krigs- og handelsskip i stor målestokk.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://deichman.no/utgivelse/p9a184e4d9ad95136c62dfe4cb1867201|tittel=Latinamerikas åpne årer|etternavn=Galeano|fornavn=Eduardo|verk=Deichman bibliotek|utgiver=Pax forlag Oslo|år=1992|opprinnelsesår=1979|isbn=82-530-1584-4|utgave=4.|serie=Pax-bøkene|utgivelsessted=Oslo|språk=no}}</ref> I tillegg til forsterkning av de opprinnelig tre festningsanleggene, ble festningen ''La Cabaña'' (''La Fortaleza de San Carlos de la Cabaña'') bygget. Den stod ferdig i 1774 på østre bredd av Havanna-bukta med over tjue kanoner rettet mot innseilingsløpet til Havanna.{{efn|I 1960 ble ''La Cabaña'' benyttet som rettssal og avrettingssted for representanter fra politiet og det militære som hadde tjent under [[Fulgencio Batista]] og som hadde stått bak tortur, krigsforbrytelser, etc. I likhet andre voldelige revolusjoner i verdenshistorien, bar en del av rettssakene preg av å være summariske.}} I perioden 1789 og 1790 ble Cuba delt inn i ulike bispedømmer av den katolske kirken, og i 1796 var Havanna Katedral (La Iglesia Mayor de La Habana) reist og levningene til [[Christofer Columbus]] ført til Cuba fra [[Santo Domingo]].

I 1791 under ledelse av [[Toussaint L'Ouverture]] gjorde slavene opprør på [[Saint-Domingue]] (dagens [[Haiti]]) som på det tidspunktet var verdens største sukkerprodusent. Under gjentatte angrep fra den franske kolonimakten og med støtte fra USA som i 1806 innførte handelsblokade av Haiti, ble sukkerproduksjonen lagt i ruiner. Dette medførte at Cuba i løpet av 1820-årene ble verdens største sukkerprodusent.

== Handelsmonopolet svekkes ==
I løpet av det 18. og 19. århundre ble Cuba i økende grad mentalt avkolonialisert, dvs. at de opprinnelige spanske innvandrerne i økende grad betraktet seg som cubanere og ikke som spanjoler. Etter hvert ble derfor lojaliteten til Spania kraftig redusert. I 1868 brøt [[den cubanske uavhengighetskrigen]] under ledelse av [[Carlos Manuel de Céspedes d.e.]]. I kjølvannet av en rekke opprør og fredsavtaler mellom Spania og cubanere fram til 1898, ble det lempet på det spanske handelsmonopolet.{{efn|I virkeligheten var både det spanske og portugisiske handelsmonopolet blitt kraftig uthult av England og dels [[Nederland]] gjennom hele 1700-tallet.<ref name=":0"/> I startfasen skjedde det ved at England og Nederland stod bak en storstilt smuglervirksomhet til Europa fra Spanias og Portugals kolonier. Etter hvert etterspurte koloniene ferdigvarer som kun den gryende industrialismen i England kunne etterkomme, og dermed spiste engelsk industri og Nederlands finansvesen seg enda lenger inn på de spanske og portugisiske koloniene. I 1823 uttalte [[George Canning]], som var hjernen bak det engelske imperiet, at hele Latin-Amerika i realiteten var i lommene til England.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.amazon.com/British-Policy-Independence-America-1804-1828/dp/0208003517|tittel=British Policy and the Independence of Latin America 1804–1828|etternavn=Kaufmann|fornavn=William W.|utgiver=Archon Books|år=1951|isbn=978-0-208-00351-5|språk=en}}</ref>}} Dette økte handelen med andre land i [[Karibien]], England og USA, og Havanna gikk inn i en sterk vekstperiode der [[sukker]] ble den nye store eksportvaren. Havanna ble en by preget av handel og velstand. Nye praktbygg skjøt opp og byen ble kjent som [[Antillene]]s [[Paris]].

På begynnelsen av det 19. århundre kom den [[Preussen|prøyssiske]] naturforskeren [[Alexander von Humboldt]] til Havanna og ble imponert over den høye aktiviteten i havneområdet. I 1837 ble Cubas første jernbanestrekningen bygget mellom Havanna og Bejucal. Den var ca. 50 km og ble brukt til transport av sukker. Det innebar at Cuba ble det femte land i verden og det første land i den spansktalende verden som fikk jernbane. Gjennom hele det 19. århundre vokste den kulturelle interessen og en rekke biblioteker og teatre ble bygget.

I 1863 ble bymurene rundt dagens ”Gamle Havanna” revet for å gi plass til ekspansjonen som byen var inne i. De rike og formuende samlet seg mot midten av 1800-tallet i bydelen ’’Vedado’’, og ekspanderte deretter vestover og bygget opp bydelene ''Miramar'' og ''Siboney''. I 1898 ble den spanske kolonitiden avsluttet, dels som følge av den cubanske uavhengighetskrigen og dels som følge av den [[spansk-amerikanske krig]]en der Cuba ble invadert av tropper fra USA. Det 20. århundre startet derfor med USAs flagg vaiende over Havanna.

== USA overtar Havanna ==
På linje med resten av Cuba ble Havanna okkupert av USA fra 1898 til 1902. Under og etter okkupasjonen økte de amerikanske investeringene med 1930-årene som den sterkeste ekspansjonstiden. Blant de amerikanske investorene, stod amerikansk mafia i en framtredende rolle. Mafiastørrelser som [[Santo Trafficante jr.]], [[Meyer Lansky]] og [[Lucky Luciano]] så potensialet som fantes i et land der myndighetenes avgjørelser svært enkelt kunne kjøpes for penger.

Med gradvis økende bestikkelser til regimene av samtlige presidenter fra [[Mario García Menocal]] i 1920-årene og fram til Fulgencio Batista i 1950-årene, ble det bygget en rekke store hoteller, nattklubber og kasinoer, herunder blant annet National Casino, Riviera og Sans-Souci. I 1940- og 1950-årene framstod Havanna som hovedsenteret i Amerika på organisert kriminalitet som for eksempel gambling, prostitusjon og korrupsjon. Store [[Hollywood]]-stjerner som for eksempel [[Frank Sinatra]], [[Ava Gardner]], [[Marlene Dietrich]] og [[Gary Cooper]] besøkte jevnlig Havanna og ble kjent for å stå på god fot med representanter fra mafiaen.

== Havanna etter 1959 ==
Byens utvikling etter 1959 og fram til våre dager kan grovt sett deles i to. I perioden fram til midten av 1990-årene ble utviklingen preget av at de statlige ressursene ble satt inn på oppbygging av blant annet skole- og helsevesenet over hele Cuba. Samtidig forlot flere tusen ingeniører landet tidlig i 1960-årene og slo seg fortrinnsvis ned i [[Miami]]. Begge disse utviklingstrekkene førte til at byen forfalt, noe som fortsatt preger mange bygninger.

Fra midten av 1990-årene var de fleste større utfordringer innen helse- og skolevesenet overvunnet, og ressursene kunne derfor i økt grad settes inn på vedlikehold av bygninger og annen fysisk infrastruktur. Ikke minst fordi det var viktig å skape et attraktivt bymiljø som kunne «smøre» den nye vekstnæringen, turismen.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Cubas provinser}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Havanna| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1515]]
[[Kategori:1515 i Nord-Amerika]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*