Redigerer Harriet Tubman

{{Infoboks biografi}}
'''Harriet Tubman''' (født '''Araminta Ross'''; 1822–1913), også kalt ''Black Moses'', var en [[USA|amerikansk]] [[Borgerrettigheter|borgerrettsforkjemper]] og rømt [[Slaveri|slave]]. 

Etter at Harriet selv hadde rømt fra fangenskap og vunnet sin egen frihet, vendte hun flere ganger tilbake til sin tidligere eiers plantasje og hjalp familiemedlemmene sine til å flykte. 

Hun bar alltid en [[revolver]], og var ikke redd for å bruke den. Når en slave ble enig om å bli med henne på ekspedisjonen, var det ingen vei tilbake, og hun truet med å skyte alle slaver som forsøkte å returnere. En gang hun reiste med en gruppe rømte slaver gikk gruppen seg vill, og moralen sank. En av de mannlige slavene insisterte på å  gå tilbake til plantasjen. Hun pekte med revolveren mot hodet hans og sa: «Gå videre eller dø» (engelsk: «''Go on or die»'').<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/harriettubmanlif0000hume/page/188/mode/2up?q=%22Go+on+or+die%22|tittel=Harriet Tubman : the life and the life stories|etternavn=Humez|fornavn=Jean McMahon|dato=2003|utgiver=Madison, Wis. : University of Wisconsin Press|isbn=978-0-299-19120-7|side=188}}</ref> Flere dager senere, var han fremdeles med i gruppen da de reiste inn i [[Canada]]. 

Hun er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen [[Underground Railroad]]. Denne organisasjonen hjalp rømte slaver å komme seg fra sør-statene i [[Amerikas forente stater|USA]], hvor slaveri var utbredt, til frie stater. Hun foretok 19 reiser med rømte slaver fra sør til nord, og ledet selv 300 slaver over grensen til friheten. De reiste bare om natten og i største hemmelighet. Hun hjalp også de tidligere slavene å finne arbeid, og hun var aktiv i kampen om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med mennene.

Hun hevdet selv å aldri ha mistet noen av slavene hun hjalp, til tross for at det var utlovet en belønning på $&nbsp;40&nbsp;000 for å gripe henne. Dette var det høyeste beløpet som ble utlovet for noen av deltagerne i anti-slaveri-bevegelsen.

=== Familie ===
Harriet Tubmans døpenavn var Araminta Ross. Hun var datter av Harriet Green, som var husslave på en plantasje, og Ben Ross. Hun hadde åtte søsken.

=== Mishandling og senskader ===
Under oppveksten ble Tubman både slått og pisket på plantasjene hun ble satt til å arbeide på. Som ganske liten fikk hun en alvorlig hodeskade etter at en rasende oppsynsmann traff henne med en tung metallvekt som han hadde kastet etter en annen slave. Hun fikk store senskader, som blant annet forårsaket anfall, [[epilepsi]], kramper, hodepine, kraftige visjoner og drømmer gjennom resten av livet hennes.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bound for the Promised Land: Harriet Tubman, Portrait of an American Hero|etternavn=Larson|fornavn=Kate|utgiver=Ballantine|år=2003|isbn=0-345-45627-0|utgivelsessted=New York|sider=47|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Religion ===
Harriet Tubmans mor gjenfortalte bibelhistorier for datteren, og dette skulle prege datterens livssyn. Hun var en hengiven kristen hele livet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bound for the Promised Land: Harriet Tubman, Portrait of an American Hero|etternavn=Larson|fornavn=Kate|utgiver=Ballantine|år=2003|isbn=0-345-45627-0|utgivelsessted=New York|sider=47|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Ekteskap ===
Hun giftet seg omkring 1844 med en fri svart mann ved navn John Tubman.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bound for the Promised Land: Harriet Tubman, Portrait of an American Hero|etternavn=Larson|fornavn=Kate|utgiver=Ballantine|år=2003|isbn=0-345-45627-0|utgivelsessted=New York|sider=56|kapittel=|sitat=}}</ref> Kort tid etter ekteskapsinngåelsen skiftet hun fornavn fra 'Araminta' til 'Harriet'; man er ikke helt sikker på nøyaktig når dette skjedde. Det nye fornavnet tok hun etter sin mor, og dette kan ha skjedd som ledd i en religiøs omvending, eller for å ære et annet familiemedlem.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bound for the Promised Land: Harriet Tubman, Portrait of an American Hero|etternavn=Larson|fornavn=Kate|utgiver=Ballantine|år=2003|isbn=0-345-45627-0|utgivelsessted=New York|sider=62|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun tok også ektemannens etternavn ved giftermålet. Sammen fikk ekteparet ett barn. Det er lite som er kjent om John Tubman eller ekteparets tid sammen, men det må ha vært meget komplisert for dem å leve sammen på grunn av hennes status som slave. Loven bestemte at hvis moren var slave, ville barna også bli det, uavhengig av farens status. Det var imidlertid ikke uvanlig i staten Maryland på den tiden med ekteskap mellom frie og slaver, ettersom halvparten av den svarte befolkningen var fri. De fleste afroamerikanske familiene i Maryland hadde følgelig familiemedlemmer tilhørende begge gruppene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bound for the Promised Land: Harriet Tubman, Portrait of an American Hero|etternavn=Larson|fornavn=Kate|utgiver=Ballantine|år=2003|isbn=0-345-45627-0|utgivelsessted=New York|sider=63|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Den amerikanske borgerkrigen ===
Da [[den amerikanske borgerkrigen]] brøt ut arbeidet Tubman for [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|unionshæren]], først som kokk og sykepleier, og deretter som en væpnet speider og spion. Hun var den første kvinnen som ledet en væpnet ekspedisjon i krigen. Hun ledet blant annet [[Combahee River-raidet]], som frigjorde mer enn 700 slaver. Etter borgerkrigen reiste hun tilbake til familiens hjem i Auburn, New York, hvor hun tok seg av sine aldrende foreldre helt til hun ble syk og flyttet på et gamlehjem for afroamerikanere. 

