Redigerer Hartvig Nissens skole

{{Infoboks skoler
| type=[[videregående skole]] 
| bydel=[[Bydel Frogner|Frogner]] 
| rektor= Hanna Norum Eliassen 
| elever= 685
| ansatte= 105
| data_fra=2016 
| adresse= President Harbitz’ gate 11<br/>(tradisjonelt Niels Juels gate 56)
}}
'''Hartvig Nissens skole''' (vanligvis omtalt under kortformen «'''Nissen'''») er en [[videregående skole]] i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]]/[[President Harbitz’ gate (Oslo)|President Harbitz’ gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]]. Skolen ble etablert av [[Hartvig Nissen]] i 1849 med navnet '''Nissens Pigeskole''', skrevet '''Nissens Pikeskole''' 1907–1957, og flyttet til sin nåværende plassering i 1899 av sin daværende eier [[Bernhard Pauss]]. Skolen var opprinnelig en [[progressivisme|progressiv]] [[privatskole|privat]] [[pikeskole]] som var eid av sine bestyrere [[Hartvig Nissen]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]], [[Einar Lyche]] og [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]]. Nissens Pikeskole ble kommunalt eid i 1918/19 og endret navn til Hartvig Nissens skole i 1963. Nissen er både Norges eldste videregående skole for jenter og var Norges første [[høyere utdanning]]sinstitusjon for kvinner. Skolen er Oslos nest eldste videregående skole etter den tidligere gutteskolen [[Oslo katedralskole]] (som åpnet for jenter i 1902).

Hartvig Nissens idé for skolen var at jenter burde ha samme rett til undervisning som gutter, en ny og radikal tanke i 1849. Nissens Pikeskole etablerte seg fra midten av 1800-tallet som den mest ansette pikeskolen i Norge, med elever fra borgerskapet i hele østlandsområdet, og ble en pionér i [[jenters og kvinners utdanning]] på alle nivåer. Den var landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner gjennom hele andre halvdel av 1800-tallet og stod i spissen i den politiske kampen for å la jenter og kvinner få adgang til de høyere eksamenene ([[middelskole]]eksamen og [[examen artium]]) og [[høyere utdanning]]. Skolen ble beskrevet i en debatt i det britiske parlamentet i 1907 som «pionéren blant høyere skoler for jenter i Norge».<ref>Sessional Papers, vol. 22, s. 69, H.M. Stationery Office/House of Commons, 1907</ref>

Skolens tre bestyrere [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] la i 1877 frem lovforslaget om [[middelskole]]eksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]. Skolen var også Norges første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som begynte med [[høyere utdanning]] for kvinner gjennom [[Kristiania lærerskole|Nissens Pikeskoles seminar]] – foran [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. Gjennom seminaret utdannet Nissens Pikeskole en stor andel av de kvinnelige lærerne i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Skolen tilbød etterhvert et komplett utdanningsløp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».<ref name=mb1901>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1901-07-24 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010724_83_448_1 | side = }}</ref>

I kraft av å være den viktigste utdanningsinstitusjonen for jenter og kvinner ble skolen et tidlig samlingspunkt for [[kvinnesak]]sbevegelsen, og bidro sterkt til etableringen av bevegelsen. Mange av lærerne ved Nissens Pikeskole var offentlig kjente personer, og miljøet rundt skolen stod sentralt i etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1880-årene.<ref>[[Aslaug Moksnes]]. ''Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913'' (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6</ref>

Nissens Pikeskole holdt den første tiden til i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7, før den i 1860 flyttet til [[Gamle Nissens Pikeskole|en ny bygning]] i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15 som var tegnet av stortingsarkitekt [[Emil Victor Langlet]] og som har likhetstrekk med [[Stortinget]], som ligger drøyt hundre meter unna. Bestyrer [[Bernhard Pauss]] flyttet i 1899 skolen til dens nåværende plassering i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] – [[Nye Nissens Pikeskole]] – etter at de bedrestilte familiene hadde begynt å flytte fra [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] til Frogner–Homansbyen-området. Skolen hadde et nært forhold til naboskolen [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i Niels Juels gate 52 og felles eiere fra 1903; Niels Juels gate 52 huset også [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas skole]], som ble kalt «[[Heltbergs Studentfabrik|nye Heltberg]]».<ref name=Jørgensen/> De daværende private eierne [[Thorvald Prebensen]] og [[Theodor Haagaas]] solgte de to skolene Nissens Pikeskole og Frogner skole til kommunen i 1918, og kommunen overtok i 1919. Fra 1955 endret skolen gradvis karakter fra en ren pikeskole til en fellesskole for jenter og gutter, og skolen endret navn fra Nissens Pikeskole til Nissens skole i 1957 og til Hartvig Nissens skole i 1963. Skolen overtok fra 1991 også den tilgrensende bygningen til Frogner skole/Haagaas skole i Niels Juels gate 52. Skolen er internasjonalt kjent fra dramaserien ''[[Skam (serie)|Skam]]''. Den da ganske nye progressive pikeskolen dukker også opp i [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' fra 1862.<ref name=Figueiredo>{{cite book |last1=Figueiredo |first1=Ivo de |title=Henrik Ibsen: mennesket og masken |date=2019 |publisher=Aschehoug |page=184|quote=''Kjærlighedens Komedie'' er rik på så mange måter (...) For leserne var likevel referansene til samtidens Christiania mest iøynefallende; den skarpsynte kunne gjenkjenne steder og institusjoner i byen som flørtestrekningen Kurland, Hartvig Nissens pikeskole|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021110448558|isbn= 9788203364365}}</ref>

