Redigerer Harald Gråfell

{{Infoboks monark|
navn=Harald II|
tittel=Konge|
land=Norge|
bilde=Eiriksonnenes saga - Gunnhild egger sonnene sine - C. Krohg.jpg|
bildetekst=Gunnhild egger [[Eirikssønnene]]. ([[Christian Krohg|C. Krohg]])|
navn2=Harald Eiriksson Gråfell|
født=ca. [[935]]|
død=ca. [[970-975]]|
dsted=Hals ved Limfjorden|
regjerte=ca. 960-961 - 970-975|
}}
'''Harald II Eiriksson''', '''Harald Gunnhildsson''' eller '''Harald Gråfell''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Haraldr gráfeldr'') var født ca. 935 og døde ca. 970-975. Han var [[Liste over Norges monarker|konge]] på [[Vestlandet]] fra ca. 960-961 til sin død.

== Bakgrunn og oppvekst ==
Harald var sønn av [[Eirik Blodøks]] og [[Gunhild Kongemor]]. Han var ett av deres mange barn - se artikkelen om [[Eirikssønnene]].

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Harald ble født i 928.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> Det er mest vanlig å angi ca. 935.<ref>Store norske leksikon (2005 - 2007): Harald 2. Gråfell i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://snl.no/Harald_2._Gr%C3%A5fell</ref> <ref>Britannica, The Editors of Encyclopaedia. "Harald II Eiriksson". Encyclopedia Britannica, 10 Apr. 2008, https://www.britannica.com/biography/Harald-II-Eiriksson. Accessed 15 July 2023.</ref> Vi vet ikke hvor Harald ble født. 

[[Ågrip]] forteller (på 1190-tallet) at Eirik Blodøks først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til England.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24f og 29f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Om kona Gunnhild og barna ble igjen i Danmark er uvisst. [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] (fra 1180-tallet) forteller at Harald ble oppfostret hos [[Harald Blåtann]].<ref>''Theodoricus De ant hamiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, kapittel 9 - side 340.</ref> Ingen av de andre 1100-tallskildene bekrefter det. De yngre sagaene ([[Heimskringla]], Den store sagaen om Olav den hellige, [[Den større saga om Olav Tryggvason]] (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'') (fra ca. 1300) og [[Flatøybok|Flateyjarbók]]) forteller imidlertid at Eirik dro fra Norge til [[Orknøyene]].<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> <ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref>  Så vi vet egentlig ikke noe om Haralds oppvekst.

== Vikingtokter ==
[[Gráfeldardrápa]] forteller at Harald vant over irske skarer i et slag, men når og i hvilken sammenheng det var - er ukjent.<ref>Gráfeldardrápa - https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 2.</ref> Det kan også være at dette verset ikke hører hjemme i Gráfeldardrápa, men i en kvad om Eirik Blodøks.<ref>Finlay, Alison. "Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa." Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1 (2012): 245-245 - https://skaldic.org/m.php?p=text&v=intro&i=1209 - ''Objections to this have been raised by scholars including Finnur Jónsson (LH I, 525), Schreiner (1927-9f, 92-101) and de Vries (1964-7, I, 171), who argued that st. 2 (and also st. 3 according to Schreiner) belonged rather to a poem about Eiríkr...'' </ref>

Gráfeldardrápa forteller også at Harald sloss ved [[Østersjøen]] (austerveg). Ut fra sammenhengen var det trolig i [[Karelen]] nord for [[Ladoga]] i dagens [[Russland]].<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> Vi vet ikke når dette var, men det var trolig før han ble konge.

== Kampene mot Håkon Adalsteinsfostre ==
=== Slaget ved Avaldsnes kongsgård? ===
Slaget ved Avaldsnes kan ha vært starten på krigstiden mellom Håkon og [[Eirikssønnene]]. 

Ifølge Ågrip hadde Håkon på denne tiden vært konge i 15 år, som kan bety at slaget var omkring 948.<ref>Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 14.</ref> Ågip forteller videre at slaget endte med tap for Eirikssønnene. Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=33&searchText=h%C3%A5kon%20</ref>

Slaget er ikke omtalt av Theodoricus, i Historia Norvegiæ, Noregs konungatal eller Fagrskinna. Om slaget har funnet sted er derfor uvisst. Dateringen fra Ågrip stemmer også dårlig med når de andre sagaene mente at striden startet.

