Redigerer
Harald Maddadsson
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Wfm lewis chessmen.jpg|thumb|[[Lewisbrikkene|De norrøne sjakkbrikkene fra Lewis på Hebridene]], formet som ikoniske bilder av det norrøne samfunnet på Harald Maddadssons tid.]]'''Harald Maddadsson''' ([[Norrønt språk|norrønt]]: ''Haraldr Maddaðarson'', [[skotsk-gælisk|gælisk]]: ''Aralt mac Mataid''; født ca. 1134, død [[1206]]) var [[jarl]] på [[Orknøyene]] og jarl eller [[mormaer]] på Katanes ([[Caithness]] i [[Skottland]]) fra [[1139]] og til [[1206]]. Harald var den siste av de store orknøyjarlene som styrte øyene og deler av det skotske fastlandet på slutten av [[12. århundre|1100-tallet]], fra [[1139]] og fram til sin død i [[1206]]. == Bakgrunn == Skotske historikere framhever at Harald Maddadsson var halvt skotsk, mens norske historikere slår fast at han var halvt norsk. Begge deler er riktig, men likevel var han først og fremst en selvstendig [[norrøn-gælere|norrøn-gælisk]] småkonge med kulturelle og etniske røtter i både Norge og Skottland. Samtidig la han seg ut med begge lands konger; kong [[Sverre Sigurdsson]] i [[Norge]] og kong [[Vilhelm I av Skottland]]. I det lange løp måtte Harald Maddadsson gi tapt for begge, men selv om han tapte slagene og deler av jarldømmet og til slutt ble en skygge av sin tidligere storhet, satt Harald Maddadsson fast på Orknøyene til tross for sine mektige naboer. Harald var sønn av [[Maddad]], eller Matad, mormaer av [[Atholl]] og [[Margaret Håkonsdatter]], datter av [[Håkon Pålsson]] jarl ([[1103]]–[[1122]]). Med røtter i begge leirer, og i slekt med de skotske konger var Harald en betydelig skikkelse i det nordlige Skottland<ref>Harald var sannsynligvis en etterkommer av Máel Coluim mac Cináeda ([[Malcolm II av Skottland]], død [[1034]]) og kanskje også Donnchad mac Crináin ([[Duncan I av Skottland]], død [[1040]]).</ref> ''[[Orknøyingenes saga]]'' navngir Harald som en av de tre mest mektige jarlene på Orknøyene sammen med [[Sigurd Øysteinsson]] og [[Torfinn Sigurdsson Rike|Torfinn Sigurdsson]]. I skotske annaler nevnes Harald Maddadsson som ''Arailt mac Matada''. Jarldømmet på Orknøyene, skjønt svekket siden Torfinns tid, styrte fortsatt Caithness i det nordlige Skottland og dominerte deler av Sutherland og deler av [[Hebridene|De ytre Hebridene]]. Arvefølgen på Orknøyene var derfor av betydning for skottenes konge [[David I av Skottland|David I]]. Ekteskapet mellom Maddad og Margaret ble inngått antagelig ikke lenge før [[1134]]. Det etterfulgte kong Davids seier over et betydelig opprør som involverte mormaer [[Óengus av Moray]], en slektning av kongehuset, og den påfølgende etablering av kongelig makt i provinsene [[Moray]] og [[Ross-shire|Ross]].<ref>Óengus av Moray sønnesønn av kong [[Lulach av Skottland|Lulach]] og Máel Coluim ([[Malcolm III av Skottland]]), en sønn utenfor ekteskap av Davids bror [[Aleksander I av Skottland|Alexander]], Se Oram, ''David I'', sidene. 96–97.</ref> Kong Davids nevø [[William fitz Duncan]] ble utpekt til å styre over Moray. Det har blitt foreslått at Maddad, som hadde makten sin i det skotske kongedømmets kjerneområde Atholl, også kan ha fått autoritet i de nye landområdene nord for elven [[Mounth]] og at ekteskapet med Margaret Håkonsdatter ble inngått nettopp med dette for øye. == Haralds unge år == Harald ble født kort tid før [[Ragnvald Orknøyjarl|Ragnvald Kale Kollsson]] tok kontroll over jarldømmet Orknøyene da jarl [[Pål Håkonsson]] på mistenkelig vis forvant. ''Orknøyingenes saga'' forteller den offisielle historien at Pål hadde abdisert, og ryktene fortalte at han ble drept