Redigerer Harald Schjelderup

{{Andre personer|Harald Schjelderup|Harald Schjelderup (politiker)}}
{{infoboks biografi}} 
'''Harald Krabbe Schjelderup''' (født [[21. mai]] [[1895]] i [[Tvedestrand]], død [[19. august]] [[1974]]) ble Norges første professor i [[psykologi]] i [[1928]]. Schjelderup tok doktorgrad i [[eksperimentell psykologi]], og i 1922 ble han professor i filosofi ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1928 ble dette professoratet omgjort til psykologi. Under den [[andre verdenskrig]] var han en fremtredende motstandsmann, og han ble i [[1943]] arrestert og satt i konsentrasjonsleir frem til [[1945]].

Harald Schjelderup var sønn av [[biskop]] i [[Kristiansand stift]] [[Kristian Vilhelm Koren Schjelderup d.e.]] (1853&ndash;1913) og Henriette Nikoline Hassel. Han var bror av den senere biskop i Hamar [[Kristian Schjelderup]] (1894&ndash;1980). I [[1912]] tok han [[realartium]] ved [[Kristiansand katedralskole]]. Deretter begynte han å studere [[teologi]], men gikk senere over til realfagsstudier og ble assistent hos professor [[Lars Vegard]]. Sammen med ham utga han et par avhandlinger om [[krystallanalyse]] av [[atom]]enes struktur. Samtidig studerte han også [[filosofi]] og fikk [[Monrads gullmedalje]] for avhandlingen «Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. aarhundrede til vor tid». I [[1917]], bare 21 år gammel, ble han [[universitetsstipendiat]] i filosofi og reiste til [[København]], hvor han studerte under professor [[Alfred Lehmann]].<ref>[[Norske Intelligenssedler]] 13. desember 1919, s. 2.</ref>

Sammen med broren utdannet Schjelderup seg på 1920- og 30-tallet til psykoanalytiker hos [[Eduard Hitschmann]] i Wien og [[Oscar Pfister]] i [[Zürich]]. Han ble en sentral person for introduksjonen av [[psykoanalysen]] i Norge. I [[1934]] var han med å stifte [[Norsk psykologforening]] og [[Norsk Psykoanalytisk Forening|Norsk&nbsp;Psykoanalytisk&nbsp;Forening]]. På 1950-tallet utførte han en studie av langtidsvirkninger av [[psykoterapi]].

Schjelderup forsøkte å forene de naturvitenskapelige områdene av psykologien med psykoanalysen. Dette gjorde ham til en omstridt person i medisinske og psykologiske fagmiljøer. Mest kjent ble kanskje konflikten med legen [[Gabriel Langfeldt]].

Schjelderup var også interessert i blant annet [[religionspsykologi]] og [[parapsykologi]] ut fra et psykoanalytisk perspektiv, og han skrev avhandlinger innen disse emnene. Han skrev også forordet til [[Anna Elisabeth Westerlund]]s bok ''Synsk'' i [[1968]].

Lokalene til [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]] er kalt [[Harald Schjelderups hus]].

Legen [[Vilhelm Schjelderup]] (1941-2017) var hans sønn.

== Bibliografi i utvalg ==
* Det underbevisste (1925)
* Psykologi (1927). Revidert utgave (1957)
* Nevrose og oppdragelse (1937)
* Nevrose og den nevrotiske karakter (1940)
* Det skjulte menneske (1961)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Grenness, Carl Erik (2004). Hva er psykologi? Universitetsforlaget.
* Nilsen, Håvard (2003). "Harald Schjelderup" i ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget, Oslo.
* Nilsen, Håvard (2004). "Harald Schjelderup og aksjonsutvalget" i Jorunn Sem Fure (red): ''Studenter under hakekorset. Fra 60-årsmarkeringen av stengningen av Universitetet i Oslo i 1943'', Unipub forlag, Oslo.
* Teigen, Karl Halvor (2004). En psykologihistorie. Fagbokforlaget.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:Schjelderup,harald Digitaliserte bøker av Schjelderup] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schjelderup, Harald}}
[[Kategori:Norske psykologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]