==Historie==
===Undervisning for jenter (1849)===
{{Dobbeltbilde|right|H Nissen (crop).jpg|184|Bernhard Cathrinus Paus.jpg|220|[[Hartvig Nissen]] (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872{{byline|[[Frederik Klem]], Fridtjof Nansens bildearkiv i [[Nasjonalbiblioteket]]}}|[[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] (1839–1907) virket ved skolen gjennom 42 år. Han etterfulgte Hartvig Nissen som bestyrer og eier i 1872.}}
Skolen ble grunnlagt av [[Hartvig Nissen]] som ''Nissens Pigeskole'' [[1. september]] [[1849]], seks år etter opprettelsen av [[Nissens Latin- og Realskole]], og var opprinnelig en privat pikeskole. Nissens grunnleggende idé for skolen var at jenter og gutter i størst mulig grad burde ha lik skolegang, i stedet for at jentene bare ble undervist i bibellesning og søm. Hartvig Nissen har blitt beskrevet som Norges største skolemann gjennom tidene, og spilte på 1800-tallet en avgjørende rolle i overgangen fra en gammeldags puggeskole fokusert på kristendomskunnskap og latin, til en mer moderne og pedagogisk skole med større plass for nye fag og moderne språk.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.dagsavisen.no/oslo/byhistorie/2015/11/09/skolereformatorens-skoler/ |tittel =Skolereformatorens skoler |besøksdato = 2023-07-04 |verk =Dagsavisen |dato = }}</ref> Nissen var i sin skolegjerning motivert av allmennhumane prinsipper. Han var den første som innførte [[gammelnorsk]] som gymnasfag.<ref>Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», ''Norsk kulturhistorie'' bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2</ref> Nissen var både grunnlegger og leder av skoler, og sentral skolebyråkrat.<ref>Per Braseth, ''Hartvig Nissen: skole- og samfunnsreformator'', Snøfugl, 2015</ref> Nissens Pikeskole var derfor fra starten en progressiv reformskole, og radikal både i sin idé om lik skolegang for jenter og gutter og i sine pedagogiske reformer.

[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|mini|[[Gamle Nissens Pikeskole]] på 1800-tallet. I toppetasjen bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer/eier [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie. Skolen dukker opp i Ibsen-skuespillet ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' (1862)]]
<!-- [[File:Øvre Vollgate 15 sculpture 02.jpg|thumb|left|Utsmykning med kvinnefigur på [[Gamle Nissens Pikeskole]], øverste etasje (bestyrerleiligheten) i Øvre Vollgate]] -->
Nissens Pikeskole etablerte seg raskt som den mest ansette pikeskolen i landet, med elever fra hele Østlandet. Ettersom skolen var en privatskole i Christiania tilhørte elevene frem til godt ut på 1900-tallet nesten utelukkende borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, den første skolen i Norge som tilbød [[middelskole]]eksamen for jenter, landets første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner – og frem til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] åpnet sine dører for kvinner i 1882 også den eneste – gjennom sin egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt ut i 1870-årene ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene.

[[Hartvig Nissen]] var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]] medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. Samme år begynte den nyutdannede teologen [[Bernhard Pauss]] som lærer ved skolen, og i 1872 etterfulgte Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «[[triumvirat]]et» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og [[Andreas Martin Corneliussen]] sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole ([[Thorvald Prebensen]] og Pauss' svigersønn [[Theodor Haagaas]]), som eide skolen til kommunen overtok i 1918. Stillingen som skolens ''førstelærerinne'' eller «kvinnelige bestyrer» ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne [[Kaja Aas]] i perioden 1849–65, av [[Augusta Hagerup]] i perioden 1865–85 og av bestyrer Bernhard Pauss' ektefelle [[Henriette Pauss]] i perioden 1885–1909.

Norges første kvinnelige fjellklatrer, [[Therese Bertheau]], var elev ved [[Nissens Pikeskole]]. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne [[Henriette Pauss]] (født Wegner) som sin yndlingslærer; Henriette Pauss underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788293090489 | forlag = Fri flyt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100607526 | side = 29 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Frykt og jubel i Jotunheimen | isbn = 9788279592235 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207038 | side = 56 }}</ref> Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».

Skolen holdt opprinnelig til i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15, siden kjent som [[Gamle Nissens Pikeskole]], som er markert med [[blått skilt]]. I toppleiligheten bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer [[Bernhard Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie.

===Lærerskolen ved Nissens Pikeskole (1860)===
{{Hoved|Kristiania Lærerskole}}

Lærerskolen ved Nissens Pikeskole var Norges første høyere utdanningsinstitusjon for kvinner, og også den eneste frem til åpningen av universitetet for kvinner i 1882.

Lærerskolen kan i en viss grad føres tilbake til skolens første år, da Hartvig Nissen rekrutterte unge lærerinner til skolen. Sammen med svigerinnen Kaja Aas valgte han ut evnerike elever som ønsket å bli lærerinner, og laget et undervisningsopplegg for dem. De fikk studere teori og samtidig undervise ved pikeskolen.

I 1860 ble det etablert et eget lærerseminar ved Nissens Pikeskole: ''Den med Nissens Pigeskole forbundne høiere Skole for Voxne unge Piger'' eller ''Nissens Pigeskole for Voxne'', også kalt Guvernanteskolen. Denne utdannelsen skulle delvis gi allmenndannelse og delvis være utdanning av kommende lærerinner. Etter at Stortinget i 1890 vedtok en ny lov om lærerseminarer etablerte bestyrer ved Nissens Pikeskole [[Bernhard Pauss]] i september 1891 et toårig privat seminar med undervisningsplan i samsvar med de offentlige seminarene: Nissens Pigeskoles Seminarium. Det skiftet navn til Kristiania Privatseminar i 1900 og til [[Kristiania Lærerskole]] i 1903.<ref>{{Kilde www  |url =https://kulturpunkt.org/article/6023/ |tittel =Nissens pigeskole for voksne |besøksdato = 2023-07-03 |utgiver =Kulturpunkt|forfatter=Oslo skolemuseum |dato = }}</ref>

===Middelskoleeksamen for jenter (1877)===

[[Fil:Kalle Løchen - Portrait of Cecilie Thoresen Krog - NG.M.01511 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|[[Cecilie Thoresen]] var elev ved det første [[middelskole]]kurset for kvinner, som startet opp ved Nissens Pikeskole i 1878. Etter eksamen i 1879 fortsatte hun kampen for å få ta [[examen artium]] og studere ved universitetet.]]
Skolens tre bestyrere [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] la i 1877 frem lovforslaget om [[middelskole]]eksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset som startet opp i 1878 var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å ta [[examen artium]], en eksamen kvinner fikk adgang til i 1882. Thoresen var sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole, Anna Bugge, sentral i etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]], forløperen til [[Norsk Kvinnesaksforening]]. En rekke av foreningens grunnleggere og tidlige ledere var lærere og/eller tidligere elever ved Nissens Pikeskole.

