Redigerer Harald Gram

:''Se også farfaren, sorenskriver [[Harald Gram (1818–1900)]]
{{Infoboks biografi}}
'''Harald Gram''' (født [[18. september]] [[1887]] i [[Kristiania]], død [[7. juni]] [[1961]] samme sted) var en norsk jurist og [[Høyre]]-politiker. Gram var stortingsrepresentant 1928–1930 og 1934–1936.

== Liv og virke ==
Gram ble cand.jur. fra [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] (Universitetet i Oslo) 1911.

I 1914 ble han generalsekretær i [[Høyre]], en posisjon han beholdt til 1936.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rougthvedt, Bernt|tittel=Dødsspillet - Motstandsmannen Gregers Gram|utgivelsesår=2012|forlag=Cappelen Damm|utgivelsessted=Oslo|isbn=9788202323271|side=10}}</ref>  Han satt på stortinget som representant for Høyre i [[Akershus]] i periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1928–1930|1928–1930]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1931–1933|1931–1933]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1934–1936|1934–1936]]. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble i stedet [[byfogd]] i [[Oslo]].

Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ble Gram involvert i organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor [[Reichskommissariat Norwegen|Reichskommissariatet]] mot at medlemskap i [[Nasjonal samling]] (NS) ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen [[2A]].

I 1942 ble han av [[Johan Nygaardsvolds regjering|eksilregjeringen]] i [[London]] bedt om å ta seg over til [[Stockholm]] for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte [[Idrettskontoret]] (senere [[Sambandskontoret]]) ved [[Norges ambassade i Stockholm|Den norske legasjonen i Stockholm]]. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk – blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen.<ref>Side 140. [[Torgrim Titlestad]]: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941'', Gyldendal (1977)</ref>

Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Dannebrogordenen]].

Harald Gram var oldebarn av eidsvollsmannen [[Gregers Winther Wulfsberg]] (1780-1846) fra Moss, sønn av amtmann og statsråd [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]] og far til motstandsmannen [[Gregers Gram]] (1917–1944).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090317071250/http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#gram-harald Norsk krigsleksikon: Harald Gram]

{{Høyres generalsekretærer}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Gram, Harald}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Høyres ledelse]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]