Redigerer Haugesund-dialekt

'''Haugesund-dialekt''' er talemålet som brukes i [[Haugesund]] og omegn. 

== Grammatikk ==
=== Substantiv ===
==== Hannkjønn ====
Hovedregel:
:Ein gutt – gutt<u>en</u> – flærre gutt<u>ar</u> – alle gutt<u>ane</u>

==== Hunnkjønn ====
Hovedregel:
:Ei jenta – jent<u>å</u> – flærre jent<u>årr</u> – alle jent<u>ene</u>
:Ei dør – dør<u>å</u> – flærre dør<u>årr</u> – alle dør<u>ene</u>

==== Intetkjønn ====
Hovedregel:
:Ett hus – hus<u>e</u> – flærre hus – alle hus<u>ene</u>/<u>å</u>
:Ett eple – epl<u>e</u> – flærre epl<u>årr</u> – alle epl<u>ene</u>

=== Verb ===

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå». Nå-verb får presens med -r, mens mange sterke verb danner presens med en [[svarabhaktivokal]] -'e og [[tonem]] 1 på slutten. Svake a-verb får ending med enten -a eller -e i presens (avhengig av [[sosiolekt]]), mens e-verba med få unntak får -e. Begge disse klassene bruker tonem 2 i presens.

==== Svake verb ====

'''A-verb''':
:Å sminka – sminke – sminka – har sminka (alt. 1)
:Å sminka – sminka – sminka – har sminka (alt. 2. Merk: ingen endring!)

'''E-verb''':
:Å spilla – spill<u>e</u> – spill<u>te</u> – har spill<u>t</u>
:Å prøva – prøv<u>e</u> – prøv<u>te</u> – har prøv<u>d-/t</u> 

'''Nå-verb''':
:Å nå – nå<u>r</u> – nå<u>dde</u> – har nå<u>dd</u>
:Å spy – spy<u>r</u> – spy<u>dde</u> (spøy) – har spy<u>dd</u>

==== Sterke verb ====
:Å hiva - hiv<u>'e</u> - heiv - har hev<u>e</u> (å hiva = å kaste)
:Å slita – slit<u>'e</u> – sleit – har slet<u>e</u>/slitt
:Å krypa – kryp<u>'e</u> – krøyp – har krøp<u>e</u>

=== Pronomen ===


==== Personlige pronomen ====

{| class="wikitable"
!rowspan="2" | !!rowspan="2" |
!colspan="2" | Subjektsform
!colspan="2" | Objektsform
|-
! vanlig !! trykksvak !! vanlig !! trykksvak
|-
!rowspan="3" | Entall !! 1. person
|colspan="2" | eg ||colspan="2" | meg
|-
! 2. person
|colspan="2" | du ||colspan="2" | deg
|-
! 3. person
| han, hu, de' || an, u, de'
| han, henna, de' || an, na, de'
|-
!rowspan="3" | Flertall !! 1. person
|colspan="2" | me ||colspan="2" | oss
|-
! 2. person
|colspan="2" | dåkker ||colspan="2" | dåkker
|-
! 3. person
| dei/di || di || dei/di || di
|}


==== Eiendomspronomen ====

'''Entall''':
:Hannkjønn: Minn, dinn, (h)ans, hennas/nas
:Hunnkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas
:Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas
:Flertall: Mine, dine, (h)ans, hennas/nas

'''Flertal''':
:Våres/våras, dåkkas, dæras

=== Spørreord ===

{| class="wikitable"
! Bokmål !! Haugesundsdialekt
|-
| hva || ka
|-
| hvilken || kass, ka, ka for (ein/ei/et)
|-
| hvor || kor
|-
| hvem || kim, kin, kem
|-
| hvorfor || koffårr
|-
| hvordan || koss, kossen
|}

== Andre kjennetegn==
* [[Skarre-r]] 

* Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
 
*  Et annet kjennetegn, som dog forekommer helst i nabokommunene er [[segmentering (språk)|segmentering]] eller [[dissimilasjon]]. Det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www |url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter |besøksdato=2008-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref>
*Differensiasjon RN til DN og FN til BN som er forskjellen mellom to lyder som blir større, hvor f.eks. ''«barn»'' blir til ''«bad'n»'' (''«båddne»'' i bestemt form), ''«horn»'' blir til ''«hod'n»,'' ''«favn»'' blir til ''«fab'n»'' og ''«søvn»'' blir til ''«sveb'n».'' Dette forekommer også mest på Karmøy.

== Sosiolekt ==
Tradisjonelt har det vært to språk i Haugesund: "Pent haugesundsk" og "haugesundsk". Pent haugesundsk er normert talespråk i retning av [[dansk språk]] og [[bokmål]]. Denne sosiolekten har forekommet i sentrum og blant borgerskapet og handelsstanden. Men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent haugesundsk er «ikke» i stedet for «ikkje», «jeg» i stedet for «eg», «frem» i stedet for "fram", osv. Kort sagt benyttet man seg av bokmålsformene av mange sentrale ord og bøyninger. 

Det er også store dialektforskjeller i omegnen rundt Haugesund. På Sør- og Vest-Karmøy benytter man seg for eksempel av e-endinger hvor man i Haugesund benytter seg av å-endinger; "trappå" blir "trappe" osv.
I Sveio i nord benytter man seg av o-endinger, noe som gjør at man sier "trappo". Slik er det også østover mot Vindafjord kommune.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Haugesund]]

[[nn:Haugesund kommune#Målform og målføre]]