Redigerer Haugbrott

[[Fil:Gokstadhaugen.jpg|thumb|[[Gokstadhaugen]] ble åpnet 50-60 år etter gravleggingen.]]
'''Haugbrott''', eller '''gravbrott''', er en betegnelse for innbrudd i, eller åpning av, [[gravhauger]] for å påvirke gravgodset, enten noe fjernes eller legges til, og haugbrott er et kjent motiv i sene [[island]]ske [[saga]]er. [[Arkeolog]]en [[Anton Wilhelm Brøgger|A.W. Brøgger]] påpekte i sin bok fra 1945 at graver fra [[folkevandringstid]] og [[vikingtid]] - som utgjør de fleste gravhaugene i Norge - oftest er urørte. Derimot bærer storhauger fra [[yngre jernalder]] ved [[Oslofjorden]] preg av at noen har gravd seg inn i dem, og for flere gravhauger og [[skipsgrav]]er i området har dette skjedd allerede på 900-tallet, bare 1-2 generasjoner etter at de faktisk var reist. Tidligere ble haugbrott oftest tolket som [[plyndring]] av verdifullt gravgods. Men noen tilfeller kan ha vært motivert av datidens tro og religionsutøvelse, eller som en maktpolitisk handling,<ref>[https://spormagasin.no/2021/12/batgrav-i-batgrav/ «Båtgrav i båtgrav», ''Spor'', 15. desember 2021]</ref> slik som arkeologen [[Bjørn Myhre]]s tolkning av haugbrott i storhauger langs Oslofjorden som organisert av Danmarks konge [[Harald Blåtann]], for å markere dansk overherredømme i [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-09/verdige-hedninger-i-en-overgangstid] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Verdige hedninger i en overgangstid», ''[[Klassekampen]]'' 9. desember 2024 (bak betalingsmur)</ref> Det er iallfall påfallende at like store skipsgraver utenfor Blåtanns interessesfære - som Storhaug og Salhushaugen på [[Karmøy (øy)|Karmøy]] og [[Raknehaugen]] i [[Ullensaker]] - fikk stå i fred.<ref>Stylegar, Frans-Arne Hedlund: «Borrehaugene» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. desember 2024 fra [https://snl.no/Borrehaugene]</ref>

På [[Vinjeøra]] ble det funnet en dobbelt [[skips- og båtgraver|båtgrav]], hvor noen gravde seg ned midt i den eldste båten og anla nok en grav. Den nøyaktige plasseringen av denne yngre graven viser at folk visste presis hvor den eldste graven befant seg.<ref>[https://spormagasin.no/2021/12/batgrav-i-batgrav/ «Båtgrav i båtgrav», ''Spor'', 15. desember 2021]</ref> Også hauger uten menneskelige rester, såkalte [[kenotaf]]er, har vært utsatt for haugbrott. 

