Redigerer Harry Wood

{{infoboks biografi}}
'''Harry Wood''' (født cirka 1918, død 1979)<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.auraavis.no/1-37-371494|tittel=Hedrer heltemodig flukt til Sverige|besøksdato=2025-07-11|dato=2001-11-13|fornavn=Kjell Ove|etternavn=Holsbøvåg|språk=no|verk=Aura Avis}}</ref> var en [[Estland|estiskfødt]] [[Kartografi|kartingeniør]] som var spion for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i Norge under [[andre verdenskrig]].

Harry Wood var født Harry Raidna og endret senere etternavnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-utro-tjeneren-del-2/|tittel=Den utro tjeneren - del 2 {{!}} Gamle greier {{!}} Podkast|besøksdato=2025-07-11|dato=2022-02-02|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Wood var utdannet ved den teknisk høgskolen i [[Tallinn|Tallin]] med avsluttende eksamen i [[Danzig]]; han ble etter eksamen innkalt til tjeneste i [[Organisation Todt]].{{Sfn|Sæter|2007|s=206}}

Etter krigen slo han seg ned i Sverige. Han var etterlyst av hjemlandet som da var underlagt Sovjetunionen.<ref>''Romsdals Budstikke'', lørdag 18. februar 2012, s. 31.</ref> Wood var gift med Svanhild fra Gjøvik. I Skrondalsbotn i [[Øksendal (Møre og Romsdal)|Øksendalen]] der Wood lå i dekning ble det i 2001 satt opp en minneplakett.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-113-387604|tittel=Dokumentarfilm om Harry Wood|besøksdato=2025-07-11|dato=2002-11-15|fornavn=Ole Ragnar|etternavn=Ekren|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-113-395200|tittel=Viljesterk kar fikk velfortjent heder|besøksdato=2025-07-13|dato=2001-11-18|fornavn=Ole Ragnar|etternavn=Ekren|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref> 

== Andre verdenskrig ==

=== Spionasje ===
På [[Åndalsnes]] hadde Todt et stort kontor med ansvar for kysten [[Stad]]-Trondheim og Wood begynte der i 1942.{{Sfn|Sæter|2007|s=207}} [[Arne Randers Heen]] og broren Einar, som var med i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeidet]], fikk tidlig kontakt med Wood.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049|tittel=Arne Randers Heen|forfatter=Gjelstenli, Iver|forlag=Samlaget|utgivelsesår=1988|isbn=8252132723|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>{{Rp|side=100}} Wood stjal detaljerte kart, beskrivelser og 130 foto over tyske befestninger mellom [[Stad]] og Trondheim, og Heen formidlet dette til [[XU]] tidlig i 1944. XU tvilte på om kartene var ekte og om Wood kunne være [[dobbeltagent]].{{Sfn|Sæter|2007|s=206}}<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908023|tittel=Molde og Romsdals turistforening: 75 år  1889-1964|forlag=Turistforeningen|utgivelsesår=1964|utgivelsessted=Molde|side=}}</ref> [[John M. Turner]] tvilte på om materialet fra Wood var ekte og om han var til å stole på. Wood var redd for hva som ville skje med ham når krigen var over og ville komme seg til Sverige eller et alliert land og bestemte seg i 1944 for å skifte side. Etterretningsmateriellet byttet Wood mot hjelp til å flykte til Sverige.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026|tittel=XU: i hemmeleg teneste 1940-1945|forfatter=Sæter, Einar|forlag=Samlaget|utgivelsesår=1995|isbn=8252145353|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>

Materiellet fra Wood beskrives som et kupp og en sensasjon for etterretningen. Kjennskap til befestningene var avgjørende blant annet for å planlegge en eventuell alliert landgang i Norge.{{Sfn|Sæter|2007|s=206}}<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Fra Wood fikk XU blant annet detaljert kart over flyplassen på [[Gossa]] med omliggende befestninger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069|tittel=Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945|forfatter=Flatmark, Jan Olav|forlag=Nytt i ukas forl.|utgivelsesår=2000|isbn=8291024049|utgivelsessted=[Ålesund]|side=}}</ref>

