Redigerer Harald Hardråde

{{Infoboks monark|
navn=Harald III Hardråde|
tittel=Konge|
land=Norge|
bilde=Harald Hardraades saga-Harald og Svein-W. Wetlesen.jpg|
navn2=Harald Sigurdsson|
født=[[1015]]|
fsted=[[Ringerike]]|
død=[[25. september]] [[1066]]|
dsted=[[slaget ved Stamford Bridge|Stamford Bridge]]|
regjerte=[[1046]]–[[1066]]|
ektefelle=1) [[Elisabeth av Kyiv]]<br>
2) [[Tora Torbergsdotter]]|
barn=
''Med Elisabeth av Kyiv'':
*[[Maria Haraldsdatter|Maria]] (ca.1046-1066)
*[[Ingegjerd Haraldsdatter|Ingegjerd]] (1046-1120)
''Med Tora Torbergsdotter'':
*[[Magnus Haraldsson|Magnus]] (1048-1069)
*[[Olav Kyrre|Olav]] (ca.1050-1093)|
foreldre=[[Sigurd Syr]] og<br />[[Åsta Gudbrandsdatter]]|
}}
'''Harald III Hardråde''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Haraldr harðráði''), født [[1015]], død [[25. september]] [[1066]], var sønn av [[Åsta Gudbrandsdatter]] og [[Sigurd Syr]] på [[Ringerike]], og [[Norge]]s [[Liste over Norges monarker|konge]] fra [[1046]] – først sammen med brorsønnen [[Magnus den gode]], siden enekonge fra [[1047]] til [[1066]] da han falt i [[slaget ved Stamford Bridge]] (september 1066). Han ble senere begravet i Mariakirken i [[Trondheim]]. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i [[Helgeseter kloster]] på den andre siden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. Han var halvbror til [[Olav den hellige]] med samme mor.

== Oppvekst og ungdomstid ==
Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til [[Gardarike]] i [[1028]]. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere, var Harald med som en av de meget få blant Olavs menn som unnslapp etter [[slaget på Stiklestad]]. Han kom seg over til [[Sverige]] og videre over Gardarike til [[Bysants]]. 

Keiseren i [[det bysantinske rike]] holdt en [[livvakt]] av skandinaviske [[leiesoldat]]er, den såkalte [[væring]]garden. De var viden kjent som fryktløse, sterke og dristige, og Harald sluttet seg til dem. I årene 1034-43 tjenestegjorde han først ved fyrst Jaroslavs [[hird]] i [[Kijev]] og siden i den bysantinske hæren. Han kjempet på [[Sicilia]], i [[Bulgaria]] og [[Lilleasia]]. Siden ble han forfremmet til [[offiser]] med sin egen tropp og fine titler, der den fremste var ''manglabites'' som han ble kalt når han gikk i keiserens følge med ordensmaktens [[symbol]].<ref>Heikki Kirkinen: «Europa blir til», ''Cappelens verdenshistorie'' (s. 213) bind 7, 1984, ISBN 82-02-04926-1</ref> Harald ble kalt «Bulgarernes brenner» etter at han deltok i keiserens herjing av Bulgaria i 1041, noe Snorre ikke hadde fått med seg, men [[Tjodolv den kvinværske]] kjente til det.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga «Bulgarernes brenner»]</ref>

Harald stod så høy i kurs hos fyrst Jaroslav at han fikk gifte seg med fyrstens datter [[Elisabeth|Jelisaveta]] som i Norge ble kalt [[Ellisiv av Kyiv]]. [[Stuv den blinde Tordsson]] kvad om dette:
:''Svogerskap slik han ønsket''
:''vant [[Agder|egders]] fyrste.''
:''Mennenes venn fikk [[gull]]et''
:''i mengde og kongens datter.''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga ''Harald Hardrådes saga'' kap. 17]</ref>

Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i. Det skal være i alt 18 større slag rundt om i middelhavslandene, og han var med å erobre hele 80 byer. [[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i ''[[Harald Hardrådes saga]]'' at han fikk vite om at brorsønnen [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem. 

Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk [[manuskript]] som forteller om Harald, oversatt og kommentert av historikeren [[Gustav Storm]] i 1884:
:''Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til'' manglabites'' og ''spatharokandidatos,'' og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.''

Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han [[desertør|deserterte]] fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem med skipet søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Ved den bysantinske keiserens død var det skikk at gardistene fikk rett til å plyndre [[palass]]et og stikke til seg alle kostbarheter de fant. Og selvfølgelig hadde de rett til [[krigsbytte]]. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Han og hans menn har vært rike da de kom hjem; rike nok til å påvirke politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.

== Medkonge fra 1046 ==
[[Fil:Harald Hardraades saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|thumb|Tittelfrise av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] til ''Harald Hardrådes saga'' i [[1899]]-utgaven av ''[[Heimskringla]]''.]]
[[File:Solplassen mot fjorden. - no-nb digifoto 20150626 00163 NB MIT FNR 11321.jpg|thumb|Vestveggen på [[Oslo rådhus]] med [[Anne Grimdalen]]s monumentale rytterstatue av Harald Hardråde (1950).]]
[[Fil:Harald Hardråde.jpg|thumb|Minnestein reist på [[Harald Hardrådes plass]] øst for [[Oslo]] sentrum. [[Granitt]][[bauta]]en av kongen med et bronse[[relieff]] av [[Lars Utne]] ble avduket i [[1905]].]]
I løpet av et par år kjøpte Harald seg støtte fra flere hold i Norge, i tillegg til danskekongen [[Svein Estridsson]] og svenskekongen [[Anund Jakob]]. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere sin farbror Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen [[Einar Tambarskjelve]], Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet i et [[bakhold]]. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.

Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av [[Østlandet]], men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over [[Kaupang]] og [[Skien]] må ha vært ganske innbringende.

Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden [[Harald Gråfell]]s dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det var da han fikk [[tilnavn]]et «hardråde».

Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren [[Claus Krag]] har påvist Vikens og [[Grenland]]s nære tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo vokste frem på grunnlag av handel med Danmark. Videre fremgår at den norske kongemakten gjorde forsøk på å hevde overherredømme her, men det begrenset seg til kortere perioder. Harald Hardråde mente seg berettiget til å legge under seg Danmark, og utkjempet en rekke slag mot danskekongen [[Svein Estridsson]]. 

Hans nedbrenning av [[Hedeby]] i 1050 og også på England i 1066 kan ses som uttrykk for at han anså disse områdene som sin rettmessige arv etter [[Knut den mektige]].<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillingsarkiv/oslo-1000-ar/kongemakt-og-skandinavisk-storpolitikk/ «Kongemakt og skandinavisk storpolitikk i sein vikingtid og tidleg mellomalder»,] [[UiO]]</ref> Først etter [[slaget ved Niså]] i 1062 ble det fred. Da gikk Harald i gang med å konsolidere riket innad. I tre somre slo Harald og hans lille, men meget kompetente hær all motstand ned i Viken og [[Opplandene]]. Her benyttet de de brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. [[Skald]]ene forteller at de etterlot «[[plog]]en stående i marka». Det vil si at krigerne slaktet alle [[husdyr]] og brente alt korn, slik at [[hungersnød]] ventet de overlevende.

[[Erkebiskop]] Adalbert av [[Hamburg-Bremen]] klaget over at Harald Hardråde hentet til Norge biskoper som var vigslet i England og Frankrike, eller ikke vigslet overhodet. På Adalberts klage over tilstanden i [[den norske kirke]] skal Harald, ifølge [[Adam av Bremen]], ha svart at han «''ikke kjente til noen annen erkebiskop eller herre i Norge enn ham selv''».<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 231), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1</ref>

Ifølge [[Snorre]] ble Oslo grunnlagt rundt år [[1048]] av Harald Hardråde, men [[arkeologi]]ske utgravninger i 1970-årene avdekket at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> Imidlertid kan han ha tatt kontroll over byen og gjort den til et administrativt og militært støttepunkt.