på ordre av Haralds mor Margaret. Pål var øyensynlig ikke godt likt av sine kvinnelige slektninger. Påls mor og hennes søster [[Frakokk]] hadde tidligere forsøkt å få ham myrdet med en forgiftet skjorte, men som isteden tok livet av broren [[Harald Håkonsson]]. Ragnvald representerte den store pro-norske andelen i jarldømmet. Det er blitt sagt at Frakokk, og de som støttet henne, hadde opprinnelig til hensikt å fremme kravene til Harald Håkonssons sønn [[Erlend Haraldsson|Erlend]] da Pål døde. Isteden fikk Maddad og Margaret, kanskje med kong David i ryggen, fremmet kravet om at barnet, Harald Maddadsson, skulle bli felles hersker sammen med Ragnvald.<ref>Oram, David I, side 97–99; ''Orknøyingenes saga'', kapitlene 55 & 74–75.</ref> Hovedtrusselen mot Harald Maddadsson og Ragnvald Orknøyjarl kom fra Erlend Haraldsson, spesielt fra Erlands støttespiller Frakokk. Den gamle konspirator Frakokk ble snart fjernet ved at huset hennes ble brent ned ved dagens [[Helmsdale]]. ''Orknøyingenes saga'' nevner en [[Svein Asleivsson]] som drapsmannen, og forteller at han kom til Caithness fra sør, fra Atholl, med Ragnvalds velsignelse og med Maddads hjelp. Det var den samme Svein Asleivsson som hadde hatt Pål jarl i varetekt da han «forsvant».<ref>Oram, David I, sidene.99–100; ''Orknøyingenes saga'', kapittel 78.</ref> I Haralds tidligste år da makten ble utøvet på hans vegne av rådgivere<ref>Skotske historikere insisterer på at rådgiverne var valgt av kong David I av Skottland, men det er tvilsomt ettersom Orknøyene var overveiende norrønt og Haralds politikk hele livet gjennom var å opprettholde størst mulig avstand til den skotske tronen.</ref> sammen med Ragnvald, kunne Orknøyene nyte relativ stabilitet, skjønt sagaen fortsetter å fortelle om drap og innebrenning, inkludert drapet på Valthjov jarl som ellers er ukjent. I [[1150]] eller året etter besøkte Harald [[Norge]] sammen med Ragnvald jarl, og møtte sannsynligvis kong [[Inge Krokrygg]]. Harald var på denne tiden en ung mann på rundt 16 år og så vidt begynt å bli voksen. I løpet av dette besøket besluttet Ragnvald å dra på [[korstog]], noe som blir omfattende opptegnet i ''Orknøyingenes saga''. == Harald blir jarl alene == Etter at Ragnvald Orknøyjarl hadde dratt på korstog sammen med biskop [[Vilhelm den gamle]], [[Erling Skakke]] og andre i årene [[1151]]–[[1155]] var Harald kommet tilbake til Orknøyene og blitt jarl alene. I Ragnvalds fravær kom kong [[Øystein Haraldsson]], den eldre broren til kong Inge, til Orknøyene. Han kom over Harald og hans følge i nærheten av Torså, dagens [[Thurso]] på nordkysten av Caithness, tok Harald til fange og slapp ham først løs mot løslatelsessum på tre merker gull og hans påtvungne troskapsed. Øystein herjet deretter kysten av Skottland, inkludert [[Aberdeen]], og deretter England hvor han kjempet flere slag mot kong [[Stefan av England]]s styrker.<ref>Snorre, ''Heimskringla: Haraldssønnenes saga'', side 298-299.</ref> Kanskje som et resultat av Øysteins herjinger ga kong David halvparten av Caithness til Harald Maddadssons fetter Erlend Haraldsson. Resultatet, som er gjengitt i ''Orknøyingenes saga'', var strid og rivalisering, og i september [[1152]] tok Harald Maddadsson tilflukt for sin fetter Erlend og Svein Asleivsson i festningen [[Castle Cairston]] ved Straumnes (dagens [[Stromsness]]). I tiden etter fikk Harald overtaket og det endte med at Erlend ble drept i [[1154]]. Da Ragnvald i [[1155]] kom tilbake til Orknøyene hadde det i hans fravær oppstått en maktstrid som han ikke klarte å dempe eller ta kontroll over. Den ambisiøse Harald Maddadsson fikk ham