Redigerer Hansaforbundet

{{omdirigering|Hansa|bryggeriet|Hansa bryggeri|bilmerket|Hansa (bilmerke)}}
[[Fil:Haupthandelsroute Hanse.png|mini|Hansaens viktige handelsruter]]
[[Fil:Hanseatic league.jpg|thumb|[[Hamburg]], Baumwall omkring 1500]]
'''Hansaforbundet''' var et handels[[laug]] som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa. Deres innflytelse strakk seg fra [[Baltikum]] til [[Nordsjøen|Nordsjøområdet]] og med tilhørende innland fra [[senmiddelalderen]] og inn i [[tidlig moderne tid]]. Det har fått navn etter det [[Nedertysk|lavtyske]] ordet ''hanse'', som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap. 

Forbundet ble etablert for å beskytte de økonomiske interessene og diplomatiske privilegiene i de deltakende byene og statene. Hansabyene hadde eget lovsystem og utstyrte egne hærer og militære flåter for gjensidig beskyttelse og hjelp. Til tross for dette var ikke organisasjonen noen statsdannelse, heller ikke kan den kalles en [[konføderasjon]] av bystater, da det var bare få av byene som deltok som hadde egen suverenitet og uavhengighet tilsvarende det som senere var hos de [[Fri riksstad|frie riksstedene]].<ref>{{Cite book|title=A comparative study of thirty city-state cultures: an investigation |last=Hansen |first=Mogens Herman |year=2000 |publisher=Copenhagen Polis Centre (Historisk-filosofiske Skrifter 21) |location=Royal Danish Academy of Sciences & Letters |isbn= |page=305 |url= }}</ref>

== Dagens bruk av Hansanavnet ==
I dag har byene [[Hamburg]], [[Lübeck]], [[Bremen]] og [[Rostock]] ''Hansestadt'' som en del av det offisielle bynavnet; Hamburg og Bremen er fortsatt [[bystat]]er med delvis suverenitet. Ofte omtales de tre byene kollektivt som hanseatiske. Man finner begrepet i en rekke institusjonsnavn, f.eks. Hamburgs øverste domstol [[Hanseatisches Oberlandesgericht]]. Den tradisjonelle eliten i disse byene, som hadde konstitusjonelle privilegier til 1918–19, kalles også [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseater]]. 

I dag går hansa-benevnelsen igjen i flere navn. Noen kjente eksempler er det tyske flyselskapet ''[[Lufthansa]]'', fotballaget [[Hansa Rostock]], Hanze universitet for anvendt vitenskap i [[Groningen (by)|Groningen]] i [[Nederland]], [[Hansa bryggeri]] i [[Bergen]], [[Hansapank]] i [[Baltikum]] (i dag en del av [[Swedbank]]) og seilbåtfestivalen [[Hanse Sail]] i [[Mecklenburg-Vorpommern|Mecklenburg]]. 

Tidligere eksisterte også det store rederiet DDG Hansa, som eksisterte fra det ble stiftet i 1881 til det gikk konkurs i 1980 og flyprodusenten [[Hansa-Brandenburg]] under [[første verdenskrig]].

== Historie ==
[[Fil:Pl gdansk zuraw dlugiepobrzeze2006.jpg|mini|Fra hansahavnen i [[Danzig]] (dagens [[Gdańsk]]): det såkalte ''Krantor'' ([[Heisekran|kran]]-porten)]]
[[Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg|mini|[[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene|Det hanseatiske museum]] i [[Bergen]]]]
[[Fil:Hansehausantwerpen.jpg|mini|Maleri av det hanseatiske kontor i [[Antwerpen]]]]
[[Fil:Droysens-28a.jpg|mini|Planskisse over ''the Steelyard'' i London, angivelig slik det var i 1667]]
=== Tidlige hansasammenslutninger ===
Handelsmenn fra ulike steder i [[Westfalen]] etablerte seg på 1100-tallet i [[Visby]] på [[Gotland]], på grunn av den gunstige geografiske plasseringen i forhold til handelsstedene i [[Novgorod]]. Handelsmenn fra hele det tyske området var også med på de rike fiskeriene rundt Skåne. Tyskerne i Visby sluttet seg sammen i en «Hansa» og hadde medlemmer fra mer enn 30 byer, fra [[Köln]] og [[Utrecht]] i vest til [[Reval]] i øst. Det oppsto også en tilsvarende sammenslutning i [[Brugge]] som i 1252 fikk handelsprivilegier av greven av Flandern med gyldighet for «det romerske rikes kjøpmenn». Blant disse var det særlig tre viktige grupper, handelmenn fra Westfalen, fra Lübeck og hansaen i Visby.

=== Grunnleggelse av forbundet ===
De første sporene til en fastere handelsorganisasjon oppsto i Lübeck i [[1159]] under den mektige [[Henrik Løve]] som hadde erobret landeiendommer fra [[Adolf II av Holstein]]  . Hansaforbundet oppstod derfor med utgangspunkt i det rike [[Lübeck]] på [[1200-tallet]] med herredømmet over [[Salt|saltkildene]] i [[Lüneburg]]<ref name="snl">[http://snl.no/hansa Hansa] på [[Store norske leksikon]]</ref> og [[sølv]]handel som den kapitalsterke hovedkraften. I [[1282]] slo Kölns, Lübecks og Hamburgs hansa i London seg sammen til et felles forbund som omfattet alle de tyske handelsmennene. Det sterke fellesskapet og de handelsprivilegiene som fellesskapet etter hvert fikk, gjorde at også moderbyene fikk en sterke tilknytning til hverandre. Det ble utviklet avtaler og traktater om felles opptreden for å sikre privilegiene og felles organisering av virksomheten i utlandet. 

Byene etablerte egne hærer og hjalp hverandre om nødvendig. Handelsskipene ble også brukt til å frakte soldater. Også egen flåte i kamp mot kaprere kunne bli utrustet og særlig kjent er sjøslaget [[22. april]] [[1401]] hvor en flåte fra Hansaforbundet ledet av [[Simon av Utrecht]] slo en flåte fra [[vitaliebrødrene]], under ledelse av [[Klaus Störtebeker]] i nærheten av [[Helgoland]]. 

Lübeck hadde blitt et handelssenter for handelsmenn fra [[Sachsen]] og [[Westfalen]] som drev handel nord- og særlig østover mot de mindre økonomisk utviklede områdene i de østlige delene av [[Østersjøen]]. Disse områdene hadde rikelig tilbud av [[tømmer]], [[voks]], [[rav]], [[harpiks]], [[pels]], samt [[rug]] og [[hvete]] som ble fraktet fra havnebyenes omland til markedene i havnene.
 
Deler av grunnlaget for hansaens handelsimperium var kontrollen over landforbindelsen over [[Holstein]] fra [[Lübeck]] til [[Hamburg]]. Den ble i [[1398]] utbygget med den formodentlig eldste [[kanal (farvann)|kanal]] i [[Europa]]: [[Stecknitzkanalen]], som forbinder elven [[Trave]] med [[Elben]]. Lübecks [[hegemoni]] var på sitt høyeste på [[1400-tallet]].

=== Ekspansjon ===
Lübecks nærhet til [[Østersjøen]] og [[Nordsjøen]] åpnet for handelsforbindelser både med [[Skandinavia]] og [[Kievriket]], og som slik i direkte konkurranse med skandinavene som tidligere hadde kontrollert handelsrutene i Østersjøen. En traktat  med hansaen i [[Visby]] avsluttet denne konkurransen, da handelsfolk fra Lübeck gjennom denne fikk adgang til [[Republikken Novgorod]]s havn hvor hansaen etablerte et kontor. Tilsvarende allianser ble etablert innenfor [[Det tysk-romerske rike]]. Etterhvert ble det utviklet et nettverk av allianser og avtaler og mellom 70 og 170 byer var, i varierende grad, med i dette nettverket.<ref>{{Cite book|title=The Perspective of the World |others=Volume 3: ''Civilization and Capitalism, 15th–18th century'' |last=Braudel |first=Fernand |authorlink=Fernand Braudel |date=17. januar 2002 |publisher=Phoenix Press |isbn=1-84212-289-4 }}</ref>

I tillegg lyktes forbundet å etablere [[faktori]]er i [[Brugge]] i [[Flandern]], [[Bergen]] og i [[London]], og disse handelspostene ble viktige [[Enklave og eksklave|enklaver]]. Hansaen i England er første gang nevnt i kildene fra [[1282]] som ''Hansa Almaniae'' (en «tysk hansa»), som nok var mer en bosetning enn en formell etablering. I 1303 fikk denne hansaen skatte- og tollinnrømmelser av kong [[Edvard I av England|Edvard I]]. I 1320 ble det etablert et formelt kontor i London på nordbredden av [[Themsen]] hvor [[Walbrook]] rant ut i Themsen, rett vest for [[London Bridge]] på tomten hvor dagens [[Cannon Street stasjon]] ligger. 

Londonkontoret fikk særlig innpass i eksporten av både engelsk [[ull (tekstil)|ull]] og engelskproduserte ferdige [[tekstil]]er, og hansaen fikk kontrollen over [[tekstilindustri]]en i [[Colchester]] og andre industristeder.<ref>[http://www.trytel.com/~tristan/towns/colchstr.html History of medieval Colchester]</ref> Londonkontoret vokste etterhvert til et eget, avgrenset samfunn med varehus, veiehus, kirker, kontorer og boliger, og den store etableringen viser viktigheten og det store aktivitetsnivået som var her. Det ble etter hvert kalt ''the Steelyard'' (fra tysk: der Stahlhof) og de eldste referansene til dette navnet finnes i kilder fra [[1422]]. Etableringen i Bergen kom 40 år senere enn i London, i [[1360]] og håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Det fantes også faktorier i [[Oslo]] og [[Tønsberg]].

=== Innflytelse ===
Hansaens hovedhandelsartikkel i handelen med Norge var [[tørrfisk]]en, som ble eksportert fra Norge til Sentral- og Sør-Europa. Hansaen var en økonomisk stormakt i samtidens Nord-Europa og en betydelig maktfaktor i [[Skandinavia]]. Det er spekulert i om [[Kalmarunionen]] var et skandinavisk mottiltak mot den økende tyske innflytelsen i skandinavisk politikk.