=== Slaget på Rastarkalv på Møre ===
Gamle Gunnhildsson (og kanskje noen av brødrene) angrep Håkon ved [[Frei]] i [[Kristiansund]].<ref>Flere detaljer om hvor slaget sto, og om utviklingen i slaget er beskrevet i Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.</ref> Håkon vant: 
* Historia Norwegiæ forteller at Gamle Gunnhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 - "E quibus publica et precipua duo fuerunt: Aliud in prouincia Northmore in quadam insula Frethi, loco Rastarcalf, ubi Gamle filius Gunnilde et maxima pars exercitus illorum de quodam promunctorio in maria precipitati sunt”.</ref>
* Ågrip forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.<ref>Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.</ref>
* Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.<ref>Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 82ff.</ref> Mye av dette kan godt være oppdiktet.

Aasmund Ingve Blokkum mente at slaget sto i 955.<ref>Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 15 - note 66 - https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9322/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y.</ref>

=== Slaget ved Fitjar på Stord ===
[[Håkonarmål]] forteller at Håkon døde etter et slag i fjæra på [[Stord]].<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 32, side 96f - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora</ref> Sagaene knytter det senere til [[Fitjar]] på Stord - se artikkelen om [[Slaget ved Fitjar på Stord|Slaget ved Fitjar]]. 

Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble truffet i sluttfasen av slaget. Han forblødde og døde.<ref>Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> <ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref>

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> Andre har regnet seg fram til 961.<ref>Krag, Claus: Håkon 1. Adalsteinsfostre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1._Adalsteinsfostre</ref>

Håkon hadde ingen arving som kunne overta kongeverdigheten. Eirikssønnene sto først i arverekkefølgen. Harald var den eldste, og kunne overta selve kongenavnet.

== Harald som konge ==
=== Konge på Vestlandet ===
Harald overtok riket til Håkon den gode, sammen med sine brødre.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340.</ref> De eldste kildene spriker om hvem disse brødrene var:
* Ågrip (fra omkring 1190) forteller at det var [[Sigurd Sleva]], Godrød Ljome og Ragnfrød. Sigurd ble senere drept på [[Ålrekstad]].<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 40f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> 
* Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at  forteller at brødrene var Sigurd og Gudrød. Videre at Sigurd ble drept på et ting av bønder fra [[Voss]] og Gudrød ble drept på Ålrekstad.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>

De eldste kildene spriker om hvor lenge Harald var konge:
* Theodoricus (fra omkring 1180) forteller at han var konge i 12 år.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 6.</ref>
* [[Nóregs konungatal]] (fra 1190-tallet) forteller at han var konge i ni vintrer <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald var konge i 15 år.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 30- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> 
*  Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge i 14 år.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>
Dette tilsier at Harald var konge til engang i perioden ca. 970 til 975.

Knut Smidsrød har foreslått at den delen av [[Haraldskvedet]] som omhandler [[slaget i Hafrsfjord]], egentlig er om Harald Gråfjell og ikke Harald Hårfagre.<ref>Knut Smidsrød: Dikt om Harald den hårfagre og andre størrelser : Glymdråpa, Håkonsdråpa, Gråfelldråpa, Hafrsfjordkvadet, Sendebit m.m, 1999, side 19 og 39 - https://www.nb.no/items/f90c8bc27a4bb21796b16e8a0bb90d8d?page=17&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> Han har ikke fått støtte på det

=== Konge over Trøndelag og Østlandet? ===
Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Claus Krag: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Harald Gråfell arvet sammen med brødrene sine. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. 

Det er likevel noen  kilder som kan tolkes annerledes:
* Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge over "hele sjølandet".<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Historia Norwegiæ forklarer sjølandet som Viken, Gulatingsområdet (Vestlandet), Trøndelag og Hålogaland (Nord-Norge).<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 11ff - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> 
* Gráfeldardrápa (fra slutten av 900-tallet) omtaler Harald som "Nóregs konungr".<ref>Gráfeldardrápa i https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 6.</ref> [[Claus Krag]] mente at Trøndelag og det indre Østlandsområdet ikke var en del av Norges-begrepet på denne tiden, men uten noen begrunnelse.<ref>Claus Krag: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, 2000, side 50-52.</ref> 
* Fagrskinna fra 1220-tallet viser til et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]] fra 900-tallet. Kvadet er kryptisk, men [[Johan Schreiner]] tolker det som at Eirikssønnene omtales som landets herrer.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 73 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> "Landet" kan være Vestlandet, men også større deler av Norge. 
Utstrekningen av Haralds rike er derfor usikkert.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], eller hvem som drepte ham.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på [[Aglo]]. Som kilde gjengis et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]], men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden [[Ty]]s ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".<ref>[[Finnur Jónsson]]: Fagrskinna Noregs kongunga tal, 1902, side 55 - https://www.nb.no/items/9e2b86a8793694084add8d9a71ea3eea?page=88&searchText=agloe</ref> <ref>Den norrøne teksten er Æiriks synir drapo Sigurð Laða iarll inn a Aglo. sem sægir Æyvindr scallda spillir.

