Redigerer Harerug

{{Taksoboks
| bilde=Polygonum.viviparum.7660.jpg
| bildetekst= [[aks]]et i [[blomst]], med yngleknopper
| norsknavn=harerug
| vitenskapsnavn=
| autor=([[Carl von Linné|L.]]) [[Antoine Delarbre|Delarbre]]
| synonymer = <small>''Polygonum viviparum'' L.<br />''Persicariaa vivipara''<br />(L.) [[Ronse Decr.]]</small>
| regnum = [[planteriket]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[nellikordenen]]
| familia = [[slireknefamilien]]
| genus = [[harerugslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=kjølige strøk på den [[nordlige halvkule]]
| habitat=fuktige steder}}
'''Harerug''' (''Bistorta vivipara'') er en om lag 15 cm høy [[flerårig plante]] i [[slireknefamilien]]. Harerug er vanlig i hele Norge. Den vokser langt nord, og høyt til fjells. Den er spiselig.
== Beskrivelse ==
Den har en mørk knebøyd [[jordstengel]] og ugreinet stengel. De nederste bladene er langskaftede og lansettformede. Lenger oppe på stengelen er de smalere og lysere og har kortere bladstilk. Blomsterstanden er et aks der det er hvite eller blekrøde blomster. Frukten er en nøtt. Men siden planten ofte har flest hannblomster blir det lite eller ingen frukt på akset. I stedet har akset ofte mange yngleknopper. De utvikler seg gjerne med grønne blad før de faller av morplanten.

== Utbredelse ==
Harerug er vanlig i hele Norge, men ikke i lavlandet sør for Oslo. Den vokser mellom vekslende vegetasjon fra havnivå og høyt til fjells. På [[Galdhøpiggen]] er den funnet i 2280 meters høyde. Ellers er den vanlig nord til [[Jan Mayen]], [[Bjørnøya]] og [[Svalbard]]. Utenom Norge har planten sirkumboreal eller [[sirkumpolar]] utbredelse. Den er én av få urter som danner [[mykorrhiza|ektomykorrhiza]] med sopp i jorden.<ref name="snl">{{kilde www |etternavn = Vik |fornavn = Unni |tittel = harerug |utgiver = [[Store norske leksikon]] |besøksdato = 13. juni 2021 |url = https://snl.no/harerug}}</ref>

== Bruk ==
Både jordstengelen, bladene, fruktene og yngleknoppene er spiselige. Det er mest barn som har pleid å spise harerug. De kan ha tatt opp jordstengelen, putta yngleknoppene rett i munnen eller tatt de med inn og spist de sammen med melk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 515}}</ref> Tidlegere hører vi at planten har vært brukt som tilskudd til kostholdet, helst i dårlige år. Yngleknoppene har da blitt tørket, malt og brukt i brødet. Planten ble omtalt av [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] ved synonymet ''Polygonum Viviparum'', og var ifølge ham en av de viktigste kildene til spiselige «røtter» i gammel tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 21}}</ref> Flere planter i slireknefamilien inneholder [[oksalsyre]] noe som kan utgjøre en helserisiko ved stort inntak, særlig for utsatte grupper.<ref>{{kilde www |tittel=Harerug |utgiver=Urtekildens planteleksikon |url=https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm |besøksdato = 13. juni 2021}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
355 Polygonum viviparum.jpg|botanisk illustrasjon
Alpine Bistort (5937743100).jpg|Øvre del av akset med yngleknopper
Alpine Bistort - Bistorta vivipara - panoramio.jpg|Akset med et stengelblad
Bistorta vivipara Longyearbyen.JPG|Her ses også bladrosetten
</gallery>
== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Johannes Lid]] ''Norsk og svensk flora'' [[Det Norske Samlaget]] 1974 ISBN 82-521-0297-2
* Ørjan Nilsson: ''Nordisk Fjellflora''. Oslo 1995

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [[lokalhistoriewiki:Harerug_i_Østfold|Harerug i Østfold]] hos [[Lokalhistoriewiki]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slireknefamilien]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Jan Mayens flora]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]