Hansaen grunnla en rekke byer, særlig i [[Baltikum]], og en varig virkning av den hanseatiske handelsvirksomheten var den sterke tyske kulturelle og språklige påvirkningen i Skandinavia.

I [[Bergen]] hadde tyskerne fra først av bare hatt tillatelse til å «sitte» (dvs. handle) i tiden mellom [[Korsmesse vår|korsmesse om våren]] (3. mai) og korsmesse om høsten (14. september); men gradvis ble de «vintersittere».<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 57), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> Omkring 1259 overvintret flere av dem likevel i Bergen, som leietakere hos norske gårdeiere på Bryggen, og en tysker ble snart huseier selv. Vintersittingen muliggjorde fordelaktige oppkjøp i vinterhalvåret og tidlig utskiping om våren. Likevel nektet tyskerne å betale [[tiende]] i Bergen, så [[Håkon Håkonsson|kong Håkon]] forordnet at fremmede som leide hus i byen i 12 måneder, måtte regnes som fastboende og var pliktige å yte tiende og annet på lik linje med nordmenn. I 1250 var det sluttet freds- og handelsavtale mellom kong Håkon og Lübeck som garanti for gjensidige [[frihandel]] mellom nordmenn og lybekkere, gjensidig hjelp mot overfallsmenn og vilkår i Norge som det tidligere hadde vært. Tyskerne var imidlertid ikke fornøyd med [[rettssikkerhet]]en de opplevde. Norsk vrakrett utsatte hanseatene for regulær plyndring når skipene deres [[forlis]]te langs norskekysten. I tillegg mente kjøpmenn fra [[Hamburg]] seg utsatt for en falsk drapsanklage i Bergen. Denne frikjente [[Magnus Lagabøte]] dem for senere.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 132), Universitetsforlaget, 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

I 1340 støttet hanseatene [[Valdemar Atterdag]] da han tok makten i [[Danmark]]. Hansaen ønsket redusert makt til [[greve]]ne i [[Holstein]], som satt med Danmark i [[pant (sikkerhet)|pant]]. Grevene kontrollerte så store områder at de truet sentrale fjernhandelsruter. Kong Atterdag avstod motvillig [[Skåne]] til [[Magnus Eriksson]] i 1343. Dette var i hanseatenes interesse, siden det var til deres fordel at ikke den samme kongen hersket over begge sider av [[Øresund]]. Eriksson var også svært mye rausere mot dem når det gjaldt tilgang til det innbringende [[Skånemarkedet]]. Også de hanseatiske privilegiene i Norge ble fornyet ved Erikssons overtakelse av Skåne. Men i 1360 angrep kong Atterdag Skåne, og Magnus Eriksson mistet både Skåne, [[Halland]] og [[Blekinge]], men fikk til gjengjeld løfte om Valdemar Atterdags støtte mot den svenske opposisjonen. Dette ble stadfestet med en ekteskapsavtale mellom Erikssons sønn [[Håkon VI Magnusson|Håkon Magnusson]] og Valdemars datter, [[Margrete I|prinsesse Margrethe]]. Atterdag ville imidlertid utvide sin makt i [[Østersjøen]], og 1361 erobret han [[Gotland]] i [[slaget ved Visby]]. Nå var ikke lenger Valdemar Atterdag til nytte for hanseatene. Tvert om representerte han en alvorlig trussel ved sin tilstedeværelse i Østersjøen og ved å sitte med makten over begge sider av Øresund.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 67), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

Da forbundet var på sitt sterkeste, ble det på et møte i [[Köln]] i 1367 besluttet en felles kamp mot kongene Valdemar Atterdag av Danmark og Håkon Magnusson av Norge.<ref name="snl" />
De utenlandske faktoriene i Novgorod, Bergen, London og Brugge ble etterhvert kalt kontorer og direkteunderlagt forbundet.<ref name="snl" /> 

Det er anslått at av en befolkning på rundt {{formatnum:10000}} i middelalderens [[Bergen]] var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet.

Dette oppmuntret hanseatene til lokalt maktmisbruk. I 1440 innkom det klager på at tyske kjøpmenn som satte opp hollenderboder på [[Strandkaien (Bergen)|Stranden]], jaget hollenderne vekk og slengte varene deres i sølen. Mer enn hundre bevæpnede hanseater skulle også ha trengt inn på Bergens [[rådstue]] tirsdag etter St. Peters dag ([[23. februar]]), og jaget [[rådmann|rådmennene]] med [[øks]]er og [[kårde]]r.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 84), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> Konfliktene i Bergen toppet seg med Olav Nilsson som [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]]. Han opprettholdt en uforsonlig linje mot hanseatene og ble avsatt i 1453; men alt i 1455 var han tilbake etter å ha presset [[Erik av Pommern]] til å gjeninnsette seg. I mellomtiden hadde han drevet som [[kaprer]] og plyndret hanseatiske skip. Vel kunne Nilsson påpeke at hanseatene bare motvillig innordnet seg norsk lov; men en tidligere sjørøver som høvedsmann kunne de ikke tolerere. I 1455 var byen vitne til at bevæpnede hanseater jaget Nilsson, biskopen og følget deres utover mot [[Nordnes]] der de søkte tilflukt i [[Munkeliv kloster]]. Mens Nilsson klatret opp i tårnet, satte hanseatene klosteret i brann. De betalte for å få gjenoppbygget klosteret, men boten til Nilssons etterlatte nektet de å betale. Nok forelå det rettskraftig dom om slik bot, men kong [[Christian I]] forfulgte ikke saken ettersom han hadde tatt opp store lån av hanseatene til krigføringen sin.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 129-30)</ref>

=== Tilbakegang og avslutning ===
I 1494 stengte de russiske makthaverne hansaens kontor i Novgorod. På denne tiden tapte også fiskeriene ved Skåne mye av sin betydning og i 1530-årene ble hansaens faktorier i Oslo og Tønsberg lagt ned. Dette førte til at handelen på Østlandet i større grad ble overtatt av nederlendere og dansker. Rundt 1560 ble de tyske handelsmenn og håndverkere i Bergen en del av den norske borgerstanden, og selv om hansaens kontor fortsatte sin eksistens, var makten sterkt redusert og norske borgere overtok stadig større deler av handelen med Nord-Norge.

Etter at Brugge, Antwerpen og Nederland ble en del av [[De burgundiske Nederlandene]] ble kontoret i Brugge i 1545 flyttet til [[Antwerpen]], og hansaens posisjon ble sterkt utfordret av nederlandske handelsmenn. Handelen fra Antwerpen, hvor hansaen hadde sitt kontor, ble helt lammet i [[1585]] gjennom den spanske erobringen og stengningen av [[Schelde]] under [[Åttiårskrigen]]. I 1598 stengte dronning [[Elisabeth I av England]] ''the Steelyard'' i London og de motstridene interessene mellom hansabyene ble etter hvert større, noe som ble den mest avgjørende årsaken til at hansaforbundet ble oppløst. Den økende skipsfarten rundt [[Jylland]] ble viktigere utover 1400-tallet og dette svekket Lübecks posisjon, samtidig som misnøyen med byens monopolstilling økte. Dette økte nederlendernes og engelskmennenes innflytelse i Østersjøen. Lübecks nederlag overfor Danmark under [[Grevefeiden]] i 1536, samt de store sosiale og politiske endringene som følge av [[reformasjonen]], gjorde at hansaforbundet bare eksisterte i navnet. Lübecks forsøk på å ta tilbake noe av sin maktposisjon under [[den nordiske syvårskrig]] mislyktes, og den siste hansadag ble holdt så sent som i [[1669]]. 

Handelsstrukturen og systemet fortsatte derimot mange steder, men disse var bare løsere tilknyttet hverandre. Et [[Stormaktstiden|stadig sterkere Sverige]] overtok mye av den tidligere tyske kontrollen i Østersjøen. Det ble i Bergen opprettet «Det Norske Kontor», hovedsakelig av hanseatiske kjøpmenn som hadde tatt borgerbrev i byen<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Kontoret-paa-Bryggen 7. oktober 1754 - fra et hanseatisk kontor til et norsk kontor med hanseater], [[Arkivverket]]</ref>.

Dette var i praksis en direkte videreføring av det hanseatiske systemet, og det ble styrt av de samme folkene som før. Det eneste som var nytt var navnet, og at kjøpmennene i økende grad tok borgerskap i Bergen. «Det Norske Kontor»s handelsprivilegier ble formelt opphevet av Stortinget først ut på 1800-tallet.

== Organisasjon ==
=== Medlemskap ===
Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene (el. ''[[hansastad]]ene'') ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på [[tysk]] og [[dansk]] fra [[1500-tallet]] ofte omtalt som «[[pebersvend]]» og «Pfeffersack» etter handelen med [[pepper]] og andre [[krydder]].

