Redigerer Hauld

[[Fil:Nahold.jpg|thumb|Holderness i [[Yorkshire]], et [[stedsnavn]] med mulig opphav i «hauld».]]
'''Hauld''' ([[norrønt]] ''hauldr, hǫldr''<ref>[https://ordbok.uib.no/hauld «Hauld», ''Bokmålsordboka]</ref>) var den som stod høyest i [[høymiddelalderen]]s bondesamfunn. I østnorske lovtekster fra [[1100-tallet]] betyr ordet «fri mann» eller «bonde» i sin alminnelighet. Men på [[Vestlandet]] og nordpå var haulden en [[odelsrett|odelsbonde]]. I [[landsloven]]es tid utgjorde hauldene en høyere, neppe særlig tallrik gruppe av odelsbønder.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 51), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref>

Landsloven gjorde skillet mellom «hauld» og «bonde» gjeldende for hele landet, og tyder på at ordningen med [[leilending]]er var blitt vanlig, også østpå. En «bonde» var nå en som stod mellom haulden og [[løysing]]en.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 52)</ref>

Over haulden rangerte i [[høymiddelalderen]] bare menn med de høyeste verdigheter i [[hird]] og kirke: [[lendmann]], [[jarl]], [[hertug]], [[abbed]], [[biskop]] og [[erkebiskop]]. Mellom hauld og trelleætlinger stod i [[Gulatingsloven]] og [[Frostatingsloven]] fullfrie menn uten odelsbondestatus, slik som [[leilending]]er. Gulatingsloven kaller dem «bønder» med halv hauldsrett, trolig den gruppen Frostatingsloven kaller «årbårne menn» med 2/3 hauldsrett. En «årbåren mann» hadde 4 generasjoner med frimenn bak seg. Frostatingsloven omtaler «rekstegn» med halv hauldsrett, et omdiskutert begrep, kanskje mindre bofaste menn.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 156-57), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

Holderness i [[East Riding of Yorkshire]] har trolig navn etter en hauld som var bosatt der.<ref>[https://www.ancestry.co.uk/name-origin?surname=holderness «Holderness»,] [[stedsnavn]] i [[Yorkshire]]</ref>

Høyere status som fri mann fikk man bare dersom man var [[herse]] eller ble [[adel|adlet]]. Som hauld hadde man på 1100-tallet rett til å tåle [[mannebot]] for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 6 mark eller tilsvarende 643,14 gram [[sølv]] på 1100-tallet.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiale grupper]]
[[Kategori:Norrøn tid]]