Redigerer Hardanger Arbeiderblad

{{Infoboks avis
| navn =  
| land = Norge
| type = Lokalavis, arbeideravis
| kategori = 
| format = 
| grunnlagt = 1919
| nedlagt = 1949
| pris = 
| eiere = 
| utgiver = [[Arbeiderpartiet|AP]], [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], fagbevegelsen
| redaktør = 
| ansvarlig redaktør = 
| vaktsjef = 
| redaksjonssekretær = 
| medredaktør = 
| redaksjon = 
| språk = 
| politisk = 
| opplag = 
| lesertall = 
| hovedkvarter = Odda
| ISSN = 
| hjemmeside = 
}}
'''''Hardanger Arbeiderblad''''' var en norsk lokalavis, utgitt i [[Odda]] fra 1919 til 1940, og igjen fra 1945 til 1949. Fra 1923 fram til krigen var det en [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-avis, etter krigen et fellesprosjekt i regi av fagbevegelsen, støttet av både NKP og [[Arbeiderpartiet|AP]].

Da avisen ble startet var navnet '''''Hardanger Social-Demokrat'''''. Det var imidlertid en [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti]]-avis, og AP var på begynnelsen av 1920-tallet med i [[Komintern|den kommunistiske internasjonalen]]. Komintern aksepterte ikke begrepet «socialdemokrat» i partipublikasjonenes navn, derfor ble det endret i 1923.

==Fulgte NKP== 
I november samme året skjedde også [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|den store splittelsen]] i [[Arbeiderpartiet]]. Ved bruddet fulgte både partiet i Odda og avisen [[Norges Kommunistiske Parti]], og industristedet på Vestlandet ble et av de stedene NKP sto sterkest i landet. Partiet hadde i mange år både flertall i de fleste lokale fagforeningene, et dominerende ''Hardanger Arbeiderblad'' som talerør og styring med det viktige [[Folkets Hus i Odda]]. Avisen ble først utgitt en gang i uka, men trappet sent på året 1927 opp til to utgivelser ukentlig

Arbeiderpartiet slet lenge for å bygge seg opp i bygda. Først i 1929 klarte de å utfordre NKPs tilnærmede «informasjonsmonopol». Det gjorde de i første omgang ved å etablere egen «Odda-side» i AP-avisen ''[[Bergens Arbeiderblad]]''.<ref>Side 24. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref>

I august 1940 forbød tyskerne NKP og stanset partiets aviser. Siste utgave av ''Hardanger Arbeiderblad'' før forbudet kom 14. august 1940. Odda og Tyssedal Faglige Utvalg forsøkte deretter å få ut en lokal avis. Den kom under tittelen ''Hardanger Folkeblad'' med ujevne mellomrom fram til juni 1941, før den også  ble stoppet.<ref>Side 29. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref>

==Forsøk på enhet==
Frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok Det Faglige Utvalg raskt initiativet for å få i gang en avis igjen. Rett etter frigjøringen var det en sterk strømning i arbeiderbevegelsen som ønsket enhet, og i forsoningens ånd ble avisprosjektet nå støttet av både NKP og AP.<ref>Side 98. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref> Den 16. mai forelå derfor første nummer av ''Folkebladet'', «hvori opptatt Hardanger Arbeiderblad og Hardanger Folkeblad». En tremanns, samlende redaksjonskomite skulle styre avisen: En fra NKP, en fra AP og en fra Det Faglig Utvalg.<ref>Side 33. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref> En måned senere skiftet avisen navn, og kom under tittelen ''Hardanger Folkeblad/Hardanger Arbeiderblad'', før den i august samme året skiftet til førkrigsnavnet ''Hardanger Arbeiderblad''.<ref>Side 34. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref>

Forholdet mellom partiene endret seg imidlertid raskt. Opptakten til [[den kalde krigen]] kom snart til å prege politikken, og indre strid kom til å prege NKP. Sommeren 1949 oppsummerte man at avstanden mellom AP og NKP var blitt så stor at det ikke lenger var grunnlag for å drive en avis med støtte i de to partiene. Avgjørelsen falt i juni 1949, da Fagforeningenes avis og trykkeri holdt årsmøte i Odda Folkets hus. Et mindretall på 125 stemte for et benkeforslag om å opprettholde ''Hardanger Arbeiderblad'', men flertallet på 164 mente at de to partiene NKP og AP heretter fikk stå for sin avisdrift selv.<ref>«Hardanger Arbeiderblad skal gå inn», ''Hardanger Arbeiderblad'' 14. juni 1949</ref>

I avisens siste nummer avsluttet lederskribenten med et kjent ord fra unionsstriden: 
:''«Det synes meg det beste - forbindelsen å løse mellom heste - som trekker dårlig sammen - Amen!»''<ref>''Hardanger Arbeiderblad'' 18. juni 1949</ref>

==Redaktører==
{{ufullstendig liste}}
* [[Karl Bøthun]] (1923)
* [[Gabriel Sundsbø]] og [[Harald Slåttelid]] (1924)
* [[Gabriel Sundsbø]] (1924 - 1929)
* [[Bj. Jørgensen]] (1929 - 1930)
* [[Johan Strand Johansen]] (1930 - 1931)
* [[Johan Slåttelid]] (1931 - 1933)
* [[Harald Slåttelid]] (1933 - 1940)
* [[Knut Tverberg]] (1945)
* [[Th. Christiansen]] (1946 - 1948)
* [[Gunnar Larsen (redaktør i Odda)|Gunnar Larsen]] (1948 - 1949)<ref>Da Larsen ble ansatt proklamerte styret i HA i oktober 1948 at det kun var en ''midlertidig'' ansettelse. Den formelle begrunnelsen var at styret satt på overtid, og ikke ville binde etterfølgende styre. Larsen ble sittende med tittelen «Midlertidig ansvarlig» helt til avisen gikk inn.</ref>

==Referanser og noter==
<references/>

==Kilder==
*[[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', side 164 - 179. Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1. 
*Einhart Lorenz: ''NKPs presse i 1920-årene'', ''Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie'' 1/1979, side 75 - 92. Pax, Oslo ISBN 82-530-0957-7

{{Kursiv tittel}}
{{NKP-pressen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske aviser]]