drept i [[1158]] i Caithness. Etter Ragnvalds død oppsto det ry om hans hellighet, og det ble fortalt om mirakler ved hans grav i [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]]. Kong David døde i [[1153]] og ble etterfulgt av sin unge sønnesønn, [[Malcolm IV av Skottland|Malcolm IV]]. Borgerkrigen mellom [[Harald Gille]]s sønner Øystein, Inge og Sigurd, endte i 1157 med den svakelige Inge som eneste overlevende. Med så mange mektige menn døde ble Harald Maddadsson den udiskutable jarlen av Orknøyene i 1158 da verken den norske eller skotske kongen var i stand til å utfordre hans makt. == Strid med Norge == I [[1194]] da kong [[Sverre Sigurdsson]] (ca. 1145–1202) var konge i Norge, samlet lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for [[øyskjeggene]] (''eyjarskeggjar'') på Orknøyene og seilte mot Norge. Som konge hadde de Olavs unge fostersønn, [[Sigurd Magnusson (1180–1194)|Sigurd]], sønn av kong [[Magnus V|Magnus Erlingsson]]. Øyskjeggene ble beseiret i [[slaget ved Florvåg]] utenfor [[Bergen]]. Om lag 2500 mann ble drept i det blodige slaget. Liket av Sverre Magnusson ble vist fram for kong Sverre i Bergen slik at han skulle forsikre seg at motstanderen var død. Deretter løftet kong Sverre hodet mot Orknøyene og krevde at Harald jarl måtte svare for seg for sin andel i opprøret. I [[1195]] seiler jarlen til Norge for å forlike seg med Sverre. Det såkalte ''såttmålet'' utredet de rettslige og politiske forbindelsene mellom jarl og konge. Som passende straff for å ha støttet opprørere tok kong Sverre jarldømmet over [[Shetland]] fra Harald og som ble lagt direkte under den norske tronen og aldri gitt tilbake. I praksis blir Harald Maddadsson sittende som jarl, men var underlagt den norske kongen. Harald måtte også akseptere en kongelig sysselmann, men denne ble drept etter Sverres død. Forliket mellom jarl og konge ble senere stadfestet i [[1210]] og på nytt i [[1267]].<ref>''Orknøyingenes saga'', kapittel 112; ''Sverres saga'', kapittel 125.</ref> Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16 km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet. == Strid med Skottland == [[Fil:WilliamI.jpg|thumb|right|Seglet til kong Vilhelm Løven. Hans gælisk tittel var antagelig ''Uilleam Garbh'' (= «Vilhelm den røffe»).]]Etter Ragnvalds død forsøkte Harald Maddadsson å balansere politisk ved å støtte skottekongens fiender. Først mot [[Malcolm IV av Skottland]], som døde ung i [[1165]], deretter mot Malcolms bror [[Vilhelm I av Skottland|Vilhelm Løven]]. De av kongens fiender som var aktive i nord var først og fremst den norrøn-gæliske [[Somerled|Sumarlide]], en småkonge i [[Argyll]]; sønnene til Máel Coluim mac Alasdair (en sønn utenfor ekteskap av [[Aleksander I av Skottland|Alexander I]]); den gæliske klanen Meic Uilleim (MacWilliams) som nedstammet fra en sønn utenfor ekteskap av [[William fitz Duncan]]; og klanen MacHeth som var blitt fratatt posisjonene i Ross. Kong Vilhelm I av Skottland styrket det føydale systemet i Skottland og grunnla [[burgh]]er i [[Ayr]], [[Dumfries]], [[Dundee]], [[Inverness]] og [[Elgin]] og bygde ut et upopulært nettverk av sheriffer og dommere. I [[1197]] forsøkte sannsynligvis kong Vilhelm og hans bror jarl David å overvinne den brysomme norrøne jarlen i nord ved å sende en hærstyrke mot ham. Den kom så langt nord som til [[Thurso]] i Caithness, den byen som ligger lengst nord på det [[Storbritannia|britiske]] fastlandet.<ref>Grant, side 106; MacDonald, ''Outlaws'', side 99.