===Examen artium for jenter (1887)===

Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra bestyrer [[Bernhard Pauss]] også en artiumsklasse for kvinner. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Pauss tok i samarbeid med to andre pikeskoler ([[Berle skole|Berle]] og [[Olaf Berg (1859–1910)|Olaf Berg]]) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. I 1920 åpnet Nissens Pikeskoles gymnasium som det første og eneste eksamensberettigede pikegymnas i Norge, og siden ble skolen en ren høyere skole, etterhvert kun gymnas.

===Skolen flytter til Niels Juels gate (1899)===
[[File:Anna Henriette Paus.jpg|thumb|[[Henriette Pauss]], skolens førstelærerinne eller «kvinnelige bestyrer» 1885–1909, var gift med skolens eier og bestyrer [[Bernhard Pauss]]]]

De fleste av skolens elever bodde frem til 1880-årene i sentrum, men etter byutvidelsen i 1878 begynte de bedrestilte familiene å flytte ut til Frogner–Homansbyen-området lenger vest. Skolens bygning i Øvre Vollgate hadde også blitt for liten for den stadig mer omfattende virksomheten. Bestyrer [[Bernhard Pauss]] bestemte derfor å flytte skolen. Han kjøpte en eiendom i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 og fikk Hartvig Nissens sønn, arkitekt [[Henrik Nissen]], til å tegne en ny skolebygning. Den nye skolebygningen – [[Nye Nissens Pikeskole]] – stod ferdig i 1899 og skolen flyttet da til Niels Juels gate, der den fortsatt ligger.<ref>{{Kilde www  |url =https://kulturpunkt.org/article/6304/ |tittel =Hartvig Nissens skole – Nissens pigeskole |besøksdato = 2023-07-03 |utgiver =Kulturpunkt|forfatter=Oslo skolemuseum |dato = }}</ref>

===«Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar» (1900)===
I 1900 etablerte Nissens Pikeskole sin egen barnehage, etter initiativ fra skolens førstelærerinne [[Henriette Pauss]]. Skolen kunne nå tilby et komplett utdanningsløp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».<ref name=mb1901 /> Etter at skolen ble overtatt av Frogner skole ble barnehagen felles for de to skolene. Barnehagen bestod til utgangen av skoleåret 1917–18.

===Skolen blir kommunal (1918–19)===
Christiania kommune begynte med kommunale gymnasklasser i [[1916]], og [[1918]]–[[1919]] kjøpte den tre av de høyere privatskolene, [[Vestheim skole|Vestheim]], [[Frogner realskole og gymnas|Frogner]] og Nissens pikeskole. Den offentlige skolens vekst gjorde det vanskelig for privatskolene å overleve, og de daværende eierne Prebensen og Haagaas besluttet derfor å selge skolen. Salget ble gjennomført i 1918, men de forrige eierne fortsatte å styre skolen frem til 1919, da den ble underlagt kommunal forvaltning. Da skolen ble kommunal ble småklassene (1. til 5. klasse) nedlagt, og skolen var deretter kun [[middelskole]] og [[gymnas]]. Senere ble skolen et rent gymnas.

Nissens pikeskole var i 1919 den første skole i Norge som opprettet et [[elevråd]], etter initiativ fra skolens rektor Christen Mellbye (inspirert av [[Otto Anderssen]]s skrifter og tanker).

===Andre verdenskrig (1940–45)===
Under andre verdenskrig var [[Nye Nissens Pikeskole|skolebygningen]] i perioder brukt av [[Norges Røde Kors]] eller rekvirert til kaserne av okkupasjonsmyndighetene. I de periodene bygningen ikke var rekvirert huset den både Nissens Pikeskole, [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]], [[Oslo katedralskole]] og [[Vestheim skole]].

===Gutter på Nissens Pikeskole (1955); musikk- og dramalinjer===

{{sitat|Høsten 1955 kunne Nissens Pikeskole ønske både jenter og 4 modige gutter velkommen til landets første forsøksklasse på engelsklinje med musikk|Rygg 1999 s. 76}}
Skolens hundreårsjubileum i 1949 ble markert med festmøte i Universitetets aula med musikk av Nationaltheatrets orkester, med kronprins Olav, kronprinsesse Märtha, kirke- og undervisningsministeren og Oslos ordfører til stede. I festtalen løftet rektor Birger Brinck Lund frem den reformvennlige skolen som hadde følt ansvar for kvinners utdannelse, og understreket skolens demokratiske innstilling, som den første skolen med et elevråd.<ref>Rygg 1999 s. 60</ref>

Høsten 1955 begynte fire gutter på Nissens Pikeskole, sammen med hundrevis av jenter. De hadde søkt seg til skolens nye forsøksprosjekt: engelsklinje med musikk, landets første musikklinje på gymnaset. På det tidspunktet var bare denne forsøkslinjen åpen for gutter ved skolen. I 1957 vedtok skolestyret at både jenter og gutter skulle tas opp i høstens 1. realskoleklasse.