== Ulike teorier om haugbrott ==
Det er fire hovedforklaringer på hva som motiverte haugbrott.
*'''Ren plyndring eller skattegraving til personlig vinning'''. Dette motivet ble ofte fremhevet i eldre forskning, og da [[Gokstadskipet]] ble utgravd i 1880, ble det oppdaget at noen en gang i tidsrommet 950-1000 hadde gravd en 14 meter lang gang inn fra østsiden av haugen. Selve gravkammeret var brutt opp, og både den døde og flere gjenstander var fjernet. I innbruddsgangen var det etterlatt knokler fra den døde, tøyrester, deler av en seng, et spillebrett og en ridesal, og skapte inntrykk av et plyndringstokt, mens Brøgger foreslo at inntrengerne først og fremst hadde vært ute etter [[magi]]ske gjenstander - eller kanskje ville forhindre [[gjenferd|gjengangeri]].<ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-09/verdige-hedninger-i-en-overgangstid Frans-Arne Stylegar: «Verdige hedninger i en overgangstid», ''Klassekampen'' 9. desember 2024]</ref>
*'''''Translatio'''''. Det har blitt foreslått at haugbrott skjedde fordi de hauglagtes [[kristne]] etterkommere ønsket å gi de [[Hedenskap|hedenske]] forfedrene sine en kristen begravelse. Man ser da for seg at folk hentet ut en knokkel eller lignende fra avdøde, velsignet det, og gravde det ned igjen.<ref>Myhre (1994): s. 73, 79</ref> [[Egil Skallagrimsson]] tilbrakte sine siste år hos brordatteren Tordis Torolvsdatter og hennes mann Grim på gården Mosfell; da han døde, reiste Grim en haug for ham på Tjaldanes og gravla ham der. Men senere lot Tordis og Grim seg [[dåp|døpe]], og dermed ble Egil hentet ut av gravhaugen sin og gravd ned i [[kirke]]n Grim lot bygge på Hrísbrú. Da den kirken ble revet, ble det gravd opp noen knokler de mente måtte være Egils, og disse ble flyttet nok en gang, denne gang til [[kirkegård]]en i Mosfell.<ref>[https://www.michaeljournal.no/article/2005/10/Egil-Skallagrimssons-g%C3%A5rd-og-kirke-p%C3%A5-Island-fra-utgravningene-2001-2005] [[Per Holck]]: «Egil Skallagrimssons gård og kirke på Island», 2005</ref>
*'''Uthenting av symbolske gjenstander'''. I [[middelalderen]] hadde man forestillinger om at fikk man hentet ut av graven gjenstander - [[sverd]], ringer eller andre [[statussymbol]]er - som hadde tilhørt avdøde, kunne de på [[magi]]sk vis overføre avdødes krefter og evner til den som hentet dem ut. Dette var ikke risikofritt, for de gravlagte, «haugbuene», ville ha graven sin i fred. I ''[[Tåtten om Olav Geirstadalv]]'' berettes at Rane den vidfarne - [[Harald Grenske]]s fosterbror - i en [[drøm]] så den avdøde [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] som forklarte hvordan Rane kunne bryte seg inn i graven hans. Rane så gjorde, så den døde som satt på en stol midt i graven, hogg av hodet hans slik Geirstadalven selv hadde forklart ham, og hentet ut sverdet Bæsing, et belte og en armring av [[gull]]. Geirstadalven forklarte ham videre at [[Åsta Gudbrandsdatter]] lå i barnsnød, og at barnet satt fast, så Rane fikk komme henne til hjelp og forløse henne med beltet fra graven. Guttebarnet som da ble født, skulle Rane gi navnet Olav. Rane så gjorde, og ble også fosterfar for gutten («Rane kongsfostre»). I tillegg ga han den nyfødte sverdet Bæsing og armringen fra Olav Geirstadalvs grav.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Olaf_Geirstade-Alf_(C.C.Rafn) Tåtten om Olav Geirstadalv, ''heimskringla.no]</ref> Beretningen gjenfinnes i flere [[håndskrift]]er med ''[[Olav den helliges saga]]'', mens [[Snorre]] utelot den.<ref>Krag, Claus: «Olav Geirstadalv» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 18. desember 2024 fra [https://nbl.snl.no/Olav_Geirstadalv]</ref> A.W. Brøgger mente tåtten var en overlevering om haugbrottet i [[Gokstadhaugen|Kongshaugen på Gokstad]].<ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-09/verdige-hedninger-i-en-overgangstid Frans-Arne Stylegar: «Verdige hedninger i en overgangstid», ''Klassekampen'' 9. desember 2024]</ref>
[[Fil:Runenstein_Blauzahn_2.jpg|thumb|Harald Blåtanns [[runestein]], [[Jellingsteinen]]. Her står det at «''Harald konge ba gjøre disse'' kumbler [«minner»] ''etter [[Gorm den gamle|Gorm]] sin far og [[Tyra Danebod|Thyra]] sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde [[daner|danene]] kristne''.» I forbindelse med at Harald underla seg området rundt Oslofjorden, kan han ha initiert haugbrott i gravhaugene i [[Vestfold]].]]
*'''Haugbrott som en rituell handling'''. Bjørn Myhre mente at haugbrott var [[ideologi]]sk motivert, rent [[symbol]]ske handlinger for å markere egen makt og vanære andre [[dynasti]]er. Denne teorien er den dagens forskere setter mest lit til. De fleste haugbrott ser ifølge arkeologiske undersøkelser ut til å være foretatt kort tid etter at de aktuelle haugene ble reist. Da har brottene trolig foregått i offentlighet, når en ny konge eller herskerslekt tok makten i et område.<ref>Myhre&Gansum (2002): s. 77</ref>