</ref> Skottekongens hær kom til kamp mot og beseiret Harald Maddadssons hærstyrke. To år senere gjorde sønnen til Máel Coluim mac Uilleim, Domnall, opprør i Ross og Moray, og det er antatt at jarl Harald også spilte en rolle i dette. Opprøret ble ikke endelig knust før i [[1187]]. Domnalls nederlag førte til at motsetningene mellom Harald jarl og kong Vilhelm ble ytterligere tilspisset. I årene etter 1187 synes det som om [[Skottland|skotsk]]-[[Normannere|normanniske]] adelsmenn ble stasjonert i [[Ross]] og [[Cromarty]], slik som det hadde vært gjort tidligere i [[Moray]]. Familien de Moravia, anglifisert som Moray eller Murray, og som med tiden framskaffet frihetshelten [[Andrew Murray]], ble gitt land i Ross og Cromarty, og denne familien var neppe den eneste. Da kong Vilhelm ble syk i [[1195]] kom den siste konflikten med Harald jarl som varte fra [[1197]] og til [[1201]]. Som et resultat av denne konflikten ga Vilhelm land i Caithness til Harald den unge, sønnesønn av Ragnvald Orknøyjarl, i 1197. Allerede året etter møtte Harald Maddadsson Harald den unge og fikk ham drept. I henhold til ''Orknøyingenes saga'' (kapittel 110) fikk kong Vilhelm den norrøne kongen på [[Man]], [[Ragnvald Guthredsson]], til å kjempe mot Harald Maddadsson, sannsynligvis for at Ragnvald hadde det skottekongen manglet, en flåte av krigsskip. Forfatteren McDonald mener at Ragnvald var en dominerende figur i [[Irskesjøen]] og de vestlige øyene på begynnelsen av [[13. århundre|1200-tallet]].<ref>McDonald, ''Kingdom of the Isles'', sidene 85–88, 144, 150–151 og 212.</ref> == Strid med biskopen == [[Fil:ScotlandOrkneyIslands.png|thumb|200 px|right|Kartet viser Orknøyenes plassering til Skottland. Shetland ligger lengst nord.]]Ragnvald Guthredsson kan neppe ha forstyrret Harald Maddadsson større. For det forhindret ikke at han erobret Caithness i [[1201]] og ødela festningen på [[Clardon Hill]] nær [[Scrabster Bay]]. Denne tilhørte biskop Jon av Katanes, eller [[John av Caithness]], som engelske kilder kaller ham. Biskop John dro sammen med distriktets betydeligste menn for å møte Harald, tilsynelatende for å gi ham en sømmelig velkomst, men en rasende Harald jarl fikk ham grepet, kastet i et fangehull, torturert og lemlestet. Harald hadde en grunn for mishandlingen, noe som blir bevitnet av annalene ''[[Gesta Annalia]]'' som sier at biskop John var informatør for kong Vilhelm. Hensikten med å opprette bispesetet i Caithness i årene [[1189]]–[[1190]] var uten tvil gjort med den hensikt å øke skottenes autoritet i den norrøne regionen. Det nye bispesetet var kontroversielt og biskop John kom ganske snart i konflikt med Harald Maddadsson og biskopen på Orknøyene, [[Bjarne Kolbeinsson]]. Konflikten som blant annet hadde sin bakgrunn i innsamlingen av kirkeskatten, tiende, fra bispedømmet, og striden ble innklagd til [[pave Innocens III]]. Paven skrev tilbake til biskop Bjarne og biskop Reginald i Rosemarkie (= Ross) at biskop John skulle hindres i å forstyrre pengeinnsamlingen.<ref>MacDonald, ''Outlaws'', sidene. 107–109.</ref> Kong Vilhelm som nå hadde skaffet seg en grunn for en krig ved Harald jarls mishandling av biskop John fikk sendt en stor hær nordover i [[1201]]–[[1202]]. Hæren var så stor, ble det sagt, at Harald Maddadsson kapitulerte uten kamp og sa seg enig å gi en fjerdedel av inntektene i Caithness til skottekongen. Samtidig klarte Haralds sønn å bli tatt til fange av skottene. Om det var en ren hevn for biskop John eller for å ydmyke Harald, eller ettersom Torfinn kan ha hatt et potensielt krav på den skotske tronen gjennom sin mor, er uvisst, og det kan gjerne ha vært summen av alt overstående som fikk kong Vilhelm til å gi ordre om at Torfinn Haraldsson skulle bli blindet og