I 1967 satte musikklinjen opp operaen ''[[Porgy and Bess]]'' av [[George Gershwin]]. [[Ingeborg Kindem]] og [[Maja Lise Rønneberg| Maja Lise Rønneberg Rygg]] var ansvarlige for prosjektet. Oppsetningen fikk god mottakelse, og ideen til en dramalinje oppstod. Dramalinjen startet opp i 1969 og fikk raskt et godt rykte i skuespillermiljøer. En lang rekke tidligere elever har blitt profesjonelle skuespillere.<ref>[https://kulturpunkt.org/article/5958/ Historien om Hartvig Nissens skole]</ref>

===Hartvig Nissens skole===
Fra andre halvdel av 1950-årene endret skolen gradvis karakter fra en ren pikeskole til en fellesskole for jenter og gutter. 1. august 1957 endret skolen derfor navn fra Nissens Pikeskole til Nissens skole.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1957-05-25 | tittel = Nissens Pikeskole forsvinner  | avis = VG| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1?page=5 | side =6 }}</ref> I 1963 endret skolen navn til Hartvig Nissens skole, etter forslag fra lærerkollegiet ved skolen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1963-03-23 | tittel = Hartvig Nissens skole | avis = Aftenposten| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19630323_104_139_1?page=9 | side =10 }}</ref>

Frem til 1960-årene var Hartvig Nissens skole både [[realskole]] og [[gymnas]], men deretter ble skolen et rent gymnas, etter at realskolen ble avskaffet i Norge. Etter skolenedleggelsene i 1960- og 1970-årene, da fem tradisjonsrike gymnas ble nedlagt på Oslo vest, var Hartvig Nissens skole den eneste gjenværende skolen med tradisjonell [[gymnas]]struktur på den kanten av byen. Fra 1991 overtok skolen bygningene som hadde tilhørt de nå nedlagte naboskolene.

Fra 2021 til 2024 blir hele skoleanlegget totalrehabilitert og utvidet med tre nybygg, herunder et nytt dramahus og underjordiske gymsaler.<ref>{{Kilde www |url=https://hartvig-nissen.vgs.no/nyhetsarkiv/rehabilitering-av-nissen/ |tittel=Rehabilitering av Nissen |besøksdato=2023-07-20 |arkiv-dato=2023-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230718081039/https://hartvig-nissen.vgs.no/nyhetsarkiv/rehabilitering-av-nissen/ |url-status=yes }}</ref> Samtidig stenges President Harbitz gate for trafikk gjennom skoleområdet, slik at skoleanlegget får et mer sammenhengende og uforstyrret preg.

Skolen har idag undervisningstilbud på videregående trinn innen [[studiespesialisering]] (tidligere [[allmennfag]]) og [[musikk, dans og drama]].

===Frogner og Haagaas skoler===
{{Hoved|Frogner skole (Oslo)|Haagaas Artiumskursus}}
[[Fil:Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg|thumb|Skolemannen [[Theodor Haagaas]] grunnla «studentfabrikken» [[Haagaas Artiumskursus]] og var en sentral personlighet og medeier i [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]], og var også medeier i Nissens Pikeskole]]
[[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas skole]] hadde siden begynnelsen av 1900-tallet et nært forhold til Nissens Pikeskole. De to skolene holdt til i Niels Juels gate 52, en bygning som nå er overtatt av Hartvig Nissens skole, og er dermed en del av skolens historie. Fra 1903 og frem til kommunen overtok i 1919 hadde Nissens Pikeskole og Frogner skole felles eiere ([[Thorvald Prebensen]], [[Fredrik Gjertsen]], [[Theodor Haagaas]]). Haagaas skole ble drevet av [[Theodor Haagaas]], som var en av eierne av både Frogner skole og Nissens Pikeskole, og var en «studentfabrikk» i tradisjonen etter [[Heltbergs Studentfabrik]]; [[Mosse Jørgensen]] skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».<ref name=Jørgensen>{{ kilde bok | etternavn = Jørgensen|fornavn= Mosse|forfatterlenke=Mosse Jørgensen | dato = 1997 | tittel = Skoler jeg møtte |kapittel=Haagaas Artiumskursus| isbn = 8277670591 | forlag = Pedagogisk psykologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154 | side = 42–51 }}</ref> Haagaas var svigersønn av Nissens Pikeskoles mangeårige eiere og ledere [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]], og gift med lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus.

==I kultur==

Handlingen i NRK-dramaserien ''[[Skam (serie)|Skam]]'' er lagt til Hartvig Nissens skole.<ref>tv.nrk.no [https://tv.nrk.no/serie/skam Skam] nett-TV</ref> ''Skam'' bidro til å gjøre skolen verdensberømt, og en rekke fans av serien har oppsøkt skolen.<ref>[https://jyllands-posten.dk/indland/ECE9278887/efter-populaer-tvserie-danske-unge-valfarter-til-norsk-gymnasium/ Efter populær tv-serie: Danske unge valfarter til norsk gymnasium], Jyllands-Posten</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/skam-skole-blir-nedrent-av-danske-fans---na-tar-rektor-grep/66602967 «Skam»-skole blir nedrent av danske fans - nå tar rektor grep], Dagbladet</ref><ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/skam-skolen-stenger-dorene-for-danske-fans-1.13312253 Skam-skolen stenger dørene for danske fans], NRK</ref><ref>[https://www.utdanningsnytt.no/kate-og-william-oppriktig-nysgjerrig-pa-skam/168835 Kate og William oppriktig nysgjerrig på «Skam»], Utdanningsnytt</ref>

Skolen dukker også opp i et av [[Henrik Ibsen]]s tidlige skuespill, ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' (1862). Ibsenforsker [[Ivo de Figueiredo]] skriver at «''Kjærlighedens Komedie'' er rik på så mange måter (...) For leserne var likevel referansene til samtidens Christiania mest iøynefallende; den skarpsynte kunne gjenkjenne steder og institusjoner i byen som flørtestrekningen Kurland, Hartvig Nissens pikeskole».<ref name=Figueiredo/>