== Posthum heder ==
* I 1973 ble Harriet Tubman innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].

* Den 20. april 2016 kunngjorde USAs finansminister [[Jack Lew]] at det var besluttet Harriet Tubman skulle portretteres på forsiden av den amerikanske 20-dollarseddelen, og at president [[Andrew Jackson]], som hadde vært slaveeier, skulle flyttes til seddelens bakside.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2016/04/20/u-s-to-keep-hamilton-on-front-of-10-bill-put-portrait-of-harriet-tubman-on-20-bill/|tittel=Harriet Tubman to appear on $20 bill, while Alexander Hamilton remains on $10 bill|besøksdato=2017-03-04|forfattere=|dato=2017-04-20|verk=Washington Post|forlag=|sitat=}}</ref> Statsråd Lew ga det amerikanske myntverket ordre om å iverksette beslutningen snarest mulig<ref>{{Kilde www|url=http://money.cnn.com/2016/04/20/news/10-bill-hamilton-20-tubman/index.html|tittel=Harriet Tubman will be face of the $20|besøksdato=2017-03-04|forfattere=|dato=2016-04-20|fornavn=Kevin Liptak, Antoine Sanfuentes and Jackie|etternavn=Wattles|verk=CNNMoney|forlag=|sitat=}}</ref>, men det vil likevel ikke være mulig å sette den nye seddelen i sirkulasjon før etter 2020.<ref>{{Kilde www|url=http://money.cnn.com/2016/04/20/news/10-bill-hamilton-20-tubman/index.html|tittel=Harriet Tubman will be face of the $20|besøksdato=2017-03-04|dato=2016-04-20|fornavn=Kevin Liptak, Antoine Sanfuentes and Jackie|etternavn=Wattles|verk=CNNMoney}}</ref>

* I mars 2017 åpnet [[The Harriet Tubman Underground Railroad historic site]] i [[Maryland]]. Besøkssenteret ligger i området der Harriet Tubman ble født og vokste opp, og er nabo til [[Blackwater National Wildlife Refuge]]. Byggeperioden startet allerede i 2008, og besøkssenteret har kostet 22 millioner amerikanske dollar. I tillegg til utstillinger rommer senteret et forskningsbibliotek.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/local/harriet-tubman-fled-a-life-of-slavery-in-maryland-now-a-new-visitor-center-opens-on-the-land-she-escaped/2017/03/03/1134955e-fd0e-11e6-8ebe-6e0dbe4f2bca_story.html|tittel=Harriet Tubman fled a life of slavery in Maryland. Now a new visitor center opens on the land she escaped.|besøksdato=2017-03-05|forfattere=|dato=2017-03-04|verk=Washington Post|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tubman, Harriet}}
[[Kategori:Afroamerikanere]]
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Protestantiske mystikere]]
[[Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Spioner under den amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Dorchester County i Maryland]]
[[Kategori:Slaveri i USA]]
[[Kategori:Spioner fra USA]]
[[Kategori:Aktivister fra USA]]