Medlemmene i Hansaforbundet var både handelsmennene og de byene (bortsett fra [[Dinant]]) hvor disse handelsmennene hadde borgerskap. Ikke alle byer med tyske handelsmiljøer var med, for eksempel ble byene, med tilhørende handelmenn, [[Emden]], [[Klaipėda|Memel]], [[Vyborg]] og [[Narva]] aldri medlem av Hansaforbundet. På den annen side kunne også enkeltpersoner som kom fra andre deler bli medlem, gitt at de var født av tyske foreldre, underlagt tysk lovgivning og handelsutdannet. Forbundet arbeidet for å utvide og trygge medlemmenes felles interesser, selv om disse kunne være ganske ulike, både med hensyn til størrelse av handelsvirksomheten, og politisk med hensyn til uavhengighet fra den styrende [[adel]]en.<ref name="hammel-kiesow">{{Cite book|last=Hammel-Kiesow |first=Rolf |title=Die Hanse |publisher=Beck |year=2008 |isbn=3-406-58352-0 |language=tysk}}</ref>{{Rp|10–11}}

=== Beslutninger ===
Beslutninger og aktive handlinger på vegne av forbundet ble fattet [[Konsensus|konsensusbasert]]. Når det dukket opp aktuelle saker ble medlemmene invitert til et sentralt møte, kalt ''Tagfahrt'' (egentlig «møtetur», og noen ganger etter 1358 kalt ''Hansetag''. De lokale medlemssammenslutningene valgte da representanter, kalt ''Ratssendeboten'' «råd-sendebud» til det aktuelle møtet. Ikke alle sendte representanter, og de som reiste fikk ofte fullmakt til å representere flere. Det å bygge både lokal konsensus, og konsensus på ''Tagfahrt''-nivået var i tråd med tradisjonen i [[Niedersachsen]] kalt ''Einung'', hvor konsensus ble forstått som fraværet av protester. I hansaforbundet ble det forslaget som etter en diskusjon fikk tilstrekkelig oppslutning lest opp høyt for de tilstedeværende og vedtatt som bindende ''Rezess'' ([[resess]]) dersom ingen av de tilstedeværende protesterte, og de som ikke hadde lyktes å få tilstrekkelig støtte til sine forslag var forpliktet til å forholde seg i ro under denne prosedyren. Dersom en ikke lyktes å etablere konsensus på denne måten til en sak, ble konsensus oppnådd ved at noen medlemmer av forbundet ble pekt ut med fullmakt til å finne en felles løsning.<ref name="hammel-kiesow" />{{Rp|70–72}}

=== De enkelte kontorene ===
De ulike hanseatiske kontorene hadde sine egne kasserere, rett og segl. Som [[laug]], ble kontorene ledet av ''Ältermänner'' (entall: ''Ältermann'' «[[oldermann]]». Londonkontoret var spesielt, da det hadde både en hanseatisk og en engelsk ''ältermann''. I 1347 endret [[Brussel]]-kontoret sine bestemmelser for å sikre en lik representasjon av forbundets medlemmer. Fram til dette, var medlemmene delt i hver sin ''Drittel'' («tredjedel»): den [[Vendere|vendiske]] og [[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]] tredjedel, den [[Westfalen|westfaliske]] og [[Preussen|prøyssiske]] tredjedel og den [[gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]] tredjedel. handelmenn fra hver tredjedel valgte to ''ältermänner'' og seks medlemmer til «åttemannsrådet» (''Achtzehnmännerrat'') til å administrere et kontor for en bestemt periode. I 1356 ble denne ordningen bekreftet under et hanseatisk møte for å forberede den første ''Tagfahrt''. Denne inndelingen i tredjedeler ble tatt opp og innført i hele forbundet.<ref name="hammel-kiesow" />{{Rp|62–63;}}<ref name="pfeiffer">{{Cite book|last=Pfeiffer |first=Hermannus |title=Seemacht Deutschland. Die Hanse, Kaiser Wilhelm II. und der neue Maritime Komplex |publisher=Ch. Links Verlag |year=2009 |page=55 |isbn=3-86153-513-0 |language=tysk}}</ref><ref name="mills">{{Cite web |first=Jennifer |last=Mills |title=The Hanseatic League in the Eastern Baltic |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |work=Encyclopedia of Baltic History'' (group research project) ''&nbsp; |publisher=[[University of Washington]] |month=May |year=1998 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |archivedate=2011-06-29 }} {{Kilde www |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-17 |arkiv-dato=2011-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |url-status=unfit }}</ref><ref name="Falke">{{Cite book|last=Falke |first=Dr Johannes |title=Die Hansa als deutsche See- und Handelsmacht |trans_title=|publisher=F Henschel |location=Berlin |year=1863 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=01NAAAAAcAAJ&pg=PA62 62–64] }}</ref>

{| class="wikitable"
! Drittel (1356–1554)
! Regioner
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| [[Vendere|Vendiske]]-[[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]]
| [[Holstein]], [[Stamhertugdømmet Sachsen|Sachsen]], [[Mecklenburg]], [[Pommern]], [[Markgrevskapet Brandenburg|Brandenburg]]
| [[Lübeck]]
|-
| [[Westfalen|Westfaliske]]-[[Preussen|prøyssiske]]
| [[Westfalen]], [[Rhinland]], [[Preussen]]
| [[Dortmund]], senere [[Köln]]
|-
| [[Gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]]
| [[Gotland]], [[Livland]], [[Sverige]]
| [[Visby]], senere [[Riga]]
|}
''Tagfahrt'' eller ''Hansatag'' var den eneste sentrale institusjonen i Hansaforbundet. Imidlertid ga inndelingen i tredjedeler de respektive medlemmene anledning til å møtes i egne møter, kalt ''Dritteltage'' til å utarbeide felles standpunkter til et kommende ''Tagfahrt''. Medlemmene møttes også på et mer lokalt nivå, og selv om slike lokale møter ikke var formalisert innen Hansaforbundet, ble de stadig viktigere i forberedelse og gjennomføring av beslutningene fra ''Tagfahrt''.<ref name="distler">{{Cite book|last=Distler |first=Eva-Marie |title=Städtebünde im deutschen Spätmittelalter. Eine rechtshistorische Untersuchung zu Begriff, Verfassung und Funktion |publisher=Vittorio Klostermann |year=2006 |pages=55–57 |isbn=3-465-04001-5 |language=tysk}}</ref>

Fra 1554 gikk man i stedet over til den firedeling for å redusere de interne ulikhetene annen hver enhet, og slik fremme samarbeidet og kontakten innen hver del og gjøre beslutningsgangen mer effektiv.<ref name="fritze">{{Cite book|last=Fritze |first=Konrad et al. |year=1985 |title=Die Geschichte der Hanse |page=217 |language=tysk}}</ref> Siden antallet ble økt til fire, ble hver enhet kalt en ''Quartiere'' (kvart):<ref name="pfeiffer" />

{| class="wikitable"
! Quartiere (fra 1554)
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| Vendiske og pommerske<ref name="natkiel">{{Cite book|first=Richard |last=Natkiel |title=Atlas of Maritime History |year=1989 |publisher=Smithmark Publishing |page=[http://books.google.com/books?ei=WU-yTcbvMsbY0QHK7-nADA&id=4fDtAAAAMAAJ&q=chief+cities 33] |isbn=0-8317-0485-3 }}</ref>
| Lübeck<ref name="natkiel" />
|-
| Sachsen, [[Thüringen]] og Brandenburg<ref name="natkiel" />
| [[Braunschweig]],<ref name="natkiel" /> [[Magdeburg]]
|-
| Preussen, Livland og Sverige<ref name="natkiel" />—eller Østersjøen<ref name="keating">Michael Keating,''Regions and regionalism in Europe'', 2004, Edward Elgar Publishing, pages [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA47 47] og [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA120 120]</ref>{{Rp|120}}
| [[Danzig]]<ref name="natkiel" />
|-
| Rhinen, Westfalwn og Nederlandene<ref name="natkiel" />
| Köln<ref name="natkiel" />
|}

Denne inndelingen ble imidlertid ikke innført ved de mindre representasjonskontorene (''kontore''), som ved sine behov, som valg av ''ältermänner'', grupperte medlemmene på ulike måter.

=== Hanseatere som konfliktløsere<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The late medieval and early modern Hanse as an institution of conflict management|publikasjon=Continuity and Change|url=https://www.cambridge.org/core/journals/continuity-and-change/article/abs/late-medieval-and-early-modern-hanse-as-an-institution-of-conflict-management/6730E75D996DD663F281CA13F8159568|forfattere=Justyna Wubs-Mrozewicz}}</ref> ===
Konflikter som oppstod mellom handelspartnere, byer og styremakter kunne fort føre til forsinkelser i handelen og vareleveringen. Dette betydde tapte penger for handelsmennene, derfor var det i fleres interesse at konflikter ble løst på en rask og tilfredsstillende måte.

Hanseatene løste mange konflikter gjennom megling. Konfliktene dreide seg gjerne rundt varer, logistikk og ansvarsfordeling, samt konflikter mellom byer og styresmakter  og annen politikk. De hadde naturlig nok en spesiell funksjon og rolle som konfliktløsere og meglere på kontorene, som var deres hovedkontor i de ulike byene, men hanseatene var også meglere mellom byer som var i strid seg i mellom og mellom byer og styresmakter. Målet til hanseatene var naturlig nok at handelen skulle gå så smertefritt som mulig. Konflikter og uenigheter kunne føre til forsinkelser i handel og transport, noe som betydde tapte penger. Derfor var konflikthåndtering en prioritet hos hanseatene. Det ble gjerne kalt "verhansung" når hanseatene hadde meglet og funnet løsninger på konflikter. Hanseatenes funksjon som meglere var kjærkomment og et gode for de andre [[Hansaforbundet|Hansebyene.]]

== Hansabyer ==
De forskjellige kvartenes navn har blitt forkortet i denne tabellen slik:
* '''Vendisk''': Vendisk og pommersk<ref name="natkiel" />  (eller bare vendisk)<ref name="keating" /> {{Rp|120}} ''Quartiere''
* '''Sachsen''': Saksisk, thüringsk og brandenburgisk<ref name="natkiel" />  (eller bare saksisk)<ref name="keating" /> {{Rp|120}} ''Quartiere''
* '''Baltikum''': Prøyssisk, livlandsk og svensk<ref name="natkiel" />  (eller østbaltisk)<ref name="keating" /> {{Rp|120}} ''Quartiere''
* '''Westfalen''': Rhin-Westfalen og Nederland<ref name="natkiel" />  (eller Rhinland)<ref name="keating" /> {{Rp|120}} ''Quartiere''
* '''Kontor''': [[Kontor]]ene var forbundets utenlandske handelsposter i byer som ikke selv var tilknyttet forbundet.

Søylen «Territorium» viser til jurisdiksjonen som byen var underlagt på det tidspunktet; søylen «I dag en del av» oppfører hvilken stat byen idag ligger i, og søylene «Fra» og «Til» viser hvilke datoer byen ble med og/eller forlot forbundet.