==Bygninger==
[[File:Hartvig Nissens skole A.jpg|thumb|[[Nye Nissens Pikeskole]] (bygg A) i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]], oppført for skolens daværende bestyrer og eier [[Bernhard Pauss]] i 1899, da skolen flyttet fra [[Gamle Nissens Pikeskole]] i Kvadraturen]]
[[File:Frogner skole.jpg|thumb|Frogner og Haagaas skoler (bygg B). Bygningen huset [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas skole]], to skoler med et nært forhold både til hverandre og til Nissens Pikeskole]]
Skolen omfatter i dag følgende bygninger
*''[[Nye Nissens Pikeskole]]'' (også kalt bygg A eller Bernhard Pauss' hus), tradisjonelt Niels Juels gate 56, ferdigstilt 1899, skolens opprinnelige bygning i Niels Juels gate, oppført av skolens eier og bestyrer [[Bernhard Pauss]] da han flyttet skolen fra [[Gamle Nissens Pikeskole]] i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate 15]] til Niels Juels gate 56 på Frogner
* Tidligere ''Frogner og Haagaas skoler'' (også kalt bygg B), tradisjonelt Niels Juels gate 52. Bygningen huset [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] (nedlagt 1970) og [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas skole]] (nedlagt 1955), to skoler med et nært forhold både til hverandre og til Nissens Pikeskole. Frogner skole og Nissens Pikeskole hadde samme eiere fra 1903. Haagaas skole ble drevet av [[Theodor Haagaas]], en av eierne av både Frogner skole og Nissens Pikeskole, og var en «[[studentfabrikk]]» som ble oppfattet som en etterfølger av [[Heltbergs Studentfabrik]].<ref name=Jørgensen/> Haagaas var svigersønnen til bestyrer og eier [[Bernhard Pauss]] på Nissens Pikeskole.
* Tidligere ''Frogner handelsskole'' (også kalt bygg C), tradisjonelt President Harbitz’ gate 3, bygningen overtatt av Hartvig Nissens skole i 1991

Et nytt dramahus og underjordiske gymsaler er under oppføring fra 2021.

Skolens adresse fra 1899 til 2020-årene var Niels Juels gate 56, men nylig har skolen fått President Harbitz' gate 11 som hovedadresse. Skoleanlegget ligger i krysningspunktet mellom Niels Juels gate og President Harbitz' gate.

==Om navnet==
Skolen er navngitt etter sin grunnlegger [[Hartvig Nissen]]. «Nissen» er et dansk slektsnavn (opprinnelig et [[patronym]]) som betyr «sønn av Nis»; Nis er en kortform for [[Nils]] (i seg selv fra gresk [[Nikolaus|Nikoláos]], «seier» og «folk») og var en del brukt som fornavn i Midt- og [[Sønderjylland]]. Skolens grunnlegger Hartvig Nissen tilhørte [[Nissen (slekt fra Fredericia)|Nissen-slekten fra Fredericia]]. Hartvig Nissen var ikke i slekt med sin etterfølger [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] (faren og sønnen hadde Nissen som mellomnavn).

==Skolens eiere, ledere og lærere==
[[File:Nissens Pikeskole personale 1893.jpg|thumb|Det eldste gruppebildet av skolens faste personale (1893): På bildet bl.a. bestyrerne og medeierne [[Bernhard Pauss]], [[Einar Lyche]] og [[Johan Carl Keyser]] samt [[Hartvig Lassen]] og [[Henriette Pauss]]]]
[[Fil:ThereseBertheau.jpg|thumb|[[Therese Bertheau]] var lærer i engelsk og fransk, og ble omtalt som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid». Hun var også kjent som fjellklatringspionér.]]
[[File:Henriette Wegner Paus.jpg|thumb|Henriette Wegner Paus var en av skolens unge lærere rundt århundreskiftet og også skolens kasserer, og var datter av skolens eiere [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]]]]
;Private eiere 1849–1918
* [[Hartvig Nissen]] (1849–1872, eneeier til 1865, så en tredjedel)
* [[Einar Lyche]] (1865–1897, medeier, en tredjedel)
* [[Johan Carl Keyser]] (1865–1898, medeier, en tredjedel)
* [[Bernhard Pauss]] (1872–1903, medeier med en tredjedel fra 1872, en halvpart fra 1898 og eneeier fra 1900)
* [[Andreas Martin Corneliussen]] (1897–1900, medeier, en tredjedel fra 1897, en halvpart fra 1898)
* [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]s [[interessentskap]] (1903–1918). Interessentskapet bestod i 1903 av [[Thorvald Prebensen]] og [[Fredrik Gjertsen]] (som døde året etter); [[Theodor Haagaas]] ble tatt opp i interessentskapet i 1913. Disse hadde sitt virke ved naboskolen Frogner skole og deltok ikke aktivt i den pedagogiske ledelsen av pikeskolen, men skolene hadde samme forretningsmessige ledelse. Interessentskapet solgte skolen til kommunen i 1918, men fortsatte å styre den frem til 1919.

;Bestyrere
* [[Hartvig Nissen]] (1849–1872, trakk seg i stor grad ut av den daglige virksomheten i 1865)
* [[Johan Carl Keyser]] (1865–1899)
* [[Einar Lyche]] (1865–1899)
* [[Bernhard Pauss]] (1872–1907)
* [[Andreas Martin Corneliussen]] (1897–1900)
* [[Fredrik Ording]] (1904–1912)
* [[Christen Mellbye]] (1912–1919), siden første rektor

;«Kvinnelige bestyrere», førstelærerinner eller «inspektriser»
* [[Kaja Aas]] (1849–1865)
* [[Augusta Hagerup]] (1865–1885)
* [[Henriette Pauss]] (1885–1909)
* [[Thora E. Smith]] (1912–1920)

;Rektorer
* [[Christen Mellbye]] (1919–1938), tidligere siste bestyrer
* [[Marit Berge]] (1904–1995), ble i 1958 den første kvinnelige rektoren for Norges eldste jentegymnas, Nissens Pikeskole; var også nestleder i [[Norsk Kvinnesaksforening]]
* [[Eva Mari Blomfeldt]] (–2011, til [[Fyrstikkalleen skole]])
* [[Hanna Norum Eliassen]] (2013–)