64.
Oc Sigurð hinn
er sonom væitti
roka bior
Haddingia vals
farma tyrs
fiorve næmdu
iarðraðendr
a Agloe

65.
Oc oðlingr
i alun iarðar
alnar orms
ofælenn varð
lifs of late
þa er landrecar
Tyrs ottung
i trygð svicu - se https://heimskringla.no/wiki/Haralds_saga_gr%C3%A1feldar_(Fagrskinna)</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 72f - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre. </ref> Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i [[Snåsa]] eller Aglo i [[Stjørdal]]. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 104 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref>

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirikssønnene drepte [[Tryggve Olavsson|Trygve Olavsson]] nær [[Ranrike]].<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 40f- https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Dette er bare konstatert som en slags innledning til tekstene om [[Olav Tryggvason]], uten at sagaen setter det inn i noen sammenheng. Theodoricus (fra omkring 1180) omtaler også drapet på Tryggve, men ikke hvem som sto bak. Han forteller likevel at Eirikssønnene jaktet på [[Olav Tryggvason|Olav Tryggvasson]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 11.</ref> Det er uvisst om Eirikssønnene hadde noe med drapet å gjøre.

De eldre sagaene forteller ikke noe om at Harald hadde makt utenfor Vestlandet, slik Heimskringla vil ha det til. Trolig er disse beretningene i stor grad oppdiktet.

=== Underkonge til Harald Blåtann? ===
[[Fil:Harald bluetooth.PNG|thumb|Mulig utstrekning av Harald Blåtannss kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i ''Heimskringla'', ''Knytlinga Saga'' og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.]]
Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av den danske kongen Harald Blåtann, som var overkonge i Norge.<ref>Se for eksempel Torjus Wathne. " Av hans ætt er alle Norges konger kommet": Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1</ref> 

[[Saxo Grammaticus]] (etter 1070) fortalte at Harald Gunhildsson søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: : ..."Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Dette endte opp i slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - ''ærlig og redelig'' - betalte den skatten til danskene han hadde lovet.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: "...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne." - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale eller at det var utelatt av politiske årsaker. Å betale skatt betydde i praksis at en var underordnet den som mottok skatten.

Flere viser også til runeinskripsjonen på [[Jellingsteinene]] som lyder: ''Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.'' Teksten om Norge kan gjelde for perioden da Harald Gråfell styrte, men også for tiden etter hans død.

=== Handel i nordområdene? ===
Flere har ment at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med “gråverk” (ekornskinn) fra [[Nord-Norge]]. De har også knyttet dette til et herjetokt Harald skal ha foretatt inn i [[Kvitsjøen]] til området rundt [[Arkhangelsk]]. Denne påstanden bygger på en strofe i Gráfeldardrápa, om at Harald sloss mot “bjarmer” på “Vina-bredden” (Vina = [[Dvinabukta|Dvina]]). Claus Krag mente det dreide seg om et krigstog i [[austerveg]], - ikke nordpå. I skaldespråket er “Vina” også en poetisk omskrivning for elv generelt (slik at uttrykket kan bety 'elvens bredd'). Endelig synes [[Bjarmeland|bjarmene]] som er et [[Det karelske nes|karelsk]] folk, å ha holdt til også i områdene nord for [[Ladoga]].<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> 

Det mangler holdepunkter for at Harald skal ha kriget og handlet i nordområdene.<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref>

=== Kristning ===
Fagrskinna forteller at Gunhildsønnene tok dåpen i England i sin ungdom.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 70 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> 

Fagrskinna og Heimskringla forteller at han arbeidet for [[kristendommen]] ved å rive [[gudehov]].<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 70 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> <ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Eirikssønnenes saga, kapittel 2</ref> 

Ingen av 1100-tallssagaene forteller at Harald var i England, ble kristnet eller rev gudehov - så dette kan være oppdiktet. Minneordene over Harald i Gráfeldardrápa fra omkring 970-975, viser også til guden [[Odin]].<ref>Gráfeldardrápa - https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 7 og 12.</ref>