{| class="sortable wikitable" style="width: 100%"
!                         Kvart (''quartiere'')
! style="width: 7.5em;" | By
! style="width: 10em;"  | Territorium
! style="width: 6.5em;" | Idag en del av
! style="width: 2em;"   | Fra
! style="width: 2em;"   | Til
! class="unsortable" style="width:500px;"    | Notat
! class="unsortable"   | Ref
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Lubeck|[[File:Wappen Lübeck.svg|left|25px|alt=]] [[Lübeck]]}}
| {{Sort|Fri riksstat|[[File:Wappen Lübeck.svg|left|25px|alt=]] [[Fristaden Lübeck]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | '''Hansaforbundets hovedstad''', hovedby for den vendisk-pommerske kvart
|<ref name="Falke" /><ref name="natkiel" /><ref name="keating" /> {{Rp|47, 120;}}<ref name="Penguin">
{{Cite book
 |first=Andrew
 |last=Jotischky
 |author2=Caroline Hull
 |title=The Penguin Historical Atlas of the Medieval World
 |url=https://archive.org/details/historicalatlasm00joti
 |publisher=[[Penguin Books]]
 |year=2005
 |pages=[https://archive.org/details/historicalatlasm00joti/page/n120 122]–23
 |isbn=978-0-14-101449-4
 |accessdate=29. april 2011
}}</ref><ref name="Holborn">
{{Cite book
 |first=Hajo
 |last=Holborn
 |title=A History of Modern Germany: The Reformation
 |publisher=Princeton University Press
 |year=1982
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=350Qosar-UcC&pg=PA32 32], [http://books.google.co.uk/books?id=350Qosar-UcC&pg=PA74 74], [http://books.google.co.uk/books?id=350Qosar-UcC&pg=PA80 80–82]
 |isbn=0-691-00795-0
 |accessdate=30. april 2011
}}</ref>
{{Rp|74, 82;}}<ref name="Dollinger2000 list">
{{Cite book
 |title=The German Hansa
 |last=Dollinger
 |first=Philippe
 |year=2000
 |publisher=[[Stanford University Press]]
 |isbn=0-8047-0742-1
 |pages=ix–x
 |url=http://books.google.co.uk/books?id=UOlQuaYvBu8C&pg=PR44
 |accessdate=15. mai 2011
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Hamburg|[[File:Coat of arms of Hamburg.svg|left|25px|alt=]] [[Hamburg]]}}
| {{Sort|Freistadt|[[File:Coat of arms of Hamburg.svg|left|25px|alt=]] [[Hamburg|Fristaden Hamburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="keating" /> {{Rp|47;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Barthold">
{{Cite book
 |title=Geschichte der Deutschen Hanse
 |trans_title=History of the German Hansa
 |last=Barthold
 |first=Dr Friedrich Wilhelm
 |publisher=TD Weigel
 |location=Leizig
 |year=1862
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=nFLOQI04RucC&pg=PA35 35] and [http://books.google.co.uk/books?id=nFLOQI04RucC&pg=PA496 496–7] |accessdate=1. mai 2011
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Luneburg|[[File:Wappen Lueneburg.png|left|25px|alt=]] [[Lüneburg]]}}
| {{Sort|Braunschweig-Luneburg|[[File:Coat of Arms of Brunswick-Lüneburg.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer">
{{Cite book
 |first=D
 |last=Schäfer
 |title=Die deutsche Hanse
 |trans_title=The German Hanseatic League
 |publisher=Reprint-Verlag-Leipzig
 |year=2010
 |isbn=978-3-8262-1933-7
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=w3QZte0aHQ0C&pg=PA37 page 37]
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Wismar|[[File:Wappen Wismar.svg|left|25px|alt=]] [[Wismar]]}}
| {{Sort|Mecklenburg|[[File:Mecklenburg Arms.svg|left|25px|alt=]] [[Mecklenburg|Hertugdømmet Mecklenburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293).
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Wernicke">{{Cite book
 |last=Wernicke
 |first=Horst
 |chapter=Die Hansestädte an der Oder
 |title=Oder-Odra. Blicke auf einen europäischen Strom
 |editor1-first=Karl
 |editor1-last=Schlögel
 |editor2-first=Beata
 |editor2-last=Halicka
 |publisher=Lang
 |year=2007
 |isbn=3-631-56149-0
 |pages=137–48; here p. 142
 |language=tysk
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Rostock|[[File:Rostock Wappen.svg|left|25px|alt=]] [[Rostock]]}}
| {{Sort|Mecklenburg|[[File:Mecklenburg Arms.svg|left|25px|alt=]] [[Mecklenburg|Hertugdømmet Mecklenburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293).
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Wernicke" /><ref name="Mehler JNA">{{Cite journal
 |first       = Natascha
 |last        = Mehler
 |year        = 2009
 |title       = The Perception and Interpretation of Hanseatic Material Culture in the North Atlantic: Problems and Suggestions
 |journal     = Journal of the North Atlantic
 |issue       = Special Volume 1: Archaeologies of the Early Modern North Atlantic
 |pages       = 89–108
 |url         = http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2009_JONA.pdf
 |format      = PDF
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110724110839/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2009_JONA.pdf
 |archivedate = 2011-07-24
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110724110839/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2009_JONA.pdf
 |arkivdato   = 2011-07-24
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2009_JONA.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110724110839/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2009_JONA.pdf |url-status=unfit }}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Stralsund|[[File:Wappen Stralsund.svg|left|25px|alt=]] [[Stralsund]]}}
| {{Sort|Rugen|[[File:Księstwo rugijskie COA.svg|left|25px|alt=]] [[Fyrstedømmet Rügen]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Nts|1293|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Rügen var et len som tilhørte [[Danmarks_historie#Middelalder|den danske kronen]] fram til 1325. Stralsund ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Stralsund et medlem av ''Vierstädtebund'', sammen med Greifswald, Demmin og Anklam.
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Wernicke" /><ref name="EB:Stralsund">
{{Cite encyclopedia
 |year=2011
 |title=Stralsund
 |encyclopedia=[[Encyclopædia Britannica]]
 |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/567988/Stralsund
 |accessdate=28. desember 2011
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Demmin|[[File:Stadtwappen Demmin.svg|left|25px|alt=]] [[Demmin]]}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Demmin en del av ''Vierstädtebund'', sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam.
|<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Wernicke" /><ref name="Buchholz">
{{Cite book
 |last=Buchholz
 |first=Werner et al.
 |year=1999
 |language=tysk
 |title=Pommern
 |publisher=Siedler
 |page=120
 |isbn=3-88680-272-8
}}</ref> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Greifswald|[[File:Stilisiertes Wappen der Stadt Greifswald.svg|left|25px|alt=]] [[Greifswald]]}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Greifswald en del av ''Vierstädtebund'', sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam.
|<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Wernicke" /><ref name="Buchholz" /> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Anklam|[[File:Wappen Hansestadt Anklam V2.svg|left|25px|alt=]] [[Anklam]]}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Anklam en del av ''Vierstädtebund'', sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam.
|<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Wernicke" /><ref name="Buchholz" /> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Stettin|[[File:Hanse Stettin.svg|border|left|25px|alt=]] Stettin ([[Szczecin]])}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1278|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Ble med på ''[[Rostocker Landfrieden]]'' i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293); fra 1300-tallet utviklet byen seg til å bli en lederby for de pommerske hanseatbyene til øst.
|<ref name="Falke" /><ref name="keating" /> {{Rp|120;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Wernicke" /> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Pasewalk|[[File:Wappen Pasewalk.svg|left|25px|alt=]] [[Pasewalk]]}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| 
| 
| 
| 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Kolberg|[[File:Herb Kolobrzegu.svg|left|25px|alt=]] Kolberg ([[Kołobrzeg]])}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Buchholz" /> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Rugenwalde|[[File:POL Darłowo COA 1.svg|left|25px|alt=]] Rügenwalde ([[Darłowo]])}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Buchholz" /> 
|- valign="top"
| Vendisk
| {{Sort|Stolp|[[File:POL Słupsk COA 1.svg|left|25px|alt=]] Stolp ([[Słupsk]])}}
| {{Sort|Pommern|[[File:Wappen Pommern.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Pommern]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Buchholz" /> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Visby|[[File:Visby vapen.svg|left|25px|alt=]] [[Visby]]}}
| {{Sort|Sverige|[[File:Shield of arms of Sweden.svg|left|25px|alt=]] [[Sveriges historie|Kongeriket Sverige]]}}
| {{Flagg|Sverige|lenke}}
|
| {{Nts|1470|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | År 1285 ble forbundet enig med [[Magnus Ladulås]] ved [[Kalmar]] at [[Gotland]] skulle bli en del av Sverige.{{Citation needed|date=april 2011}} I 1470 ble Visbys status trukket tilbake av forbundet, og Lübeck jevnet byens kirker med jorden i mai 1525.
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Visby">
{{Cite web
 |url=http://www.guteinfo.com/?id=2337
 |title=Varför ruinerades Visby
 |trans_title=Why is Visby ruined
 |work=Goteinfo.com
 |accessdate=30. april 2011
 |language=sv
}}</ref> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Stockholm|[[File:Stockholm vapen.svg|left|25px|alt=]] [[Stockholm]]}}
| {{Sort|Sverige|[[File:Shield of arms of Sweden.svg|left|25px|alt=]] [[Sveriges historie|Kongeriket Sverige]]}}
| {{Flagg|Sverige|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Braunschweig|[[File:DEU Braunschweig COA.svg|left|25px|alt=]] [[Braunschweig]]}}
| {{Sort|Sachsen|[[File:Coat of arms of Lower Saxony.svg|left|25px|alt=]] [[Stamhertugdømmet Sachsen]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Ntsh|1200}} Det 13. århundre
| {{Ntsh|1600}} Det 17. århundre
| style="font-size: 90%;" | Den saksiske, thüringske, og brandenburgiske kvarts hovedstad.
|<ref name="Falke" /><ref name="natkiel" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Bremen|[[File:Bremen Wappen.svg|left|25px|alt=]] [[Bremen]]}}
| {{Sort|Freistadt|[[File:Bremen Wappen.svg|left|25px|alt=]] [[Bremen#Historie|Fristaden Bremen]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Nts|1260|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Mehler JNA" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Magdeburg|[[File:Wappen Magdeburg.svg|left|25px|alt=]] [[Magdeburg]]}}
