Redigerer Harmsol

'''''Harmsól''''' er et kristent dikt skrevet på [[Island]] på 1100-tallet av «[[Gamli kanóki|munken Gamle]]» i [[Þykkvabær kloster]], en mann som vi ellers ikke vet annet om enn at han også skal ha diktet en ''drápa'' om [[døperen Johannes]] som nevnes i den islandske ''Jóns-soga'' <ref name="IO">Ivar Orgland i innledningen til 1991-utgaven av Harmsól.</ref><ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Gamle_kanoke ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>. Tema for diktet er «den såre tregen [angeren], den ytste domen, og vona om nåde.»<ref name="IO"/>

{{Sitat|Den dag i dag virker kvadet levende; det er adlet av skaldens trang til 'hjertets renhet' og gjennemglødet av hans hvilesøkende Krist-tro|Fredrik Paasche<ref name="FP">[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Avsnitt om Harmsól s 291-2</ref>|right}}
{{sitat|Harmsol er eit dikt som når høgt med sin ekte og inderlege tone|Ivar Orgland<ref name="IO"/>|right}}
Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1200-tallsdiktet ''[[Liknarbraut]]'': AM 757a<ref>[http://handrit.is/en/manuscript/view/is/AM04-0757a handrit.is]</ref>. 
Diktet har 65 vers, og «Kilderne til digtet er rimeligvis de almindelige prædikener og teologiske lærebøger, som benyttedes i middelalderen.»<ref name="FJ"/> Diktet er «et angerdigt og fremhæver, efter en påkaldelse af guds hjælp og støtte, hvor nødvendigt det er at angre, opregner forskellige begåede synder og forklarer guds nåde i sendelsen af sin enbårne søn; herpå beskrives Kristi korsfæstelse og død, opstandelse og himmelfart, samt dommedagen. Digteren råder til at forlige sig med gud, da livet er kort og dødsstunden uvis, og fremdrager bibelske eksempler på angrende syndere; til slutning påkaldes gud, jomfru Marie og hellige mænd.»<ref name="FJ"/> «Liksom dei gamle skaldane brukar diktaren ofte «[[kenning|kjenningar]]», godkjende nemningar, eit slag bilete, for mange av dei ting han fører fram i kvadet, slike som himmelen og jordi, Gud og mannen. I staden for Gud er soleis ofte nytte nemningar for kongen, og menneski er likna i hop med herfolk.»<ref>Olaf Hanssen i innledningen til diktet i ''Norrøne kristenkvæde'', 1928.</ref>

Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av [[Kr. Audne]] med tittelen ''Sorgarsoli'' i antologien ''[[Norrøne kristenkvæde]]'' 1928, sist av [[Ivar Orgland]] i boka ''Harmsól'', 1991<ref>''Harmsól''. Omdikting av Ivar Orgland; illustrasjoner ved [[Anne-Lise Knoff]]. Solum forlag, 1991. ISBN 82-560-0736-2 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090304062 ebok])</ref>. Deler av Orglands gjendiktning er brukt i korverk av [[Wolfgang Plagge]], innspilt av [[Nidaros domkor]] i 2010<ref>innspillingen {{bibsys-oria|pid=112673260|tekst=«Nidaros»}} i Bibsys</ref>.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Kristne tekster]]