;Andre kjente lærere<ref name="lærere">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1900 | tittel = Nissens Pigeskole og Privatseminar | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604087 | side = 27–29}}</ref>
* [[Marcus Jacob Monrad]] (1816–1897), professor og filosof
*[[Carl Peter Parelius Essendrop]] (1818–1893), biskop og statsråd
*[[Hartvig Marcus Lassen]] (1824–1897), litteraturhistoriker
* [[Hartvig Christie]] (1826–1873), mineralog, fysiker og professor
* [[Nils Hertzberg (statsråd)|Nils Hertzberg]] (1827–1911), statsråd
*[[Mordaunt Roger Barnard]] (1828–1906), britisk anglikansk prest i Christiania
* [[Fredrik Gjertsen]] (1831–1904)
*[[Johan Storjohann]] (1832–1914), sjømannsprest
* [[Lorentz Dietrichson]] (1834–1917), professor og kunsthistoriker
*[[Otto Ludvig Nyquist (1835–1894)|Otto Ludvig Nyquist]], generalmajor, var lærer i matematikk
* [[Johan Storm]] (1836–1920), professor og filolog
*[[Frederik Wilhelm Klumpp Bugge]] (1838–1896), biskop
*[[Sophie Møller]] (1840–1920)
*[[Knud Karl Krogh-Tonning]] (1842–1911), teolog
* [[Mathilde Schjøtt]] (1844–1926), forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper, medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] og medlem av det første styret
*[[Ragna Nielsen]] (Ullmann) (1845–1924)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vibe, Anne-Mette | utgivelsesår = 2012 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788280370273 | forlag = Universitetsbiblioteket i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807657 | side =13 }}</ref>
* [[Andreas Hval]] (1848–1910), prest og politiker
* [[Harald Petersen]] (1850–1933), maler og kunstpedagog
* [[Knud Olai Brekke]] (1855–1938), filolog
* [[Aadel Lampe]] (1857–1944), leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]]
* [[Therese Bertheau]] (1861–1936), lærer i engelsk og fransk
*[[Sofie Aubert Lindbæk]] (1875–1953)
*Henriette Wegner Pauss (1879–1942), lærer og skolens kasserer, datter av skolens eiere og ledere [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]] og vokste opp i toppleiligheten i skolebygningen, tok examen artium i 1905 og studerte filologi ved universitetet<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Studentene fra 1905 | utgivelsessted = no | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248020 | side = 133 }}</ref>
* [[Ingeborg Kindem]] (1914–1995), filolog, musikkpedagog og dirigent
* [[Maja Lise Rønneberg]] (1930–)
* [[Esther-Marie Albert Bastrup]] (1954–), klassisk pianist, musikkpedagog og lektor

== Nissenrevyen ==
[[Fil:Nissenrevyen 2011.jpg|thumb| Nissenrevyen 2011 – ''«TIL SALGS!»'']]
'''''Nissenrevyen''''' er en årlig [[Skolerevy|revy]] som skolens elever har satt opp siden 1983.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kul_und/article1590757.ece|tittel=Var lovende på Nissen|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090414060432/https://www.aftenposten.no/kul_und/article1590757.ece|forfattere=LINDA LUND NILSSON|dato=6. januar 2007|forlag=[[Aftenposten]]|besøksdato=2022-03-28|arkiv-dato=2009-04-14|url-status=live}}</ref>
=== Revyoversikt ===
Revyoversikt (ufullstendig liste):

'''1983: ''Kvinnerevyen'''''

'''1985: ''Oioi'''''

'''1987: ''Nå er kabel'n lang'''''

'''1988: ''Vi er alle nisser''''' 

'''1989: ''Kutt, kutt''''' 

'''1996: ''Gatelangs'''''

'''1997: ''OKEI – Frikere på Frogner'''''

'''1998: ''Se Hva Som Skjer'''''

'''1999: ''Millenium'''''

'''2000: ''Gratis øl'''''

'''2001: ''N'''''

'''2003: ''Live'''''

'''2004: ''Fremtiden i våre hender'''''

'''2005 ''Indie – vi skylder ingen noe'''''

'''2006: ''Nissenrevyen «og» en skikkelig dødsfønki undertittel egentlig'''''

'''2007: ''Umisforstårlig'''''

'''2008: ''Knæsj'''''

'''2009: ''Moralistene'''''

'''2010: ''Super Mega Turbo HD 3000'''''

'''2011: ''Til Salgs!'' (ÅRETS REVY)'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/LAREq/solgt|tittel=Solgt!|besøksdato=2024-10-21|dato=2011-01-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

'''2012: ''Tabloitiden - En steroid tabloid''''' <ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/@Nissenrevyen|tittel=Nissenrevyen|besøksdato=2024-10-21|språk=nb-NO|verk=YouTube}}</ref>

'''2013: ''Så mye snakker jeg, så mye lytter jeg, så mye sitter igjen!<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/RxLzO/nissenrevyen-denfoelelsen|tittel=Nissenrevyen: #denfølelsen|besøksdato=2023-01-10|dato=2013-01-08|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>'''''

'''2014: ''Ta plass!<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/Rxqb2/nissen-tar-revysjangeren-tilbake|tittel=Nissen tar revysjangeren tilbake|besøksdato=2023-01-10|dato=2014-01-10|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>'''''

'''2015: <span>''Helt tilfeldig<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/Q4EP/nissenrevyen-er-kvalitet-i-alle-ledd|tittel=Nissenrevyen er kvalitet i alle ledd|besøksdato=2023-01-10|dato=2015-01-08|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>''</span>'''

'''2016: <span>''Smakløs<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/L1wp/nissenrevyen-2016-smakloes-revy-med-smakfull-meny|tittel=Nissenrevyen 2016: Smakløs revy med smakfull meny|besøksdato=2023-01-10|dato=2016-01-09|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>''</span>'''

'''2017: ''MAX'''''<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/zK5rK/nissenrevyen-2017-ikke-et-kjedelig-sekund-i-skam-kulissene|tittel=Nissenrevyen 2017: Ikke et kjedelig sekund i Skam-kulissene|besøksdato=2024-10-21|dato=2017-01-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