| {{Sort|Magdeburg|[[File:Coat of Arms of the Archbishopric of Magdeburg.svg|left|25px|alt=]] [[Erkebiskopsetet Magdeburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Ntsh|1200}} Det 13. århundre
|
| style="font-size: 90%;" | Den saksiske, thüringske, og brandenburgiske kvarts hovedstad
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Goslar|[[File:Wappen Goslar.svg|left|25px|alt=]] [[Goslar]]}}
| {{Sort|Goslar|[[File:Wappen Goslar.svg|left|25px|alt=]] [[Goslar|Reichsstadt Goslar]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Nts|1267|format=no}}
| {{Nts|1566|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Goslar var et [[Stamhertugdømmet Sachsen|saksisk]] len fram til 1280.
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Erfurt|[[File:Wappen Erfurt.svg|left|25px|alt=]] [[Erfurt]]}}
| {{Sort|Mainz|[[File:Wappen-Mainz.svg|left|25px|alt=]] [[Mainz erkebispedømme]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Stade|[[File:Altes Wappen Stade.png|left|25px|alt=]] [[Stade]]}}
| {{Sort|Bremen|[[File:Bremen-Erzbistum.svg|left|25px|alt=]] [[Bremen erkebispedømme]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Barthold" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Berlin|[[File:Brandenburg Wappen.svg|left|25px|alt=]] [[Berlins historie|Berlin]]}} <!-- Berlin didn't have its own CoA until 1920 -->
| {{Sort|Brandenburg|[[File:Armoiries électeur Brandebourg.svg|left|25px|alt=]] [[Markgrevskapet Brandenburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
| {{Nts|1442|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Brandenburg ble et elektorat i 1356. [[Frederik II, kurfyrste av Brandenburg|Kurfyrste Frederik II]] fikk alle brandenburgiske byer til å forlate forbundet i 1442.
|<ref name="keating" /> {{Rp|120;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|32;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Sachsen
| {{Sort|Frankfurt Oder|[[File:Wappen Frankfurt (Oder).png|left|25px|alt=]] [[Frankfurt (Oder)|Frankfurt an der Oder]]}}
| {{Sort|Brandenburg|[[File:Armoiries électeur Brandebourg.svg|left|25px|alt=]] [[Markgrevskapet Brandenburg]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Nts|1430|format=no}}
| {{Nts|1442|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | [[Frederik II, kurfyrste av Brandenburg|Kurfyrste Frederik II]] fikk alle brandenburgiske byer til å forlate forbundet i 1442.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|32}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Danzig|[[File:Gdansk COA.svg|left|25px|alt=]] Gdańsk - Danzig ([[Gdańsk]])}}
| {{Sort|Den tyske orden|[[File:Den tyske ordens skjold.svg|left|25px|alt=]] [[De tyske riddernes ordensstat]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1358|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Den prøyssiske, livonske og svenske (eller østbaltiske) kvarts hovedstad. Danzig hadde opprinnelig vært en del av [[hertugdømmet Pomerelia]], et polsk len med en polsk-kasjubisk befolkning, deretter en del av De tyske riddernes ordensstat fra 1308 til 1457. Etter [[den andre freden i Thorn (1466)]] var [[Det kongelige Preussen]], med Danzig, en del av [[Kongeriket Polen (1385-1569)|Kongeriket Polen]].
|<ref name="Falke" /><ref name="natkiel" /><ref name="keating" /> {{Rp|120;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|81;}} <ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="LP Poland">
{{Cite book
 |first=Neil
 |last=Bedford
 |title=Poland
 |publisher=[[Lonely Planet]]
 |year=2008
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=Qe3UzP5I2vsC&pg=PA403 403], [http://books.google.co.uk/books?id=Qe3UzP5I2vsC&pg=PA436 436], [http://books.google.co.uk/books?id=Qe3UzP5I2vsC&pg=PA452 452] and [http://books.google.co.uk/books?id=Qe3UzP5I2vsC&pg=PA476 476]
 |isbn=978-1-74104-479-9
}}</ref>
{{Rp|403}}
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Elbing|[[File:POL Elbląg COA.svg|left|25px|alt=]] Elbing ([[Elbląg]])}}
| {{Sort|Teutonic Order|[[File:Den tyske ordens skjold.svg|left|25px|alt=]] [[De tyske riddernes ordensstat]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1358|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Elbing var opprinnelig et gammelprøyssisk område fram til det i 1230-årene ble en del av [[De tyske riddernes ordensstat]]. Etter [[den andre freden i Thorn (1466)]] var [[Det kongelige Preussen]], med Elbing, en del av [[Kongeriket Polen (1385-1569)|Kongeriket Polen]].
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="LP Poland" /> {{Rp|452}}
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Thorn|[[File:POL Toruń COA.svg|left|25px|alt=]] Thorn ([[Toruń]])}}
| {{Sort|Teutonic Order|[[File:Den tyske ordens skjold.svg|left|25px|alt=]] [[De tyske riddernes ordensstat]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1280|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Toruń var en del av [[De tyske riddernes ordensstat]] fra 1233 til 1466. Etter [[den andre freden i Thorn (1466)]] var [[Det kongelige Preussen]], med Toruń, en del av [[Kongeriket Polen (1385-1569)|Kongeriket Polen]].
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="LP Poland" /> {{Rp|436}}
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Krakow|[[File:POL Kraków COA.svg|left|25px|alt=]] [[Kraków]]}}
| {{Sort|Poland|[[File:COA_polish_king_Jagellon.svg|left|25px|alt=]] [[Kongeriket Polen (1385–1569)|Kongeriket Polen]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1370|format=no|prefix=c.&nbsp;}}
| {{Nts|1500|format=no|prefix=c.&nbsp;}}
| style="font-size: 90%;" | Kraków var [[Kongeriket Polen (1385–1569)|Kongeriket Polen]]s fra 1038 til 1596/1611. Den tok til seg Magdeburg-rettighetene og 5000 polakker og 3500 levde i byen på 1400-tallet; polakker steg sakte i laugsgradene, og utgjorde 41% av laugsmedlemmene i 1500. Byen var ikke sterkt tilknyttet Hansaforbundet, og betalte ikke medlemskapskostnad, og sendte ikke representanter til forbundsmøter.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref>
{{Cite journal
 |title=Alma Mater
 |issue=109
 |year=2008
 |publisher=[[Jagiellonian University]]
 |location=Kraków
 |page=6
}}</ref><ref name="Carter">
{{Cite book
 |first=Francis W.
 |last=Carter
 |title=Trade and urban development in Poland. An economic geography of Cracow, from its origins to 1795, Volume 20
 |series=Cambridge studies in historical geography
 |publisher=Cambridge University Press
 |year=1994
 |isbn=0-521-41239-0
 |pages=70–71, 100–02
}}</ref><ref name="Jelicz">
{{Cite book
 |first=Antonina
 |last=Jelicz
 |title=Życie codzienne w średniowiecznym Krakowie: wiek XIII–XV
 |trans_title=Everyday life in medieval Krakow: 13th–15th century
 |publisher=Państwowy Instytut Wydawniczy
 |year=1966
}}</ref> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Breslau|[[File:Wrocław (Wernigeroder Wappenbuch).svg|left|25px|alt=]] Breslau, ([[Wrocław]])}}
| {{Sort|Silesia|[[File:Blason Boheme.svg|left|25px|alt=]] [[Kongeriket Böhmen]]}}
| {{Flagg|Polen|lenke}}
| {{Nts|1387|format=no}}
| {{Nts|1474|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Breslau, en del av [[De schlesiske hertugdømmer|Hertugdømmet Breslau]] og [[Kongeriket Böhmen]], var ikke sterkt tilknyttet Hansaforbundet, og betalte ikke medlemskapskostnad, og sendte ikke representanter til forbundsmøter.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Gilewska-Dubis">
{{Cite book
 |first=Janina
 |last=Gilewska-Dubis
 |title=Życie codzienne mieszczan wrocławskich w dobie średniowiecza
 |trans_title=Everyday life of citizens of Wrocław during medieval times
 |publisher=Wydawnictwo Dolnośląskie
 |page=160
 |year=2000
}}</ref><ref name="Buśko">
{{Cite book
 |first=Cezary
 |last=Buśko
 |author2=Włodzimierz Suleja
 |author3=Teresa Kulak
 |title=Historia Wrocławia: Od pradziejów do końca czasów habsburskich
 |trans_title=Wrocław History: From Prehistory to the end of the Habsburg era
 |publisher=Wydawnictwo Dolnośląskie
 |year=2001
 |page=152
}}</ref> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Konigsberg|[[File:Coat-of-Arms-of-Kaliningrad-of-Altstadt-(Koenigsberg).svg|left|25px|alt=]] [[Königsberg]] ([[Kaliningrad]])}}
| {{Sort|Den tyske orden|[[File:Den tyske ordens skjold.svg|left|25px|alt=]] [[De tyske riddernes ordensstat]]}}
| {{Flagg|Russland|lenke}}
| {{Nts|1340|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Königsberg [[De tyske riddernes ordensstat]]s hovedstad, og ble [[Hertugdømmet Preussen]]s hovedstad ved ordenens sekularisering i 1466. hertugdømmet Preussen var et tysk fyrstedømme som var et polsk len fram til dets selvstendighet i 1660 gjennom freden i Oliva. Byen ble omdøpt Kaliningrad i 1946 etter at Østpreussen ble delt mellom Folkerepublikken Polen og Sovjetunionen ved Potsdamkonferansen.
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Riga|[[File:Coa Riga.svg|left|25px|alt=]] [[Riga|Rīga]]}}
| {{Sort|Livland|[[File:Baltic coat of arms.svg|left|25px|alt=]] [[Terra Mariana|Terra Mariana (Livland)]]}}
| {{Flagg|Latvia|lenke}}
| {{Nts|1282|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Under [[Livlandskrigen]] (1558–83), Riga ble en [[fri riksstad]] fram til 1581 og [[freden ved Drohiczyn]] tildelte Livland til [[Det polsk-litauiske samveldet]], helt til byen ble tatt av svenske styrker under [[den polsk-svenske krigen (1621-1625)]].
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Turnbull">
{{Cite book
 |first=Stephen R
 |last=Turnbull
 |title=Crusader castles of the Teutonic Knights: The stone castles of Latvia and Estonia 1185–1560
 |url=https://archive.org/details/crusadercastleso0000turn
 |publisher=Osprey Publishing
 |year=2004
 |isbn=978-1-84176-712-3
 |pages=pages [http://books.google.com/books?id=F3wzkSHR4j4C&pg=PA20 20] and [http://books.google.com/books?id=F3wzkSHR4j4C&pg=PA60 60]
 |accessdate=15. mai 2011
}}</ref>
{{Rp|20}}
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Reval|[[File:Coat of arms of Tallinn (small).svg|left|25px|alt=]] Reval ([[Tallinn]])}}
| {{Sort|Livland|[[File:Baltic coat of arms.svg|left|25px|alt=]] [[Terra Mariana|Terra Mariana (Livland)]]}}
| {{Flagg|Estland|lenke}}
| {{Nts|1285|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | Da byen ble med i Hansaforbundet var byen Reval et dansk len, men ble solgt, sammen med resten av Nord-Estland, til Den tyske orden i 1346. Etter [[Livlandskrigen]] (1558-83) ble Nord-Estland en del av [[Det svenske imperiet]].
|<ref name="mills" /><ref name="Falke" /><ref name="keating" /> {{Rp|47;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|81;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Baltikum