=== Flukt til Sverige ===
Med hjelp fra Heen og kurerer kom han seg over til Sverige.<ref name=":5" /> Flukten til Sverige ble forberedt sommeren 1944 og Heen tok ham med på fjelltur som påskudd for å holde kontakt. Heen ga en koffert med typisk norske turklær til Wood og Wood hadde identitetspapirer med det norske navnet "Hans Jordal". Wood tok 13. august toget mot [[Bjorli stasjon|Bjorli]], i [[Stavem tunnel|Stavem vendetunnel]] byttet han klær og kastet sine egne klær ut av vinduet. På toget oppover [[Raumabanen]] var det mange tyske offiserer og Wood var offisielt på tjenestereise til Trondheim. Fra [[Verma stasjon|Verma]] (fra Bjorli ifølge [[Iver Gjelstenli|Iver Gjelstenlis]] bok) gikk han sammen med en kurer over fjellet til [[Eikesdalen]] og videre til [[Aursjøen]].{{Sfn|Sæter|2007|s=210}}<ref name=":1" />{{Rp|side=101}} For minst mulig fare for å avsløre XU og motstandsbevegelsen skulle Wood få vite minst mulig av kurerene, heller ikke deres egentlige navn. [[Einar Sæter]] gikk under navnet «Kristian». I Stordalen nord for Aursjøen tok Sæter over som kurer.{{Sfn|Sæter|2007|s=209}} Sæter førte Wood til en vanskelig tilgjengelig steinbu i fjellene over [[Øksendal (Møre og Romsdal)|Øksendalen]] og Wood skulle ligge i dekning der til det roet seg. Wood ble etterlyst på Åndalsnes, Molde, Oppdal, Sunndalsøra og Dombås, og det pågikk leting blant annet med soldater og fly.{{Sfn|Sæter|2007|s=211-212}}

Etter to uker i skjul begynte Einar Sæter og Wood turen over fjellene til Sverige. Underveis overnattet de blant annet i den tomme brakkeleiren for anleggsarbeidet til [[Aura kraftverk]]. Einars bror, Erik Sæter, hadde bil og bensin, og kjørte dem fra øverst i Sunndalen via Oppdal og Berkåk til Budal. Fra Budal gikk de til fots over fjellet østover. Wood var lite fjellvant og Sæter ga ham fenedrin ([[amfetamin]]) når han var sliten. Underveis krysset de jernbanelinjen i [[Haltdalen]] der det var fare for forsterket vakthold etter sabotasje. Over [[Tya (Tydal)|Tya]] fikk de skyss med båt fordi broen var bevoktet. Wood krysset til Sverige ved [[riksrøys]] 157. Sæter gikk alene videre til Storlien for å ta toget; Wood kom tilfeldigvis med på samme togavgang. I Stockholm ble Wood avhørt av Mi2 (militærkontor 2).{{Sfn|Sæter|2007|s=212-215}}

=== Dobbeltagent? ===
Mistanken mot Wood hadde ikke gitt seg og britiske etterretning vurderte å likvidere ham i Stockholm for sikkerhets skyld.<ref name=":5" /> Dersom Wood virkelig var dobbeltagent ville Heen og andre motstandsfolk i området være i livsfare. Heen ble advart og oppfordret til å flykte, men trodde ikke noe på advarslene. Wood hadde gitt sin private dagbok til Heen før han flyktet til Sverige og dagboken viste at Wood hadde arbeidet for tyskerne mens Sovjetunionen okkuperte landet på begynnelsen av krigen.{{Sfn|Sæter|2007|s=206}}<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143|tittel=Etterretningstjenesten i Norge 1940-45|forfatter=Ulstein, Ragnar|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1992|isbn=8202138221|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Iver Gjelstenli|Gjelstenli, Iver]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arne Randers Heen | isbn = 8252132723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sæter, Einar | utgivelsesår = 2007 | tittel = XU | isbn = 9788252172089 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101506008 | ref = {{SfnRef|Sæter2007}}}}

{{Gode nye}}

{{STANDARDSORTERING:Wood, Harry}}
[[Kategori:XU]]
[[Kategori:Estlendere]]
[[Kategori:Kartografer]]
[[Kategori:Spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Raumas historie]]