kastrert. Han døde senere i fengsel i [[Roxburgh Castle]] ved [[Roxburgh]] (eller Rokesburg) i det skotske grenseområdet mot [[England]]. I [[1202]] var pave Innocens overbevist om at Harald Maddadsson ikke var personlig ansvarlig for lemlestelsen av biskop John. Han skrev til biskop Bjarne (se ekstern lenke nedenfor) for sikre seg at Haralds mann Lumberd, som fikk skylden for misgjerningen, ble passende straffet. Med denne hendelsen går Haralds turbulente liv mot slutten. Han dør fredfylt etter et langt og begivenhetsrikt regime på 65 år i [[1206]], hele 72 år gammel. == Harald Maddadssons ætt == Harald jarls første hustru het ''Affrica'', et [[skotsk-gælisk|gælisk]] navn. Datteren til [[Fergus av Galloway]] het det samme, men det er usikkert om dette er én og samme person. Det er likevel ikke usannsynlig ettersom det norrøne innslaget i [[Galloway]] var betydelig. Affrica og Harald hadde fire barn som ''Orknøyingenes saga'' navngir: [[Heinrek Haraldsson|Heinrek]], Håkon, Helena og Margaret. Haralds andre hustru var ''Hvarflod'', datteren til jarlen av Moray. Harald giftet seg med henne en gang rundt året [[1168]], og med henne hadde han seks barn: [[Torfinn Haraldsson|Torfinn]], som fikk en ulykkelig skjebne, [[David Haraldsson|David]], [[Jon Haraldsson|Jon]], Gunnhild, Herberg og Langleiv. Hvarflods far er antatt å ha vært ''Máel Coluim mac Alasdair'' slik at hennes sønner (det kan være at hun bare var mor til Torfinn) tilhørte ætten Meic Uilleim, og således hatt krav på den skotske tronen. Det synes som om kong Vilhelm krevde at Harald måtte skille seg fra Hvarflod som en betingelse på freden mellom kongen og jarlen.<ref>''Orknøyingenes saga'', kapittel 109. Oram, ''David I'', sidene 101–102 identifiserer Hvarflod som i teksten; MacDonald, ''Outlaws'', side 99, hvor denne informasjonen er hentet, mener at Hvarflod er datteren til Máel Coluim MacHeth.</ref> Av de sønnene som overlevde overtok David og Jon samstyre for jarldømmet Orknøyene da Harald døde, mens Heinrik styrte i Ross. Ingenting mer er kjent om Heinrik, og David jarl døde av sykdom i [[1214]]. Han etterlot da for Jon jarl å styre jarldømmet alene på vegne av den norske kongen. Det besto da av Shetland; i tillegg til at han også holdt jarldømmet Caithness, inkludert Sutherland, på vegne av den skotske kongen. Han holdt det fram til [[1231]]. I [[1222]] ble Jon jarl indirekte implisert for å de lokale bøndene hadde brent inne biskop [[Adam av Caithness]] i hans hus i [[Halkirk]]. Jon ble beskyldt for å ha sett på eller for direkte å ha støttet handlingen. Kong [[Aleksander II av Skottland|Alexander II]] tok blodige represalier på vegne av pave [[Honorius III]]. Forfatteren av ''Orknøyingenes saga'' skriver: :''«Straffen (fra Alexander) for brenningen av biskopen, ved mishandling og drap, konfiskering og lovløshet fra landet, er fortsatt friskt i minnet.»'' Jon Haraldsson ble drept i 1231 ved [[Thurso]] av en sønnesønns sønn av Ragnvald Orknøyjarl som ble kalt for ''Snøkoll'' og som hadde krevd at Jon jarl skulle dele jarldømmet med ham. Jons folk og Snøkolls folk kjempet flere slag inntil de ble enige om at kong [[Håkon III|Håkon Sverresson]] av Norge skulle avgjøre striden. Alle som hadde part i tvisten satte seil for Norge. Et skip som fraktet Jon jarls folk og slektninger gikk tapt på tilbakereisen. Den tragiske ulykken på havet medførte at den norrøne jarlætten døde ut, og fra [[1231]] til [[1236]] var jarldømmet uten jarl. I 1236 ble jarldømmet gitt av kong Håkon Sverresson til [[Magnus, sønn av Gille Brigte|Magnus]], sønn av [[Gille Brigte]], en mormaer av Angus. Til tross for