| {{Sort|Dorpat|[[File:Tartu coat of arms.svg|left|25px|alt=]] Dorpat ([[Tartu]])}}
| {{Sort|Livland|[[File:Baltic coat of arms.svg|left|25px|alt=]] [[Terra Mariana|Terra Mariana (Livland)]]}}
| {{Flagg|Estland|lenke}}
| {{Ntsh|1280}} 1280s
|
| style="font-size: 90%;" | [[Dorpat bispedømme]] fikk økt selvstendighet innen [[Terra Mariana]]. Under [[Livlandskrigen]] (1558–83), ble [[Dorpat]] en del av Storfyrstedømmet Litauen, og i 1581 en del av [[Det polsk-litauiske samveldet]] gjennom [[freden i Drohiczyn]]. Byen ble svensk gjennom [[Den polsk-svenske krigen (1621-1625)|den polsk-svenske krigen]] (1621-1625).
|<ref name="mills" /><ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Köln|[[File:DEU Koeln COA.svg|left|25px|alt=]] [[Köln]]}}
| {{Sort|Köln|[[File:DEU Koeln COA.svg|left|25px|alt=]] [[Fristaden Köln|Reichsstadt Köln]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
| {{Nts|1669|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Rhin-Westfalens og Nederlands kvarts hovedstad fram til den engelsk-hanseatiske krigen (1470-74), da byen ble underlagt midlertidige handelssanksjoner (Verhanst) et par år i 1475 etter å ha støttet Kongeriket England. Da dette skjedde ble Dortmund kvartens hovedstad. Köln ble også kalt [[Kurfyrstedømmet Köln]] ([[tysk]]: ''Kurfürstentum Köln eller Kurköln''). I juni 1669 ble den siste hansadagen markert i Lübeck med de siste Hansamedlemmene, blant annet Köln.
|<ref name="Falke" /><ref name="natkiel" /><ref name="keating" /> {{Rp|120;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Dortmund|[[File:Armoiries Saint-Empire monocéphale.svg|left|25px|alt=]] [[Dortmund]]}}
| {{Sort|Dortmund|[[File:Armoiries Saint-Empire monocéphale.svg|left|25px|alt=]] [[Dortmund|Reichsstadt Dortmund]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Etter at [[Köln]] ble ekskludert etter [[den engelsk-hanseatiske krigen]] (1470–74) ble Dortmund hovedstaden til Rhin-Westfalens og Nederlands kvart.
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Deventer|[[File:Armoiries Saint-Empire monocéphale.svg|left|25px|alt=]] [[Deventer]]}}
| {{Sort|Utrecht|[[File:Coat of Arms of the Bishopric of Utrecht.svg|left|25px|alt=]] [[Utrecht bispedømme]]}}
| {{Flagg|Nederland|lenke}}
| {{Nts|1000|format=no}}
| {{Nts|1500|format=no}}
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="LP Netherlands">
{{Cite book
 |first=Ryan
 |last=ver Berkmoes
 |author2=Karla Zimmerman
 |title=The Netherlands
 |publisher=[[Lonely Planet]]
 |year=2010
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=MkAw1f_iSEwC&pg=PA255 255]
 |isbn=978-1-74104-925-1
}}</ref><ref name="McDonald">
{{Cite book
 |first=George
 |last=McDonald
 |title=Frommer's Belgium, Holland & Luxembourg, 11th Edition
 |isbn=978-0-470-38227-1
 |publisher=Frommers
 |year=2009
 |pages=pages [http://books.google.com/books?id=pTZJUc-TP9MC&lpg=PA134 134], [http://books.google.com/books?id=pTZJUc-TP9MC&lpg=PA176 176], [http://books.google.com/books?id=pTZJUc-TP9MC&lpg=PA397 397], [http://books.google.com/books?id=pTZJUc-TP9MC&lpg=PA432 432–38]
}}</ref>
{{Rp|438}}
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Kampen|[[File:Kampen (kleine wapen).svg|left|25px|alt=]] [[Kampen (Overijssel)|Kampen]]}}
| {{Sort|Utrecht|[[File:Coat of Arms of the Bishopric of Utrecht.svg|left|25px|alt=]] [[Utrecht bispedømme]]}}
| {{Flagg|Nederland|lenke}}
| {{Nts|1441|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="LP Netherlands" /><ref name="McDonald" /> {{Rp|433}}
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Groningen|[[File:Escudo de Groniga 1581.svg|left|25px|alt=]] [[Groningen (by)|Groningen]]}}
| {{Sort|Friesland|[[File:Friesland (kleine wapen).svg|left|25px|alt=]] [[Friesland]]}}
| {{Flagg|Nederland|lenke}}
|
|
| 
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Mehler JNA" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Munster|[[File:DEU Münster COA.svg|left|25px|alt=]] [[Münster]]}}
| {{Sort|Munster|[[File:Lahr.PNG|left|25px|alt=]] [[Fyrstbispedømmet Münster]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Osnabruck|[[File:Osnabrück Wappen.svg|left|25px|alt=]] [[Osnabrück]]}}
| {{Sort|Osnabruck|[[File:Wappen Bistum Osnabrück.svg|left|25px|alt=]] [[Fyrstbispedømmet Osnabrück]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
| {{Ntsh|1100}} Det 12. århundre
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Westfalen
| {{Sort|Soest|[[File:Soest-coa.svg|left|25px|alt=]] [[Soest]]}}
| {{Sort|Soest|[[File:Soest-coa.svg|left|25px|alt=]] [[Soest|Reichsstadt Soest]]}}
| {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|
| {{Nts|1609|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Byen var en del av [[Kurfyrstedømmet Köln]] fram til den ble selvstendig i 1444–49, hvoretter de støttet seg til [[Hertugdømmet Kleve]].
|<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Novgorod|[[File:Coat of Arms of Veliky Novgorod.png|left|25px|alt=]] [[Velikij Novgorod|Novgorod]]: Peterhof}}
| {{Sort|Novgorod|[[File:Nowogród.svg|left|25px|alt=]] [[Republikken Novgorod]]}}
| {{Flagg|Russland|lenke}}
|
| {{Ntsh|1500}} 1500-tallet
| style="font-size: 90%;" | Novgorod var et av forbundets hovedkontor ([[tysk]]: ''Kontore''), og det som er lengst øst. I 1499 stengte [[Ivan III av Russland|Ivan III, storfyrste av Moskva]] Peterhoffet; den ble gjenåpnet noen år senere, men forbundets handel i Russland kom seg aldri.
|<ref name="natkiel" /><ref name="keating" /> {{Rp|47;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|26, 82;}}<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC">{{Cite journal
 |first       = Natascha
 |last        = Mehler
 |year        = 2011
 |title       = Hansefahrer im hohen Norden
 |journal     = epoc
 |issue       = 2
 |pages       = 16–25, particularly 20 and 21
 |url         = http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2011a.pdf
 |format      = PDF
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110724110900/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2011a.pdf
 |archivedate = 2011-07-24
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110724110900/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2011a.pdf
 |arkivdato   = 2011-07-24
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2011a.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110724110900/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Mehler_2011a.pdf |url-status=unfit }}</ref> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Bergen|[[File:Bergen våpen.svg|left|25px|alt=]] [[Bergen]]: [[Bryggen]]}}
| {{Sort|Norway|[[File:Blason Norvège ancien.svg|left|25px|alt=]] [[Norgesveldet]]}}
| {{Flagg|Norge|lenke}}
| {{Nts|1360|format=no}}
| {{Nts|1775|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Bryggen var et av forbundets hovedkontor (tysk: ''Kontore''). Det ble jevnet med jorden med uhell i 1476. I 1560, ble Bryggens administrasjon tildelt Norge.
|<ref name="natkiel" /><ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="1911:Hanseatic League">[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hanseatic_League Hanseatic_League] hos wikisource</ref><ref name="Mehler Hansa">{{Cite web
 |first       = Natascha
 |last        = Mehler
 |url         = http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projects/hansa-the-hanseatic-expansion-in-the-north-atlantic/
 |title       = HANSA: The Hanseatic Expansion in the North Atlantic
 |date        = april 2009
 |publisher   = University of Vienna
 |accessdate  = 15. mai 2011
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20140727145003/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projects/hansa-the-hanseatic-expansion-in-the-north-atlantic/
 |archivedate = 2014-07-27
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20140727145003/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projects/hansa-the-hanseatic-expansion-in-the-north-atlantic/
 |arkivdato   = 2014-07-27
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projects/hansa-the-hanseatic-expansion-in-the-north-atlantic/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2014-07-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140727145003/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projects/hansa-the-hanseatic-expansion-in-the-north-atlantic/ |url-status=unfit }}</ref> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Brugge|[[File:Blason de Bruges.svg|left|25px|alt=]] [[Brugge]]: Hanzekantoor}}
| {{Sort|Flandern|[[File:Arms of Flanders.svg|left|25px|alt=]] [[Grevskapet Flandern]]}}
| {{Flagg|Belgia|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Brugge var et av forbundets hovedkontor (tysk: ''Kontore'') fram til det 15. århundre, da sjøveien til byen ble tilslammet; Antwerpens handel blomstret på Brugges bekostning.
|<ref name="keating" /> {{Rp|47;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|80;}}<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="McDonald" /> {{Rp|134, 176}}
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|London|[[File:Flag of the City of London.svg|border|left|25px|alt=]] London: [[Steelyard]]}}
| {{Sort|England|[[File:Royal Arms of England (1198-1340).svg|left|25px|alt=]] [[Kongeriket England]]}}
| {{Flagg|Storbritannia|lenke}}
| {{Nts|1303|format=no}}
| {{Nts|1853|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Steelyard var et av forbundets hovedkontor. Kong [[Edvard I av England]] tildelte et ''[[Carta Mercatoria]]'' i 1303. Steelyard ble ødelagt i 1469, og Edvard IV av England fritok handelsmenn fra Köln, noe som førte til den engelsk-hanseatiske krigen (1470-74). [[Freden i Utrecht (1474)|Freden i Utrecht]] avsluttet krigen, og førte til at forbundet kjøpte Steelyard i 1475, og Edvard fornyet forbundets privilegier uten å insistere på gjensidige rettigheter for engelske handelsmenn i Baltikum. Handelsmenn fra London overtalte Elizabeth I av England til å trekke tilbake forbundets privilegier den 13. januar 1598; selv om Steelyard ble gjenopprettet av James I så klarte aldri forbundet å få tilbake fordelene sine. Konsulater fortsatte dog å finne sted, noe som hjalp på kommunikasjon under Napoleonskrigene.
|<ref name="keating" /> {{Rp|47;}}<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|26, 80–82;}} <ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="1911:Hanseatic League" /><ref name="Ward">
{{Cite book
 |last=Ward
 |first=Adolphus William
 |title=Collected Papers Historical, Literary, Travel and Miscellaneous
 |pages=pages [http://books.google.com/books?id=ZeU7AAAAIAAJ&pg=PA95 95] and [http://books.google.com/books?id=ZeU7AAAAIAAJ&pg=PA391 391]
 |accessdate=14. mai 2011
}}</ref> {{Rp|95}}


