Redigerer Hans von Dohnányi

{{Infoboks biografi}}
'''Hans von Dohnányi''' (født [[1. januar]] [[1902]], død 8. eller 9. april [[1945]]) var en [[Tyskere|tysk]] [[jurist]] av [[Madjarer|ungarske]] herkomst, jødisk redningsmann og [[Motstandsbevegelser i Nazi-Tyskland|tysk motstander]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|nazi-regimet]]. Han ble dømt til døden og henrettet for sin rolle i [[20. juli-attentatet]] mot Hitler.

== Tidlig liv ==
Hans von Dohnányi ble født som barn av den [[Ungarn|ungarske]] [[komponist]]en [[Ernő Dohnányi]] og hans kone, [[pianist]]en Elisabeth Kunwald.<ref name="bio">[http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/DohnanyiHans/ Biographical timeline] German Historical Museum (German){{de}}</ref> Etter at hans foreldre ble skilt vokste han opp i [[Berlin]]. Han gikk på  [[Grunewald (ortsteil)|Grunewald]] ''[[Gymnasium]]'' og ble venn med [[Dietrich Bonhoeffer|Dietrich]] og Klaus Bonhoeffer. Fra 1920 til 1924 studerte han jus i Berlin. I 1925 fikk han en [[doktorgrad]] i jus med en avhandling om " [[Moldauhafen|International Lease-Treaty]] og [[Tsjekkoslovakia]]s krav på dets 
leie-området i [[Hamburg]] Havn

Etter å ha tatt første avdeling i 1924 giftet han seg med Christel Bonhoeffer, en søster av hans venner fra skoledagene. I 1925, omtrent på denne tiden begynte han å sette stress på "a" i sitt etternavn (som var av ungarsk opprinnelse). Han og hans kone fikk tre barn: [[Klaus von Dohnanyi|Klaus]], (ordfører i Hamburg fra 1981 til 1988), Christoph (musikalsk leder) og Barbara.

== Karriere ==
Dohnányi arbeidet i Hamburg Senatet for en kort tid, og i 1929, begynte en karriere i [[Tysklands justisdepartement]], fungerte som konsulent med tittelen [[aktor]] for flere justisstatsråder. I 1934 ble tittelen endret til ''Regierungsrat'' ("regjeringsrådgiver"). I 1932 var han adjutant for Erwin Bumke, den Keiserlige Hoff President (''Reichsgerichtspräsident''. (På denne tiden var Tyskland fortsatt offisielt det tyske Riket, ''Deutsches Reich''). I denne stilling førte han samtidig  [[Fristaten Preussen|Preussen]]'s sak mot Imperiet, som Preussen hadde snekert etter ''[[Preußenschlag]]'', [[Franz von Papen]]'s oppløsning av den prøyssiske sosial-demokratiske regjeringen gjennom en nødsresolusjon i 1932. Som rådgiver for [[Franz Gürtner]] fra 1934-38 ble Dohnányi kjent med [[Adolf Hitler]], [[Joseph Goebbels|Josef Goebbels]], [[Heinrich Himmler]] og [[Hermann Göring]]. Han hadde tilgang til justisdepartementet mest hemmelige dokumenter.

== Motstand ==
Ansporet av drapene av påståtte ofre i 1934 i [[De lange knivers natt]], "legitimerte" drap utført på offentlige ordre, uten rettssak eller anklage, begynte Dohnányi å oppsøke kontakter i de [[Motstandsbevegelser i Nazi-Tyskland|tyske motstands]]kretser. Han noterte for seg selv regimets forbrytelser, slik at i tilfelle av et sammenbrudd av det [[Tysklands historie (1933–1945)|Tredje Rike]] ville han ha bevis for disse forbrytelser. I 1938 da hans kritiske syn på det Nazi-rasistiske politikk ble kjent hadde [[Martin Bormann]] overført ham til ''[[Reichsgericht]]'' i [[Leipzig]] som rådgiver.

Kort tid før utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble [[Hans Oster]] innkalt til [[Abwehr]] [[Oberkommando der Wehrmacht]] av Dohnányi. [[Wilhelm Canaris]]  ganske raskt et knutepunkt for motstandsaktivitet mot Hitler.<ref name="nyrb">{{Kilde avis|tittel=The Tragedy of Dietrich Bonhoeffer and Hans von Dohnanyi|avis=The New York Review of Books|url=http://www.nybooks.com/articles/archives/2012/oct/25/tragedy-dietrich-bonhoeffer-and-hans-von-dohnanyi/?pagination=false&src=longreads&utm_source=buffer&buffer_share=21d2d|besøksdato=12. oktober 2012|etternavn=Elisabeth Sifton|etternavn2=Fritz Stern|dato=25. oktober 2012}}</ref> Dohnányi beskyttet [[Dietrich Bonhoeffer]] mot verneplikt ved å bringe ham inn i Abwehr fordi Bonhoeffers mange økumeniske kontakter kunne være nyttige for Tyskland.