'''2018: ''Snill (ÅRETS REVY)''''' <ref>{{Kilde www|url=https://forest.nationaltheatret.no/produksjon/nissenrevyen-2018-snill-20180411|tittel=NISSENREVYEN 2018: SNILL (11.04.2018) - FOREST|besøksdato=2024-10-21|verk=forest.nationaltheatret.no}}</ref>

'''2019: ''Ekte Fake<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/ngoWg5/nissenrevyen-2019-goey-droey-og-til-tider-helt-genial|tittel=Nissenrevyen 2019 er hinsides gøy, mener vår anmelder|besøksdato=2023-01-10|dato=2019-01-05|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>'''''

'''2020: ''Nissenrevyen<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/kJLO6j/nissenrevyen-2020-som-aa-vaere-med-paa-nattens-revyfest|tittel=Årets første sekser går til Nissenreyven 2020!|besøksdato=2023-01-10|dato=2020-01-05|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>'''''

'''2021: ''Sakte Black'' <ref>{{Kilde artikkel|tittel=NISSENREVYEN 2021 - Konsept|url=https://www.youtube.com/watch?v=vjx48XQMfzY|dato=2021-03-20|etternavn=Nissenrevyen|besøksdato=2024-10-21}}</ref>'''

'''2022: ''Familien (ÅRETS REVY)<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/byliv/i/qWgjXm/nissenrevyen-2022-et-herlig-og-sproett-familieselskap|tittel=Nissenrevyen 2022: Et herlig og sprøtt familieselskap|besøksdato=2023-01-10|dato=2022-05-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>'''''

'''2023: ''Blomst (ÅRETS REVY)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ao.no/5-128-446373|tittel=(+) Anmeldelse av Nissen-revyen 2023: Det var buketten sin, gitt!|besøksdato=2023-01-10|dato=2023-01-07|fornavn=Eyvind Sverre|etternavn=Menne|språk=no|verk=Avisa Oslo}}</ref>''''' 

'''2024''': '''''LALALALA'''''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ao.no/nissenrevyen-2024-kunsten-a-flykte-fra-livet/r/5-128-706278|tittel=(+) Nissenrevyen 2024: Kunsten å flykte fra livet|besøksdato=2024-10-21|dato=2024-01-06|fornavn=Pinar|etternavn=Ciftci|språk=no|verk=Avisa Oslo}}</ref>

'''2025: ''Nissenrevyen tar en backflip'''''

==Kjente elever ==
Listen omfatter elever på alle nivåer, herunder pikeskole/barneskole, middelskole/realskole, gymnas/videregående skole og seminar/lærerskole.
<!-- Kriteriet for oppføring er minimum avlagt eksamen ved skolen – personer som bare gikk kort ved skolen og ikke tok eksamen der hører ikke hjemme i listen -->
[[Fil:Portrett av Mathilde Dunker, gift Schjøtt OB.00069.jpg|thumb|[[Mathilde Schjøtt]] var en fremstående intellektuell, og medstifter og medlem av det første styret i [[Norsk Kvinnesaksforening]]]]
[[File:Eva Nansen i konsertkjole (cropped).jpg|thumb|[[Eva Nansen]]]]
[[File:Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077 (cropped).jpg|thumb|[[Prinsesse Astrid]] som russ ved Nissens Pikeskole i 1950]]

Skolen het Nissens Pikeskole (Nissens Pigeskole) fra 1849 til 1957. Deretter het den Nissens skole 1957–1963 og Hartvig Nissens skole fra 1963. Den var en ren pikeskole frem til 1955. Fra 1955 begynte skolen gradvis å ta inn også gutter som elever.