|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Antwerp|[[File:Blason Anvers.svg|left|25px|alt=]] [[Antwerpen]]}}
| {{Sort|Brabant|[[File:Royal Arms of Belgium.svg|left|25px|alt=]] [[Hertugdømmet Brabant]]}}
| {{Flagg|Belgia|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Antwerpen ble en av forbundets hovedkontor (tysk: ''Kontore''), særlig etter Brugges vannveier ble tilslammet på 1600-tallet, noe som Antwerpen tjente på, på tross av at de nektet å gi forbundets handelsmenn egne fordeler. Mellom 1312 og 1406 var Antwerpen et [[Markgrevskapet Antwerpen|markgrevskap]], uavhengig Brabant.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Holborn" /> {{Rp|80;}}<ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Lynn|Bishop's Lynn ([[King's Lynn]])}}
| {{Sort|England|[[File:Royal Arms of England (1198-1340).svg|left|25px|alt=]] [[Kongeriket England]]}}
| {{Flagg|Storbritannia|lenke}}
|
| {{Nts|1751|format=no}}
| style="font-size: 90%;" | Det hanseatiske varehuset ble bygget i 1576 som en del av [[freden i Utrecht (1474)|freden i Utrecht]], noe som tillot forbundet å etablere et handelsdepot i Lynn for første gang. Det er den eneste gjenværende forbundsbygningen i England.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="Ward" /> {{Rp|95}}
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Ipswich|[[File:Frank Leslie - Ipswich coat of arms.png|left|25px|alt=]] [[Ipswich]]}}
| {{Sort|England|[[File:Royal Arms of England (1198-1340).svg|left|25px|alt=]] [[Kongeriket England]]}}
| {{Flagg|Storbritannia|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" |
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Malmo|[[File:POL województwo zachodniopomorskie COA.svg|left|25px|alt=]] [[Malmö]]}}
| {{Sort|Denmark|[[File:National Coat of arms of Denmark no crown.svg|left|25px|alt=]] [[Danmarks historie#Middelalder|Kongeriket Danmark]]}}
| {{Flagg|Sverige|lenke}}
| {{Ntsh|1400}} Det 15. århundre
|
| style="font-size: 90%;" | [[Skåne]] var dansk til det ble annektert av Sverige gjennom [[freden i Roskilde]] i 1658, under [[Karl Gustav-krigene]].
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Falsterbo|[[File:Skanör med Falsterbo vapen.svg|left|25px|alt=]] [[Falsterbo]]}}
| {{Sort|Denmark|[[File:National Coat of arms of Denmark no crown.svg|left|25px|alt=]] [[Danmarks historie#Middelalder|Kongeriket Danmark]]}}
| {{Flagg|Sverige|lenke}}
| {{Ntsh|1400}} Det 15. århundre
|
| style="font-size: 90%;" | [[Skåne]] var dansk til det ble annektert av Sverige gjennom [[freden i Roskilde]] i 1658, under [[Karl Gustav-krigene]].
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Kaunas|[[File:Coat of arms of Kaunas.svg|left|25px|alt=]] [[Kaunas]]}}
| {{Sort|Lithuania|[[File:Coat of Arms of Lithuania.svg|left|25px|alt=]] [[Storfyrstedømmet Litauen]]}}
| {{Flagg|Litauen|lenke}}
|{{Nts|1441|format=no}}
|
| style="font-size: 90%;" | I 1398 begynte handelslaug med nære forhold til Hansaforbundet å dukke opp i Kaunas. En avtale med forbundet ble signert i 1441, og hovedkontoret lå i Huset Perkūnas fra 1441 til 1532.
|<ref name="mills" /><ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Pleskau|[[File:Flag of Pskov (Pskov oblast).png|left|25px|alt=]] Pleskau ([[Pskov]])}}
| {{Sort|Pskov|[[File:Flag of Pskov (Pskov oblast).png|left|25px|alt=]] [[Republikken Pskov]]}}
| {{Flagg|Russland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | I det 12. og 13. århundre støttet Pskov seg til [[Republikken Novgorod]]. Byen ble tatt av Den tyske orden i 1241, og befridd av en litauisk prins – på 1300-tallet ble byen en uavhengig republikk.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|- valign="top"
| Kontor
| {{Sort|Polotsk|[[File:Coat of Arms of Połack, Belarus.svg|left|25px|alt=]] [[Polotsk]]}}
| {{Sort|Polotsk|[[File:Coat of Arms of Połack, Belarus.svg|left|25px|alt=]] [[Fyrstedømmet Polotsk]]}}
| {{Flagg|Hviterussland|lenke}}
|
|
| style="font-size: 90%;" | Polotsk var et uavhengig fyrstedømmet av Kievriket til det ble selvstendig i 1021. Fra 1240 ble det en litauisk vasall, og ble integrert i storfyrstedømmet i 1307.
|<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
|}

