Redigerer Harald Klakk

{{Infoboks biografi}}
'''Harald Klakk Halvdansson''' (før [[800]]–etter [[840]]) var en [[Danmark|dansk]] konge som angivelig fikk delt kongemakt med sin bror Ragnfred i [[812]]<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Harald Klak» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. august 2024 fra [https://snl.no/Harald_Klak]</ref> etter at deres bror Anulo falt i kamp. [[Annales regni Francorum|De kongelige frankiske annalene]] nevner ''Anulo nepos Herioldi'', dvs. at Anulo (og dermed Harald) var ''nepos'' ([[latin]]: «barnebarn» eller «nevø») av en tidligere Harald.<ref>[http://www.thelatinlibrary.com/annalesregnifrancorum.html ''The Latin Library: Annales Regni Francorum'', året 812]</ref> 

De tilhørte den slektslinjen som kom til makten efter [[drap]]et på [[Gudrød Sigfredsson Veidekonge|kong Gudfred]] i 810.<ref>Lund, Niels: «Harald Klak» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Harald_Klak]</ref>

== Liv og virke ==
Haralds foreldre er ukjente, men iallfall tilhørte han en dansk kongeslekt som konkurrerte om makten med kong Gudfreds etterkommere. [[Tilnavn]]et «Klakk» (vestnordisk «Klakharald») har usikkert opphav og usikker betydning. Etter at Gudfreds brorsønn, kong Hemming, døde i 812, kom det til kamp mellom de to kongeslektene, ledet av henholdsvis Sigfred og Anulo som falt begge to. Harald og Ragnfred var Anulos gjenlevende brødre og tok kongenavn, ettersom Anulo hadde vunnet. De inngikk en [[fredsavtale]] med keiser [[Karl den store]] bevitnet av 16 frankiske og 16 danske stormenn. De to brødrene prøvde så å gjenvinne makten over [[Vestfold]], men Gudfreds sønner markerte da at også de hadde interesser i [[Norge]]. Det endte med at Harald måtte søke hjelp hos frankernes keiser. Harald ble [[vasall|lydkonge]] under ham, første gang i 814 da Ragnfred falt.<ref>Christensen, Aksel E.: «Harald Klak» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Harald_Klak]</ref> 

I 826 lot Harald og hans dronning (navnet hennes er ukjent) seg døpe ved [[hoff]]et til den [[frankere|frankiske]] keiseren [[Ludvig den fromme]] i Ingelsheim ved [[Mainz]]. Ludvigs [[Judith av Bayern|keiserinne Judith]] skjenket da den danske dronningen en praktfull kjole i dåpsgave. Dikteren Ermoldus Nigellus som skrev et dikt om «kong Haralds [[dåp]]»,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Oplysninger_-_Ermoldus_Nigellus:_Digt_om_kong_Haralds_daab Hans Olrik: Diktet om kong Haralds dåp, ''heimskringla.no]</ref> beskrev detaljert denne kjolen, «''en gyllenstykkskledning smykket med herlige sten'' (dvs. [[juvel]]er)», belte og slør.<ref>Anne Hedeager Krag: «Drakt og makt», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 4/2024</ref> [[Misjonær]]en [[Ansgar]] ble med kongeparet tilbake til Danmark. I 827 ble Harald fordrevet fra Danmark og levde siden i [[Friesland]], der han døde kort etter 840.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Harald Klak» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. august 2024 fra [https://snl.no/Harald_Klak]</ref> 

[[Annales regni Francorum|De kongelige frankiske annalene]] gir et noe varierende bilde av Harald liv og virke fremover. Gjentatte [[forlik]] - i 819, 821 og 824 - skaper inntrykk av Harald som en dansk delkonge som tolererte kristen misjonering, først av [[biskop]] Ebo fra [[Reims]] 823–24 som fikk kjøpt fri en del av Haralds fanger,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Ebo fra Reims» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. august 2024 fra [https://snl.no/Ebo_fra_Reims]</ref> og deretter Ansgar, «Nordens apostel». Til gjengjeld for at han lot seg døpe med familie og følge i 826, fikk kong Harald [[grevskap]]et ''[[Gau]]'' Rüstringen i [[Nordfrisland]] som tilfluktssted. I 827 står det i annalene at Gudfreds sønner tok makten fra ham «og tvang ham til å forlate [[daner|danenes]] land». Mer skrives ikke om Harald, men en senere årbok identifiserer ham som «vikinghøvdingen Harald» som [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren Lothar]] i 841 lønnet for å ha hjulpet til ved forlening av [[Walcheren]]. Haralds yngre slektninger Rurik og Gudfred tok deretter over.<ref>Christensen, Aksel E.: «Harald Klak» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Harald_Klak]</ref>

== Forslag om slektstilhørighet ==
[[Olafia Einarsdottir|Ólafía Einarsdóttir]] mener at påstanden i ''[[Fagrskinna]]'' om at [[Ragnhild Sigurdsdatter]] var mor til Harald Klakk, skyldes at [[Håkon Håkonsson]] av storpolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten til den danske [[Skjoldungene|skjoldungsætten]].<ref>[[Olafia Einarsdottir]]: «Harald Dovrefoster fra Sogn», ''Historisk Tidsskrift'' nummer 2, 1971</ref> 

Harald Klakk er nevnt i i ''[[Þáttr af Ragnars sonum]]'' («Tåtten om Ragnarssønnene»)<ref>[http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html ''Þáttr af Ragnars Sonum'', kap. 4]</ref> og i [[Snorre]]s ''[[Halvdan Svartes saga]]'', hvor Snorre kaller ham for «Klakk-Harald» og hevder han var far til en Torny som også var søster til [[Tyra Danebod|dronning Thyra]]: «''Ragnhilds mor var Torny, datter av kong Klakharald i [[Jylland]], men søster av [[Thyra Danebod]], som var gift med [[Gorm den gamle]], som da styrte Daneveldet.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga] ''[[Halvdan Svartes saga]]'', kap. 5</ref>

I ''[[Roskildekrøniken]]'' blandes Klakk-Harald sammen med [[Harald Blåtann]].<ref>''Roskildekrøniken'', til dansk av Michael H. Gelting, Wormianum (1979), s. 12</ref> [[Sven Aggesen|Svend Aggesens]]s krønike, ''Brevis Historia Regum Dacie'' som delvis antas å bygge på ''Roskildekrøniken'', oppgir feilaktig Klakk-Harald som far til [[Gorm den gamle]].<ref>Svend Aggesens Danmarks-Krønike, kap 2.</ref><ref>Jørgen Markvad: ''Danske konger før Gorm den gamle'', Forlaget Yduns Æbler, 2004</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]
[[Kategori:Fødsler i 800]]
[[Kategori:Dødsfall i 846]]