I 1942 gjorde Dohnányi  det mulig for to jødiske advokater fra Berlin, Friedrich Arnold og Julius Fliess å flykte med sine kjære til [[Sveits]], forkledd som Abwehragenter. Til sammen 13 personer var i stand til å forlate Tyskland uten hindring, takket være Dohnányis forfalskninger og orgisasjonen kjent som U-7.<ref name="yadvashem">[http://www1.yadvashem.org/yv/en/pressroom/pressreleases/pr_details.asp?cid=480 "Yad Vashem to Recognize Hans von Dohnányi as a Righteous Among the Nations"] {{Wayback|url=http://www1.yadvashem.org/yv/en/pressroom/pressreleases/pr_details.asp?cid=480 |date=20170203113331 }} Yad Vashem, press release (23 October 2003).</ref> Dohnányi dro i hemmelighet til Sveits for å få visse flyktninger godtatt. Han sørget også for at de fikk penger til å forsørge seg selv.

I slutten av februar 1943 deltok Dohnányi med [[Henning von Tresckow]]<nowiki/>s drapsforsøk mot Hitler og etterfølgende [[statskupp]].<ref>Sven Maassen, [http://www.moston.de/phil/writings/widerstand/widerstand11.php3 Detailed account of the Tresckow Putsch] (1992) Retrieved 7 April 2011 (German)</ref> Bomben som ble smuglet om bord Hitlers fly i [[Smolensk]] hadde blitt fraktet dit av Dohnányi, men den gikk ikke av.

Den 5. april 1943 ble Dohnányi arrestert på sitt kontor av [[Gestapo]] på anklager om påståtte brudd på valutaloven. Han hadde overført penger til en sveitsisk bank på vegne av jødene, deres sparepenger. Blant transaksjonene var det noen som gjaldt Jauch & Hübener. Både Bonhoeffer og Christel Dohnányi ble også 
arrestert, men Christel slapp ut omtrent en uke senere.

Den militære dommer [[Karl Sack]], medlem av motstandsbevegelsen hadde bevisst forsinket Dohnányis sak, men i 1944 ble Dohnányi sendt  til [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]]. Hans deltakelse  i [[20. juli-attentatet]] kom til syne etter at planen mislyktes. Også Gestapo fant noen 
av de dokumenter han hadde tidligere lagret og gjemt, og bestemte seg for at Dohnányi var «den åndelige leder av konspirasjon» mot Hitler. På Hitlers ordre, den 6. april 1945 ble han dømt til døden av en [[Schutzstaffel|SS]] [[standrett]] to eller tre dager senere (avhengig av kilde) og [[Hengning|hengt]] med [[pianotråd]].

== Saksbehandlingen etter krigen ==
Etter det nazistiske regimets fall ble leder av standretten, [[Otto Thorbeck]], og aktor, [[Walter Huppenkothen]], anklaget i [[Vest-Tyskland]] for å ha begått drap. Etter at [[Bundesgerichtshof]] (BGH) først hadde blitt frikjent i en lavere domstol i to ganger, forandret den mening i 1956. Under den tredje behandling av saken ble Thorbeck og Huppenkothen tiltalt, men frifunnet for sin deltakelse i standretten.

På hundreårsdagen for Dohnányis fødsel i 2002 kalte Günter Hirsch, president i Høyesterett de som hadde dømt Dohnányi til døden for «kriminelle som kallte seg dommere»<ref name="hirsch">Günter Hirsch, [http://www.bundesgerichtshof.de/DE/BGH/Praesidenten/Hirsch/HirschReden/rede08032002.html?nn=544442 "100.]  {{Wayback|url=http://www.bundesgerichtshof.de/DE/BGH/Praesidenten/Hirsch/HirschReden/rede08032002.html?nn=544442 |date=20110724025643 }}</ref> Hirsch sa at 1956-dommen var skammelig fordi som et resultat, ble ikke en eneste en av dommerne i Nazi-epoken som hadde dømt 50&nbsp;000 i nazi-motstandere til døden selv ble funnet skyldig etter krigen.

Den 23. oktober 2003 anerkjente [[Israel]] Dohnányi som en av de [[Righteous Among the Nations|Rettferdige Blant Nasjonene]] for redde Arnold og Fliess familier med fare for sitt eget liv. Hans navn er innskrevet i veggen i [[Holocaust]]-minnesentrum, [[Yad Vashem]] i [[Jerusalem]].

Hans barnebarn Justus spilte rollen som [[Wilhelm Burgdorf]] i filmen ''Downfall'' i 2004

== Se også ==
* [[Liste over medlemmer av 20. juli-attentatet]]
* [[Motstandsbevegelser i Nazi-Tyskland]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dohnányi, Hans von}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Rettskafne blant nasjonene]]
[[Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]
[[Kategori:Personer dømt i krigsrett]]