* [[Mathilde Schjøtt]] (født 1844), forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper, medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] og medlem av det første styret
* [[Harriet Backer]] (født 1845), kunstmaler
* [[Ragna Nielsen]] (født 1845), skolekvinne og kvinnesaksforkjemper
* [[Agnes Mathilde Wergeland]] (født 1857), første norske kvinne med doktorgrad (fra Zürich)
* [[Aadel Lampe]] (født 1857), leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]]
* [[Ågot Gjems Selmer]] (født 1857)
* [[Eva Nansen]] (født 1858), mezzosopran og gift med Fridtjof Nansen<ref>Ytreberg 1949 s. 77</ref>
* [[Cecilie Thoresen]] (født 1858), tilhørte den første [[middelskole]]klassen, Norges første kvinnelige student
* [[Margrethe Munthe]] (født 1860), forfatter
* [[Therese Bertheau]] (født 1861), lærer og fjellklatrer
* [[Anna Bugge]] (født 1862), tilhørte den første [[middelskole]]klassen, grunnlegger av [[Diskusjonsforeningen Skuld]], leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]], jurist og diplomat
* [[Fernanda Nissen]] (født 1862), kvinnesaksforkjemper og politiker
*[[Nanna Meyer]] (født 1863), jurist og en av de første kvinnelige embetsmenn
* [[Helga Helgesen]] (født 1863), en pioneer innen husstellsfaget
* [[Ellisif Wessel]] (født 1866), skribent og pioner i arbeiderbevegelsen
* [[Clara Holst]] (født 1868), språkhistoriker og første norske kvinne som tok doktorgraden i Norge
* [[Bokken Lasson]] (født 1871), sanger og revykunstner
* [[Elisa Tandberg]] (født 1873), forfatter
* [[Ragnhild Jølsen]] (født 1875), forfatter
* [[Antonie Tiberg]] (født 1878), litteraturforsker
* Henriette Wegner Pauss (født 1879), lærer ved Nissens Pikeskole og datter av skolens eiere og ledere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]] og [[Henriette Pauss]]
* [[Gudrun Cappelen]] (født 1910), høyrepolitiker
* [[Henriette Bie Lorentzen]] (født 1911), humanist, fredsforkjemper, kvinnesaksforkjemper og motstandskvinne (barnebarn av skolens eiere/ledere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]] og [[Henriette Pauss]]); blått skilt ved barndomshjemmet [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 like ved skolen
* [[Ada Polak]] (født 1914), kunsthistoriker
* [[Ebba Haslund]] (født 1917), forfatter
* [[Prinsesse Ragnhild]] (født 1930), søster av kong Harald V
* [[Prinsesse Astrid]] (født 1932), søster av kong Harald V
* [[Hanne Skram]] (født 1937), danser
* [[Ola Neegaard]] (født 1938), musiker og NRK-journalist
* [[Lise Fjeldstad]] (født 1939), skuespiller
* [[Kari Diesen d.y.]] (født 1939), tekstforfatter
* [[Per Borthen]] (født 1940), jazzmusiker
* [[Elisabeth Sønstevold]] (født 1942), harpist
* [[Torill Thorstad Hauger]] (født 1943), forfatter
* [[Otto Homlung]] (født 1943), teatersjef
* [[Ola Solum]] (født 1943), filmregissør
* [[Vibeke Sæther]] (født 1943), programleder i NRK
* [[Johan Thorud]] (født 1944), utenriksmedarbeider i NRK
* [[Jannik Bonnevie]] (født 1945), skuespiller
* [[Ragnar Søderlind]] (født 1945), komponist
* [[Ulf Valde Jensen]] (født 1945), billedkunstner
* [[Tone Ringen]] (født 1946), forfatter, skuespiller, sanger og komponist
* [[Pernille Anker]] (født 1947), skuespiller
* [[Steinar Ofsdal]] (født 1948), fløytist<!-- referanse??-->
* [[Philip Kruse]] (født 1949), komponist og musiker
* [[Toril Brekke]] (født 1949), forfatter
* [[Camilla Tostrup]] (født 1949), skuespiller og teatersjef
* [[Synne Skouen]] (født 1950), komponist
* [[Ranveig Eckhoff]] (født 1950), operasanger
* [[Toni Herlofson]] (født 1950), danser og koreograf
* [[Lillebjørn Nilsen]] (født 1950), begynte på musikklinjen i 1967
* [[Anne-Karine Strøm]] (født 1951), sanger
* [[Anne Eline Riisnæs]] (født 1951), pianist og klaverpedagog
* [[Ellen Nikolaysen]] (født 1951), sanger og skuespiller
* [[Anne Lise Gjøstøl]] (født 1952), sanger
* [[Karl Hoff]] (født 1952), forfatter og dramatiker
* [[Catrine Telle]] (født 1953), regissør og teatersjef
* [[Svein Tindberg]] (født 1953), skuespiller
* [[Juni Dahr]] (født 1953), skuespiller
* [[Dag Vågsås]] (født 1954), skuespiller og tekstforfatter
* [[Nissa Nyberget]] (født 1954), musiker og programleder
* [[Hege Rimestad]] (født 1954), fiolinist og komponist
* [[Ellen Westberg Andersen]] (født 1954), sanger
* [[Jon Balke]] (født 1955), jazzmusiker
* [[Hanne Krogh]] (født 1956), sanger og skuespiller
* [[Minken Fosheim]] (født 1956), skuespiller og forfatter
* [[Mari Maurstad]] (født 1957), skuespiller
* [[Hege Schøyen]] (født 1957), skuespiller og komiker
* [[Bente Kahan]] (født 1958), skuespiller og musiker
* [[Pia Borgli]] (født 1959), skuespiller
* [[Espen Beranek Holm]] (født 1960), komiker og rockemusiker
* [[Morten Rudå]] (født 1960), skuespiller
* [[Henrik Hellstenius]] (født 1963), komponist
* [[Liv Heløe]] (født 1963), skuespiller
* [[Rigmor Galtung]] (født 1969), skuespiller og komiker
* [[Anja Garbarek]] (født 1970), musiker og sanger
* [[Nikis Theophilakis]] (født 1971), skuespiller
* [[Maria Bonnevie]] (født 1973), skuespiller (dramalinjen fra 1989)
* [[Simon Stranger]] (født 1976), forfatter
* [[Hans Marius Hoff Mittet]] (født 1977), skuespiller og sanger
* [[Jon Niklas Rønning]] (født 1979), komiker og musiker
* [[Henrik Thodesen]] (født 1980), skuespiller, programleder og komiker
*[[Anders Bye (komiker)|Anders Bye]] (født 1981), komiker, sanger og dubber
* [[Philip Boardman]] (født 1982), norsk reggae/dancehall/hiphop-artist
* [[Silje Storstein]] (født 1984), skuespiller
* [[Jakob Oftebro]] (født 1986), skuespiller
* [[Victoria Ose]] (født 1991), journalist og skuespiller
* [[Jakob Fort]] (født 1999), skuespiller
* [[Alfred Ekker Strande]] (født 1999), skuespiller
* [[Tarjei Sandvik Moe]] (født 1999), skuespiller
* [[Sjur Vatne Brean]] (født 2000), skuespiller
* [[Lea Myren]] (født 2001), skuespiller

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604087  Nissens Pigeskole og Privatseminar]'', Nissens Pigeskole, Christiania, 1900
* [[Einar Boyesen]] (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 Nissens pikeskole 1849–1924]'', Oslo 1924
* [[Nils A. Ytreberg]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704001 Nissen pikeskole 1849–1949]'', Oslo 1949
* [[Maja Lise Rønneberg|Maja Lise Rønneberg Rygg]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120820007  Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999]'', Oslo 1999
* Tove Solbakken: ''«Dueliggjort til det frie Arbeide paa Videnskabens Mark» – privatskoletiden i Kristiania.'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr. 2, 2012, s. 12–27

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.nissenrevyen.no/ Nissenrevyen]

{{Private videregående skoler i Oslo}}
{{offentlige videregående skoler i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Videregående skoler i Oslo]]
[[Kategori:Skoler i bydel Frogner]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1849]]
[[Kategori:1849 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1898]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Henrik Nissen]]
[[Kategori:Skoler i Norge navngitt etter personer]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]
[[Kategori:Hartvig Nissens skole| ]]