=== Havner med en hanseatisk handelspost ===
[[File:Hanseatic Warehouse King's Lynn.JPG|thumb|Et hanseatisk varehus i [[King's Lynn]] – det eneste som eksisterer i England]]
[[File:Hansehausantwerpen.jpg|thumb|[[Oostershuis]], et [[kontor]] i Antwerpen]]
* [[Berwick-upon-Tweed]]
* [[Bristol]]<ref name="Penguin" /> 
* [[Boston (Lincolnshire)|Boston, Lincolnshire]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="Ward" /> {{Rp|95}}
* [[Damme]]<ref name="Penguin" /> 
* [[Leith]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> <!-- credited as Edinburgh in the references -->
* [[Kingston upon Hull|Hull]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Great Yarmouth]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[York]]<ref name="Penguin" /><ref name="Mehler EPOC" />

=== Andre byer med et Hansasamfunn ===
{{Div col|cols=3}}
* [[Aberdeen]]<ref>{{Cite web
 |url         = http://aberdeencivicsociety.org.uk/whats-new/the-old-burghs-of-aberdeen/
 |title       = The Old Burghs Of Aberdeen
 |accessdate  = 1. mai 2011
 |first       = Alex
 |last        = Mitchell
 |work        = Aberdeen Civic Society
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110812021945/http://aberdeencivicsociety.org.uk/whats-new/the-old-burghs-of-aberdeen/
 |archivedate = 2011-08-12
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-01
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110812021945/http://aberdeencivicsociety.org.uk/whats-new/the-old-burghs-of-aberdeen/
 |arkivdato   = 2011-08-12
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://aberdeencivicsociety.org.uk/whats-new/the-old-burghs-of-aberdeen/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110812021945/http://aberdeencivicsociety.org.uk/whats-new/the-old-burghs-of-aberdeen/ |url-status=yes }}</ref>  
* [[Arnhem]]<ref name="McDonald" /> {{Rp|432;}} <ref name="MW Geo">
{{Cite book
 |title=Merriam-Webster's geographical dictionary
 |author=Merriam-Webster, Inc
 |publisher= Merriam-Webster, Inc
 |year=1997
 |isbn=978-0-87779-546-9
 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=Co_VIPIJerIC&pg=PA74 74–75]
 |accessdate=1. mai 2011
}}</ref> 
* [[Avaldsnes]]<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler Hansa" /> 
* [[Bolsward]]<ref name="Barthold" /><ref name="Miruß">
{{Cite book
 |title=Das See-Recht und die Fluß-Schifffahrt nach den Preußischen Gesetzen
 |url=http://books.google.com/?id=RXM7AAAAcAAJ&pg=PA17
 |first=Alexander
 |last=Miruß
 |publisher=JC Hinrichsschen Buchhandlung
 |location=Leipzig
 |year=1838
 |page=17
 |accessdate=2. mai 2011
}}</ref> 
* [[Bordeaux]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Brae]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Doesburg]]<ref name="LP Netherlands" /><ref name="McDonald" /> {{Rp|433}}
* Fellin ([[Viljandi]])<ref name="mills" /><ref name="Schäfer" /> 
* Goldingen ([[Kuldīga]])<ref name="mills" /> 
* [[Göttingen]]<ref name="Falke" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="EB Göttingen">
{{Cite web
 |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/239864/Gottingen
 |title=Göttingen
 |accessdate=2. mai 2011
 |work=Encyclopædia Brittanica
}}</ref> 
* [[Grindavík]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Grundarfjörður]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Gunnister]]<ref name="Mehler EPOC" /><ref name="Mehler Hansa" /><ref name="Gardiner and Mehler">{{Cite journal
 |first       = Mark
 |last        = Gardiner
 |author2     = Natascha Mehler
 |year        = 2010
 |title       = The Hanseatic trading site at Gunnister Voe, Shetland
 |journal     = Post-Medieval Archaeology
 |volume      = 44
 |issue       = 2
 |pages       = 347–49
 |url         = http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Gardiner_Mehler_2010.pdf
 |format      = PDF
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110724111015/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Gardiner_Mehler_2010.pdf
 |archivedate = 2011-07-24
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110724111015/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Gardiner_Mehler_2010.pdf
 |arkivdato   = 2011-07-24
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Gardiner_Mehler_2010.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110724111015/http://histarch.univie.ac.at/fileadmin/user_upload/ag_histarch/PDF-Dateien/Mehler/Gardiner_Mehler_2010.pdf |url-status=unfit }}</ref> 
* [[Haapsalu]]<ref name="mills" /> 
* [[Hafnarfjörður]]<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /><ref name="Kristín Bjarnadóttir">
{{Cite web
 |first       = Kristín
 |last        = Bjarnadóttir
 |title       = Mathematical Education in Iceland in Historical Context
 |publisher   = [[Roskilde University]]
 |year        = 2006
 |page        = 52
 |url         = http://diggy.ruc.dk:8080/retrieve/9181/license.txt
 |format      = PDF
 |issn        = 0106-6242
 |accessdate  = 2. mai 2011
 |url-status  = død
 |archiveurl  = http://arquivo.pt/wayback/20160524004631/http%3A//diggy.ruc.dk%3A8080/retrieve/9181/license.txt
 |archivedate = 2016-05-24
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-02
 |arkivurl    = http://arquivo.pt/wayback/20160524004631/http%3A//diggy.ruc.dk%3A8080/retrieve/9181/license.txt
 |arkivdato   = 2016-05-24
 |url-status = død
}}</ref> 
* [[Hamelin]]<ref name="Schäfer" /> 
* [[Hannover]]<ref name="Falke" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Harlingen, Friesland|Harlingen]]{{Citation needed|date=mai 2011}}
* [[Haroldswick]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Hasselt]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="LP Netherlands" /> 
* [[Hattem]]<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="LP Netherlands" /> 
* [[Herford]]<ref name="Holborn" /> {{Rp|82;}}<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Ward" /> {{Rp|391}}
* [[Hildesheim]]<ref name="Falke" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Hindeloopen]] (Hylpen)<ref name="McDonald" /> {{Rp|397;}}<ref name="Wild">
{{Cite book
 |first=Albert
 |last=Wild
 |title=Die Niederlande: ihre Vergangenheit und Gegenwart, Volume 2
 |trans_title=The Netherlands: its past and present, Volume 2
 |publisher=Wigand
 |year=1862
 |pages=[http://books.google.com/books?id=ZaA6AAAAcAAJ&pg=PA250 page 250]
 |accessdate=14. mai 2011
}}</ref> 
* [[Kalmar]]<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Dollinger2000 Kalmar">
{{Cite book
 |title=The German Hansa
 |last=Dollinger
 |first=Philippe
 |year=2000
 |publisher=Routledge
 |isbn=978-0-415-19073-2
 |pages=pages [http://books.google.com/books?id=UOlQuaYvBu8C&pg=PA128 128] and [http://books.google.com/books?id=UOlQuaYvBu8C&pg=PA352 352]
 |accessdate=15. mai 2011
}}</ref> 
* Kokenhusen ([[Koknese]])<ref name="mills" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Koknese">
{{Cite web
 |url=http://www.koknese.lv/?s=4&l=eng
 |title=History of Koknese
 |work=Koknese official website
 |date= 10. januar 2011
 |accessdate=15. mai 2011
}}</ref><ref name="National Bank of Latvia">{{Cite web
 |url         = http://www.bank.lv/en/money/collector-coin-koknese
 |title       = Collector Coin Koknese
 |work        = [[National Bank of Latvia]]
 |accessdate  = 15. mai 2011
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110926211853/http://www.bank.lv/en/money/collector-coin-koknese
 |archivedate = 2011-09-26
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110926211853/http://www.bank.lv/en/money/collector-coin-koknese
 |arkivdato   = 2011-09-26
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.bank.lv/en/money/collector-coin-koknese |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110926211853/http://www.bank.lv/en/money/collector-coin-koknese |url-status=yes }}</ref><ref name="Könnecke">
{{Cite book
 |first=Jochen
 |last=Könnecke
 |author2=Vladislav Rubzov
 |title=Lettland
 |trans_title=Lithuania
 |publisher=DuMont Reiseverlag
 |year=2005
 |isbn=978-3-7701-6386-1
 |pages=pages [http://books.google.co.uk/books?id=QbUS1PUftXcC&pg=PA23 23], [http://books.google.co.uk/books?id=QbUS1PUftXcC&pg=PA26 26–7] and [http://books.google.co.uk/books?id=QbUS1PUftXcC&pg=PA161 161]
}}</ref> 
* [[Krambatangi|á Krambatangi]]<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler Hansa" /> 
* [[Snæfellsnes|Kumbaravogur]]<ref name="Mehler Late MA">{{Cite web
 |first       = Natascha
 |last        = Mehler
 |url         = http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projekte/oitis-the-operation-of-international-trade-in-iceland-and-shetland-ca-1400-1700/
 |title       = The Operation of International Trade in Iceland and Shetland (c. 1400–1700)
 |publisher   = [[University of Vienna]]
 |date        = oktober 2010
 |accessdate  = 15. mai 2011
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110724111055/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projekte/oitis-the-operation-of-international-trade-in-iceland-and-shetland-ca-1400-1700/
 |archivedate = 2011-07-24
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2011-05-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110724111055/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projekte/oitis-the-operation-of-international-trade-in-iceland-and-shetland-ca-1400-1700/
 |arkivdato   = 2011-07-24
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projekte/oitis-the-operation-of-international-trade-in-iceland-and-shetland-ca-1400-1700/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-10 |arkiv-dato=2011-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110724111055/http://histarch.univie.ac.at/dr-natascha-mehler-ma/projekte/oitis-the-operation-of-international-trade-in-iceland-and-shetland-ca-1400-1700/ |url-status=unfit }}</ref> 
* Kulm ([[Chełmno]])<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Lemgo]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
* Lemsal ([[Limbaži]])<ref name="mills" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Lippe]]<ref name="Falke" /><ref name="Barthold" /> 
* [[Lunna Ness|Lunna Wick]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Minden]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Napoli]]<ref name="Dollinger2000 Kalmar" /> 
* [[Nantes]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Narva]]<ref name="mills" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Nijmegen]]<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="Mehler JNA" /> 
* [[Nordhausen]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /> 
* [[Nyborg]]<ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Nyköping]]<ref name="Dollinger2000 list" /> 
* [[Oldenzaal]]<ref name="Dollinger2000 list" /> 
* [[Ommen]]
* [[Paderborn]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
* Pernau ([[Pärnu]])<ref name="mills" /><ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Roermond]]{{Citation needed|date=desember 2011}}
* Roop ([[Straupe]])<ref name="mills" /> 
* [[Scalloway]]
* [[Smolensk]]
* Stargard ([[Stargard Szczeciński]])<ref name="Falke" /><ref name="Penguin" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="LP Poland" /> {{Rp|476}}
* [[Stavoren]] (Starum)<ref name="McDonald" /> {{Rp|398}}
* [[Tórshavn]]<ref name="Mehler JNA" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* [[Trondheim]]<ref name="Mehler Hansa" /> 
* [[Tver]]
* [[Venlo]]
* [[Vilnius]]<ref name="mills" /><ref name="Mehler EPOC" /> 
* Walk ([[Valka]])<ref name="mills" /> 
* Weißenstein ([[Paide]])<ref name="mills" /> 
* Wenden ([[Cēsis]])<ref name="mills" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /><ref name="Turnbull" /> {{Rp|60}}
* [[Wesel]]<ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /> 
* Wesenberg ([[Rakvere]])<ref name="mills" /> 
* Windau ([[Ventspils]])<ref name="mills" /><ref name="Dollinger2000 list" /> 
* Wolmar ([[Valmiera]])<ref name="mills" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Schäfer" /> 
* [[Zutphen]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="LP Netherlands" /><ref name="McDonald" /> {{Rp|433}}
* [[Zwolle]]<ref name="Falke" /><ref name="Dollinger2000 list" /><ref name="Barthold" /><ref name="LP Netherlands" /><ref name="McDonald" /> {{Rp|433, 439}}
* [[Åbo]]<ref name="Mehler EPOC" />
{{Div col end}}

== Se også ==
* [[Vitaliebrødrene]]
* [[Peppersvenn]]
* [[Bergenfarere]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Absalon Pedersson Beyer]]: ''Bergens Kapitelsbok''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.hanse.org/ Hansaforbundets offisielle side]
* [https://web.archive.org/web/20170528072654/http://hanseatisk.museum.no/ Hanseatisk museum i Bergen]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14329722 Bergen byleksikon på nett, om Hansaforbundet]
* [https://runeberg.org/nfbj/0754.html Oppslagsordet «Hansa» i ''Nordisk familjebok'' fra 1909 (på svensk)]
* [http://snl.no/hansa Omtale av ''Hansa''] på [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1007-fiskeeventyret.html ''Fiskeeventyret''], om hansaen i Norge, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Bergen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Hanseatene| ]]