== Stamford-broen, 1066 ==
Harald ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig, og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen [[Olav Kyrre|Olav]]. Reisen gikk via [[Shetland]] og [[Orknøyene]]. I følget var den engelske kongen [[Harold Godwinson]]s bror [[Toste Godwinson]]. Mens Harald og Toste kjempet i [[Yorkshire]], kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte [[slaget ved Stamford Bridge]] 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og ble dermed et lett bytte for [[Wilhelm Erobreren]] senere på året da han kom over fra [[Normandie]]. Slaget ved Stamford-broen anses som [[vikingtiden]]s slutt og begynnelsen på [[middelalderen]] i Norge.

Like før slaget tok Harald seg tid til å demonstrere [[skaldskap]] for troppene sine. <u>To</u> strofer diktet han, for å sammenligne god skaldskap med dårlig. Først deklamerte han et dårlig kvad:
:''Frem la oss gå i fylkingen''
:''[[brynje]]løse mot blåsvart egg.''
:''Hjelmer skinner, jeg er brynjeløs.''
:''Nå ligger vår [[rustning]] nede på skipene.''
Dette regnet han som slett diktet, siden kvadet bare var enkelt fortellende, «jeg får gøre et annet vers som er bedre». Han fortsatte med en komplisert strofe - dette fremgår ikke av [[oversettelse]]n - med bruk av [[kjenning]]er og henvisninger til [[norrøn mytologi]]:
:''Ikke vi i kampen kryper sammen bak skjoldet''
:''av frykt for våpenbraket,''
:''slik bød den ordfaste kvinne'' (= [[valkyrje]]n).
:''Hun som bar halsbånd, ba meg hodet høyt å bære''
:''i kampen der [[sverd]]et og [[hodeskalle|skallene]] møtes.''<ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 170)</ref>

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim, i Haralds egen Mariakirke i [[Nidaros]]. Men Mariakirken ble revet på 1100-tallet, og steinen brukt til å bygge [[Elgeseter kloster]]. Da det stod ferdig, skal ifølge ''[[Ågrip]]'' kong Harald ha blitt flyttet dit. I 2019 ble det foretatt [[utgravning]]er i [[ruin]]en av Elgeseter kloster, ettersom klosterkirken her fungerte som Harald gravkirke. Klosteret er for lengst forsvunnet, og kanskje ligger kongen under [[Klostergata]]s [[asfalt]].<ref>[https://spormagasin.no/2021/01/undersokelser-i-elgeseter-kloster-kong-harald-hardrades-siste-hvilested/ Chris McLees: «Kong Harald Hardrådes siste hvilested»]</ref>

== Etterkommere ==
Med dronning Ellisiv etterlot han seg fire barn:
:[[Maria Haraldsdatter]] 
:[[Ingegjerd Haraldsdatter]] 
:[[Magnus Haraldsson]] 
:og den senere kongen [[Olav Kyrre]].

== Harald Hardrådes mynter og Norges første inflasjon ==
En norsk [[penning]]-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 [[penning]]er på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med [[trikvetra]]-tegnet på [[advers]]en. 

Kong Haralds myntsteder var [[Nidarnes]] og [[Hamar]]. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av myntenes sølvinnhold. 

Harald Hardråde stod bak den første [[inflasjon]] i Norges historie ved å slå underlødig mynt. Mens sølvinnholdet i penningene tidligere var bortimot 90 %, ble det etter 1055 redusert til under 30 %. Kongen var i pengenød, og kom i konflikt med kirken da han skattla [[valfart]]en til Nidaros. At også forringelse med [[kobber]] i myntmetallet møtte motstand, viser en episode i ''[[Morkinskinna]]s'' versjon av ''Harald Hardrådes saga'', der den islandske [[hirdmann]]en Halldor Snorresson som hadde tjent sammen med Harald i Konstantinopel, nektet å godta betaling med denne «Haraldsslåtten»: «''Det vet jeg at aldri har jeg vist kongen slik forsømmelse i tjenesten som han har vist meg i betalingen.''»<Ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 224-25)</ref> 
Som følge av denne inflasjonen tok [[Øystein Erlendsson|erkebiskop Øystein]] sine forholdsregler da han samlet midler til å få oppført [[Nidarosdomen]]. For å si seg villig til å krone [[Erling Skakke]]s sønn [[Magnus Erlingsson]] til konge (1163/64), forlangte erkebiskopen å få bøtene innbetalt etter metallverdien, dvs. «veid» og ikke «opptalt» mynt, uten hensyn til pålydende verdi. En slik oppjustering av bøtene til metallets faktiske verdi fordoblet erkebiskop Øysteins bøteinntekter.<Ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 112)</ref> 

Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvant nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.

== Harald Hardråde i populærkultur ==

Kong Harald Hardråde er omtalt i et scenario av [[Sanntidsstrategispill|sanntidsstrategivideospillet]] [[Age of Empires II: The Age of Kings]] (1999), nærmere bestemt i Conquerors-kampanjen til [[Age of Empires II: The Conquerors|Conquerors]] utvidelsespakke (utgitt i 2000). Scenariet der Kong Harald Hardråde er inkludert er [[Slaget ved Hastings]] fra 1066, selv om han i virkeligheten bare kjempet i [[Slaget ved Stamford Bridge]] to uker før, hvor han også ble beseiret.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.youtube.com/watch?v=3p9NPjixV1A|title=Age of Empires 2 HD Battles of the Conquerors : Hastings(1066) Campaign Cutscenes (English Ver.)|work=[[YouTube]]|author=KorPassionist|dato=14 juli 2015|besøksdato=16 desember 2023}}</ref> I tillegg ble Kong Harald Hardråde også omtalt i [[Age of Empires IV]] (2021) i et scenario kalt Hastings (1066).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.youtube.com/watch?v=fohVLgUbJCA|work=[[YouTube]]|title=Age of Empires IV Campaigns | Normans | 1. Hastings (1066)|author=Ornlu - The Wolf|dato=25 oktober 2021|besøksdato=17 desember 2023}}</ref>

I 2016 ble Norge for første gang brukt som nasjon i spillserien [[Sid Meier's Civilization|Sid Meiers ''Civilization'']] da ''[[Civilization VI]]'' kom ut. Serien er kjent for å bruke kjente ledere gjennom historien for å personifisere de aktuelle nasjonene historisk. Harald Hardråde («Harald Hardrada» i spillet) ble valgt som representant for norsk sivilisasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Civilization 6’s civilizations, leaders and their unique abilities|avis=PCGamesN|url=http://www.pcgamesn.com/civilization-6/civ-6-civilizations-leaders-guide|besøksdato=2016-11-03}}</ref> Norge var tidligere innlemmet i den danske sivilisasjonen i ''[[Civilization V]]'' som ble ledet av [[Harald Blåtann]] («Harold Bluetooth» i spillet).

Harald Hardråde er i tillegg en spillbar karakter i 1066 i ''[[Paradox Interactive]]s [[Crusader Kings II]] og [[Crusader Kings III]],'' hvor han fører krig mot [[Harald Godwinson]] av England.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aftenposten.no/kul_und/article1289391.ece «Vil verne glemt vikingeslagmark»], Aftenposten 23. april 2006
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Om Harald Hardrådes grav i Klostergata i Trondheim»], NRK 25. oktober 2006
* [http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hhaa.html Myntherrer - Harald Hardråde 1047-1066], ''Dokumentasjonsprosjektet'' (Universitetet i Oslo): 
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0916-ut-av-danmarks-skygge.html «Ut av Danmarks skygge?»], om Harald Hardråde som norsk riksgrunnlegger, artikkel hos ''[[Norgeshistorie.no]]''
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/677b352539f4526c2ae4efc3dd3c5dc2?index=19#7 Ellisiv og Harald av Ingeborg Refling Hagen] - dikt, monloger

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus I den gode]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(med Magnus den gode (1046-1047))</small>|Startår=[[1046]]|Sluttår=[[1066]]|Etterfølger=[[Magnus II Haraldsson]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Harald 03]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Personer fra Hole kommune]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 1015]]
[[Kategori:Dødsfall i 1066]]