== Eksempler på haugbrott ==
Harald Blåtann ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]] rundt [[970]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olav_Tryggvessons_saga Snorre: ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 15]</ref> Ut fra dateringer av spader funnet i innbruddsgangene i både [[Oseberghaugen]] utenfor [[Tønsberg]] og [[Gokstadhaugen]], ble begge storhaugene plyndret en stund etter [[953]], et påfallende samsvar med Harald Blåtanns regjeringstid. Om han ikke deltok personlig i plyndringene, kan han ha organisert dem for å markere sin makt.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0810-hovdingenes-tid.html] Unn Pedersen og [[Jón Viðar Sigurðsson|Jon Vidar Sigurdsson]]: «Høvdingenes tid», ''norgeshistorie.no'' 28. november 2023</ref> Alle [[Borreparken|Borrehaugene]] viser spor etter haugbrott, utført på samme vis og omtrent samtidig. A.W. Brøgger  påpekte at gravingen var en så omfattende oppgave at det var umulig å foreta den i det skjulte.<ref>Stylegar, Frans-Arne Hedlund: «Borrehaugene» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. desember 2024 fra [https://snl.no/Borrehaugene]</ref>  

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Bjørn Myhre|Myhre, Bjørn]], Haugbrott eller gravplyndring i tidlig kristningstid? I: Hansen, Jan Ingar & Bjerva, Knut G. (red), ''Fra hammer til kors, 1000 år med kristendom, brytningstid i Viken''. Schibsted, Horten 1994
*Myhre, Bjørn & [[Terje Gansum|Gansum, Terje]], ''Skipshaugen, 900 e.Kr''. Tønsberg, [[Midgard historiske senter|Midgard Historisk senter]] 2002
*[[Den legendariske saga om Olav den hellige|''Ólafs saga híns helga'']], utgitt av [[R. Keyser]] og [[C. R. Unger]], Christiania 1849
*Østigård, Terje & Gansum, Terje, ''En haug med ritualer - Haugar og rikssamlingene''

== Eksterne lenker ==
* [http://arkeologi.blogspot.no/2008/11/rane-de-dde.html Arkeologi i nord: Å rane de døde], [[Frans Arne Stylegar]]s sider om arkeologi og historie, 2008.
* [http://heimskringla.no/wiki/%C3%85_grave_i_andres_graver._Om_det_unaturlige_i_%C3%A5_%C3%A5pne_gravhauger Å grave i andres graver. Om det unaturlige i å åpne gravhauger], artikkel av Atle Omland, 2002, hos [[Heimskringla.no]]
* [https://oestigaard.files.wordpress.com/2011/08/oestigaard_vestfoldminne.pdf En haug med ritualer - Haugar og rikssamlingene], artikkel av Terje Gansum og Terje Østigård
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/makt-og-politikk/0810-fra-hovdingdommer-til-kongedomme.html Fra høvdingdømmer til kongedømme], om bl.a haugbrott i Gokstad- og Oseberghaugen, muligens initiert av Harald Blåtann. Artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|historie|arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Kriminalitet]]
[[Kategori:Gravhauger i Norge]]