== Tilnavnet Gråfell ==
Språklig betegner ordet “gråfell” vanligvis en kappe av saueskinn.<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> 

Haralds tilnavn, “Gråfell”, er nevnt  i en (anonym) skaldestrofe, muligens fra Haralds egen tid. Den inngår i en sammenheng hvor hovedpoenget er at Harald var en så uvanlig vakker mann.<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref>  

Heimskrimgla er den eneste som forklarer tilnavnet, med en [[anekdote]] om at Harald skaffet seg en kappe av “gråfell” fra to islendinger, som lå med skipet sitt i Hardanger.<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> 

Flere har ment at tilnavnet skyldes at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med “gråverk” (ekornskinn) fra [[Nord-Norge]], og at navnet er derfra. Det er lite trolig - se over.  

Claus Krag mente det mangler holdepunkter for en bestemt forklaring av “gråfell”-tilnavnet.<ref>Claus Krag: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref>

== Haralds død - slaget ved Limfjorden ==
Omkring 970-975 ble Harald drept i Danmark:
* Gráfeldardrápa fra omkring 970-975, forteller at Harald falt på strandbredden ved Hals i [[Limfjorden]].<ref>Gráfeldardrápa  i https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1)</ref>
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] (fra 1180-tallet) forteller at Harald ble drept av en Harald som var brorsønn av Harald Blåtann, og etter råd fra Harald Blåtann.<ref>''Theodoricus De ant hamiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, kapittel 8 og 9 - side 340.</ref>
* Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald Blåtann tilkalte ham. Harald dro med tre skip. Han ble møtt av Gull-Harald (Knutsson) med ni skip; som etter avtale med Harald Blåtann og [[Håkon Sigurdsson]] ladejarl felte Harald Gråfell. Det skjedde ved Hals i Limfjorden.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 31f- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=33&searchText=h%C3%A5kon%20</ref>

Annales vetustissimi (fra ca. 1310) mente at Harald falt i 976 og Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Harald falt i 975.<ref>Gustav Storm: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 48 og 104 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> I dag er det mest vanlig å angi ca. 970 som dødsår.<ref>Store norske leksikon (2005 - 2007): Harald 2. Gråfell i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juli 2023 fra https://snl.no/Harald_2._Gr%C3%A5fell</ref> <ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 18. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> <ref>Britannica, The Editors of Encyclopaedia. "Harald II Eiriksson". Encyclopedia Britannica, 10 Apr. 2008, https://www.britannica.com/biography/Harald-II-Eiriksson. Accessed 18 July 2023.</ref> <ref>Inge Skovgaard-Petersen: Harald 2. Gråfeld i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 18. juli 2023 fra https://denstoredanske.lex.dk/Harald_2._Gr%C3%A5feld</ref>

Det er ikke kjent om Harald var gift eller hadde etterkommere. Han hadde to etterlevende brødre.<ref>Gráfeldardrápa i https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 11</ref>

Claus Krag mente at Harald Gråfell var den siste av Harald Hårfagres direkte etterkommere som var konge i Norge.<ref>Krag, Claus. Norge som odel i Harald Hårfagres ætt: et møte med en gjenganger, HT, 1989, side 295 og 300f - https://www.nb.no/items/b69b3783365fbd6d39768762ac7ee417?page=39&searchText=%22claus%20krag%22%20GJENGANGER.</ref> <ref>Claus Krag: Vikingtid og rikssamling : 800-1130, Aschehaugs norgeshistorie, bind 2, 1995 side 102 - https://www.nb.no/items/23e28e71b60f80f8c9e70ba6b1167792?page=103&searchText=gr%C3%A5fell</ref> <ref>Claus Krag: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> <ref>[[Kåre Lunden]] mente at påstanden var uholdbar, og ikke engang underbygd med indiserer, og i strid med en rekke kilder. Han hadde neppe lest artikkelen fra 1989 før han skrev dette. Se Kåre Lunden: Aschehaugs norgeshistorie band 2, i [[Collegium Medievale]], 1995, volum 8, nummer 2, side 183 og 186 - https://www.nb.no/items/f682e009d1da209e35967a30fbdc5f2e?page=87&searchText=gr%C3%A5fell</ref>

== Referanser ==
<references/>



{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon I den gode Adalsteinsfostre]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge i Norge]]|Startår=ca. [[961]]|Sluttår=ca. [[970]]|Etterfølger=<small>[[Harald Blåtann]]</small><br />[[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Harald 02]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 970]]
[[Kategori:Fødsler på 900-tallet]]