at Orknøyene ble styrt av en ætt med sterkere røtter til Skottland enn til øyenes norrøne samfunn, forble jarldømmet underlagt den norske tronen for enda en tid. == Old Wick == [[Fil:OldCastleWick.jpg|thumb|300px|right|Festningen «Old Wick»]]Festningen [[Old Wick]], også kjent som ''Castle Oliphant'', ble bygget på 1100-tallet da det norske jarldømmet Orknøyene inkluderte Caithness under Harald Maddadsson. Sannsynligvis ble festningen bygget av Harald Maddadsson og tenkt som forsterket brohode for hans tilstedeværelse på det skotske fastlandet. Det er bevis på at stedet var okkupert før festningen ble bygget. Navnet ‘Wick’ er avledet fra det norske ordet ‘vik’, tilsvarende for bukt. Festningen står på smal klippenakke mellom bratte fjellskrenter. En grøft skiller ankomsten til festningens port på nordsiden av tårnet. Denne bygningen er ikke mer enn tre steinvegger, strekker seg tre etasjer, men i dag uten gulv eller kjeller. Odden bak dekker gresset grunnmuren til andre bygninger. == Referanser == <references /> ==Litteratur== * Orknøyingenes saga, se ekstern lenke nedenfor * Grant, Alexander, "The Province of Ross and the Kingdom of Alba" in E.J. Cowan and R. Andrew McDonald (eds.) ''Alba: Celtic Scotland in the Medieval Era.'' Tuckwell Press, East Linton, 2000; reprinted John Donald, Edinburgh, 2005. ISBN 0-85976-608-X * McDonald, R. Andrew, ''Outlaws of Medieval Scotland: Challenges to the Canmore Kings, 1058–1266.'' Tuckwell Press, East Linton, 2003. ISBN 1-86232-236-8 * McDonald, R. Andrew, ''The Kingdom of the Isles: Scotland's Western Seaboard, c. 1100–c. 1336.'' Tuckwell, West Linton, 1997. ISBN 1-898410-85-2. * [[Richard Oram|Oram, Richard]], ''David I: The King Who Made Scotland.'' Tempus, Stroud, 2004. ISBN 0-7524-2825-X * [[Snorre Sturlason|Sturlasson, Snorre]], ''Snorres kongesagaer'' ([[Heimskringla]]), Oslo 1979 ISBN 82-05-31464-0 == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20070222042809/http://home.online.no/~olhov/orknoy1.html Orknøyingenes saga] * [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6540&s=2&str= Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)] (om pavens brev ang. Orknøyene) ved [http://www.dokpro.uio.no/engelsk/index.html Dokumentprosjektet] * [http://www.orkneyjar.com/index.html Orkneyjar – Viking Orkney] * [https://web.archive.org/web/20060502161343/http://www.northvegr.org/lore/sverri/index.php Sverri's Saga] {{startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Ragnvald Orknøyjarl]]|Hva=[[Liste over jarler av Orknøyene|Jarler av Orknøyene]]<br />Tidvis med [[Ragnvald Orknøyjarl|Ragnvald]]<br />[[Erlend Haraldsson|Erlend]] & [[Harald Eiriksson]]|Startår=[[1134]]|Sluttår=[[1206]]|Etterfølger=[[David Haraldsson]]}} {{sluttboks}} {{anbefalt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Personer fra norrøn tid]] [[Kategori:Personer fra Orknøyene]] [[Kategori:Dødsfall i 1206]] [[Kategori:Jarler av Orknøyene]] [[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Delink question hyphen-minus
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:S-aft
(
rediger
)
Mal:S-aft/check
(
rediger
)
Mal:S-aft/filter
(
rediger
)
Mal:S-bef
(
rediger
)
Mal:S-bef/check
(
rediger
)
Mal:S-bef/filter
(
rediger
)
Mal:S-end
(
rediger
)
Mal:S-start
(
rediger
)
Mal:S-ttl
(
rediger
)
Mal:Sluttboks
(
rediger
)
Mal:Startboks
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Succession box
(
rediger
)
Mal:Succession box/check
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Verv
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:MultiReplace
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon